Redigerer Magesår

{{Infoboks sykdom
 | Bilde          = Benign gastric ulcer 1.jpg
 | Bildetekst     = Et godartet magesår (fra [[antrum]] i et [[gastrektomi]]-preparat.
 | Navn           = Magesår
 | ICD10          = K25-26 
 | ICD9           = {{ICD9|531}}-{{ICD9|534}}
 | ICPC2          = D85, D86
 | ICDO           =
 | OMIM           =
 | eMedicineSubj  =
 | eMedicineTopic =
 | DiseasesDB     =
 | MedlinePlus    =
 | MeshNavn       =
}}
'''Magesår''' er et sår i [[magesekk]]en (medisinsk betegnelse: ''ulcus ventriculi'') eller i [[tolvfingertarm]]en (''ulcus duodeni''). Cirka 10&nbsp;% av befolkningen vil i løpet av livet utvikle magesår.<ref>{{Kilde www
| utgiver=Norsk helseinformatikk
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel=Magesårsykdom
| url=http://nhi.no/sykdommer/mage-tarm/magesekk/magesar-2219.html
| besøksdato=19. august 2012
| kommentar=
| arkiv-dato=2012-06-08
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120608003126/http://nhi.no/sykdommer/mage-tarm/magesekk/magesar-2219.html
| url-status=yes
}}</ref>

== Årsaker ==

Såret dannes som oftest av [[bakterie]]n ''[[Helicobacter pylori]]'' (70–90&nbsp;% av dem i magesekken, og 90–95&nbsp;% av dem i tolvfingertarmen). Denne bakterien finnes naturlig i magesekken hos omtrent 50&nbsp;% av befolkningen, og er ikke en farlig bakterie i seg selv. Andre årsaker er bruk av NSAIDS (''non-steroidal anti-inflammatory drugs'') og [[kreft]]. Arv, røyking og stress er faktorer som kan forverre plagene ved magesår, men vil ikke kunne forårsake sykdommen alene.

== Symptomer ==

Magesår kjennetegnes ved smerter i mageregionen, ofte sviende eller brennende smerter. For noen avtar smertene etter å ha spist (spesielt melkeprodukter). Andre symptomer kan være sure oppstøt, kvalme, oppkast og blod i avføringen. Ved blødende magesår kan man også være blek, slapp, svimmel og forvirret på grunn av blodmangel.<ref>http://smerterimagen.blogspot.com/2014/02/magesar-arsaker-behandling-symptomer.html</ref>

== Diagnostikk==

[[Fil:Gastric ulcer 3.jpg|right|thumb|200px|Endoskopisk (gastroskopi) bilde av magesår, hvor [[biopsi]]-materialt avdekket [[magekreft]].]]

Diagnose stilles etter en [[gastroskopi]]undersøkelse hos legen. Det tas vevsprøve av såret, for å sjekke om såret er dannet av ''Helicobacter''-bakterien.

== Behandling ==

Magesår behandles med flere typer [[antibiotika]] og syrehemmende medikamenter (såkalt ''trippelkur'') i 7&ndash;10 dager.

== Tidligere behandling ==

Fram til slutten av 1960-tallet var det vanlig å legge inn magesårpasienter til «kur». Pasientene måtte ligge i ro i en til to uker og fikk [[skånekost]], det vil si ikke krydret mat med mye innslag av melk, grøt, fiskeboller og vann. Det var viktig å unngå stekt og krydret mat og kaffe.

[[Vagotomi]] var en operasjonsmetode som var vanlig på 1970-tallet. Vagusnervene som kommer langs [[spiserøret]] og sprer seg utover overflaten på magesekken, stimulerer produksjonen av [[saltsyre]] i magesekken. Under operasjonen kuttes nervefibrene.

Omkring 1980 kom de første medikamentene som effektivt reduserte magesyreproduksjonen. Først Tagamet og andre midler som kalles H2-blokkere, senere Losec og Nexium som kalles protonpumpehemmere. 

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sykdommer i fordøyelsessystemet]]