Redigerer Maat

{{Infoboks egyptiske guder
|TITEL = Maat
|IDEOGRAMM = <hiero>C10</hiero>
|NAME = <hiero>H6</hiero>
|NAME-ERKLÄRUNG = Maats fjær
|NAME2 = <hiero>U5:D36-X1</hiero>
|NAME2-MIT-DETERMINATIV = ja
|NAME2-DETERMINATIV-SYMBOL = <hiero>C10</hiero>
|NAME3 = <hiero>U1-Aa11:X1</hiero>
|NAME3-MIT-DETERMINATIV = ja
|NAME3-DETERMINATIV-SYMBOL = <hiero>C10</hiero>
|TRANSKRIPTION = ''{{Unicode|M3ˁ.t}}''
|BILD1= Maat.svg
|BILD1-BESCHREIBUNG= Maat med sine attributter
|BILD1-BREITE = 250px
}}
'''Maat''' (transkripsjon''{{Unicode|M3ˁ.t}}'', ''Ma'at'') er i [[egyptisk mytologi]] [[gudinne]] og forvalter av sannhet, rett og orden. Maat var også personifisert som en gudinne som regulerte stjernene, sesongene og handlingene til både vanlige mennesker som guder, og den som satte orden i universet fra kaos ved skapelsens øyeblikk. Hennes ideologiske motpart var [[Isfet]].

Maat blir vanligvis framstilt i kunsten som en kvinne med utstrakte vinger og strutsfjær på hodet eller noen ganger kun som en fjær. Disse bildene er på noen sarkofager som et symbol for å beskytte de døde sjeler. Egypterne mente at uten Maat ville det være kun kaos og slutten på verden. Ettersom det var faraos plikt til å sikre sannhet og rettferdig ble mange av dem referert til som Meri-Ma'at («Elsket av Ma'at»). Ettersom hun var sett på som kun et konsept for orden og sannhet er det antatt at hun kom i eksistens i skapelsens øyeblikk og uten egen skaper. Da troen på [[Tot]] spredte seg og begynte å ta opp i seg tidligere tro, ble det sagt at hun var mor til [[Ogdoaden]] og at [[Tot]] var faren.

Maat var den som dømt avdøde mennesker [[Egyptisk sjel|sjel]] (''ka''); [[Anubis]] veide den dødes hjerte opp mot vekten av Maats fjær. Dersom hjertet var tyngre enn fjæren ble den avdødes sjel matet til [[Ammit]], det vil si tapt for all tid. Dersom hjertet derimot veide like meget som Maats fjær viste det at avdøde var en rettskaffen person, og [[Osiris]] ville bringe avdøde til dødsriket.

Hun ble likestilt med greske [[Themis]] og den romerske [[Justitia]], [[jus]]sens [[gudinne]].

== Maat som et prinsipp ==
[[Fil:Winged Maat (KV11).jpg|thumbnail|Den bevingede Maat]]
Maat som et prinsipp ble utformet for å møte de komplekse behovene for den begynnende egyptiske staten som omfavnet ulike folk med motstridende interesser.<ref name="Cohn">Cohn, Norman Rufus Colin (1993): ''Cosmos, Caos and the World to Come: The Ancient Roots of Apocalyptic Faith''. ISBN 978-0-300-05598-6. s. 9</ref> Utviklingen av slike regler søkte å avlede kaos og bli grunnlaget for egyptisk lov. Fra en tidlig periode ville kongen beskrive seg selv som «herre av Maat» som påbød med sin munn den Maat som han unnfanget i sitt hjerte

Betydningen av Maat utviklet seg til et punkt hvor det omfavnet alle aspekter i eksistensen, inkludert det grunnleggende likevekten i universet, forholdet mellom de ulike bestanddeler, sesongenes sykluser, himmelske bevegelser, religiøse observasjoner og rettferdig fordeling og handel, ærlighet og sannhet i sosiale samspill.<ref name="Cohn"/>

Oldtidens egyptere hadde en dyp overbevisning om en underliggende hellighet og enhet innenfor universet. Kosmisk harmoni ble oppnådd ved korrekt offentlig og rituelt liv. Alle forstyrrelser i den kosmiske harmoni kunne ha følger for den enkelte som det kunne ha det for staten. En ugudelig kongen kunne føre til at det ble sult eller blasfemisk blindhet for den enkelte.<ref>Romer, John (1988): ''Testament'', Guild Publishing, s. 41-42</ref> I opposisjon til den riktige orden uttrykt i konseptet til Maat er konseptet til [[Isfet]]: kaos, løgner og vold.<ref>Assmann, Jan (2006): ''Religion and Cultural Memory: Ten Studies'', overs av Rodney Livingstone, Stanford University Press, ISBN 080474523. s. 34</ref>

I tillegg til betydningen av Maat, var flere andre prinsipper innenfor oldtidens egyptiske lov vesentlig, inkludert en opprettholdelse av tradisjonen framfor endringer, viktigheten av retorisk dyktighet (men metoder for overtalelser, som i gresk retorikk, var ikke en del av egyptisk retorikk), og betydningen av å oppnå objektivitet og sosial rettferdighet. I en tekst fra [[Mellomriket i Egypt|mellomriket]] (2062 til ca 1664 f.Kr.), erklærte Skaperen at «Jeg har gjort hver mann lik hans neste». Maat påkalte den rike til å hjelpe de mindre heldige framfor å utnytte dem, noe som har sitt ekko i graverklæringer: «Jeg har gitt brød til de sultne og klær til de nakne» og «jeg var en ektemann til enken og far til de foreldreløse».<ref>Allen, James P. (2000): ''Middle Egyptian: An Introduction to the Language and Culture of Hieroglyphs''. ISBN 978-0-521-77483-3. s. 116</ref>

For det egyptiske sinn knyttet Maat alle ting sammen i en uforgjengelig enhet: universet, den naturlige verden, staten, og de enkelte ble alle sett på som deler av en bredere orden frambrakt av Maat. Generelt kan man hevde at de underliggende konseptene til [[taoisme]] og [[konfucianisme]] har til tider likhet med Maat.<ref>James, Edwin Oliver (1970): ''Creation and Cosmology: A Historical and Comparative Study''. Brill Academic Pub. ISBN 978-90-04-01617-0. s. 50</ref>

=== Maat og loven ===
[[Fil:Maat.jpg|thumb|140px|left|Den egyptiske gudinnen Maat]]
Det er lite bevart litteratur som beskriver praksisen av oldtidens egyptiske lov. Maat var ånden i hva [[Jus|loven]] eller den juridiske rettferdighet var utøvd etter framfor en detaljert juridisk redegjørelse av regler (som eksempelvis [[Moseloven]] på 1000-tallet f.Kr.). Maat var normen og de grunnleggende verdier som utgjorde bakteppet for utøvelsen av rettferdighet slik at den i prinsippet ble utført i sannheten og rettferdighetens ånd. Fra [[5. egyptiske dynasti|5. dynasti]] (ca. 2510-2370 f.Kr.) var vesiren ansvarlig for rettferdigheten og ble da kalt for «Maats prest» og i senere perioder bar dommere bilder av Maat.<ref>Morenz, Siegfried (1973): ''Egyptian Religion'', ISBN 978-0-8014-8029-4. s. 117–125.</ref>

Senere lærde og filosofer kom også til legemliggjøre konseptene fra visdomslitteraturen, eller ''[[sebayt]]''. Disse åndelige tekstene var opptatt av vanlige sosiale eller profesjonelle situasjoner og hvordan disse best kunne bli løst eller adressert i Maats ånd. Det var meget praktiske råd og tilsvarende basert på de enkelte eksempler slik at noen få særskilte og generelle regler kunne bli avledet fra dem.

I løpet av den greske periode (som begynte med [[Ptolemaios I Soter]]) i [[Egypts historie|egyptisk historie]], eksisterte greske lover parallelt med de tradisjonelle egyptiske. Egyptisk lov bevarte kvinners rettigheter slik at de hadde lov til å fungere uavhengig av menn og selv eie betydelig med personlig eiendom. Til tider hadde egyptisk lov innflytelse på de langt mer restriktive konvensjonene til grekerne og romerne.<ref>Powell, Anton (1995): ''The Greek World''. Psychology Press. ISBN 978-0-415-17042-0. s. 303</ref>

=== Maat og skriverne ===
Skriverne hadde framstående posisjon i oldtidens egyptiske samfunn i lys av deres betydning i formidlingen av religiøs, politisk og kommersiell informasjon.<ref name="Black 2002, s. 130">Black (2002), s. 130</ref>

[[Tot]] var skrivernes beskytter og ble beskrevet som den «som avslører Maat og beregner Maat; som elsker Maat og gir Maat til den gjørende Maat.»<ref>Black (2002), s. 131</ref> I tekster som [[Amenemopes instruksjoner]] er skriver henstilt til å følge forskriftene til Maat i både sitt private liv som i sitt arbeid.<ref name="Black 2002, s. 130"/> [[Formaning]]ene om å leve i henhold til Maat er av en slik art at disse instruksjonstekster har blitt beskrevet som «Maatlitteratur».<ref>Black (2002), s. 157</ref>

== Maat som gudinne ==
[[Fil:BD Weighing of the Heart.jpg|thumb|400px|right|«Veiing av sjeler» framstilt i ''Anis-papyrusen'', det vil si skriveren Anis «personlige utgave» av ''[[Den egyptiske dødeboken]]'', et manuskript fra ca. 1250 f. Kr. Fra venstre ses menneskene Ani og hans hustru Tutu som trer inn i en forsamling av guddommer. I midten er [[Anubis]] som veier Anis hjerte mot Maats fjær, under oppsyn av gudinnene [[Renenet]] (Renenutet) og [[Meskhenet]], guden [[Shai]] og Anis egen [[Ba]]-[[sjel]]. Til høyre er uhyret [[Ammit]], som vil sluke Anis sjel om han blir funnet uverdig, mens guden [[Tot]] forbereder seg på å nedtegne dette. Øverst er gudene som opptrer som dommere: [[Hu]] og [[Sia]], [[Hathor]], [[Horus]], [[Isis]] og [[Nefthys]], [[Nut]], [[Geb]], [[Tefnut]], [[Shu]], [[Atum]] og Ra-Horakhti.]]
Maat var [[gudinne]] for harmoni, rettferdighet og sannhet, representert som en ung kvinne.<ref>Armour, Robert A. (2001): ''Gods and Myths of Ancient Egypt''. American University in Cairo Press. ISBN 978-977-424-669-2.</ref> Hun var framstilt sittende eller stående, holdende et [[septer]], symbolet på makt, i sin ene hand og en ankh, symbolet på evig liv i den andre. Tidvis er hun avbildet med vinger på hver arm eller som en kvinne med strutsfjær på hodet.<ref>Budge (1976): The Gods of the Egyptians, bind 1, s. 416</ref> Avbildninger av Maat som en gudinne er nedtegnet fra så tidlig som [[Det gamle rike i Egypt|det gamle rike]] (ca. 2680 til 2190 f.Kr.).<ref>Redford, Donald B. (2003): ''The Oxford Essential Guide to Egyptian Mythology'', Berkeley, ISBN 0-425-19096-X, s. 190</ref>

Solguden [[Ra (gud)|Ra]] kom fra den skapelsen opphavelig jordhaug etter at han hadde plassert sin datter Maat i stedet for Isfet (kaos). Kongen arvet plikten å sikre at Maat forble på sitt sted og de er med Ra sagt å «leve på Maat». Farao [[Akhnaton]] (regjerte 1372-1355 f.Kr.) var den som i særdeleshet la vekt på konseptet i en slik grad, hevdet John D. Ray, at kongens samtidige så på det som intoleranse og fanatisme.<ref>Ray, John D. (2002): ''Reflections on Osiris'', Profile books, ISBN 186197 490 6, s. 64</ref> En del konger la Maat til sine egne navn, således ble referert til som «Herre av Maat»,<ref>Kemp, Barry J. (2005): ''100 hieroglyphs: think like an Egyptian''. ISBN 1-86207-658-8.</ref> eller ''Meri-Maat'' («elsket av Maat»). Da troen på [[Tot]] vokste i den egyptiske gudeverden og begynte å overta tidligere mytologiske forstillinger i [[Hermopolis]] om [[Ogdoaden]], ble det sagt at hun var mor av Ogdoaden og Tot var faren.

I [[Duat]], den egyptiske [[underverden]], ble det sagt at hjertene til de døde ble veid mot hennes prinsipp, framstilt som «Maats fjær», noe som symbolsk representerte Maats konsept i hallen til de to sannheter. Et hjerte som ble veid og bedømt som uverdig ble slukt av gudinnen Ammit og hjertets eier ble dømt til å forbli værende i Duat. Hjertet ble betraktet som det stedet hvor sjelen oppholdt seg. De med gode og rene hjerter (sjeler) ble sendt til Aaru. [[Osiris]] ble sett på som vokteren av portene til Aaru etter at han ble en del av den egyptiske gudeverden og forskjøv [[Anubis]] i Ogdoaden-tradisjonen.

== Maats templer ==
De eldste bevis på et dedikert tempel for Maat er i tiden til [[Det nye rike i Egypt|det nye rike]] (ca. 1569 til 1081 f.Kr.). Farao [[Amenhotep III]] bestilte et tempel i [[Karnak|Karnak-komplekset]], men tekstbevis indikerer at andre templer for Maat bar lokalisert i Memfis (Egypt)|Memfis og ved [[Deir-el-Medineh]].<ref>Redford, Donald B. (2003): ''The Essential Guide to Egyptian Mythology:The Oxford Guide'', Berkeley Reference, ISBN 0-425-19096-X, s. 190</ref>

== Tekstlige temaer ==
''[[Ani-papyrusen]]'', opprettet en gang rundt 1250 f.Kr. i det [[19. egyptiske dynasti|19. dynasti]] i det nye rike, er et manuskript satt sammen av en egyptisk skriver ved navn Ani, som har gitt navn til teksten. Teksten utgjør en særskilt sammensetning av erklæringer og forhekselser som hadde til hensikt å hjelpe den døde i etterlivet. Teksten gir et inntrykk av de verdier som oldtidens egyptere verdsatte.

Maats lære er representert i 42 negative bekjennelser i dette manuskriptet. Listen er tatt fra en opphavsfri liste gjort av E. A. Wallis Budge fra en utgivelse tidlig på 1900-tallet, men nyere oversettelser fra nyere forskning kan skille seg en del fra følgende:

=== Førtito negative bekjennelser ===

# Jeg har ikke begått synd.
# Jeg har ikke stjålet noe med vold.
# Jeg har ikke stjålet.
# Jeg har ikke drept menn og kvinner.
# jeg har ikke stjålet korn.
# Jeg har ikke stjålet ofringer.
# Jeg har ikke stjålet gudenes eiendom.
# Jeg har ikke ytret løgner.
# Jeg har ikke fraktet bort mat.
# Jeg har ikke ytret forbannelser.
# Jeg har ikke begått utroskap, jeg har ikke ligget med menn.
# Jeg har ikke fått noen til å gråte.
# Jeg har ikke spist hjertet (= jeg har ikke sørget nytteløst, eller følt anger).
# Jeg har ikke angrepet noen mann.
# Jeg er ikke en mann av svik.
# Jeg har ikke stjålet kultivert land.
# Jeg har ikke vært en tyvlytter.
# Jeg har ikke bakvasket noen.
# Jeg har ikke vært rasende uten rettmessig grunn.
# Jeg har ikke drevet utsvevelser med hustruen til noen mann.
# Jeg har ikke drevet utsvevelser med hustruen til noen mann (gjentagelse, men adressert en annen gud).
# Jeg har ikke forurenset meg selv.
# Jeg har ikke gjort noen skrekkslagne.
# Jeg har ikke overtrådt (loven).
# Jeg har ikke vært rasende.
# Jeg har ikke lukket mine ører for sannheten.
# Jeg har ikke drevet blasfemi.
# Jeg er ikke en voldelig mann.
# Jeg er ikke en som tilskynder uro (eller en som forstyrrer freden).
# Jeg har ikke handlet (eller dømt) med utilbørlig hastverk.
# Jeg har ikke spionert i saker.
# Jeg har ikke forøket mine ord i tale.
# Jeg har ikke forurettet noen, jeg har ikke gjort noe ondt.
# Jeg har ikke drevet trolldom mot kongen (eller blasfemi mot kongen).
# Jeg har aldri stoppet vannet(s strøm).
# Jeg har aldri hevet min stemme (snakket arrogant eller i sinne).
# Jeg har ikke forbannet (eller bespottet) gud.
# Jeg har ikke handlet med ondt raseri.
# Jeg har ikke stjålet gudenes brød.
# Jeg har ikke fraktet vekk khenfu-kakene fra de dødes ånder.
# Jeg har ikke stukket unna barnets brød eller behandlet guden av min by med forakt.
# Jeg har ikke drept krøtteret tilhørende guden.<ref>''The Book of the Dead''. Gramercy. 23. januar 1995. ISBN 978-0-517-12283-9. s. 576–582</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Black, James Roger (2002): [https://mywebspace.wisc.edu/jrblack/web/diss.html ''The Instruction of Amenemope: A Critical Edition and Commentary — Prolegomenon and Prologue'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Dissertation University of Wisconsin-Madison
* Budge, E. A. Wallis (1967): ''The Egyptian Book of the Dead: (The Papyrus of Ani) Egyptian Text Transliteration and Translation''. New York: Dover Publications. Opprinnelig utgitt i 1895.
* Budge, E. A. Wallis (1969): ''The Gods of the Egyptians: Studies in Egyptian Mythology'', Bind 1. New York: Dover Publications. Opprinnelig utgitt i 1904.
* Collier, Mark & Manly, Bill (1998): ''How to Read Egyptian Hieroglyphs'', rev. utg. Berkeley: University of California Press.
* Faulkner, Raymond (1994): ''The Egyptian Book of the Dead''. San Francisco: Chronicle Books. ISBN 0-8118-6489-8
* Mancini, Anna (2004): ''Maat Revealed: Philosophy of Justice in Ancient Egypt''. New York: Buenos Books America.
* Strudwick, Helen (2006): ''The Encyclopedia of Ancient Egypt''. Singapore: De Agostini UK.
* Taylor, John H. red. (2010): ''Journey through the afterlife, Ancient Egyptian Book of the Dead'', British Museum Press. London ISBN 0-7141-1989-X


{{Egyptiske guder}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Egyptiske gudinner]]
[[Kategori:Rettferdsguddommer]]