Redigerer Magdalene Thoresen

{{Infoboks biografi
|bilde=Magdalene Thoresen by Grundtvig.jpg
|bildetekst=Magdalene Thoresen fotografert av [[Ludvig Grundtvig]]. [[Det Kongelige Bibliotek]]
}}
'''Anna Magdalene Thoresen''' (1819–1903) var en dansk-norsk [[forfatter]]. Gjennom ekteskap med den 17 år eldre [[Hans Conrad Thoresen]] ble hun stemor til [[Suzannah Ibsen]], som var gift med [[Henrik Ibsen]]. Hun ble selv en fremstående forfatter og kulturpersonlighet, og var trolig inspirasjon til karakterer i Ibsens og [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnstjerne Bjørnsons]] verker.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011406100|tittel=Fruen fra Bergen|forfatter=Dahr, Eva Braathen|forlag=Libellus|isbn=8290799004|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1988}}</ref> Hun var opptatt av den overveldende naturen og hvordan den formet menneskene.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017052207340|tittel=Fra Ibsen til Garborg|forfatter=Beyer, Edvard|forlag=Bokklubben Nye Bøker|isbn=8257401994|utgivelsessted=xx|side=|utgivelsesår=1983}}</ref> 

== Liv ==
Thoresen var politisk engasjert og støttet parlamentarismen og oppløsning av unionen. Ifølge litteraturprofessor [[Jorunn Hareide]] var hun ikke typisk kvinnesakskvinne men «forskjellsfeminist», hun mente at kvinner ikke ble respektert i ekteskapet og var kritisk til at forfattere ble vurderet etter kjønn og ikke prestasjon.<ref name="Hareide" /> Hun skrev anonymt for teateret, noe som var ukonvensjonelt for en prestekone på den tiden. Ibsen-forsker [[Astrid Sæther]] tror Thoresen hadde stor påvirkning på stedatteren [[Suzannah Ibsen]].<ref>[https://www.apollon.uio.no/artikler/2007/ibsen.html Kona til Ibsen påverka Ibsens drama], Appollon, 1. oktober 2007.</ref> Thoresen var modellen for [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s «Leonarda» og for [[Henrik Ibsen]]s ''[[Fruen fra havet]]''<ref>Rabben, Bjarne: Herøy prestegard 200 år. Tidsskrift for Sunnmøre historielag for 1961-1962. 37-38.årgang.</ref> samt Ellida Wangel og Rebekka West.<ref name=":4" /> Bjørnson brukte elementer fra Thoresens liv som grunnlag for ''[[Fiskerjenten]]''.<ref>Francis Bull: «Bjørnstjerne Bjørnson og Paul Lange», ''Essays i utvalg'' (s. 187), Gyldendal forlag, Oslo 1964</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120108165|tittel=Magdalene Thoresen|forfatter=Bergsøe, Clara|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=1904}}</ref> Bjørnson var inspirert av Thoresen da han skapte ''Maria Stuart i Skottland'' og figuren fru Bang i romanen ''Magnhild''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112208013|tittel=Bjørnstjerne Bjørnson|forfatter=Bull, Francis|forlag=Aschehoug|isbn=8203108776|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1982}}</ref> Det var en gjensidig beundring mellom Thoresen og Bjørnson. Han beskrev henne som den mest begavede kvinnen han noen gang hadde møtt.<ref name=":4" />

=== Barndom og ungdom ===
Hun var født i Sundegade 16 i Fredericia som den nesteldste av fem barn, datter av frakteskipperen Thomas Nielsen Krag (død [[1846]]) og Anne Kirstine Pederssen som drev [[vertshus]]et ''Kragereden'' (= Kråkereiret) i familiens største stue på hjørnet av Norgesgade og Sønder Voldgade ved havnen. Siden foreldrene hadde dårlig råd, vokste hun opp hos farmoren, men etter dennes død på Magdalenes [[konfirmasjon]]sdag, bodde hun de neste seks årene hos foreldrene. I barndomsårene likte hun best å lese, og skrev også egne vers.<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26536/VeslemxyxSolbergxV06.pdf?sequence=1&isAllowed=y Veslemøy Solberg: ''Giv min Længsel et Navn!'' (s. 13), UiO 2006]</ref>

Ryktene sa at «Lene» hadde en affære med den daværende [[Frederik VII av Danmark|kronprins Frederik]], kalt «Fritz», som bodde i Fredericia i årene 1834-39 da «Lene» var tenåring. Kronprinsens palé lå like i nærheten, og han tok gjerne turen innom ''Kragereden'' for en kaffe[[punsj]] med hennes far. En gang ble hun observert utkledd som [[matros]] på vei ned gaten med [[sigar]] i munnen. Hun opplevde etter hvert seg selv som «forhånet, foraktet, forskutt av alle», men til sist sørget den unge fabrikkeieren Steffen Peder Anker Heegaard (1815–93) for å hjelpe henne økonomisk til å utdanne seg som lærerinne i [[København]]. I 1839 begynte hun på Madam Lindes institutt på hjørnet av [[Rådhusstræde (København)|Rådhusstræde]] og [[Farvergade]], og viste seg som en dyktig og flittig elev.<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26536/VeslemxyxSolbergxV06.pdf?sequence=1&isAllowed=y Veslemøy Solberg: ''Giv min Længsel et Navn!'' (s. 14-15), UiO 2006]</ref>
[[File:Grímur Thomsen - Commons.jpg|thumb|left|upright=0.7|Grimur Thomsen]]
[[Fil:Frederik-7-rytterstatue-1999.jpg|thumb|Rytterstatue av [[Frederik VII av Danmark|kong Frederik 7.]] som ble kjent med Magdalene Thoresen mens han bodde i [[Fredericia]].]]
Som [[student]] i København fikk hun rykte på seg for å være lettsindig, og hennes lidenskapelige forhold til den [[island]]ske studenten [[Grimur Thomsen]] (1820-1896) resulterte i at hun ble gravid. Han avsluttet forholdet. Thomsen ble diplomat i dansk utenrikstjeneste. Han var en kjent poet og litteraturviter med doktorgrad om [[Lord Byron]].<ref name=":2" /><ref name=":12">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012205082|tittel=Suzannah|forfatter=Sæther, Astrid|forlag=Gyldendal|isbn=9788205353664|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=2008}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082308275|tittel=Magdalene Thoresen. Brev 1851-1876|forlag=Emilia|isbn=9788274191259|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=2009}}</ref> 

Hun bestemte seg for å bli guvernante hos [[prost]] [[Hans Conrad Thoresen]], en enkemann med fem barn mellom 5 og 10 år på [[Herøy i Møre og Romsdal|Herø]] på [[Sunnmøre]]. Da hun hadde født sønnen Axel Peter og fått ham bortsatt i Danmark, reiste hun - «ung, lidende og ensom» - høsten [[1842]] til Sunnmøre for å undervise prostens fem barn.<ref name=":2">https://nbl.snl.no/Magdalene_Thoresen</ref> Sønnen hennes med Grimur Thomsen ble [[marineoffiser]] og døde i ung alder av [[gul feber]] i [[Kina]].<ref>https://tidsaand.no/tidslinjen/1866/januar/1/magdalene-thorsens-sonn-fra-forholdet-med-grimur-thomsen-blir</ref> Prosten Thoresen var i Christiania som stortingsrepresenant og tok i mot Magadelene da hun kom med båt fra Danmark i oktober 1842. I mars 1843 reiste prosten og Magdalene til København og hun fødte 16. juni 1843 sønnen Axel (senere med navnet Axel Peter Jensen). Axel ble straks satt bort på en institusjon og hun returnerte til Herøy. Magdalene og Hans Conrad Thoresen besøkte Axel flere ganger når de var i Danmark. Magdalene ba etterhvert Grimur Thomsen om å ta over omsorgen for Axel.<ref name=":0" />

=== I Norge ===
Året etter ble hun gift med Thoresen, og fulgte med ham til [[Bergen]]. Ifølge selvbiografien flyttet de til Bergen for at Magdalene skulle få et mer stimulerende intellektuelt miljø. Hans Conrad Thoresen var selv interessert i teater og andre kulturuttrykk.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050600028|tittel=The real lady from the sea. A study in the authorship of Magdalene Thoresen (1819-1903)|etternavn=Page|fornavn=Elin|forlag=Alvheim & Eide|isbn=8290359667|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=2002}}</ref>

Foruten Thoresens barn fra et tidligere ekteskap, fikk de fire barn. Han sørget for at hun kunne fortsette sin kunstneriske utvikling; i [[1853]] reiste hun til København, hvor hun møtte [[Johan Ludvig Heiberg]], og videre til [[Tyskland]], [[Brussel]], [[Paris]] og [[London]]. I Bergen hørte personer som [[Jacob Neumann|biskop Neumann]], [[Lyder Sagen]], [[Hans Holmboe|Holmboe]] og Ibsen til hennes omgangskrets. I årene 1844-61 var Thoresen-huset midtpunkt i den lille litterære kretsen i Bergen.<ref name=":1" /> Hun støttet [[Ole Bull]] da han arbeidet for å stifte [[Det norske Theater|Det Norske Theater]] i Bergen.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092504015|tittel=Fred er ei det beste|etternavn=Imerslund|fornavn=Knut|forlag=Aulestad forl.|isbn=8290241321|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1999}}</ref> 

I 1860 utga Magdalene Thoresen diktsamlingen ''Digte af den Dame'', og i 1862 ''Billeder fra Vestkysten af Norge'' under eget navn, noe som var uvanlig for en kvinne. Blant annet skriver hun om sitt første møte med Sunnmøre i 1842, der hun gikk i land på Herøy: «Det første inntrykk jeg mottok av den mektige natur, var skrekk. Ved å se fjellene stå der i sin ville selvsikre tross, med det kjempende hav omkring seg, var det som et uhyre reiste seg foran meg, og mitt hjerte skalv i overmaktens vold. Men da jeg merket meg de innfødtes skikk: «''En får sjå'n i øgene''», forstod jeg at det var den [[filosofi]] de hadde utdratt av sin kjempende livsferd, og at man kunne lære av den.»<ref name=":1">«Magdalene Thoresen», '':kolon'' (s. 159), Samlaget 1996, ISBN 82-521-4333-4</ref> 

Henrik Ibsen ble første gang invitert hjem til Thoresen tidlig i 1856, og han giftet seg med Suzannah to år etter, tre dager etter Hans Conrads begravelse.<ref name="UiO">http://ibsen.uio.no/REGINFO_peMT.xhtml {{Wayback|url=http://ibsen.uio.no/REGINFO_peMT.xhtml |date=20141110132343 }} lest på nett 9. februar 2013.</ref>

I [[1850-årene]] stod Magdalene Thoresen midt oppe i den nasjonale bevegelsen i Bergen. Hun var med på å grunnlegge [[Det norske Theater]] i [[1850]], hun skrev teaterkritikk for ''[[Bergenske Blade]]'' og [[anonym]]e [[skuespill]] til teatret. Fire av dem ble oppført. Hun kom til å stå både Ibsen og Bjørnson nær; Ibsen ble gift med stedatteren hennes [[Suzannah Thoresen|Suzannah]]. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] kom til Bergen i november 1857 for å ta over etter Ibsen som kunstnerisk leder ved teateret. De to ble snart venner og fortrolige, og vennskapet med Bjørnson var avgjørende for Magdalene Thoresen. Bjørnson hjalp henne med å bringe sine første dikt ut for offentligheten. Som forfatterinne skriver hun i den norsk-romantiske stil, som Bjørnson i hans bondefortellinger. Thoresen og Bjørnson skal ha vært tiltrukket av hverandre, og hun ble svært skuffet da Bjørnson forlovet seg med [[Karoline Reimers]]. [[Novelle]]n ''Min Bedstemoders Fortælling'' fra 1867 skildrer forholdet mellom en enke i 30-årene og en yngre mann. Bjørnson følte seg utlevert og brøt med henne.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Å lese brev. Ibsen-utgavenes dobbeltbom|publikasjon=Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-288X-2006-02-01|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-288X-2006-02-01|dato=2006-08-30|fornavn=Kari Gaarder|etternavn=Losnedahl|serie=2|språk=no|bind=9|sider=90–95|issn=0809-2044|besøksdato=2024-07-19}}</ref><ref name=":3" /><ref name="UiO" /><ref name=":0" /> Boken ble en [[skandale]], ikke minst pga de gjenkjennelige [[selvbiografi]]ske innslagene. [[Francis Bull]] beskrev henne som en kvinne «besatt av en ubendig [[erotikk]] som hun aldri riktig kunne beherske».<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26536/VeslemxyxSolbergxV06.pdf?sequence=1&isAllowed=y Veslemøy Solberg: ''Giv min Længsel et Navn!'' (s. 10), UiO 2006]</ref>
[[Fil:Magdalene Thoresen by Paetz.jpg|thumb|Magdalene Thoresen fotografert av Harald Paetz (1837–1895), [[Det Kongelige Bibliotek]].]]

=== Senere år ===
Hennes mann døde i [[1858]] da hun selv var bare 38 år, og hun bodde deretter noen år som enke i Bergen, før hun flyttet til København med sine fire barn.<ref name=":4" /> I [[1860-årene]] bodde hun en tid i [[Christiania]], før hun igjen flyttet tilbake til København.  

I Bergen møtte hun den unge teatersjefen [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og til hennes skuffelse giftet Bjørnson seg med venninnen [[Karoline Reimers]] kort tid etter at hun ble enke.<ref>https://nbl.snl.no/Magdalene_Thoresen</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ibsen.uio.no/REGINFO_peMT.xhtml|tittel=Henrik Ibsens skrifter: Registerinfo for peMT|besøksdato=2019-11-09|verk=www.ibsen.uio.no}}</ref> I [[1871]] gjorde hun en reise på Sunnmøre, og oppholdt seg [[1884]]&ndash;[[1885|85]] i [[Finnmark]]. Hun er begravet på [[Assistens Kirkegård (København)|Assistens Kirkegård]] i København. 
[[Fil:Magdalene Thoresens gravminde.JPG|thumb|Magdalene Thoresens gravminne med portrettmedaljong på [[Assistens Kirkegård (København)|Assistens kirkegård]] i København.]]
Bjørnson skrev i et dikt til henne på hennes eldre dager at all hennes lidenskap, strid og lidelse var blitt til visdom og hjertevarme.<ref name="Hareide" />

I 1891 bevilget den danske riksdag henne 800 kr årlig. I 1899 fikk hun av kong Oscar belønningmedaljen i gull for sitt bidrag til litteraturen, og av [[Christian IX av Danmark|kong Christian IX]]s fortjenstmedaljen i gull.<ref>{{Kilde bok|tittel=Stortinget og statsraadet : 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø|etternavn=Lindstøl|fornavn=Tallak|utgiver=Steen'ske bogtrykkeri|år=1914|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=|kapittel=}}</ref>

== Ettermæle ==
Ifølge [[Francis Bull]] var hun "mer kvinde enn forfatterinde".<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/mere-kvinde-enn-forfatterinde/63986580|tittel=«Mere Kvinde enn Forfatterinde»?|besøksdato=2024-07-18|dato=2013-01-14|fornavn=Arne|etternavn=Dvergsdal|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

== Verker ==
Ibsens tid ved Det norske Theater i Bergen fikk Thoresen anonymt oppført ''Et Vidne'' (1852), enakteren ''Kongedatterens Bøn'' (1853) og  [[vaudeville]]n ''Hr. Money'' (1855). Disse var ingen stor suksess og ble ikke utgitt i trykt form.<ref name="UiO" />

Det litterære gjennombruddet kom med ''Signes Historie'' (1864), en folkelivsskildring fra Vestlandet, boken ble raskt oversatt til flere språk. Den største suksessen var ''Billeder fra Midnatsolens Land'' (1884 og 1886) om finnmarkingenes kamp for tilværelsen.<ref name="Hareide">Hareide, Jorunn: «Magdalena Thoresen. Kva ville ho med livet?» ''Dag og Tid'' 4. oktober 2013.</ref> 
* «En Aften i Bergen» i ''Illustreret Nyhedsbald'' (anon.)  ([[1858]])
* ''Digte af en Dame'', udgivne ved Bjørnstjerne Bjørnson. (anon.) ([[1860]])
* ''Fortællinger'' ([[1863]])
* ''Studenten'' ([[1863]])
* ''Signes Historie'' ([[1864]])
* ''Solen i Siljedalen'' ([[1868]])
* ''Billeder fra Vestkysten af Norge'' ([[1872]])
* ''Nyere fortællinger'' ([[1873]])
* ''Livsbilleder'' ([[1877]])
* ''Herluf Nordal. En Fortælling fra det forrige Aarhundrede.'' ([[1879]])
* ''Billeder fra Midnatsolens Land. I'' ([[1884]])
* ''Billeder fra Midnatssolens Land. II'' ([[1886]])
* ''Digte'' ([[1887]])
* ''Mindre Fortællinger'' ([[1891]])
* ''Elvedrag og andre Fortællinger'' ([[1893]])
* ''Livsluft. Fortællinger'' ([[1895]])
* ''Udenom Afgrunden. Fortællinger'' ([[1897]])
* ''Skjæbner og Viljer'' Fortællinger ([[1899]])

=== Skuespill ===
* ''Et rigt Parti'' ([[1870]])
* ''Inden døre'' ([[1877]])
* ''Kristoffer Valkendorf og hanseaterne'' ([[1878]])
* ''En opadgaaende sol'' ([[1881]])
* ''En Udflytning'' ([[1897]])

=== Fire utrykte skuespill, anonyme, oppført i Bergen ===
* ''Et Vidne'' ([[1852]])
* ''Kongedatterens Bøn'' ([[1853]])
* ''Hr. Money'' ([[1855]])
* ''Lys og Skygge'' ([[1859]])

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''Norsk forfatter-lexikon, 1814&ndash;1880''
* [[Johan Irgens Hansen]]: ''Magdalene Thoresen''. [[Samtiden]], 1890.
* [[Jorunn Hareide]] (ed): ''Magdalena Thoresens brev I-III'', Emilia, 2009, ISBN 978-82-7419-126-6
* Jorunn Hareide: "Kæmpe, til jeg kan ej mere." Magdalene Thoresen – en forfatterbiografi,  Aschehoug, 2012, ISBN 978-82-03-35180-8

== Eksterne lenker ==
* ''[https://runeberg.org/danforf/thoremag.html Danske Forfatterinder i det nittende Hundredaar]''
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=b%C3%B8ker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:thoresen,magdalene Digitaliserte bøker av Thoresen] i Nasjonalbiblioteket
*[https://digitaltmuseum.no/011023246155/maleri Malt portrett av Thoresen] (ukjent kunstner)

{{Ibsens familie}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Thoresen, Magdalene}}
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Mottakere av Fortjenstmedaljen (Danmark)]]
[[Kategori:Personer fra Fredericia]]