Redigerer MF «Skagerak»

{{koord|57|31.94|N|09|40.43|E|vis=tittel}}
{{Infoboks skip
| navn = MF «Skagerak»
| bilde = 
| bildetekst = 
| andre navn = 
| type = Passasjerskip
| bygget = 1965
| verft = Aalborg Verft A/S<br />
| kjølstrekking = 
| sjøsatt = 
| døpt = 
| jomfrutur = 5. juni 1965
| flaggstat = {{Flagg|Norge}}Kristiansand
| register = 
| rederi = [[Kristiansands Dampskibsselskap|A/S Kristiansand Dampskipsselskap]]
| status = forlist 7. september 1966
| kallesignal = LEMT
| IMO-nummer = 
| skrog = 
| skrogmateriale = Stål
| lengde = 285,7’
| bredde = 51,5’
| dybde =  14,9’
| fart =  22 [[knop]]
| maskin = [[Burmeister & Wain]]
| ytelse =  7 920 [[Hestekraft|bhk]]
| tonnasje = 2 703[[Bruttoregistertonn|brt]]
| deplasement = 
| passasjerer = 
| kjøretøy = 
| mannskap = 
}}
'''MF «Skagerak»''' var en norsk passasjer-, bil- og jernbaneferje på 2&nbsp;703 [[dødvekttonn]] som seilte mellom [[Hirtshals]] og [[Kristiansand]]. [[Skrog (skip)|Skrog]]et ble bygget ved Aalborg Verft A/S i [[Aalborg]], Danmark.<ref>[https://www.sjohistorie.no/no/skip/26145/ «Skagerak» på sjohistorie.no]</ref>

Skipet ble overlevert til [[Kristiansands Dampskibsselskap|A/S Kristiansand Dampskipsselskap]] i [[Kristiansand]] 5. juni 1965. Skipsnavnet var tidligere brukt på rederiets skip MS «Skagerak I» som var i selskapets eie fra mai 1939 til det ble rekvirert av Die Deutsche Kriegsmarine i april 1940 til bruk som minelegger og 20. januar 1944 torpedert og senket.

«Skagerak» ble umiddelbart satt inn i trafikk i ruten kalt Skagerrak-expressen på strekningen Kristiansand og [[Hirtshals]].
Skipet hadde en marsjfart på 18 knop og toppfart på 22 knop.

==Den siste overfarten==
7. september 1966 skulle skipet etter planen seile fra Kristiansand kl 01:30. Det var 97 passasjerer, deriblant mange barn, et mannskap på 47, 15 biler, to campingvogner og 7 jernbanevogner om bord. På grunn av dårlig vær ble avgangen utsatt til 05:45. Klokken 07:00 målte vinden i [[Skagerrak]] 22 m/s.<ref>[http://www.vragguiden.dk/wreck.asp?id=3728 «Skagerak» på vragguiden]</ref>

Klokken 11:21 sendte «Skagerak» ut SOS. Akterportene var slått inn av bølgene, skipet tok inn vann som trengte ned i maskinrommet og de nedre dekk via bildekket og hadde fått slagside.

Klokken 20:20 samme kveld gikk fartøyet under. Dette kunne sees fra land.

==Redningsaksjonen==
Dansk redningstjeneste mobiliserte umiddelbart og i 18 timer, frem til 8. september klokken 05:00, var 18 skip, 13 fiskekuttere, 9 fly, hvorav 5 S-61A helikoptre fra Eskadrille 722<ref>[http://www.denstoredanske.dk/Samfund,_jura_og_politik/Militær/Flyvevåbnet/Redningseskadrille_722 Artikkel i Den store danske]</ref>, 18 ambulanser, 2 service- og tankbiler og 2 sykehus involvert. Alle 144 ombord ble reddet, men en av passasjerene døde av en [[blodpropp]] umiddelbart etter at han var reddet.

MS «Polarhav» av [[Brandal]] berget 30 personer fra «Skagerak».<ref>[http://www.ishavsmuseet.no/polarmagasin «Isflaket»: Ishavsfest med markering av redningsinnsatsen], nr. 3, 2001</ref> En svært viktig faktor i redningsaksjonen var de danske redningshelikoptre av typen [[Sikorsky S-61]]. Det danske [[Flyvevåbnet]] mottok den første S-61 den [[10. oktober]] 1965, og Skagerak-forliset var den egentlige ilddåp for S-61 i dansk redningstjeneste.

==Konsekvenser==
Forliset og den vellykkede redningsaksjonen førte til at Justisdepartementet tok opp spørsmålet om hvordan Norge kunne etablere en egen redningshelikoptertjeneste for bruk på havet.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/1997/nou-1997-3/4/2.html?id=342935 NOU 1997: 3 Om Redningshelikoptertjenesten]</ref>

«Spesielt redningsaksjonen ved M/F «Skagerak»s forlis i havområdet mellom Norge og Danmark i 1966, viste hvilket enestående effektivt hjelpemiddel store langtrekkende redningshelikoptre kunne være i sjøredningsaksjoner.»

Det ble i første omgang inngått en leiekontrakt med det private selskapet [[CHC Helikopter Service|Helikopter Service A/S]] om at selskapets tre helikoptre skulle stå til begrenset disposisjon for den offentlige redningstjenesten med stasjon på Forus ved Stavanger (St. prp. nr. 34 1968-69). Justisdepartementet ba i St. prp. nr. 33, (1970-71) om at den gitte bestillingsfullmakt for 1970 for tre helikoptre ble utvidet til å omfatte 10 helikoptre til en samlet kjøpesum på inntil 120 millioner kroner. 10 helikoptre ble vurdert å være det minimum antall helikoptre man kunne klare seg med. Luftforsvaret vurderte [[Westland Sea King]] og Sikorsky S-61A til å være de to best egnede helikoptertypene. Valget falt på Westland Sea King. 10 helikoptre ble bestilt for levering i 1973. Luftforsvaret gjenopprettet [[330 skvadron]]en som hadde vært nedlagt noen år, og organiserte fire beredskapsbaser ([[Sola flystasjon|Sola]], [[Ørland hovedflystasjon|Ørland]], [[Bodø hovedflystasjon|Bodø]] og [[Stasjonsgruppe Banak|Banak]]) og la helikoptrene inn under denne skvadronen.

==Æresbevisninger==
Redningsinnsatsen ved MF «Skagerak»s forlis ble i tillegg til fire [[Medaljen for edel dåd|medaljer for edel dåd]] til danske redningsmenn, også belønnet med tildeling av [[St. Olavs Orden]].<ref>«Æresbevisninger til flere dansker for redningsdåd», ''Aftenposten'', morgenutgaven 17. april 1967, s. 11.</ref> Det er loggført at minst en av redningsmennene var i aksjon i over 6 timer.<ref>[http://www.flyhis.dk/Hvad%20magasinerne%20gemmer.htm KN K. Willumsens logbøger]</ref>

== Se også ==
*Farvannet [[Skagerrak]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==

* [https://www.nrk.no/sorlandet/xl/da-bolgen-slo-inn-over-_mf-skagerak_-1.13100643 'DA BØLGEN SLO INN OVER «MF SKAGERAK»'], fra NRK 28. august 2016

== Eksterne lenker ==
* {{Skipslenker}}
* {{språkikon|da}} [http://www.vragguiden.dk/wreck.asp?wreckid=3728 vragguiden.dk om vraket]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Skagerak}}
[[Kategori:Norske skip]]
[[Kategori:Norske ferger]]
[[Kategori:Sjøfart i Agder]]
[[Kategori:Skip bygget i Danmark]]
[[Kategori:Skip fra 1965]]
[[Kategori:Skip sluttseilt 1966]]
[[Kategori:Forliste skip]]
[[Kategori:Sjøulykker i 1966]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]