Redigerer Magdalénienkulturen

[[Fil:Magdalenian horse.jpg|thumb|Framstilling av hest, [[Musée d'Archéologie Nationale]]]]
[[Fil:Bison on plaque Bedeilhac grottoe Ariege.jpg|thumb|[[Bison]] på plakett, [[Bédeilhac]], [[Ariège]]]]
'''Magdalénienkulturen''' ([[fransk]] ''Magdalénien'') er en benevnelse for en av de senere [[steinalder]]kulturer i [[Paleolitikum|senpaleolittisk tid]] i vestlige [[Europa]], datert til rundt 17 000-11 000 f.Kr. ([[Weichselistiden]]s siste fase). Magdalénienkulturen har sitt navn fra funnstedet La Madeleine, en hule ved Vézèreelven i [[Dordogne]] i [[Frankrike]]. Benevnelsen Magdalénien ble utformet av den franske historikeren Gabriel de Mortillet i [[1869]].<ref> [https://runeberg.org/salmonsen/2/16/0372.html 356], ''Salmonsens konversationsleksikon'',  Anden Udgave, bind XVI: Ludolf—Miel</ref>

Opprinnelig ble den kalt for ''L'âge du renne'' («reinsdyrets tidsalder») av Édouard Lartet og Henry Christy, de første som systematisk utgravde denne typen for arkeologisk funn, i deres publikasjon i [[1875]]. Magdalénienkulturen er synonymt i manges oppfatning med reinjegere, men disse kulturene inneholder også omfattende bevis på jakt etter [[kronhjort]], [[villhest]] og andre større [[pattedyr]] som eksisterte i Europa mot slutten av siste istid. Kulturen var geografisk svært utbredt, og senere madeleinesteder har blitt funnet fra [[Portugal]] i vest til [[Polen]] i øst.

Mange grottemalerier i Frankrike og Spania er tilskrevet magdalénienkulturen. Grottekunsten, rundt 120 funnseder, synes å ha nådd et høydepunkt i blant annet [[Altamira]] og [[Lascaux]]. Mindre kunstneriske objekter ble framstilt i bein, horn, elfenbein, og stein (ristninger og skulpturer). Ved slutten av epoken ebbet også kunstframstillingene ut.

== Kjennetegn og levninger ==
[[Fil:Pincevent tent.gif|thumb|left|Magdalénienfolket bodde ikke bare i grotter, men også i telt.]]
Omkring 18 000 f.Kr. begynte isbreens avsmeltning i det [[Skandinavia|skandinaviske]] området. [[Tundra]]en bredte seg nordover i de nye, isfrie områdene i tiden fram til 13 000 f.Kr. Skogen bredte seg nordover. Etter hvert ble de skogbevokste områdene nord for Alpene mindre attraktivt for steppedyrelivet. Dyrene søkte seg lengre nordover og kom ikke så langt sørover som tidligere. Det fikk også innflytelse på menneskenes livsmønster. Som [[jegere og samlere]] fulgte de dyrene nordover. Den livsform som kan bli studert i hva de etterlot seg i form av redskaper er hva som kalles magdalénienkulturen. Den særpregede redskapskulturen synes å ha utviklet seg i Frankrike omkring 18 000-16 000 f.Kr. Særlig etter 13 500 f.Kr. synes det som om magdalénienfolket har bredt seg utover det meste av det gamle området langs en 400 km bredt belte fra Frankrike i vest til [[Wisła]]elvens øvre løp i øst.

Magdalénienkulturen er karakterisert av en redskapsindustri som produserte knivblader for varebyttehandel. Denne epoken er teknologisk sett den rikeste og merkeligste som er kjent fra jegerfolkenes steinalder. Det gjelder ikke minst om det sammenlignes med delvis langt yngre fangskulturer. De oppfinnelser som ble gjort unider eller umiddelbart forut den aktuelle tidsepoken, og som det nå finnes rike vitnemål om, var både tallrike og epokegjørende. Noen av dem bidro til å revolusjonere fangsmetodene og skapte betingelser for en økning i folketallet. Fire redskapstyper kan omtales:

* [[Kastetre]] som fungerte som en forlenget arm og kraftig økte den distanse som man kunne kaste spydet.
* [[Harpun]] som var gjort av bein med mothaker.
* [[Lystregaffel]] i ulike former.
* [[Bue (våpen)|Pil og bue]]

Med denne utrustningen ble det mulig å utnytte tilgangen på fangst i elver, innsjøer og i havet langs kysten på et helt annet vis enn tidligere. Pil og bue bidro sterkt til å endre jaktteknikken slik at det ble lettere å overleve. Det var også andre, mindre framskritt. En syl med et øye (synål) var en slik oppfinnelse.

== Oversikt ==
Det sjeldnes mellom tidlig, mellomste og sen magdalénienkultur. Disse er videre inndelt i to faser, en eldre og en yngre, således skilles det mellom seks faser:

{| class="wikitable"
|-
! Periode
! Tidlig magdalénienkultur
! Mellomste magdalénienkultur
! Sen magdalénienkultur
|-
| Fase
| I-II
| III-IV
| V-VI
|-
| Tidsrom
| ca.17 000-ca.13 500 f.Kr.
| ca.13 500-ca.11 000 f.Kr.
| ca.11 000-ca.9 500 f.Kr.
|-
| Klimaperiode
| [[Weichsel (glasial)|Weichselistid]], [[eldste dryas]]
| [[Bøllingtid]] ([[eldre dryas]])
| [[Allerød-interstadialen|Allerødtiden]] (tiden før [[yngre dryas]])
|-
| Plantevekst
| [[løss]]-[[steppe]]
| løss-steppe
| åpen [[Bjørkefamilien|bjørkeskog]]
|-
| Dyreliv (jaktvilt)
| [[rein]], [[urokse]], [[bison]], [[elg]], [[villhest]]
| rein, urokse, bison, elg, villhest
| rein, urokse, bison, elg, villhest
|-
| Typelokalitet
| La Madeleine
| Gönnersdorf
| Princevent
|}

Magdalénienkulturen er betraktet som avløser av [[solutréenkulturen]] og utgjorde grunnlaget for/kilden til [[Hamburgkultur]]en (kastespyd med skråretusjerte flintspisser) i nordvestlige Europa og [[ŝwidrykulturen]] i nordøstlige Europa (hovedsakelig [[Polen]]). I [[Frankrike]] og nordlige [[Spania]] ble magdalénienkulturen avløst av [[aziliankulturen]].

== Varighet ==
[[Fil:Paleolithic horse3.JPG|thumb|left|Utskåret hestehode fra magdalénienkulturen]]
[[Fil:Perforated baton with low relief horse.jpg|thumb|Fragment av ''bâtons de commandement'' («kommandostav») med et relieff av hest, fra [[Abri de la Madeleine|La Madeleine]]]]
[[Fil:Baton Lartet MHNT PRE .2010.0.1.2 Global noir.jpg|thumb|Fire utsyn av en annen gjennomhullet stav fra La Medelaine, i dag i [[Toulouse]]]]
Magdalénienkulturen strakte seg over tidsrommet ca. 17 000-11 000 f.Kr. mot slutten av siste istid.<ref>Dateringen kan variere, noen forskere et noe annet tidsrom, eksempelvis til perioden ca 16 000 til ca 8 000 f.Kr., men det er ingen absolutt begynnelse eller slutt, og den varte lengre eller kortere på ulike geografiske steder.</ref> Kulturen er også inndelt i eksempelvis seks faser i henhold til kronologisk betydning. De tidligste fasene er gjenkjent av varierende samsvar av knivblader og særskilte varianter av skrapere; de midtre fasene er markert av fremkomsten av en [[mikrolitt]]iske komponenter (det vil si svært små steinredskaper, som regel av flintstein, eksempelvis spyd- og pilespisser); og de senere faser framtoningen av harpuner med jevne eller ujevne mothakker gjort av bein, gevir og elfenbein.<ref> Sonneville-Bordes & Perrot (1954), s. 56</ref>

Det er omfattende akademisk diskusjon om det nøyaktig vesen av den tidligste sammenkomster av kulturen, og det er et åpent spørsmål om hva som er de første faser av kulturen. Funn fra skogen Beauregard i nærheten av [[Paris]] har ofte blitt fremmet som tilhørende den tidligste magdalénienkulturen.<ref> Hemmingway (1980)</ref> De tidligste magdalénienfunnstedene er alle funnet i Frankrike. 

Mot slutten av magdalénienkulturen viste steinteknologien en tydelig tendens mot økt mikrolittiske redskaper. Harpuner av bein og pilspisser er de mest særskilte kronologiske markørene innenfor de ulike epokefasene. Foruten flintredskaper, er kulturen best kjent for deres detaljerte arbeid i bein, gevir og elfenbein som tjente både for estetiske og funksjonelle hensikter, inkludert gjennomhullete staver som arkeologene har en fransk betegnelse for, ''bâtons de commandement'' («kommandostav»), hvis funksjon er fortsatt uklar. Andre eksempler på kulturens bærbare kunstgjenstander var små figurer og innviklet graverte prosjektilspisser, foruten også gjenstander som fungerte som personlige smykker i form av strandskjell, perforerte rovdyrtenner (antagelig som halsbånd) og fossiler.

Strandskjellene og fossilene som er funnet ved kulturens bosteder kan bli sortert til relativt presise områder for opprinnelse, og har blitt benyttet for støtte antagelsen av magdalénienkulturens sesongmessige jeger-samler-vandringer, og kanskje også handelsruter. Grotter som berømte Lascaux inneholdt de beste kjente eksemplene av magdalénienkulturens [[hulemaleri]]. [[Altamira]]grotten i nordlige Spania, med omfattende og varierte former for mobile kunstobjekter, har blitt forstått som å være et sted preget av at tallrike små grupper av jegere-samlere fra fjern og nær kom sammen.<ref> Conkey (1980)</ref>

I nordlige [[Spania]] og sørvestlige [[Frankrike]] ble kulturen etterfulgt av [[azilienkulturen]]. I nordlige Europa var det et noe annet bilde med forskjellige varianter av [[federmesserkulturen]]. Det har blitt foreslått at framstående senglasiale funnsteder i sørvestlige [[Storbritannia]] også kan bli tilskrevet magdalénienkulturen, inkludert de kjente stedet [[Kent's Cavern]], en grotte i [[Devon]], men det er åpent for debatt.<ref> [http://www.english-nature.org.uk/citation/citation_photo/1000875.pdf «Kents Cavern»] (PDF).</ref> 

I de siste faser av kulturen skjedde det en økt befolkningekspansjon fra sørlige og sørvestlige Europa utover store deler av nordlige og nordøstlige Europa, dokumentert i blant annet funn av kastespyd med særegne flintspisser. Boplasser er funnet i [[Danmark]], blant annet på [[Sjælland]] og stedvis i [[Skåne]]. I [[Norge]] er senpaleolittisk bosetning kun med rimelig sikkerhet funnet på [[Galta|Galta-boplassen]] i [[Rogaland]].<ref>Østmoe, Einar og Hedeager, Lotte (red.) (2005): ''Norsk arkeologisk leksikon'', side 287, oppslagsord «Paleolitikum».</ref>

[[Fil:Homo Sapiens in Europe - magdalenian distribution map-de.svg|thumb|center|650px|Kart over magdalénienkulturen (lyserødt) og epigravettiankulturen (rødt)]]
[[Fil:Franco-Cantabrian region.gif|thumb|650px|center|Kart over hulemalerier fra magdalénienkulturen i nordlige Spania og sørlige Frankrike.]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Charles, R. (1996): «Back into the North: the Radiocarbon evidence for the Human Recolonisation of the North Western Ardennes after the Last Glacial Maximum» i: ''Proceedings of the Prehistoric Society'' '''62''': 1-17.
* Conkey, M.J. (1980): «The identification of prehistoric hunter-gatherer aggregation sites: the case of Altimira» i: ''Current Anthropology'' '''21''': 609-630.
* Eriksen, Berit Valentin (2002): [http://www.palaeolithic.dk/books/BAR_s1093/eriksen.pdf «Fossil Mollusks and Exotic Raw Materials in Late Glacial and Early Postglacial Find Contexts»] (PDF) i: ''Journal of Anthropological Archaeology'', s. 27ff
* Freest, Klaus & Veil, Stephan (1991): «The Late Upper Palaeolithic site of Schweskau, Ldkr. Lüchow-Dannenberg, Germany, and some comments on the relationship between the Magdalenian and Hamburgian» i: ''CBA Research Report No 77: The Late Glacial in north-west Europe: human adaption and environmental change at the end of the Pleistocene'', Oxford, ISBN 1-872414-15-X, s. 82ff
* Hansen, Monica Kristin (2006): [http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/467/thesis.pdf;jsessionid=E9B659E2DBA0F72B4D6F6B3436D67226?sequence=1 ''Beyond Seals: The Representation of Seals on Engraved Slate Plaquettes from the Magdalenian Site Gönnersdorf (Central Rhineland, Germany)''] (PDF), Universitetet i Tromsø
* Hemingway, M. F. (1980): ''The Initial Magdalenian in France''. British Archaeological Reports International Series 90. 2 bind.
* Housley, R.A, Gamble, C.S., Street, M. & Pettit, P. (1997): «Radiocarbon Evidence for the Lateglacial Human Recolonisation of Northern Europe» i: ''Proceedings of the Prehistoric Society'' '''63'''.
* Lartet, E & Christy, H. (1875): ''Reliquae Aquitanicae: being contributions to the archaeology of Périgord and adjoining provinces of Southern France''. Williams & Norgate. London.
* Sonneville-Bordes, D. de & Perrot J. (1954–1956): «Lexique typologique du Paléolithique supérieur» i: ''Bulletin de la Société Préhistorique Française'' '''51''': 327-335, 52: 76-79, 53: 408-412, 53: 547-549.
* Straus, Lawrence Guy (1992) : ''Iberia Before the Iberians''. University of New Mexico Press.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.anthropark.wz.cz/aagalery.htm Billedgalleri av paleolittisk tid] {{Wayback|url=http://www.anthropark.wz.cz/aagalery.htm |date=20170614033200 }}, Libor Balák ved de tsjekkiske vitenskapsakademi, Institutt for arkeologi i Brno, Senter for paleolittisk og paleoetnologisk forskning

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Historie|Arkeologi}}

[[Kategori:Europeiske arkeologiske kulturer]]
[[Kategori:Steinalderen]]