Redigerer Magellanpingvin

{{Taksoboks
| bilde=PuntaTombo2007b.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=magellanpingvin
| vitenskapsnavn=''Spheniscus magellanicus''
| autor=[[Johann Reinhold Forster|Forster]]
| autorår=1781
| rødlistestatus={{Rødliste|NT|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="IUCNRedlist">[http://www.iucnredlist.org/details/106003863/0 BirdLife International 2012. ''Spheniscus magellanicus''. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1.] Besøkt 2012-07-23</ref>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Pingviner]]
| familia = [[Pingvinfamilien]]
| genus = ''[[Spheniscus]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=marin og terrestrisk
| kart=Biomap Sphenisus Magellanicus.png
| karttekst=Utbredt langs sørspissen av [[Sør-Amerika]]
}}
'''Magellanpingvin''' (''Spheniscus magellanicus'') er en flygeudyktig [[sjøfugl]] i [[slekt (biologi)|slekten]] ''Spheniscus'' ([[båndpingviner]]) og tilhører [[pingviner|pingvinfamilien]].

== Beskrivelse ==
[[Fil:Magellanic penguin, Valdes Peninsula, e.jpg|thumb|left|Magellanpingvin]]
[[Fil:Magellanic penguin, Valdes Peninsula, a.jpg|thumb|left|Magellanpingvin]]
[[Fil:135 - Cap Virgenes - Manchot de Magellan - Janvier 2010.JPG|thumb|left|Magellanpingviner]]
Magellanpingvinen er oppkalt etter [[Magellanstredet]], der disse fuglene først ble oppdaget og fortsatt lever. Stredet er oppkalt etter [[Ferdinand Magellan]], som oppdaget det i 1520.

Magellanpingvinen er en middels stor pingvinart. Den er sort på oversiden og hvit på undersiden, men den gir er mørkere inntrykk enn hva [[kappingvin]] og [[humboldtpingvin]] gjør.

Arten karakteriseres av et sort bånd som løper som en omvendt U i det hvite fra over brystet og nedover sidene, på undersiden av vingene. Hodet er sort med en bånd av hvitt som går tvers over halen og i bue opp i bakkant av hodet og over øynene, der det ender opp i roten av overnebbet.

Arten blir cirka 61&ndash;76&nbsp;cm høy og veier typisk omkring 2,7&ndash;6,5&nbsp;kg. Hannen blir noe større enn hunnen. Vekten varierer med årstiden for begge kjønnene.

== Utbredelse, habitat og bestand ==
Magellanpingvinen hekker langs kysten av [[Argentina]], [[Brasil]], [[Chile]], [[Falklandsøyene]] og [[Uruguay]].<ref name="IUCNRedlist" /> Tidvis er den også å finne som gjest i [[Antarktika]], de sørlige øyene utenfor [[Australia]] og [[New Zealand]] og på [[Sør-Georgia]] og [[Sør-Sandwichøyene]].<ref name="IUCNRedlist" />

Arten trives langs kysten, både der det er gress, buskas og klipper.<ref name="Williams">Williams, T.D. (1995) The Penguins. Oxford University Press, Oxford.</ref>

Totalbestanden har blitt estimert til å bestå av cirka 1,3 millioner par, hvorav 950&nbsp;000 langs kysten av Argentina, minst 200&nbsp;000 langs kysten av Chile, og minst 100&nbsp;000 langs kysten av Falklandsøyene.<ref name="IUCNRedlist" /> 

Totalbestanden har en negativ tendens og arten står oppført som ''nær truet'' på [[IUCNs rødliste]].<ref name="IUCNRedlist" /> 

== Atferd ==
Magellanpingviner hekker i kolonier. Fuglene ankommer hekkeplassene i [[september]] og, dersom de alt har dannet par, starter byggingen av et rede. Fugler som ikke er i par starter frieratferden, som er ganske lydsterk.<ref name="Williams" /> Hanne skryter høylytt for å annonsere etter en hunn. Når hunnen er funnet går hannen i ring rundt henne, og etter hvert slår fuglene vingene vennlig mot hverandre og hannens vinger vibreres mot hunnen, som et tegn på partnerskap. Deretter starter byggingen av et rede.

Arten bygger enkle reder av det fuglene klarer å skrape sammen av byggematerialer. Redene bygges gjerne i ly av noe vegetasjon eller der det er mulig å grave ut en gang i grunnen. Hulgangene kan være opp mot en meter lange og ender opp i et lite, rundt kammer.<ref name="Williams" />

Hunnen legger to egg som begge bytter på om å ruge. Mens den en ruger jakter den andre på mat i sjøen.<ref name="Williams" /> Magellanpingvinen er kjent for å ferdes langt for å komme til jaktområdene. I så måte har enkeltindivider blitt observert opp mot 600&nbsp;km fra hekkeplassen.<ref>[http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=3863 BirdLife International - Magellanic penguin (2011) ]</ref> Mot slutten av inkubasjonstiden, som gjerne varer i 39&ndash42 dager, blir rugeskiftene kortere.<ref>Otley, H.M., Clausen, A.P., Christie, D.J. and Pütz, K. (2004) Aspects of the breeding biology of the Magellanic penguin in the Falkland Islands. Waterbirds: The International Journal of Waterbird Biology, 27(4): 396-405.</ref>

Etter at kyllingene har klekket vil foreldrene vokte og mate dem i 24–29 dager. Deretter forlater foreldrene ungene og returnerer bare for å mate dem med en til tre dagers mellomrom.<ref name="Williams" /> Etter 40–70 får ungfuglene voksen fjærdrakt og starter forberedelsene til å dra på sjøen, der både foreldrene og ungfuglene følger [[Ansjosfamilien|ansjos]]ens nordlige migreringsmønster fra [[mai]] til [[august]]. Fuglene vil imidlertid også spise annen [[fisk]], [[krill]] og [[blekksprut]].<ref>Perrins, C. (2009) The Encyclopedia of Birds. Oxford University Press, Oxford.</ref>

Det er kjent at arten kan dykke til mer enn 75 meter.<ref>[http://www.jstor.org/pss/1521999 Laurenti, S., H. Gallelli. 1999. Feeding preferences of the Magellanic penguin over its breeding range in Argentina. Waterbirds: The International Journal of Waterbird Biology, 22: 104-110.]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Pingviner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pingviner]]
[[Kategori:Antarktis' fauna]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1781]]
[[Kategori:Nær truede arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Reinhold Forster]]