Redigerer
Ma (lokomotiv)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks jernbanemateriell | navn = Ma | bilde = TGOJ Ma 405.jpg | bildetekst = | materielltype = Elektrisk linjelokomotiv | typenavn = | litranavn = | akselrekkefølge = Co'Co' | sporvidde = 1435 | produsent = [[ASEA]] | designer = | byggeår = 1953–1960 | antallbygget = 41 | antalldrift = | antallbevart = | antallbestilling = | operatører = [[Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösunds Järnvägar|TGOJ]], [[BK Tåg]], [[Inlandsgods]], [[Grenland Rail]] | tjenesteår = 1953– | nummerering = | bevarteenheter = | lengde = {{Formatnum:16800}} | bredde = | høyde = 4500 | vekt = 104,4 | adhesjonsvekt = | totalvekt = | hjuldiameter = 1300 | boggiavstand = 8600 | akselavstand = 4200 | aksellast = | kurveradius = | bremsetype = | strømsystem = 15 [[Volt|kV]] AC, {{Brøk|16|2|3}} [[Hertz|Hz]] | banemotor = 6× [[ASEA]] KJA88 | maksfart = 100 | hestekrefter = 5310 | kilowatt = 3960 | starttrekkraft = 376 }} '''Ma''' er et elektrisk [[lokomotiv]] bygget av [[ASEA]] for [[Statens Järnvägar]] i [[Sverige]] mellom [[1953]] og [[1960]]. Typenavnet kommer av den svenske hovedliteraen ''M'', som betyr treakslet elektrisk boggilokomotiv, og underliteraet ''a'', som betyr at lokomotivet regnes som hovedserien av denne literaen. Lokomotivet ble utviklet fra [[Mg (lokomotiv)|Mg]] på [[1950-tallet]] og er med sin styrke og driftsikkerhet fortsatt i tjeneste hos ulike svenske fraktselskaper, noe som gjør Ma til den mest langlivede elektriske lokomotivtypen i Sverige. Ma var også det kraftigste enkeltlokomotivet før [[Hector Rail]] i moderne tid importerte nye lokomotiver (norske [[El 15]]). == Lokomotivets historie == Da godstrafikken økte i Sverige på Norrlandslinjene på slutten av [[1940-tallet]], økte også behovet for flere og sterkere lokomotiver. SJ besluttet som følge av dette å utvikle typen Ma basert på de erfaringene man hadde fra Mg. Blant annet var tilgangen på sterkere motorer utslagsgivende til at man startet å utvikle et nytt lokomotiv. Takket være de nye sterke motorene kunne man skape et lokomotiv som klarte å trekke tunge tog i 100 km/t, noe som gjorde at typen ble svært allsidig. Man plasserte også all utrustning i maskinrommet, slik at lokomotivet ikke så ulike ut på utsiden. ASEA leverte totalt 32 lokomotiver til SJ i perioden 1953 til 1960, og disse ble satt inn i både persontog og godstog spesielt i midtre og nordre del av Sverige. Når [[Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösunds Järnvägar|TGOJ]] skaffet seg elektriske lokomotiver falt valget på blant annet Ma. Disse ni lokomotivene ble levert i perioden 1954 til 1958, og ble opprinnelig brukt til malmtrafikken mellom [[Ludvika]]–[[Oxelösund]]. Disse skiller seg ut fra de som ble levert til SJ ved at de er multippelkjørbare og at de har runde vinduer i konstruksjonen inn til maskinrommet istedenfor firkantede. På midten av [[1960-tallet]] ble det vedtatt å modernisere Ma–lokomotivene gjennom revisjon ved at førerhyttene ble ombygget, førerhyttens varmeapprater ble forsterket og nye sideruter ble montert. Rent teknisk fikk lokomotivene sentral oljesmøring av hornblokken og fjærbalanse i boggiesettene. Det ble også montert nye standardreléer, ny hovedstrømsbryter og nye bremseventiler. Etter at [[Rc]]–lokomotivene ble levert i større antall til SJ på begynnelsen av [[1970-tallet]] fikk Ma en mer tilbakeholden rolle i selskapet. Dette på tross av at Ma–lokomotivene i samme periode ble modernisert hos [[NOHAB]] i [[Trollhättan]] ved å bytte boggiene, bytte av både hovedstrømsbryter og frontlykter samt flytte døren til førerhytten mot midten for å minske støy. Leveringene av Rc gjorde at typen primært ble satt til å trekke godstog. Behovet for lokomotivene minsket såpass mye at SJ i 1991 overdro sine 25 av 31 gjenværende lokomotiver til TGOJ. De fleste stod likevel i opplag på hele [[1990-tallet]], men disse har i senere tid blitt tatt i bruk igjen, selv om enkelte står henvist som reservedelslager for de driftsklare Ma–lokomotivene. To lokomotiver har blitt utleid til [[BK Tåg]] mens ett lokomotiv har blitt solgt til [[Inlandsgods]]. I 2013 ble Ma 404 kjøpt av Norsk Transport AS, tenkt for bruk i museumstog i Norge. Dette ble lakkert brunt og fikk navnet "Askeladden". Senere ble også Ma 406 kjøpt, lakkert og fikk navnet "Kvitebjørn". Etter en periode med utleie av disse ble begge lokomotivene kjøpt av Grenland Rail AS, for bruk i godstog i Norge og Sverige. Fra januar 2024 kjøres Ma-lokomotivene til Grenland Rail normalt bare i kalksteinstransporten på Breviksbanen for Heidelberg Materials (tild. Norcem). I 2024 kjøpte Grenland Rail også et tredje Ma-lokomotiv (402), men dette er ment for reservedeler, og settes ikke i stand for drift. == Litteratur == * {{Kilde bok | forfatter=Diehl, Ulf & Nilsson, Lennart | utgivelsesår=2006 | tittel=Svenska Lok och motorvagnar 2003 | utgivelsessted= | forlag=Svenska järnvägsklubben | side= | isbn=91-85195-00-6 }} * {{Kilde bok | forfatter=Nordin, Tore. et.al | utgivelsesår=1998 | tittel=Svenska Ellok: En Bok Om Det Svenska Ellokets Historia | utgivelsessted= | forlag=Svenska järnvägsklubben | side= | isbn=91-85098-84-1 }} * {{Kilde bok | forfatter=Stenwall, Frank | utgivelsesår=1984 | tittel=Nordens järnvägar 1980 | utgivelsessted= | forlag=Frank Stenwalls förlag | side= | isbn=91-7266-081-3 }} == Eksterne lenker == * [http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?hid=1841 Ma] {{Wayback|url=http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?hid=1841 |date=20180207005040 }} – [[Norsk Jernbaneklubb|NJK]] Materielldatabasen * [http://jernbane.net/bo/subpage.php?s=3&t=10458 TGOJ Ma] / [http://jernbane.net/bo/subpage.php?s=3&t=290 SJ Ma] – [[Jernbane.net]] * {{Språkikon|sv|svensk}} [http://www.jarnvag.net/lokguide/ma Järnväg.net > Lokguide > Ma] {{Jernbanemateriell i Norge}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elektriske lokomotiver i Norge]] [[Kategori:Elektriske lokomotiver i Sverige]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Abbr
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Brøk
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Fraction
(
rediger
)
Mal:Fraction/styles.css
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks jernbanemateriell
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Jernbanemateriell i Norge
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon