Redigerer Madeleine Albright

{{Infoboks politiker
| verv = [[USAs utenriksminister]]
| periode2 = 23. januar 1997&ndash;19. januar 2001 
| regjering = [[Bill Clintons regjering|Clinton]]
| forgjenger2 = [[Warren Christopher]]
| etterfølger2 = [[Colin Powell]]
}}
'''Madeleine Korbel Albright''' (født '''Marie Jana Korbelová''' [[15. mai]] [[1937]] i [[Praha]] i [[Tsjekkoslovakia]], død [[23. mars]] [[2022]] i [[Washington D.C.|Washington]])<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Madeleine Albright, First Woman to Serve as Secretary of State, Dies at 84|url=https://www.nytimes.com/2022/03/23/us/madeleine-albright-dead.html|avis=The New York Times|dato=2022-03-23|besøksdato=2022-03-26|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Robert D.|etternavn=McFadden}}</ref> var en [[USA|amerikansk]] [[Det demokratiske parti|demokratisk]] [[USAs politikk|politiker]]. Hun var den annen utenriksminister i [[Bill Clintons regjering]] og den [[Liste over USAs utenriksministre|64. i amerikansk historie]]. Albright var også professor ved [[Edmund A. Walsh School of Foreign Service]] ved [[Georgetown University]].

I 1993 ble hun utpekt som [[USAs FN-ambassadør]]. Albright ble utnevnt til utenriksminister av president [[Bill Clinton]] 5. desember 1996, og ble enstemmig godkjent av senatet. Hun tiltrådte 23. januar 1997. Albright var USAs første kvinnelige utenriksminister.

Hun ga ut sin selvbiografi ''[[Madam Secretary: A Memoir]]'' i 2003, og ''[[The Mighty and the Almighty: Reflections on America, God, and World Affairs]]'' i 2006 og ''[[Memo to the President Elect: How We Can Restore America's Reputation and Leadership]]'' i 2008.

== Tidlige leveår ==
Albright ble født Marie Jana Korbelová (tsjekkisk uttale: [ˈmarɪjɛ ˈjana ˈkorbɛlovaː]) i distriktet [[Smíchov]] i byen [[Praha]], [[Tsjekkoslovakia]], den 15. mai 1937. Hennes far, [[Josef Korbel]], var en tsjekkoslovakiske diplomat og var en aktiv støttespiller av Tsjekkoslovakias første demokrati representert av [[Tomáš Masaryk]] og [[Edvard Beneš]].<ref name="Michael Dobbs">Michael Dobbs: [http://www.anti-communistanalyst.com/josef_korbel.html Josef Korbel's Enduring Foreign Policy Legacy] {{Wayback|url=http://www.anti-communistanalyst.com/josef_korbel.html |date=20090822200639 }}, The Washington Post, side A05, 28. desember 2000</ref> Hun var hans første barn med hans jødiske kone Anna Spieglová, som senere også fikk datteren Katherine og sønnen John. 

Da Albright ble født, tjenestegjorde faren som [[attaché]] ved den tsjekkoslovakiske ambassaden i [[Beograd]]. Signeringen av [[Münchenavtalen]] i 1938 og innlemmelsen av [[Böhmen]] og [[Mähren]] i [[Tysklands historie (1933–1945)|det tredje rike]] i mars 1939, førte til at familien måtte flykte på grunn av sine kontakter med Edvard Beneš.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 8-9</ref> Før flukten hadde Albrights foreldre i 1941 konvertert fra [[jødedom]]men til [[den katolske kirke]].<ref>Ari Beker: [http://www.haaretz.com/print-edition/opinion/choosing-to-remain-a-forced-convert-1.200900  Choosing to remain a 'forced convert'], [[Haaretz]], 12. oktober 2006</ref> Albright tilbragte krigsårene i [[England]], mens faren arbeidet for Beneš' tsjekkoslovakiske eksilregjering. De bodde først i Kensington Park Road i [[Notting Hill]] i [[London]], der de oppholdt seg under den verste delen av [[blitzen]]. Senere flyttet de til [[Beaconsfield]], og deretter til [[Walton-on-Thames]] i [[Surrey]], sør for [[London]].<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 9-11</ref> I England deltok den unge Albright som et flyktningebarn i en film som var laget for å fremme sympati for Londons flyktninger.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 9</ref>

Albright ble oppdratt som katolikk fordi foreldrene hadde konvertert av sikkerhetsgrunner før [[andre verdenskrig]],<ref name=":0" /> og konverterte til [[den episkopale kirke i USA]] ved sitt bryllup i 1959. Hun visste ikke før sent i sitt liv at foreldrene var [[jødisk]]e, og at 23 av hennes jødiske slektninger i Tsjekkoslovakia ble utslettet under [[holocaust]], deriblant tre av hennes besteforeldre.<ref>Michael Dobbs: [http://www.washingtonpost.com/wp-srv/politics/govt/admin/stories/albright020497.htm Albright's Family Tragedy Comes to Light], [[The Washington Post]], 4. februar 1997, side A01</ref>

Etter det tredje rikets fall og sammenbruddet til Riksprotektoratet [[Böhmen-Mähren]], flyttet Albright og hennes familie tilbake til Praha, hvor de ble tildelt en luksuriøs leilighet i distriktet [[Hradčany]]. Korbel ble deretter utnevnt til Tsjekkoslovakias ambassadør i [[Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia]], og familien flyttet senere til [[Beograd]]. Under oppholdet var Korbel bekymret for at datteren skulle bli indoktrinert i [[marxisme]] i den jugoslaviske skolen. Han ansatte derfor en guvernante som lærerinne, og sendte henne senere til ''Prealpina Institut pour Jeunes Filles'' i [[Chexbres]], ved [[Genfersjøen]] i [[Sveits]].<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 15</ref> Der lærte hun [[fransk]] og tok navnet Madeleine, som var den franske versjonen av ''Madlenka'', hennes tsjekkiske kallenavn.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 4</ref>

I 1948 tok [[det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet]] over makten i Tsjekkoslovakia, og som en erklært motstander av kommunismen ble Korbel tvunget til å forlate sin stilling.<ref name="Madam_Secretary_s17">''Madam Secretary'', 2003, side 17</ref> Han fikk senere en stilling i en FN-delegasjon til [[Kashmir]], og sendte familien til USA, via London, for å vente på ham når han ankom for å levere sin rapport til [[FN|FN-hovedkvarteret]], som den gangen befant seg i [[Lake Success, New York|Lake Success]] i [[New York]].<ref name="Madam_Secretary_s17" /> Familien ankom New York City, [[New York]], i november 1948, og slo seg først ned i [[Great Neck, New York|Great Neck]] på [[Long Island]].<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 18</ref> Korbel søkte om [[politisk asyl]] med den begrunnelse at han som motstander av kommunismen ville leve i fare i Praha.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 19-20</ref> Med hjelp fra Philip Mosely, professor i [[russisk]] ved [[Columbia University]] i New York City, fikk Korbel en stilling innenfor ledelsen av institutt fot statsvitenskap ved [[University of Denver]] i [[Denver]], [[Colorado]].<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 20</ref> Der ble han [[dekanus]] ved universitetets [[Josef Korbel School of International Studies]], og ble senere lærer for den fremtidige utenriksministeren i USA, [[Condoleezza Rice]].<ref name="Michael Dobbs" />

== Livet i USA ==
[[File:Professor Madeleine Albright named foreign policy adivser for Michael Dukakis' campaign at her Georgetown home.jpg|thumb|I 1988 da han ble utenrikspolitisk rådgiver for presidentkandidat [[Michael Dukakis]].]]
[[File:Madeleine Albright speaks at her swearing-in ceremoney as Secretary of State.jpg|thumb|Albright tiltrer som [[USAs utenriksminister]], 1997. Bill Clinton til venstre og visepresident [[Al Gore]] til høyre.]]
Albright tilbragte ti år i Denver, og tok avgangseksamen ved [[Kent Denver School]] i [[Cherry Hills Village]] i 1955, der hun grunnla skolens klubb for internasjonale relasjoner og ble dens første president.<ref>''Madam Secretary'', side 24</ref> Hun studerte statsvitenskap ved [[Wellesley College]] i [[Wellesley, Massachusetts|Wellesley]], [[Massachusetts]], og tok avgangseksamen i 1959.<ref name="Madam Secretary s47">''Madam Secretary'', side 47</ref> Hennes avhandling dreide seg om den tsjekkiske kommunisten [[Zdeněk Fierlinger]].<ref>''Madam Secretary'', side 43</ref> I 1957 ble hun amerikansk statsborger og ble medlem av ''College Democrats of America''.<ref>''Madam Secretary'', side 34-35</ref>

I Denver arbeidet hun for ''The Denver Post''. Der møtte hun [[Joseph Medill Patterson Albright]], nevø av [[Alicia Patterson]] som var redaktør av ''[[Newsday]]'' og kone til filantropen [[Harry Frank Guggenheim]].<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 36</ref> De giftet seg i 1959, like før hennes avgangseksamen i Wesseley.<ref name="Madam Secretary s47" />

Ekteparet bodde først i [[Rolla, Missouri|Rolla]], [[Missouri]], mens ektemannen tjenestegjorde i forsvaret i [[Fort Leonard Wood]].<ref name="Madam Secretary s22">''Madam Secretary'', 2003, side 22</ref> På denne tiden arbeidet hun for ''Rolla Daily News''.<ref name="Madam Secretary s22" />

I januar 1960 flyttet ekteparet til hans hjemby, [[Chicago]] i [[Illinois]], der han arbeidet som journalist for ''[[Chicago Sun-Times]]'', og Albright arbeidet som billedredaktør for [[Encyclopædia Britannica]].<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 49-50</ref> I 1961 begynte  Joseph Albright å arbeide for ''[[Newsday]]'' i New York City, og ekteparet flyttet til [[Garden City, New York|Garden City]] på Long Island.<ref name="Madame_Secretary_s52">''Madam Secretary'', 2003, side 52</ref> Dette året fikk Madeleine to tvillingdøtre, Alice Patterson Albright og Anne Korbel Albright. Albright begynte å studere russisk ved [[Hofstra University]] i [[Hempstead (Town of Hempstead)|Hempstead]], New York.<ref name="Madame_Secretary_s52" />

I 1962 flyttet familien til [[Georgetown (Washington, DC)|Georgetown]] i [[Washington, DC]].  Albright begynte å studere internasjonale relasjoner og fortsatte å studere russisk ved [[Paul H. Nitze School of Advanced International Studies]] i Washington, DC.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 54</ref>

I 1963 døde Alicia Patterson, og familien vendte tilbake til Long Island.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 55</ref> Albright fikk en ny datter, Katherine Medill Albright, i 1967, og fortsatte sine studier ved [[Columbia University]]s Department of Public Law and Government<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 56</ref> (senere omdøpt til ''political science department'' innenfor [[School of International and Public Affairs, Columbia University]]). Hun fikk et diplom i russisk, en [[Masters of Arts]] og en [[filosofisk doktorgrad]], der hun skrev om Sovjetunionens diplomater og journalistenes rolle under [[Prahavåren]] i 1968.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 56, 59, 71</ref> Hun tok også et kurs gitt av [[Zbigniew Brzezinski]], som senere ble hennes sjef ved [[Nasjonalt sikkerhetsråd (USA)|USAs nasjonale sikkerhetsråd]].<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 57</ref>

== Karriere ==
[[File:Vladimir Putin with Madeleine Albright-1.jpg|thumb|Albright sammen med Russlands president [[Vladimir Putin]], februar 2000.]]
[[file:Secretary of State Madeleine Albright and Prime Minister Ehud Barak of Israel Talk during Middle East Negotiations at Camp David - NARA - 131493888.jpg|thumb|Albright sammen med Israels statsminister Ehud Barak, forhandlinger på [[Camp David]], 2000.]]
[[File:Funeral Service for Colin Powell 211105-A-VS818-322.jpg|thumb|Albright taler under [[Colin Powell]]s begravelse, november 2021.]]
Albright vendte tilbake til Washington i 1968, og pendlet til Colombia for sin doktorgrad i filosofi, som hun fikk i 1975.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 71</ref> Hun begynte en pengeinnsamling for datterens skole, noe som førte til flere posisjoner innenfor ulike skoleråd.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 63-66</ref>

I 1972 ble hun invitert til å organisere en pengeinnsamling i [[Maine]] til [[Edmund Muskie]] i hans forsøk på å nomineres som presidentkandidat for [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]]et.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 65</ref> Dette bekjentskapet førte til at hun ble Edmund Muskies primære juridiske rådgiver i 1976.<ref name="Scott_1999">Scott, A.O.: [http://www.slate.com/id/25857/ Madeleine Albright: The Diplomat Who Mistook Her Life for Statecraft], Slate, 25. april 1999</ref>

Etter [[Jimmy Carter]]s seier under [[presidentvalget i USA 1976]], ble Albrights tidligere lærer, professor Brzezinski, utnevnt til rådgiver i [[National Security Agency]], og i 1978 rekrutterte han Albright til å arbeide i [[West Wing]] som liaison mellom [[USAs nasjonale sikkerhetsråd|National Security Council]] og [[Kongressen (USA)|Kongressen]]<ref name="Scott_1999" />

Etter Carters tap mot [[Ronald Reagan]] i [[presidentvalget i USA 1980]], fortsatte hun ved [[Woodrow Wilson International Center for Scholars]] ved [[Smithsonian Institution]] i Washington, D.C., hvor hun ble tildelt penger for et forskningsprosjekt.<ref name="Madam Secretary s91">''Madam Secretary'', 2003, side 91</ref> Hun valgte å skrive om [[dissident]]er blant journalister i [[Polen]], som var involvert i fagforeningen [[Solidaritet (fagforbund)|Solidaritet]].<ref name="Madam Secretary s91" /> Solidaritet var på denne tiden i sin spede begynnelse, men var i ferd med å tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet. Hun reiste til Polen for å fortsette sin forskning, og intervjuet dissidenter i [[Gdańsk]], [[Warszawa]] og [[Kraków]].<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 92</ref> Da hun vendte tilbake til Washington, erklærte hennes ektemann at han kom til å skille seg fra henne, til fordel for en annen kvinne.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 94</ref>

Albright ble medlem av den akademiske ledelsen ved [[Georgetown University]] i Washington, D.C., i 1982, hvor hun spesialiserte seg på østeuropeiske studier.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 99</ref> Hun ledet også universitetets program for kvinner i global politikk.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 100</ref>

Hun var også en sentral rådgiver for Det demokratiske partiet i utenrikspolitiske spørsmål, og var rådgiver for presidentkandidatene [[Geraldine Ferraro]] i 1984 og [[Michael Dukakis]] i 1988.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 102-104</ref>

Under [[presidentvalget i USA 1992]] vant [[Bill Clinton]], og med Det demokratiske partiet tilbake i [[Det hvite hus]], ble Albright ansatt for å håndtere overgangen til den nye administrasjonen ved National Security Council.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 127</ref>

I januar 1993 ble hun utnevnt av Clinton som [[USAs FN-ambassadør]].<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 131</ref>

Albright ble i 2012 tildelt [[Presidentens frihetsmedalje]].<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-us-canada-18258990 «Obama honours 13 with Medal of Freedom at White House»], ''BBC News'', 30. mai 2012.</ref> I 1998 ble hun innvotert i [[National Women's Hall of Fame]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Albright, Madeleine K.: ''Madam Secretary: a biography of Madeleine Albright'', St. Martin's Press, [[1997]], ISBN 0312304692, ISBN 978-0312304690; 2. utgave St. Martin's Griffin, [[1999]], ISBN 0312195052, ISBN 978-0312195052; 3. utgave, Miramax Books, University of Michigan, 16. september 2003, ISBN 0786868430, ISBN 978-0786868438

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Somelenker}}
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20160204185811/http://secretary.state.gov/www/albright/albright.html Offisiell biografi på State Department site (Utenriksdepartementet)]
* {{språkikon|en}} [http://www.nwhp.org/tlp/biographies/Litebright/Litebright_bio.html Biografi i National Women's History Project]
* {{språkikon|en}} [http://www.januarymagazine.com/profiles/albright.html Robert J. Nebel intervju med Madeleine Albright] 

{{Amerikanske utenriksministre}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Albright, Madeleine Korbel}}
[[Kategori:USAs utenriksministre]]
[[Kategori:Bill Clintons regjering]]
[[Kategori:Ambassadører fra USA]]
[[Kategori:USAs FN-ambassadører]]
[[Kategori:Alumni fra Johns Hopkins University]]
[[Kategori:Presidentens Frihetsmedalje]]
[[Kategori:National Women's Hall of Fame]]
[[Kategori:Personer fra Praha]]
[[Kategori:Personer fra London]]
[[Kategori:Personer fra Walton-on-Thames]]
[[Kategori:Personer fra Arapahoe County i Colorado]]
[[Kategori:Personer fra Great Neck]]
[[Kategori:Personer fra USA født i Tsjekkoslovakia]]