Redigerer MGM-140 ATACMS

{{Infoboks missil
| våpennavn = 
| våpenbilde = 
| bildetekst = En ATACMS blir skutt av en M270 i 2006
| våpentype = [[Flerrørs rakettkaster]]<br>Taktisk [[ballistisk missil]]
| varianter = 
| rekkevidde = 300 km
| stridshoder = 
| ytelse = 
| framdrift = 
| navigasjonssystem = [[Global Positioning System|GPS]]-støttet [[Treghetsnavigasjon|INS]]
| styring = 
| cep = 
| makshastighet = 
| lengde = 4 m
| diameter = 24"(610 mm)
| vekt = 1,670 kg
| nyttelast = 
| produsent = [[Lockheed Martin]]
| enhetskost = 
| ibruksiden = 1991–nåtid<ref name="military-today">{{cite web|url=http://www.military-today.com/missiles/atacms.htm|title=MGM-140 ATACMS|website=Military Today|access-date=2018-10-15|archive-date=2020-12-31|archive-url=https://web.archive.org/web/20201231044129/http://www.military-today.com/missiles/atacms.htm|url-status=live}}</ref>
| ibruktil = 
| plattform = [[M270 MLRS]], [[M142 HIMARS]]
| stater = USA<br>Sør Korea<br>Romania<br>Hellas<br>Tyrkia<br>Polen<br>Ukraina
| comcat = }}
'''MGM-140 Army Tactical Missile System (ATACMS)''' er et taktisk [[ballistisk missil]] produsert av det amerikanske forsvarsselskapet [[Lockheed Martin]]. Det bruker [[Rakettdrivstoff#Fast drivstoff|fast drivstoff]], er 4m høyt og {{Konverter|24|in}} i diameter, og de lengste rekkevidde variantene kan fly opp til 300km.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lockheedmartin.com/en-us/products/army-tactical-missile-system-block-ia-unitary-atacms.html|tittel=Army Tactical Missile System Block IA Unitary|besøksdato=20. desember 2021|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211220055459/https://www.lockheedmartin.com/en-us/products/army-tactical-missile-system-block-ia-unitary-atacms.html|arkivdato=20. desember 2021|url-status=live}}</ref> Missilene kan avfyres fra [[M270 MLRS|M270 Multiple Launch Rocket System]] (MLRS) og [[M142 HIMARS|M142 High Mobility Artillery Rocket System]] (HIMARS).

En ATACMS utskytningsrampe har et deksel mønstret med seks sirkler som et standard MLRS missildeksel, men inneholder bare et missil; det identiske mønsteret gjør det vanskeligere for fiendens [[etterretning]] å identifisere det som et høyverdimål.

== Historie ==
[[Fil:ROK-US_Alliance_Demonstrates_Precision_Firing_Capability.ogv|miniatyr|Skytedemonstrajon]]
I løpet av dette programmet utviklet Ling-Temco-Vought en fast drivstoff avart av MGM-52 Lance missilet, betegnet T-22, med en ny ringlasergyrobasert [[treghetsnavigasjon]], som viste en da hittil enestående nøyaktighet. I 1978 startet [[Defense Advanced Research Projects Agency|DARPA]] et demonstrasjonsprogram for teknologi som skulle angripe panserformasjoner med mange mobile pansrede mål på avstandsområder. Den brukte T-22-missilet og Patriot-baserte Martin Marietta T-16 missilet med [[klaseammunisjon]].

Utviklingen av missilet som nå er kjent som ATACMS begynte i 1980, da den amerikanske hæren bestemte seg for å erstatte Lance med en lignende atom, men også kjemik- eller biologisk, fast drivstoff missil kalt ''Corps Support Weapon System'' (CSWS).<ref>{{Kilde www|url=https://history.redstone.army.mil/miss-tacms.html|tittel=The United States Army{{!}} Redstone Arsenal Historical Information|besøksdato=25. juli 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220519203247/https://history.redstone.army.mil/miss-tacms.html|arkivdato=19. mai 2022|url-status=live}}</ref> [[Forsvarsdepartementet (USA)|Det amerikanske forsvarsdepartementet]] ble bekymret for at to våpengrener utviklet for mange lignende missiler med forskjellige stridshoder, og de fusjonerte programmet med DARPAs ''Assault Breaker'' i 1981, og med [[United States Air Force|US Air Force']] (USAF) ''Conventional Standoff Weapon'' (CSW) i 1982-1983.<ref>{{Cite web|title=The United States Army{{!}} Redstone Arsenal Historical Information|url=https://history.redstone.army.mil/miss-tacms.html|access-date=2022-07-25|website=history.redstone.army.mil|archive-date=2022-05-19|archive-url=https://web.archive.org/web/20220519203247/https://history.redstone.army.mil/miss-tacms.html|url-status=live}}</ref>

Det nye missilsystemet, kalt Joint Tactical Missile System (JTACMS), møtte snart USAF motstand mot ideen om et l[[Luftbårne ballistiske missil|uftbårent ballistisk missil]]. Som et resultat avsluttet USAF sin deltakelse i ikke-[[kryssermissil]] del av programmet i 1984, noe som førte til at missilet ble omdøpt til ''Army Tactical Missile System'' (ATACMS).<ref>{{Kilde www|url=https://history.redstone.army.mil/miss-tacms.html|tittel=The United States Army{{!}} Redstone Arsenal Historical Information|besøksdato=25. juli 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220519203247/https://history.redstone.army.mil/miss-tacms.html|arkivdato=19. mai 2022|url-status=live}}</ref>

I mars 1986 vant Ling-Temco-Vought kontrakten for missildesign. Systemet ble tildelt betegnelsen MGM-140. Den første testskytingen kom to år senere, takket være tidligere erfaring med tidligere programmer.

Den første bruken av ATACMS i kamp var under [[Operation Desert Storm]] i 1991, hvor 32 av dem ble avfyrt fra [[M270 MLRS]].<ref>[Source, DoD, ''Conduct of the Persian Gulf War'', April 1992, p. 753.]</ref> Under [[Operation Iraqi Freedom]] i 2003 ble mer enn 450 missiler avfyrt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lockheedmartin.com/data/assets/12818.pdf|tittel=Lockheed Martin - Army Tactical Missile System|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110927134611/http://www.lockheedmartin.com/data/assets/12818.pdf|arkivdato=27. september 2011|forlag=Lockheed Martin|url-status=dead}}</ref> Fra begynnelsen av 2015 hadde over 560 ATACMS missiler blitt brukt i kamp.

I 2007 avsluttet den amerikanske hæren ATACMS-programmet på grunn av kostnader, noe som avsluttet muligheten til å fylle opp lagre. For å opprettholde den gjenværende beholdningen, ble ''ATACMS Service Life Extension Program'' (SLEP) lansert, som fornyer eller erstatter driv- og navigasjonssystemer, erstatter [[klaseammunisjon]] stridshodet med et eksplosjonsfragmenterings stridshode, samt [[nærhetsbrannrør]] for å oppnå områdeeffekt. Leveranser ble anslått å starte i 2018. ''ATACMS SLEP'' er et broinitiativ for å gi tid til å fullføre analyse og utvikling av en etterfølgerkapasitet til de aldrende ATACMS beholdningene, som kan være klar rundt 2022.<ref>{{Kilde www|url=http://www.arcic.army.mil/Articles/cdd-Capabilities-Development-For-Long-Range-Precision-Fires.aspx|tittel=ARCIC / Exclusive / Capabilities Development for Long Range Precision Fires|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150321220100/http://www.arcic.army.mil/Articles/cdd-Capabilities-Development-For-Long-Range-Precision-Fires.aspx|arkivdato=21. mars 2015|url-status=dead}}</ref>

I januar 2015 fikk Lockheed Martin en kontrakt om å utvikle og teste ny maskinvare for Block I ATACMS-missiler for å eliminere risikoen for [[Blindgjenger|blindgjengere]] innen 2016. <ref>{{Kilde www|url=https://www.military1.com/military-weapons/article/1645199014-precision-fires-milestone-for-us-army/|tittel=Precision fires milestone for US Army|besøksdato=19. oktober 2016|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161019212728/https://www.military1.com/military-weapons/article/1645199014-precision-fires-milestone-for-us-army/|arkivdato=19. oktober 2016|url-status=dead}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://armyrecognition.com/september_2016_global_defense_security_news_industry/lockheed_martin_delivers_first_modernized_tacms_missile_to_us_army_5290916.html|tittel=Lockheed Martin Delivers First Modernized TACMS Missile to US Army|besøksdato=30. september 2016|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200919031027/http://armyrecognition.com/september_2016_global_defense_security_news_industry/lockheed_martin_delivers_first_modernized_tacms_missile_to_us_army_5290916.html|arkivdato=19. september 2020|url-status=live}}</ref> Det første moderniserte taktiske missilsystemet (TACMS) ble levert i september 2016 med oppdatert veiledningselektronikk og ekstra evne til å beseire områdets mål ved hjelp av et stridshode, uten å etterlate ueksplodert ammunisjon. Lockheed Martin ble tildelt  produksjonskontrakt for lanseringsmonteringer som en del av SLEP i august 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://armyrecognition.com/august_2017_global_defense_security_news_industry/lockheed_martin_new_launch_system_atacms_missiles_80408171.html|tittel=Lockheed Martin contracted to provide new launch system for the ATACMS missile|besøksdato=4. august 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201111170910/https://armyrecognition.com/august_2017_global_defense_security_news_industry/lockheed_martin_new_launch_system_atacms_missiles_80408171.html|arkivdato=11. november 2020|url-status=live}}</ref> I 2021 ble Lockheed Martin tildelt en kontrakt på å oppgradere eksisterende M39 ammunisjon til M57 varianten med WDU-18/B stridshodet fra [[Harpoon (missil)|Harpoonmissilet]] innen 2024.<ref name="militaryaerospace-m57">{{Kilde www|url=https://www.militaryaerospace.com/sensors/article/14207794/munitions-navigation-and-guidance-payloads|tittel=StackPath|besøksdato=29. mai 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210802085218/https://www.militaryaerospace.com/sensors/article/14207794/munitions-navigation-and-guidance-payloads|arkivdato=2. august 2021|url-status=live}}</ref>

En plan ble annonsert i oktober 2016 for å legge til en eksisterende målsøker for å gjøre det mulig for ATACMS å ta ut bevegelige mål på land og på sjø<ref>{{Kilde www|url=https://breakingdefense.sites.breakingmedia.com/2016/10/army-atacms-missile-will-kill-ships-secdef-carter/|tittel=Carter, Roper Unveil Army's New Ship-Killer Missile: ATACMS Upgrade|besøksdato=30. april 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220430055239/https://breakingdefense.com/2016/10/army-atacms-missile-will-kill-ships-secdef-carter/|arkivdato=30. april 2022|fornavn=Sydney J. Jr.|etternavn=Freedberg|url-status=live}}</ref> ble avsluttet i desember 2020 for å satse på andre missilprogram.<ref>{{Kilde www|url=https://www.defensenews.com/land/2020/12/23/cross-domain-army-tactical-missile-terminated-in-fy21-defense-spending-bill/|tittel=US Army's cross-domain tactical missile dies in FY21 defense spending bill|fornavn=Jen|etternavn=Judson}}</ref>

''National Defense Authorization Act for Fiscal Year 2023'' autoriserte produksjon og innkjøp av opptil 1700 ytterligere ATACMS systemer.<ref name="Altman 2023 l764">{{Kilde www|url=https://www.thedrive.com/the-war-zone/ground-launched-small-diameter-bomb-wont-make-ukraine-combat-debut-till-fall|tittel=Ground Launched Small Diameter Bomb Won't Make Ukraine Combat Debut Till Fall|besøksdato=13. september 2023|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230920132318/https://www.thedrive.com/the-war-zone/ground-launched-small-diameter-bomb-wont-make-ukraine-combat-debut-till-fall|arkivdato=20. september 2023|fornavn=Howard|etternavn=Altman|url-status=live}}</ref><ref name="NDAA 2023">{{Kilde www|url=https://www.congress.gov/117/plaws/publ263/PLAW-117publ263.pdf|tittel=National Defense Authorization Act 2023|besøksdato=9. september 2023|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230722104243/https://www.congress.gov/117/plaws/publ263/PLAW-117publ263.pdf|arkivdato=22. juli 2023|url-status=live}}</ref>

=== Krigen i Ukraina ===
I oktober 2023, et år og åtte måneder etter at den [[Krigen i Ukraina|Russisk-ukrainske krigen]] eskalerte til en [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russisk invasjon]], fikk Ukraina ATACMS fra USA.<ref name="Court 2023 l481">{{Kilde www|url=https://news.yahoo.com/nyt-us-delivered-20-atacms-085420724.html|tittel=NYT: US delivered 20 ATACMS to Ukraine|besøksdato=2023-10-19|fornavn=Elsa|etternavn=Court}}</ref>

Bruken av disse missilene truet hele den russiske landkorridoren i sørlige [[Ukraina]].<ref name="Brennan 2023 i217">{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/ukraine-cluster-rockets-shut-down-crimea-bridges-1822499|tittel=Ukraine cluster rockets can "shut down" Putin's Crimea bridges: Ex-Adviser|besøksdato=2023-10-20|fornavn=David|etternavn=Brennan}}</ref> Dette medførte at flertallet av flybasene som opereres av Russland inne i Ukraina (nord for [[Krim]]) kom innenfor rekkevidde og kompliserte Russlands bruk av [[Kamphelikopter|kamphelikoptre]] mot ukrainske mål.<ref name="Trevithick Rogoway 2023 y033">{{Kilde www|url=https://www.thedrive.com/the-war-zone/destruction-from-ukraines-first-atacms-strike-now-apparent|tittel=Destruction From Ukraine's First ATACMS Strike Now Apparent|besøksdato=2023-10-19|fornavn=Joseph|etternavn=Trevithick}}</ref><ref name="Forbes 101723">{{Kilde avis|etternavn=David Axe|dato=17. oktober 2023|tittel=Ukraine's New M39 Missiles Each Scatters A Thousand Submunitions. Now Every Russian Base in Ukraine Is A Target.|avis=Forbes|url=https://www.forbes.com/sites/davidaxe/2023/10/17/ukraines-new-m39-missiles-each-scatter-a-thousand-submunitions-now-every-russian-base-in-ukraine-is-a-target/?sh=4c8fafd051de}}</ref>

19. februar 2024 rapporterte [[NBC News]] at [[USAs president]] [[Joe Biden]] vurderer å gi Ukraina ATACMS med lengre rekkevidde.<ref>{{Cite web|dato=2024-02-19|title=Biden administration is leaning toward supplying Ukraine with long-range missiles|url=https://www.nbcnews.com/investigations/biden-administration-leaning-supplying-ukraine-long-range-missiles-rcna139394|access-dato=2024-02-19|website=NBC News|language=en}}</ref>

17. april 2024 ble det rapportert om seks eksplosjoner ved Dzhankoi (flystasjon) på [[Krim]]. Russiske milbloggere og ukrainske kilder mener at ATACMS-missiler eller ballistiske missiler ble brukt. Noen av disse missilene utplasserte [[klaseammunisjon]]. Minst seks eksplosjoner og flere sekundære eksplosjoner ble rapportert av lokalbefolkningen. Kyiv Post publiserte et bilde av kondensstriper som det antydes at var i samsvar med et styrt missil og ikke et ballistisk missil.<ref>{{cite news|url=https://www.kyivpost.com/analysis/31255|title=ANALYSIS: Ukrainian Long-Range Missile Strike Hammers Russian Airfield in Crimea, Maybe ATACMS|work=Kyiv Post|author=Stefan Korshak|dato=17. april 2024}}</ref>

Den 20. april 2024, etter måneder med forsinkelser, godkjente [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] ytterligere 61 milliarder dollar i utenlandsk bistand til Ukraina<ref>[https://rules.house.gov/bill/118/hr-8035 ''H.R. 8035 - Ukraine Security Supplemental Appropriations Act, 2024'']</ref> som er rapportert å inkludere levering av ATACMS versjonen med lengre rekkevidde.<ref>tagesschau.de 21. April 2024: [https://www.tagesschau.de/ausland/amerika/us-hilfen-ukraine-104.html ''Waffen könnten nun schnell geliefert werden'']</ref> Den 24. april 2024 ble det rapportert at USA i hemmelighet sendte ATACMS versjonen med 300 km rekkevidde til Ukraina i mars 2024.<ref>{{Cite web|date=2024-04-24|title=Ukraine uses long-range missiles secretly provided by US to hit Russian-held areas, officials say|url=https://apnews.com/article/russia-ukraine-war-long-range-missiles-4d2254639eb5a503d8b0a291ed0680e9|access-date=2024-04-24|website=AP News|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|title=|website=[[Reuters]]|url=https://www.reuters.com/world/us/us-quietly-shipped-long-range-atacms-missiles-ukraine-2024-04-24/}}</ref>

Den 23. juni 2024 inntraff en hendelse under et angrep på [[Sevastopol]], hvor russiske luftvernmissiler ble avfyrt mot flere ATACMS missiler. Dette førte til eksplosjoner som forårsaket 2 til 4 dødsfall og mer enn 150 skadde på Uchkiivka stranden. Lokale meldte at det ikke hadde vært luftvernsirener, og derfor kunne ikke folk på stranden evakuere.<ref>{{Cite web|url=https://www.reuters.com/world/europe/kremlin-blames-us-barbaric-atacms-missile-attack-crimea-2024-06-24/|title=Russia promises retaliation against US for Ukraine strike on Crimea|website=Reuters}}</ref><ref>{{cite web|url=https://news.online.ua/na-pliazi-pid-sevastopolem-vpala-raketa-ppo-rf-je-zagibli-video-880762|title=Під Севастополем ракета ППО РФ впала на людей на пляжі — відео|date=23. juni 2024}}</ref>

I september 2024 truet [[Den russiske føderasjons president|Russlands president]] [[Vladimir Putin]] med gjengjeldelse for angrep på russisk territorium.<ref>{{cite news|title=Putin’s nuclear red line: Does he actually mean it?|url=https://www.euractiv.com/section/defence-and-security/news/putins-nuclear-read-line-does-he-actually-mean-it/|work=[[Euractiv]]|date=27. september 2024}}</ref> Eksperter mente at Putins trusler var rettet mot å avskrekke [[USA]], [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] fra å tillate Ukraina å bruke vestligleverte langtrekkende missiler som [[Storm Shadow]] og ATACMS i angrep mot Russland.<ref>{{cite news|title=Putin lowers bar for nuclear strike amid Ukraine attacks: Why it matters|url=https://www.aljazeera.com/news/2024/9/26/putin-lowers-bar-for-nuclear-strike-amid-ukraine-attacks-why-it-matters|work=Al Jazeera|date=26. september 2024}}</ref>

Den 17. november 2024 endret USA sin politikk og tillot bruk av ATACMS mot militære mål inne i Russland.<ref>{{Cite news|last=Nakashima|first=Ellen|date=2024-11-17|title=Biden approves Ukraine’s use of long-range U.S. weapons inside Russia, reversing policy|url=https://www.washingtonpost.com/national-security/2024/11/17/ukraine-russia-north-korea-atacms/|access-date=2024-11-17|newspaper=Washington Post}}</ref><ref>{{cite news|title=Trump allies make WW3 warning over Biden missile move in Ukraine|url=https://www.bbc.com/news/articles/cdrdmkxy7xmo|work=BBc News|date=18. november 2024}}</ref>

Den 19. november 2024 hevdet det ukrainske militæret å ha angrepet et russisk ammunisjonslager i [[Karatsjev]], [[Brjansk oblast]], ved bruk av ATACMS for første gang.<ref>{{cite web|title=Ukraine strikes Russian ammunition depot in Bryansk Oblast, military says|url=https://kyivindependent.com/bryansk-oblast-arsenal/|date=19. november 2024|access-date=19. november 2024|language=en|work=The Kyiv Independent}}}</ref><ref>{{cite web|title=Ukraine strikes Russian territory with ATACMS for first time, source says|url=https://newsukraine.rbc.ua/news/ukraine-strikes-russian-territory-with-atacms-1732011994.html|date=19. november 2024|access-date=19. november 2024|language=en|work=RBC-Ukraine}}</ref>

== Varianter ==
{| class="wikitable"
|+Spesifikasjoner[29][30]
!
!M39 Block I
!M39A1 Block I
!M48 QRU
!M57 Block IA Unitary
|-
!Masse
| style="text-align: center;" |{{Cvt|1667|kg|lb}}
| style="text-align: center;" |{{Cvt|1318|kg|lb}} kg (2,906  (est) 
| style="text-align: center;" |Ukjent
| style="text-align: center;" |Ukjent
|-
!Lengde
| colspan="4" style="text-align: center;" |{{Cvt|3.975|m|ftin}}
|-
!Diameter
| colspan="4" style="text-align: center;" |{{Cvt|610|mm|in}}
|-
!Målsøkertype
| style="text-align: center;" |[[Treghetsnavigasjon|INS]]
| colspan="3" style="text-align: center;" |[[Global Positioning System|GPS]]-støttet [[Treghetsnavigasjon|INS]]
|-
!Stridshode
| style="text-align: center;" |950 x M74 småbomber{{Refn|The '''M74 APAM (Anti‐Personnel Anti‐Matériel) bomblet''' weighs {{cvt|590|g|oz}} and is {{cvt|58.9|mm|in}} in diameter. It has a [[Composition B]] High‐Explosive shaped charge. It is initiated by an M219A1E1 fuze with a booster pellet which also creates an incendiary effect, and is surrounded by a tungsten fragmenting wall.{{r|Janes-ATACMS}}|group=note}}
| style="text-align: center;" |300 x M74 småbomber
| colspan="2" style="text-align: center;" |WAU-23/B enhetlig stridshode
|-
!Vekt på stridshode<br />
| style="text-align: center;" |{{Cvt|591|kg|lb}}
| style="text-align: center;" |{{Cvt|174|kg|lb}}
| colspan="2" style="text-align: center;" |{{Cvt|214|kg|lb}}
|-
![[Brannrør|Fuse]]
| colspan="2" style="text-align: center;" |M74 APAM-bomber, hver av dem initiert av en M219A1E1-fuse
| style="text-align: center;" |FMU 141/B-punkt detoneringsfuse
| style="text-align: center;" |Tri-modus (detoneringspunkt, nærhet og forsinkelse) fusjon
|-
!Motor
| colspan="4" style="text-align: center;" |Fast drivstoff rakettmotor
|-
!Max hastighet
| style="text-align: center;" |Mach 3
| style="text-align: center;" |Ukjent
| style="text-align: center;" |Ukjent
| style="text-align: center;" |Ukjent
|-
!Minimum rekkevidde
| style="text-align: center;" |{{Cvt|25|km|mi}}
| colspan="3" style="text-align: center;" |{{Cvt|70|km|mi}}
|-
!Maksimal rekkevidde
| style="text-align: center;" |{{Cvt|165|km|mi}}
| style="text-align: center;" |{{Cvt|300|km|mi}}
| style="text-align: center;" |{{Cvt|270|km|mi}}
| style="text-align: center;" |{{Cvt|300|km|mi}}
|}

* '''M39''' (ATACMS-blokk I) missil med [[treghetsnavigasjon]]. Den bærer 950 M74 antipersonell og anti-materiell småbomber, hver omtrent på størrelse med en baseballball<ref name="The New York Times 2023 v108">{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2023/10/17/world/europe/ukraine-atacms-attacks-russia.html|tittel=Ukraine Said to Use ATACMS, a Powerful Weapon System, for First Time|besøksdato=2023-10-19}}</ref> og veier 0,59 kg, som er spredt over et sirkulært område på ca. 206 m i diameter, som dekker 360.000 33.000 m2 i alt og er effektiv mot parkerte fly,ammunisjonsdumper, [[Luftvern|luftfvernsystemer]] og samlinger av personell, men ikke mot pansrede kjøretøy.<ref name="Trevithick Rogoway 2023 y033"/> Størrelsen på det berørte området kan endres ved å endre høyden hvor nyttelasten frigjøres.<ref>{{Kilde avis|dato=2023-10-19|tittel=US-supplied ATACMS enter the Ukraine war|språk=en|avis=Reuters|url=https://www.reuters.com/world/atacms-us-may-send-ukraine-their-cluster-bomb-payloads-2023-10-19/|besøksdato=2023-10-23}}</ref> Avstanden til Block I er 25-165 km.<ref>{{Cite news|date=2023-10-19|title=US-supplied ATACMS enter the Ukraine war|language=en|work=Reuters|url=https://www.reuters.com/world/atacms-us-may-send-ukraine-their-cluster-bomb-payloads-2023-10-19/|access-date=2023-10-23}}</ref> M74 har en rapportert feilrate på 2%,<ref name="Human Rights Watch 2003 d644">{{Kilde www|url=https://www.hrw.org/news/2003/04/01/us-using-cluster-munitions-iraq|tittel=U.S. Using Cluster Munitions In Iraq|besøksdato=2023-10-20}}</ref> eller 19 for hvert M39 missil som er avfyrt. Video er tilgjengelig av en U.S. Army test av M39 på en falsk flyplass.<ref name="Forbes 101723"/><ref name="X (formerly Twitter) c851">{{Kilde www|url=https://twitter.com/front_ukrainian/status/1714302636642516995|tittel=Video of the use of the MGM-140A ATACMS Block 1 cluster ballistic missile|besøksdato=2023-10-20}}</ref>
* '''M39A1''' (ATACMS Block IA) missil med GPS-støttet målsøking. Den bærer 300 M74 småbomber. Det ble produsert 610 mellom 1997 og 2003. Under Operation Iraqi Freedom ble 74 skutt mot irakiske mål.<ref name="Turner">{{Kilde www|url=https://ndiastorage.blob.core.usgovcloudapi.net/ndia/2016/armament/Turner.pdf|tittel=Precision Fires Rocket and Missile Systems|besøksdato=23. juni 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220612183506/https://ndiastorage.blob.core.usgovcloudapi.net/ndia/2016/armament/Turner.pdf|arkivdato=12. juni 2022|fornavn=Paul E. Turner|etternavn=Engineering Director & Chief Engineer|forlag=US Army Precision Fires Rocket & Missile Systems Project Office|url-status=live}}</ref> De resterende blir oppdatert til M57E1 missiler.<ref name="MOD">{{Kilde www|url=https://www.dote.osd.mil/Portals/97/pub/reports/FY2018/army/2018atacms.pdf?ver=2019-08-21-155806-710|tittel=Army Tactical Missile System (ATACMS) Modification (MOD)|besøksdato=23. juni 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220623212005/https://www.dote.osd.mil/Portals/97/pub/reports/FY2018/army/2018atacms.pdf?ver=2019-08-21-155806-710|arkivdato=23. juni 2022|forlag=The Office of the Director, Operational Test and Evaluation|url-status=live}}</ref><ref name="Keller">{{Kilde www|url=https://www.militaryaerospace.com/sensors/article/14207794/munitions-navigation-and-guidance-payloads|tittel=Lockheed Martin to upgrade weapons payloads and navigation and guidance on ATACMS battlefield munitions|besøksdato=23. juni 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210802085218/https://www.militaryaerospace.com/sensors/article/14207794/munitions-navigation-and-guidance-payloads|arkivdato=2. august 2021|fornavn=John|etternavn=Keller|forlag=Military+Aerospace Electronics|url-status=live}}</ref> M39A1 og senere varianter kan kun brukes med M270A1 (eller varianter av M39A1) og M142 utskytingsramper.<ref>{{Kilde avis|dato=2023-10-19|tittel=US-supplied ATACMS enter the Ukraine war|språk=en|avis=Reuters|url=https://www.reuters.com/world/atacms-us-may-send-ukraine-their-cluster-bomb-payloads-2023-10-19/|besøksdato=2023-10-22}}</ref> Rekkevidde: 20-300 kilometer.<ref>{{Cite news|date=2023-10-19|title=US-supplied ATACMS enter the Ukraine war|language=en|work=Reuters|url=https://www.reuters.com/world/atacms-us-may-send-ukraine-their-cluster-bomb-payloads-2023-10-19/|access-date=2023-10-22}}</ref>
* '''M48''' (ATACMS Quick Reaction Unit [QRU]) missil med GPS-støttet målsøking. Den bærer 500-pund (230  WDU-18/B pentrerende høyeksplosivt fragmenterings stridshode fra den [[United States Navy|U.S. Navys]] [[Harpoon (missil)|Harpoon-missil]], som ble pakket inn i den nydesignede WAU-23/B stridshode seksjonen. Det ble produsert 176 mellom 2001 og 2004, da produksjonen ble avsluttet til fordel for M57. Under Operation Iraqi Freedom ble 16 skutt mot irakiske mål og ytterligere 42 ble skutt under [[Operation Enduring Freedom]].<ref name="Turner" /><ref name="Marine Corps Gazette" /> De resterende er i U.S. Armys og [[United States Marine Corps|US Marine Corps]] arsenal. Rekkevidde: 70-300km .
* '''M57''' (ATACMS TACMS 2000) missil med GPS-støttet målsøking. Den bærer samme WAU-23/B stridshode som M48. Det ble produsert 513 mellom 2004 og 2013.<ref name="Turner" /><ref name="Marine Corps Gazette" /> Nøyaktighet  9 m [[Circular error probable|CEP]] (Circular Error Probability).<ref>{{Kilde www|url=https://ndiastorage.blob.core.usgovcloudapi.net/ndia/2007/psa_apr/pincoski.pdf|tittel=Precision Guided Missiles and Rockets Program Review|besøksdato=28. juli 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220729034349/https://ndiastorage.blob.core.usgovcloudapi.net/ndia/2007/psa_apr/pincoski.pdf|arkivdato=29. juli 2022|fornavn=Mark|etternavn=Pincoski|forlag=US Army Precision Fires Rocket & Missile Systems unit- Redstone Arsenal|url-status=live}}</ref> Rekkevidde: 70-300 km.<ref>{{cite web|last=Pincoski|first=Mark|title=Precision Guided Missiles and Rockets Program Review|date=24. april 2007|work=Precision Strike Annual Programs Review|publisher=US Army Precision Fires Rocket & Missile Systems unit- Redstone Arsenal|access-date=2022-07-28|url=https://ndiastorage.blob.core.usgovcloudapi.net/ndia/2007/psa_apr/pincoski.pdf|archive-date=2022-07-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20220729034349/https://ndiastorage.blob.core.usgovcloudapi.net/ndia/2007/psa_apr/pincoski.pdf|url-status=live}}</ref>
* '''M57E1''' (ATACMS Modification [MOD]) missil med GPS-støttet målsøking. ''M57E1'' er betegnelsen for oppgradert M39 og M39A1 med omgrunnert motor, oppdatert navigasjons- og målsøkingsprogramvare og maskinvare, og et WAU-23/B-stridshode i stedet for M74-småbomber. Denne varianten inkluderer en nærhetsbrannrør for [[luftsprengning]].<ref name="MOD" /> Produksjonen startet i 2017 med en første bestilling på 220.<ref name="Turner" /><ref name="Marine Corps Gazette" />

== Fremtid ==

=== Precision Strike Missile ===
{{Infoboks våpen|name=MGM-140 ATACMS (Army Tactical Missile System)|image=ATACMSMay2006 (cropped).jpg|caption=An ATACMS being launched by an M270 in 2006
<!-- Dual pod MLRS/ATACMS arrangement, see talk page -->|origin=United States|type=[[Rocket artillery]]<br>[[Tactical ballistic missile]]
<!-- Type selection -->|is_ranged=yes|is_bladed=|is_explosive=yes|is_artillery=yes|is_vehicle=yes|is_missile=yes|is_UK=<!-- Service history -->|service=1991–present<ref name="military-today">{{cite web|url=http://www.military-today.com/missiles/atacms.htm|title=MGM-140 ATACMS|website=Military Today|access-date=2018-10-15|archive-date=2020-12-31|archive-url=https://web.archive.org/web/20201231044129/http://www.military-today.com/missiles/atacms.htm|url-status=live}}</ref>|used_by={{unbulleted list|United States|South Korea|Romania|Greece|Turkey|Poland|Ukraine|}}|wars=* [[Gulf War]]
* [[War in Afghanistan (2001–2021)|War in Afghanistan]]
* [[Iraq War]]
* [[Russo-Ukrainian War]]
<!-- Production history -->|designer=[[Ling-Temco-Vought]]|design_date=1986|manufacturer=[[Lockheed Martin]]|unit_cost=M39: $820,000 (FY1998)<ref name="FAS M39">{{cite web|url=https://man.fas.org/dod-101/sys/land/atacms.htm|title=M39 Army Tactical Missile System (Army TACMS)|access-date=2023-03-07|archive-date=2023-03-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20230312054631/https://man.fas.org/dod-101/sys/land/atacms.htm|url-status=live}}</ref> (or ~$1,476,000 FY2022)<br>M57: ~$1,700,000 (FY2021)<ref>{{cite web | url=https://www.popularmechanics.com/military/weapons/a45114295/us-likely-to-send-atacms-missiles-to-ukraine/ | title=Joe Biden is Probably About to Send These Deep-Strike Missiles to Ukraine | date=20. september 2023 }}</ref>|production_date=|number=3,700<ref name="armyreco8jan15">{{Cite web|date=8. januar 2015|title=U.S. army awards Lockheed Martin $78 million contract for ATACMS guided missile modernization|url=http://www.armyrecognition.com/january_2015_global_defense_security_news_industry/u.s._army_awards_lockheed_martin_78_million_contract_for_atacms_guided_missile_modernization_080115.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20150117221711/http://www.armyrecognition.com/january_2015_global_defense_security_news_industry/u.s._army_awards_lockheed_martin_78_million_contract_for_atacms_guided_missile_modernization_080115.html|archive-date=2015-01-17|website=Armyrecognition.com}}</ref><ref name="armedint8jan15">{{Cite web|date=8. januar 2015|title=Lockheed Martin Tactical Missile System Upgrades|url=http://www.armedforces-int.com/news/lockheed-martin-tactical-missile-system-upgrades.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20150117201302/http://www.armedforces-int.com/news/lockheed-martin-tactical-missile-system-upgrades.html|archive-date=2015-01-17|website=Armedforces-Int.com}}</ref>|variants=<!-- General specifications -->|spec_label=<ref>{{Cite web|date=30. juli 2013|title=ATACMS Long-Range Precision Tactical Missile System|url=http://www.lockheedmartin.com/content/dam/lockheed/data/mfc/pc/atacms-block-1a-unitary/mfc-atacms-block-1a-unitary-pc.pdf|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20130730102941/http://www.lockheedmartin.com/content/dam/lockheed/data/mfc/pc/atacms-block-1a-unitary/mfc-atacms-block-1a-unitary-pc.pdf|archive-date=2013-07-30|access-date=2018-04-05|website=lockheedmartin.com}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.designation-systems.net/dusrm/m-140.html|title=Lockheed Martin MGM-140 ATACMS|website=Designation-systems.net|date=19. september 2006|access-date=2017-01-15|archive-url=https://web.archive.org/web/20120401084443/http://designation-systems.net/dusrm/m-140.html|archive-date=2012-04-01|url-status=dead}}</ref>|weight={{convert|3690|lb}}|length={{convert|13|ft}}|part_length=|width=|height=|diameter={{convert|24|in}}|crew=|passengers=<!-- Ranged weapon specifications -->|cartridge=|cartridge_weight=|caliber=|barrels=|action=|rate=|velocity=|range=|max_range={{convert|300|km|mi|abbr=on|order=flip}}|feed=|sights=<!-- Artillery specifications -->|breech=|recoil=|carriage=|elevation=|traverse=<!-- Bladed weapon specifications -->|blade_type=|hilt_type=|sheath_type=|head_type=|haft_type=<!-- Explosive specifications -->|filling=|filling_weight=|detonation=|yield=<!-- Vehicle/missile specifications -->|armour=|engine=|engine_power=|pw_ratio=|transmission=|payload_capacity=|suspension=|clearance=|fuel_capacity=|vehicle_range=|guidance=GPS-aided inertial navigation guidance|steering=<!-- Missiles only -->|speed=In excess of {{convert|3|Mach|mi/s km/s|1}}<ref name="nationalinterest2nov16">{{Cite web|last=Hasik|first=James|date=2. november 2016|title=Third Offset Breakthrough: U.S. Army Using Existing Technology to Develop 'Warship-Killer' Missiles|url=https://nationalinterest.org/blog/the-buzz/third-offset-breakthrough-us-army-using-existing-technology-18263|website=The National Interest|language=en|access-date=2022-04-30|archive-date=2020-11-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20201129234428/https://nationalinterest.org/blog/the-buzz/third-offset-breakthrough-us-army-using-existing-technology-18263|url-status=live}}</ref>|wingspan={{convert|55|in|m}}|propellant=|ceiling={{convert|50|km|ft|abbr=on|order=flip}}<ref name="nationalinterest2nov16" />|altitude=|depth=|boost=|accuracy=|launch_platform=[[M270]], [[HIMARS]]|transport=}}
I mars 2016 annonserte Lockheed Martin, [[Boeing]] og [[Raytheon]] at de ville tilby et missil for å møte kravene til den amerikanske hærens Long Range Precision Fires prosjektkrav for å erstatte ATACMS. Missilet vil bruke avansert fremdrift for å flytere raskere og lenger, opprinnelig ut til 500 km,<ref>{{Kilde avis|url=http://breakingdefense.com/2016/04/winning-the-missile-wars-army-navy-tech-in-hasc-ndaa/|tittel=Winning The Missile Wars: Army & Navy Tech In HASC NDAA|etternavn=Freedberg Jr.|fornavn=Sydney J.|dato=26. april 2016|avis=breakingdefense.com|utgiver=Breaking Media, Inc.|besøksdato=1. mai 2016}}</ref> samtidig som den er tynnere og slankere, og øker bestykningen til to per pod, og fordobler antallet som kan bli tatt med av M270 MLRS og M142 HIMARS lansere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.armyrecognition.com/march_2016_global_defense_security_news_industry/raytheon_to_offer_new_missile_design_for_us_army_s_long-range_precision_fires_requirement_21703161.html|tittel=Raytheon to offer new missile design for US Army's Long-Range Precision Fires requirement|besøksdato=22. mars 2016|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170713035540/http://www.armyrecognition.com/march_2016_global_defense_security_news_industry/raytheon_to_offer_new_missile_design_for_us_army_s_long-range_precision_fires_requirement_21703161.html|arkivdato=13. juli 2017|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.militaryaerospace.com/articles/2016/03/artillery-rocket-fire-support.html|tittel=Raytheon to help Army develop new long-range artillery rocket for battlefield fire-support|besøksdato=29. mars 2016|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170805015158/http://www.militaryaerospace.com/articles/2016/03/artillery-rocket-fire-support.html|arkivdato=5. august 2017|url-status=live}}</ref>

Lockheed og Raytheon skulle testskyte sine innlegg for det omdøpte Precision Strike Missile (PrSM) programmet i 2019, med det valgte våpenet planlagt å oppnå Initial Operational Capability i 2023. Den første PrSM vil bare kunne treffe stasjonære mål på land, men senere versjoner vil spore bevegelige mål på land og sjø.<ref>{{Kilde www|url=https://breakingdefense.com/2018/03/army-will-field-100-km-cannon-500-km-missiles-lrpf-cft/|tittel=Army Will Field 100 Km Cannon, 500 Km Missiles: LRPF CFT|besøksdato=28. oktober 2018|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201215173126/https://breakingdefense.com/2018/03/army-will-field-100-km-cannon-500-km-missiles-lrpf-cft/|arkivdato=15. desember 2020|url-status=live}}</ref> Med USAs fratreden fra INF-avtalen i august 2019,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nationaldefensemagazine.org/articles/2019/10/16/army-to-extend-range-of-precision-strike-missile|tittel=Army to Extend Range of Precision Strike Missile|besøksdato=20. oktober 2019|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191020173953/https://www.nationaldefensemagazine.org/articles/2019/10/16/army-to-extend-range-of-precision-strike-missile|arkivdato=20. oktober 2019|url-status=live}}</ref> ble det annonsert at rekkevidden på PrSM ville bli økt utover den "499 km" begrensningen som tidligere ble pålagt av avtalen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2019/08/02/politics/nuclear-treaty-inf-us-withdraws-russia/index.html|tittel=US formally withdraws from nuclear treaty with Russia and prepares to test new missile|besøksdato=23. august 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190809105521/https://www.cnn.com/2019/08/02/politics/nuclear-treaty-inf-us-withdraws-russia/index.html|arkivdato=9. august 2019|fornavn=Veronica|etternavn=Stracqualursi|url-status=live}}</ref>&nbsp;

I juni 2020 hadde den amerikansk hæren begynt å teste en ny multi-modus søker - en oppgradering til Precision Strike Missile. missilet vil komme i bruk i 2023. Den oppgraderte søkeren forventes å være en del av en stor programforbedring planlagt for 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://breakingdefense.com/2020/06/army-tests-prsm-seeker-to-hunt-ships-sams/|tittel=Army Tests PrSM Seeker To Hunt Ships & SAMs|besøksdato=7. juni 2020|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200607182531/https://breakingdefense.com/2020/06/army-tests-prsm-seeker-to-hunt-ships-sams/|arkivdato=7. juni 2020|url-status=live}}</ref> I juli 2021 annonserte USA at [[Australia]] hadde blitt partner i PrSM-programmet med den [[Australian Army|australske hæren]], og undertegnet en memorandum om forståelse for Increment 2 av programmet med USAs hærs forsvarseksport- og samarbeidsmyndighet, og bidro med 54 millioner amerikanske dollar.<ref>{{Kilde pressemelding|url=https://www.dasadec.army.mil/News/Article-Display/Article/2710812/us-and-australian-defense-departments-to-partner-on-precision-fires/|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2023-11-09|arkiv-dato=2021-10-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211003094558/https://www.dasadec.army.mil/News/Article-Display/Article/2710812/us-and-australian-defense-departments-to-partner-on-precision-fires/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde pressemelding|url=https://www.minister.defence.gov.au/minister/peter-dutton/media-releases/australia-and-us-partner-spearhead-precision-strike-missile}}</ref> Storbritannia annonserte sine intensjoner <ref name="ukprsm">{{Kilde avis|url=https://www.army.mod.uk/news-and-events/news/2021/03/mlrs-upgrade-agreement/|tittel=Upgrades to Multiple Launch Rocket Systems Strengthen Deep Fires Capability|avis=[[British Army]]|dato=31. mars 2021|besøksdato=18. mars 2022}}</ref> å sette PrSM i bruk fra 2024 som en del av en oppgradering til den [[British Army|britiske hærens]] M270 MLRS.<ref name="ukprsm2">{{cite news|url=https://www.army.mod.uk/news-and-events/news/2021/03/mlrs-upgrade-agreement/|title=Upgrades to Multiple Launch Rocket Systems Strengthen Deep Fires Capability|work=[[British Army]]|date=31. mars 2021|access-date=2022-03-18|archive-date=2021-04-01|archive-url=https://web.archive.org/web/20210401070807/https://www.army.mod.uk/news-and-events/news/2021/03/mlrs-upgrade-agreement/|url-status=live}}</ref>

== Operatører ==
[[Fil:MGM-140_Operators.svg|miniatyr|400x400pk|{{Legend|#0B60D4|Nåværende operatører}}{{Legend|#FF6600|Fremtidige operatører}}]]

=== Nåværende operatører ===

* {{flag|Bahrain}} [[Bahrain]]s hær kjøpte 30 M39-serien ATACMS i 2000 og 110 M57 ATACms i 2018.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lockheedmartin.com/news/press_releases/2000/BahrainPurchasesLockheedMartinSATAC.html|tittel=Bahrain Purchases Lockheed Martin's ATACMS Missiles|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120112011513/http://www.lockheedmartin.com/news/press_releases/2000/BahrainPurchasesLockheedMartinSATAC.html|arkivdato=12. januar 2012|forlag=Lockheed Martin|url-status=dead}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.federalregister.gov/documents/2018/11/08/2018-24403/arms-sales-notification|tittel=Arms Sales Notification Bahrain|besøksdato=18. oktober 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210502030232/https://www.federalregister.gov/documents/2018/11/08/2018-24403/arms-sales-notification|arkivdato=2. mai 2021|forlag=Defense Security Cooperation Agency, Department of Defense.|url-status=live}}</ref> 
* {{flag|Hellas}} Den [[Hellas|greske hæren]] opererer 165 km variant.<ref>{{Kilde www|url=https://www.armscontrol.org/factsheets/missiles|tittel=Worldwide Ballistic Missile Inventories|besøksdato=22. juli 2021|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180310143222/https://www.armscontrol.org/factsheets/missiles|arkivdato=10. mars 2018|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.lockheedmartin.com/us/who-we-are/global/greece.html|tittel=Greece|besøksdato=6. oktober 2011|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120222100311/http://www.lockheedmartin.com/us/who-we-are/global/greece.html|arkivdato=22. februar 2012|forlag=Lockheed Martin|url-status=dead}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=Jsd5CgAAQBAJ|tittel=The Changing Military Balance in the Koreas and Northeast Asia|etternavn=Cordesman|fornavn=Anthony H.|etternavn2=Lin|fornavn2=Aaron|dato=7. juli 2015|utgiver=Rowman & Littlefield|isbn=978-1-4422-4111-4|side=301|språk=en}}</ref> 
* {{flag|Sør-Korea}} I 2002 kjøpte den [[Sør-Korea|sørkoreanske hæren]] 111 ATACMS Block I og 111 ATAcMS Block IA-missiler for M270 MLRS.<ref>{{cite book |last1=Cordesman |first1=Anthony H. |last2=Lin |first2=Aaron |title=The Changing Military Balance in the Koreas and Northeast Asia |date=7. juli 2015 |publisher=Rowman & Littlefield |isbn=978-1-4422-4111-4 |page=301 |url=https://books.google.com/books?id=Jsd5CgAAQBAJ |language=en}}</ref>
* {{flag|Romania}} Den [[Romania|rumenske hæren]] kjøpte 54 M57 ATACMS, som alle ble levert innen juni 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.defenseromania.ro/armata-romana-a-efectuat-in-premiera-trageri-cu-sistemul-himars_616803.html|tittel=Armata română a efectuat în premieră trageri cu sistemul HIMARS|besøksdato=10. juni 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220613125007/https://www.defenseromania.ro/armata-romana-a-efectuat-in-premiera-trageri-cu-sistemul-himars_616803.html|arkivdato=13. juni 2022|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hotnews.ro/stiri-defense-25612194-foto-video-romania-executat-primele-trageri-reale-sistemul-rachete-himars-simulat-atacarea-unor-nave-marea-neagra.htm|tittel=FOTO/VIDEO România a executat primele trageri reale cu sistemul de rachete HIMARS: A simulat atacarea unor nave în Marea Neagră|besøksdato=10. juni 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220611075627/https://www.hotnews.ro/stiri-defense-25612194-foto-video-romania-executat-primele-trageri-reale-sistemul-rachete-himars-simulat-atacarea-unor-nave-marea-neagra.htm|arkivdato=11. juni 2022|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.federalregister.gov/documents/2017/10/24/2017-22984/arms-sales-notification|tittel=Arms Sales Notification Romania|besøksdato=18. oktober 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221129025818/https://www.federalregister.gov/documents/2017/10/24/2017-22984/arms-sales-notification|arkivdato=29. november 2022|forlag=Defense Security Cooperation Agency, Department of Defense.|url-status=live}}</ref>
* {{flag|Polen}} Den [[Polens forsvar|polske hæren]] kjøpte 30 M57 ATACMS, som alle ble levert innen juni 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.federalregister.gov/documents/2019/02/06/2019-01231/arms-sales-notification|tittel=Arms Sales Notification Poland|besøksdato=18. oktober 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221115205921/https://www.federalregister.gov/documents/2019/02/06/2019-01231/arms-sales-notification|arkivdato=15. november 2022|forlag=Defense Security Cooperation Agency, Department of Defense.|url-status=live}}</ref> Andre 45 M57 ATACMS ble bestilt i februar 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dsca.mil/press-media/major-arms-sales/poland-high-mobility-artillery-rocket-system-himars-0|tittel=Poland – M142 High Mobility Artillery Rocket System (HIMARS){{!}} Defense Security Cooperation Agency|besøksdato=28. februar 2023|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230330232045/https://www.dsca.mil/press-media/major-arms-sales/poland-high-mobility-artillery-rocket-system-himars-0|arkivdato=30. mars 2023|url-status=live}}</ref> 
* {{flag|Tyrkia}} Den [[Tyrkia|tyrkiske hæren]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.flightglobal.com/turkey-will-join-usa-in-fielding-army-tactical-missile-system/4428.article|tittel=Turkey will join USA in fielding Army Tactical Missile System|besøksdato=10. oktober 2021|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220323042514/https://www.flightglobal.com/turkey-will-join-usa-in-fielding-army-tactical-missile-system/4428.article|arkivdato=23. mars 2022|forlag=Flight Global|url-status=live}}</ref> bruker ATACMS Block IA.<ref>{{Kilde www|url=https://news.lockheedmartin.com/2009-02-26-Lockheed-Martin-Successfully-Validates-ATACMS-Missile-Long-Term-Reliability|tittel=Lockheed Martin Successfully Validates ATACMS Missile Long-Term Reliability|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101213081335/http://www.lockheedmartin.com/news/press_releases/2009/MFC_022609_LockheedMartinsSuccessfully.html|arkivdato=13. desember 2010|forlag=Lockheed Martin|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.missilethreat.com/missilesoftheworld/id.73/missile_detail.asp|tittel=MGM-140A Block 1|besøksdato=6. oktober 2011|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111014054513/http://missilethreat.com/missilesoftheworld/id.73/missile_detail.asp|arkivdato=14. oktober 2011|forlag=MissileThreat.com|url-status=dead}}</ref> 
* {{flag|Qatar}} [[Qatar|Qatars forsvar]] kjøpte 60 M57 ATACMS i 2012<ref>{{Kilde www|url=https://www.federalregister.gov/documents/2013/01/04/2012-31724/36b1-arms-sales-notification|tittel=Arms Sales Notification Qatar|besøksdato=18. oktober 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210505161233/https://www.federalregister.gov/documents/2013/01/04/2012-31724/36b1-arms-sales-notification|arkivdato=5. mai 2021|forlag=Defense Security Cooperation Agency, Department of Defense.|url-status=live}}</ref>
* {{flag|De forente arabiske emirater}} [[De forente arabiske emirater]] kjøpte 100 M57 ATACMS i 2014<ref>{{Kilde www|url=https://www.federalregister.gov/documents/2014/10/09/2014-24085/36b1-arms-sales-notification|tittel=Arms Sales Notification UAE|besøksdato=18. oktober 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230330114924/https://www.federalregister.gov/documents/2014/10/09/2014-24085/36b1-arms-sales-notification|arkivdato=30. mars 2023|forlag=Defense Security Cooperation Agency, Department of Defense.|url-status=live}}</ref> 
* {{flag|USA}} [[United States Army|USAs hær]] og [[United States Marine Corps]] er begge ATACMS-operatorer. 
* {{flag|Ukraina}} [[Ukrainas forsvar]] opererer ATACMS M39 Block I; disse ble brukt i kamp for første gang 17. oktober 2023 <ref>{{Kilde www|url=https://www.wsj.com/world/europe/ukraine-fires-atacms-missile-at-russian-forces-for-the-first-time-3bebcdb1|tittel=WSJ News Exclusive {{!}} Ukraine Fires ATACMS Missiles at Russian Forces for the First Time|besøksdato=2023-10-17|fornavn=Michael R. Gordon, Nancy A. Youssef and Matthew|etternavn=Luxmoore}}</ref><ref>{{Cite tweet|user=UAWeapons|title=Ukraine Weapons Tracker on on X: "Well, something extraordinary happened- the remains of M39 missiles (Made in 1996 and 1997) of the MGM-140A ATACMS Block I system used by Ukrainian forces against Berdyansk AB."|number=1714286709654143332|date=2023-10-17|access-date=2023-10-17|language=en}}</ref>

=== Fremtidige operatører ===

* {{flag|Australia}} I mai 2022 bestilte Australia 20 [[M142 HIMARS]] bæreraketter for den australske hæren med 10 M57 ATACMS enhetsraketter og annen MLRS ammunisjon i en kontrakt på AU$545m (US$385m)..<ref name=apdreporter-himars>{{cite web|url=https://asiapacificdefencereporter.com/australia-cleared-for-purchase-of-himars-mlrs-for-545-million/|title=Australia cleared for purchase of HIMARS MLRS for $545 million|date=28. mai 2022|access-date=2022-05-29|archive-date=2022-05-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20220529230710/https://asiapacificdefencereporter.com/australia-cleared-for-purchase-of-himars-mlrs-for-545-million/|url-status=live}}</ref>
* {{flag|Estland}} En forespørsel fra [[Estland]] om å kjøpe opptil 18 M57 ble godkjent i juli 2022.<ref>{{cite web|title=Estonia – M142 High Mobility Artillery Rocket System (HIMARS)|url=https://www.dsca.mil/press-media/major-arms-sales/estonia-m142-high-mobility-artillery-rocket-system-himars|publisher=US Defense Security Cooperation Agency|access-date=2022-10-18|archive-date=2023-02-10|archive-url=https://web.archive.org/web/20230210091708/https://www.dsca.mil/press-media/major-arms-sales/estonia-m142-high-mobility-artillery-rocket-system-himars|url-status=live}}</ref>
* {{flag|Latvia}} En forespørsel om å kjøpe 10 M57 ATACMS missilpods ble godkjent i oktober 2023.<ref>{{Cite web |title=U.S. moves forward with 220-million-dollar HIMARS sale to Latvia |url=https://eng.lsm.lv/article/society/defense/25.10.2023-us-moves-forward-with-220-million-dollar-himars-sale-to-latvia.a529103/ |access-date=2023-10-31 |website=eng.lsm.lv |language=en}}</ref>
* {{flag|Litauen}} En forespørsel fra [[Litauen]] om å kjøpe opptil 18 M57 ble godkjent i november 2022.<ref>{{cite web|title=Lithuania – M142 High Mobility Artillery Rocket System (HIMARS)|url=https://www.dsca.mil/press-media/major-arms-sales/lithuania-m142-high-mobility-artillery-rocket-system-himars|publisher=US Defense Security Cooperation Agency|access-date=2022-11-12|archive-date=2023-01-05|archive-url=https://web.archive.org/web/20230105203829/https://www.dsca.mil/press-media/major-arms-sales/lithuania-m142-high-mobility-artillery-rocket-system-himars|url-status=live}}</ref>
* {{flag|Marokko}} Bestilte 18 M142 HIMARS utskytningsramper med 40 M57 ATACMS missilpods sammen med annen MLRS-ammunisjon (M30A2, M31A2) for en estimert kostnad på 524 millioner USD i april 2023.<ref>{{cite web|url=https://www.dsca.mil/press-media/major-arms-sales/morocco-high-mobility-artillery-rocket-systems-himars|title=Morocco – High Mobility Artillery Rocket Systems (HIMARS) &#124; Defense Security Cooperation Agency|access-date=2023-04-13|archive-date=2023-04-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20230412232900/https://www.dsca.mil/press-media/major-arms-sales/morocco-high-mobility-artillery-rocket-systems-himars|url-status=live}}</ref>
* {{flag|Taiwan}} I oktober 2020 godkjente det amerikanske utenriksdepartementet salget av 64 M57 ATACMS til Taiwan.<ref>{{cite web|title=Arms Sales Notification Taiwan|url=https://www.federalregister.gov/documents/2017/10/24/2017-22984/arms-sales-notification|publisher=Defense Security Cooperation Agency, Department of Defense.|access-date=2022-10-18|archive-date=2022-11-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20221129025818/https://www.federalregister.gov/documents/2017/10/24/2017-22984/arms-sales-notification|url-status=live}}</ref>

=== Mislykkede bud ===

* {{flag|Finland}} En finsk kontrakt for 70 raketter ble avlyst på grunn av høye priser i mars 2014.<ref>{{Kilde www|url=http://www.defenseindustrydaily.com/long-reach-finlands-gps-guided-rocket-launchers-07420/|tittel=Long Reach: Finlands Long-Range Rocket Launchers|besøksdato=5. april 2018|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170831045333/http://www.defenseindustrydaily.com/long-reach-finlands-gps-guided-rocket-launchers-07420/|arkivdato=31. august 2017|url-status=live}}</ref>
* {{flag|Nederland}} En forespørsel om å kjøpe 80 M57 ATACMS-kapsler ble godkjent i februar 2023. I mai 2023 kjøpte [[Koninklijke Landmacht|den nederlandske hæren]] 20 PULS [[flerrørs rakettkaster]]e laget av Israels Elbit Systems i stedet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dsca.mil/press-media/major-arms-sales/netherlands-m142-high-mobility-artillery-rocket-system-himars|tittel=The Netherlands – M142 High Mobility Artillery Rocket System (HIMARS){{!}} Defense Security Cooperation Agency|besøksdato=17. februar 2023|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230217013635/https://www.dsca.mil/press-media/major-arms-sales/netherlands-m142-high-mobility-artillery-rocket-system-himars|arkivdato=17. februar 2023|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://vpk.name/en/689141_netherlands-to-purchase-himars-and-atacms-missile-systems.html|tittel=Netherlands to purchase HIMARS and ATACMS missile systems|besøksdato=22. april 2023|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230422100146/https://vpk.name/en/689141_netherlands-to-purchase-himars-and-atacms-missile-systems.html|arkivdato=22. april 2023|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.magnoliareporter.com/news_and_business/ouachita_county/article_dbbad5c0-b1c3-11ed-86d0-632f1152c9c5.html|tittel=Netherlands poised to order South Arkansas-made missiles|besøksdato=22. april 2023|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230422094641/http://www.magnoliareporter.com/news_and_business/ouachita_county/article_dbbad5c0-b1c3-11ed-86d0-632f1152c9c5.html|arkivdato=22. april 2023|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.foxbusiness.com/politics/us-agrees-sell-20-himars-the-netherlands-670-million|tittel=US agrees to sell 20 HIMARS to Netherlands for $670 million|besøksdato=22. april 2023|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230422090007/https://www.foxbusiness.com/politics/us-agrees-sell-20-himars-the-netherlands-670-million|arkivdato=22. april 2023|fornavn=Eric|etternavn=Revell|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://elbitsystems.com/pr-new/elbit-systems-awarded-305-million-contract-to-supply-puls-rocket-artillery-systems-to-the-royal-netherlands-army/|tittel=Elbit Systems Awarded $305 Million Contract to Supply PULS Rocket Artillery Systems to the Royal Netherlands Army|besøksdato=21. mai 2023|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230520175903/https://elbitsystems.com/pr-new/elbit-systems-awarded-305-million-contract-to-supply-puls-rocket-artillery-systems-to-the-royal-netherlands-army/|arkivdato=20. mai 2023|url-status=live}}</ref> 

== Fotnoter ==
<references group="note"/>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rakettartilleri]]
[[Kategori:Selvdrevet artilleri]]
[[Kategori:Artilleri fra USA]]