Redigerer
Madame Bovary
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks bok| tittel=Madame Bovary| originaltittel=Madame Bovary| bilde = Madame Bovary 1857.jpg|200px| bildetekst = Førsteutgaven fra 1857| forfatter=[[Gustave Flaubert]]| sjanger=[[Roman]]| utgitt=1857| }} [[Fil:Fourié - Madame Bovary 5.jpeg|thumb|Illustrasjon av Albert Fourié fra en 1885-utgave av boken.]] '''''Madame Bovary''''' (norsk tittel også '''''Fru Bovary''''') er en [[roman]] fra [[1857]] av den franske forfatteren [[Gustave Flaubert]] (1821–80). Romanen skildrer en legefrues drømmer om «en tilværelse fylt av spenning og romantikk»<ref name="SE">Snorre Evensberget. ''Litterært leksikon''. Stenersen, 2000. ISBN 82-7201-261-8</ref>, drømmer som leder henne til utroskap og selvmord. Romanen regnes som en sentral klassiker. == Bakgrunn == Denne romanen var forfatterens debutbok, og den gikk som føljetong i tidsskriftet ''Revue de Paris'' fra oktober til desember 1856. Romanen ble beskyldt for usedelighet og måtte gjennom en rettssak før den kunne utkomme i bokform i april 1857. Boken preges av at forfatteren forsøkte å skrive med språklig og litterær presisjon om et emne «som kjedet ham og bød ham imot»<ref name="PN">Per Nykrog. «Romansk litteratur». I: ''Verdens litteraturhistorie; bind 9; Naturalismen.'' Redigert av [[Edvard Beyer]] mfl. Cappelen, 1972</ref>, slik fikk han frigjort sitt fokus til å handle om formen. Flaubert ble med dette «den første ekte forløper for noe sentralt i vårt århundres skrivekunst. Han var den første som distanserte seg så meget fra sitt stoff at skrivemåten ble det viktigste».<ref name="PN" /> En annen side ved Flauberts skrivestil var hans ambisjoner om å fremstille fortellingen objektivt og distansert; «uten indignasjon eller hevet stemme […] en realisme så objektiv som man kan få den.»<ref name="TZ">Tore Zetterholm. ''Levende litteratur, fra Gilgamesj til Dylan''. Bokklubben, 1986. ISBN 82-525-1283-6</ref> Det er «spenningen mellom latent lidenskap og formell disiplin som gir boken dens kunstneriske egenart»<ref name="PN" />. Romanen har et visst utgangspunkt i en historie fra forfatterens hjemtrakter, om en fru Delamare som hadde tatt livet av seg etter en rekke handlinger av nevrotisk karakter.<ref name="PN" /> == Innhold == Hovedpersonen ''Emma Bovary'' er datter av en rik bonde, og gift med legen ''Charles Bovary'' som har praksis i landsbyen Yonville utenfor [[Rouen]]. Emma opplever at tilværelsen som legefrue i provinsen ikke svarer til hennes drømmer og ambisjoner, hun har «lest så mange romaner at hun ikke klarer å føle seg hjemme i virkeligheten»<ref name="AF" />. Av kjedsomhet og lengsel etter noe annet ledes hun inn i to utroskapsforhold. Ingen av hennes to elskere står egentlig i forhold til drømmene hun har; «i sin første elsker ser hun en gammeldags kavaler og gentleman, mens han egentlig er en [[libertiner]] som brutalt utnytter og dumper henne. Hennes andre elsker er en forsiktig jurist, som i Emmas fantasi blir en 'poet'.»<ref name="AF">[[Ane Farsethås]]. ''Essensielt, litteraturens og filmens klassikere''. Cappelen, 2005. ISBN 978-82-24713-3</ref> Hun oppmuntrer ektemannen til ambisiøse operasjoner som mislykkes, hun lever over evne økonomisk, tar opp gjeld og til slutt lar hun seg «drive med strømmen mot den fullstendige selvdestruksjon»<ref name="SE" />. Det blir utpanting hos doktorens, Emma skaffer seg arsenikk hos en apoteker, og tar sitt eget liv. Ektemannen mister livsmotet og dør kort tid etterpå; datteren vokser opp hos slektninger, og må arbeide i et [[bomullsspinneri]]. == Tolkninger == Romanen kan tolkes på flere ulike måter.<ref name="BO">Bernt Olsson og Ingemar Algulin. ''Litteraturens historia i världen''. Stockholm. Norstedts, 1990. ISBN 91-1-943422-7</ref> Den kan leses konkret som en tragisk historie fra den borgerlige kjedsomheten. Den kan også sees som en historie om et kvinnelig frigjøringsprosjekt som havarerer på grunn av urealistiske forventninger og mannssjåvinistisk likegladhet. Den kan også oppfattes som en avromantiserende moralitet om livsløgnenes skadevirkninger.<ref name="BO" /> Emma Bovarys tragedie kan også forklares med «ukritisk og naiv lesning i skoletiden» og i utviskingen av sosiale klasseskiller, noe som lot en bondedatter «drømme om en framtid i den overklassen som de romantiske romanene skildrer»<ref name="PN" />. Romanen er også lest som et angrep på konformitetspress og gruppens destruktive virkning på individene. Romanens «ubarmhjertighet» rammer riktignok Emma Bovary, men «det er særlig i den ubønnhørlige logikken i hennes skjebne […] Hans virkelige ubarmhjertighet utfolder seg i den nesten hatske utleveringen av 'de andre', av dem som er den virkelige årsaken til hennes fornedrelse.»<ref name="PN" /> Flaubert skal ha sagt at «Madame Bovary, det er meg», og dette tolkes<ref name="PN" /> som om Flaubert bygger utleveringen av «de andre» på personlige erfaringer. == Romanens etterliv == Romanen ble først filmatisert av [[Albert Ray]] i 1932 som ''Unholy love'', og i Frankrike [[Madame Bovary (film, 1933)|året etter]] av [[Jean Renoir]] Senere filmatiseringer omfatter blant annet<ref>Se [http://www.imdb.com/character/ch0027630/ Emma Bovary] {{Wayback|url=http://www.imdb.com/character/ch0027630/ |date=20111220135123 }} hos imdb.com</ref> [[David Lean]]s ''[[Ryans datter]]'' (1970), hvor handlingen er lagt til [[Irland]] under [[påskeopprøret]] 1916 og ''[[Madame Bovary (1991 film)|Madame Bovary]]'' fra 1991 av [[Claude Chabrol]] med [[Isabelle Huppert]] i hovedrollen. Den indiske filmregissøren [[Ketan Mehta]] laget ''Maya Memsaab'' i 1992. [[Heinrich Sutermeister]]s opera ''Madame Bovary'', som langt på vei fremstår som Emmas monologer, hadde urpremiere i Zürich i 1967.<ref>Elizabeth Forbes. [http://www.independent.co.uk/news/people/obituaryheinrich-sutermeister-1611986.html "Obituary: Heinrich Sutermeister]. ''[[The Independent|The Independent on Sunday]]'', 20. mars 1995.</ref> Musikalen ''The Bovary Tale'' av {{Ikkerød|Anne Freier}} og {{Ikkerød|Laura Steel}} hadde premiere i London i 2009. == Norske utgaver == * ''Fru Bovary''. Oversat af Johanne Vogt Lie ; med en indledning af [[Carl Nærup]]. Cammermeyer, 1989 * ''Fru Bovary''. Oversatt av [[Peter Rokseth]]. Gyldendal, 1930 **''Fru Bovary''. Oversatt av [[Peter Rokseth]], med en innledning av [[Anne-Lisa Amadou]]. Gyldendal, 1973. ([[Mesterverk fra verdenslitteraturen]]) ISBN 82-05-05664-1 ** ''Madame Bovary''. Oversatt av Peter Rokseth ; etterord av [[Brikt Jensen]]. Bokklubben, 1983. ([[Bokklubbens levende klassikere]]). ISBN 82-525-0696-8 ** Denne oversettelsen også utgitt av Gyldendal 1975 (som ''Fru Bovary''), av Gyldendal 1992 og 1999 (som ''Madame Bovary'') og av Bokklubben 1994 (som ''Madame Bovary'') * ''Madame Bovary, fra livet i provinsen''. Oversatt av Birger Huse. Aschehoug, 2001. ([[De store romaner]]). ISBN 82-03-20530-5 **''Madame Bovary : fra livet i provinsen''. Oversatt av Birger Huse ; innledende essay av [[A.S. Byatt]].<ref>Byatts [http://www.guardian.co.uk/books/2002/jul/27/classics.asbyatt essay] hos The Guardian.</ref> Bokklubbene, 2002. ([[Verdensbiblioteket]]). ISBN 82-525-4350-2 *''Madame Bovary. Frå livet i provinsen.'' Oversatt til nynorsk av Margunn Vikingstad. Skald 2017 ([https://skald.no/om/nynorske-klassikarar/ Nynorske klassikarar]). ISBN 9788279592570 == Referanser == <references /> * [http://www.cummingsstudyguides.net/Guides3/Bovary.html cummingsstudyguides.net] Madame Bovary Study Guide == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} *[https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/bovarisme.pdf Bovarisme]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil) {{Autoritetsdata}} {{Kursiv tittel}} [[Kategori:Lanternebøkene]] [[Kategori:Franske romaner]] [[Kategori:Bøker fra 1857]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Bilde fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Ikkerød
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bok
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kursiv tittel
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:Italic title
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon