Redigerer MS «Vesterålen» (1950)

:''Denne artikkelen omhandler det tidligere hurtigruteskipet fra 1950. For andre skip med samme navn, se [[«Vesterålen» (skip)]].''
{{Infoboks skip
| navn = MS «Vesterålen»
| bilde = MS Vesterålen (1950) i Trondheim Havn.jpg
| bildetekst = MS «Vesterålen» ved kai i Trondheim havn
| andre navn = 1983–1983: «Vesterålen II»<br />1983–1984: «Ralen»<br />1984–1990: «Annexet»<br />1990–1991: «Nordstjernan af Sundsvall»
| type = Hurtigruteskip
| bygget = 1950
| verft = Cantieri Naval Riuniti, [[Italia]]
| kjølstrekking = 
| sjøsatt = 
| døpt = 
| jomfrutur = 1950
| flaggstat = {{Flagg|Norge}} [[Stokmarknes]]
| register = 
| rederi = 1950–1983: [[Vesteraalens Dampskibsselskab|VDS]]<br />1983–1984: Northern Shipping AS<br />1984–1990: Fekete & Co
| status = Hugget i 1995
| kallesignal = LHUQ
| IMO-nummer = 
| skrog = 
| skrogmateriale = Stål
| lengde = 81,9 m (268 [[Fot (måleenhet)|fot]])
| bredde = 12,5 m (41 fot)
| dybde = 4,3 m (14,2 fot)
| toppfart = 17 [[knop (mål)|knop]]
| maskin = Åttesylindret Fiat Dieselmotor
| ytelse = 2&nbsp;500 &nbsp;[[Hestekrefter|bhk]]
| tonnasje = 2&nbsp;095 [[Bruttoregistertonn|brt]]
| lasteevne = 585 [[dødvekttonn]]
| deplasement = 
| passasjerer = 470 passasjerer (185 køyeplasser)
| kjøretøy = 4
| lastekapasitet = 
| mannskap = 
| comcat = 
| commons = 
}}
'''MS «Vesterålen»''' (kallesignal LHUQ) var et [[Hurtigruten|hurtigruteskip]] bygd i 1950 med byggnummer 231 ved det [[Italia|italienske]] verftet Cantieri Naval Riuniti i [[Ancona]]. Skipet ble overlevert [[Vesteraalens Dampskibsselskab]] i mars 1950, og ble som tredje nybygde hurtigruteskip etter krigen satt inn i trafikk 11. april 1950. MS «Vesterålen» seilte i fast rotasjon som hurtigrute i perioden 1950 til 1983, bare avbrutt av verkstedopphold. I 1995 ble skipet solgt til [[Spania]] for opphugging.

== Historie ==
I løpet av [[andre verdenskrig]] gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigruteflåten ble startet, og MS «Vesterålen» med prislapp på omkring 9,66 millioner kroner var det tredje nybygde hurtigruteskipet etter krigen. Det var utseendemessig svært likt de 3 andre hurtigrutene som ble bygget i Italia, ofte kalt «Italiaskipene» eller «klippfiskskipene». Kallenavnet «klippfiskskipene» fikk de fordi en del av kjøpesummene ble betalt med [[klippfisk]]. De andre «Italiaskipene» var [[MS «Erling Jarl»]], [[MS «Midnatsol» (1949)|MS «Midnatsol»]] og [[MS «Sanct Svithun»]].

=== I Hurtigruten ===
[[Fil:MS «Vesterålen» (1974) (34900708275).jpg|miniatyr|left|MS «Vesterålen» ved Brattøra i [[Trondhjem]] i 1974]]
27. mars 1950 var skipet ferdigbygget i Italia. Etter sjøsetting ble skipet seilt til [[Bergen]] for klargjøring. 11. april 1950 ble MS «Vesterålen» satt inn i hurtigrutetrafikk på nordgående fra Bergen, og erstattet [[MS «Hadsel»]]. MS «Vesterålen» var det andre hurtigruteskipet som bar dette navnet. Forgjengeren var det aller første hurtigruteskipet [[DS «Vesteraalen»]] som ble bygget i 1891.

Som et resultat av den tragiske brannen om bord i MS «Erling Jarl» i [[1958]], ble MS «Vesterålen» sendt til [[Trondhjems Mekaniske Værksted]] i 1962 for å bedre brannsikkerheten om bord. Ombyggingene dreide seg i hovedsak om 2. plass (2. klasse) og nødutganger. I november 1963 grunnstøtte hun sør for [[Folda (Trøndelag)|Folda]] og måtte i dokk. Ved Trondhjems Mekaniske Værksted ble bunnskadene og reparasjoner av maskinfundamentet utført, og MS «Vesterålen» var i trafikk igjen etter 4 uker.

MS «Vesterålen» hadde gjennom sin hurtigrutekarriere flere mindre kollisjoner og sammenstøt med kaier og andre skip. Den 26. mars 1970 på Valderhaugfjorden kolliderte hun med MS «Venlo», og sammenstøtet var så kraftig at «Venlo» sank. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt. Verre gikk det i Hjeltefjord 19. januar 1972 da «Vesterålen» kolliderte med [[fraktefartøy]] «Hystein» i tett snøkave. «Hystein» som var lastet med [[cellulose]], ble nestet kuttet i to i sammenstøtet og sank svært raskt. To av besetningen omkom, mens «Vesterålen» tok opp fem.

På morgenkvisten 16. november 1978 på nordgående gikk skipet på grunn på Hornelflua sør for [[Måløy]]. Skipet kom seg av grunnen, men tok inn så mye vann at kapteinen besluttet å sette henne på grunn i Skatestraumen for å unngå forlis. Vannet steg helt opp til C-dekket, men skipet ble berget og slept til Bergen mekaniske verksted i Laksevåg og satt i dokk. Vannskadene var omfattende, og [[kondemnering]] ble vurdert, men etter en kostbar reparasjon i millionklassen der blant annet det elektriske anlegget ble skiftet ut, var MS «Vesterålen» tilbake i rute 20. januar 1979.

14. januar 1983 ble et nytt hurtigruteskip levert. Dette ble døpt [[MS «Vesterålen»]], og «gamle» MS «Vesterålen» ble omdøpt MS «Vesterålen II». Sine siste turer som hurtigrute gjorde hun som vikar for [[MS «Finnmarken» (1956)|MS «Finnmarken»]] i april 1983.

=== Etter hurtigrute-karrieren ===
I juni 1983 ble skipet solgt til Northern Shipping AS og omdøpt til MS «Ralen». I april 1984 fikk hun nye eiere da Fekete & Co. i Tønsberg kjøpte henne og ga henne navnet MS «Annexet». I mars 1990 ble skipet solgt til Cafe Arken i [[Sundsvall]], [[Sverige]] for over 3 millioner kroner og omdøpt til MS «Nordstjernan af Sundsvall». I november 1991 skiftet skipet eier nok en gang. Denne gangen var kjøperen Etoile Marine Ltd i Limassol/Nicosia, Kypros. Planen var å slepe henne til Middelhavet for bruk som hotellskip. Hun ble samtidig slettet fra [[Lloyd's Register]]. I oktober 1995 ble skipet solgt til Spania for opphugging.

== Skipet ==
[[Fil:Kanstadsamlingen - NMF010005-01688.jpg|miniatyr|MS «Vesterålen» i [[Svolvær]]]]
Ved levering var MS «Vesterålen»s tonnasje 2&nbsp;095 [[bruttoregistertonn]], 1&nbsp;099 [[nettoregistertonn]], og lasteevnen var på 585 [[dødvekttonn]]. Skipet hadde lasterom forut og akter, og lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene. Hovedmotoren var en åttesylindret Fiat totakts EV dieselmotor med ytelse 2&nbsp;500 [[Hestekraft|hestekrefter]] ved 150 omdreininger.  På prøveturen oppnådde skipet 17,75 [[knop (mål)|knop]]. MS «Vesterålen» var utstyrt med en Ka-Me-Wa vribar propell, noe som ga bedre manøvreringsevne. Skipet var sertifisert for 450 passasjerer i [[Fartsområde|liten kystfart]], og hun hadde 185 køyeplasser fordelt på 77 på 1. plass (1. klasse) midtskips og 108 på 2. plass akter. Alle lugarene hadde innlagt varmt og kaldt vann.

== Se også ==
*[[Liste over hurtigruteskip]]

== Litteratur ==
* Dag Bakka jr. – ''Hurtigruten, sjøveien mot nord'' (<small>side 144</small>). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
* Mike Bent – ''Coastal Express: The Ferry to the Top of the World'' (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Skipslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20181012111034/http://www.hurtigrutemuseet.no/historien/skip-i-hurtigrutens-tjeneste/ms-vesteraalenvesteraalen-ii-ii-lhuq/ Hurtigrutemuseet: Historien Vesterålen (1950)] <small>Besøkt 17. november 2018</small>
* [http://www.skipsmagasinet.no/no/hurtigruteneinfo/alle-skip/ms-vesteraalenvesteraalen-ii-ii-lhuq/ Skipsmagasinet - Hurtigrutene.info: MS Vesterålen/Vesterålen II (II) (LHUQ)] {{Wayback|url=http://www.skipsmagasinet.no/no/hurtigruteneinfo/alle-skip/ms-vesteraalenvesteraalen-ii-ii-lhuq/ |date=20181117233347 }} <small>Besøkt 17. november 2018</small>
* [https://web.archive.org/web/20120126105316fw_/http://www.norwegische-postschiffe.de:80/hr_skip_ms_vesteralen50.htm Tyskspråklig side om hurtigruten: M/S Vesterålen 2] (arkivert versjon av [http://www.norwegische-postschiffe.de/ original] {{Wayback|url=http://www.norwegische-postschiffe.de/ |date=20171207015932 }} <small>Besøkt 17. november 2018</small>
* [http://mmikebent.enterprises.googlepages.com/hr15vester%C3%A5len Mike Bents hurtigrutesider – MS Vesterålen]{{Død lenke}} <small>Besøkt 7. desember 2008</small>

{{Hurtigrutens etterkrigsflåte}}
{{Hurtigruteskip}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Vesterålen}}
[[Kategori:Hurtigruteskip]]
[[Kategori:Skip fra 1950]]
[[Kategori:Skip bygget i Italia]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]