Redigerer MB «Tafjord»

{{Infoboks skip}}
'''MB «Tafjord»''' ble bygd på [[Vestnes]] i [[Romsdal]] av Einar Helland i 1927. Motorbåtlaget Tajord fikk fartøyet bygd for å drive rutetrafikk i [[Tafjord]], en fjordarm i Storfjorden. I tillegg ble fartøyet benyttet som isbryter, kirkebåt fra Tafjord og til skyss. I den veiløse bygda Tafjord var en helt avhengig av båt, og MB «Tafjord» var en viktig lenke i kommunikasjonen med omverdenen.  
Den 7. april 1934 gikk et stort steinskred som skapte enorme bølger, en av de verste naturkatastrofer i Norge på 1900-tallet, i ettertid kjent som [[Tafjord-ulykka]]. 40 mennesker omkom, hus og jord ble skylt på fjorden, mens båter og fartøy havnet langt opp på landjorda. MB «Taford» lå etter [[tsunami]]en 60 meter opp på land.

Fartøyet har hatt sertifikat for et varierende antall passasjerer, 59 passasjerer i 1956. På dette tidspunktet gjaldt sertifikatet for ruta Tafjord - Valldal - Eidsdal - Norddal. Opprinnelig var fartøyet utstyrt med en [[Wichmann motorfabrikk|Wichmann-motor]]. I 1937 fikk MB «Tafjord» en 24 hk Union. I 1973 ble det satt inn en [[Volvo Penta]] som hovedmotor, som i 2002 ble skiftet ut med en tilsvarende motor, Volvo Penta TMD 70.

==Oversikt over fartøyet==
MB «Tafjord» er bygd som en kutter med loddrett stevn og utoverhengende hekk. Skansekledningen er tett, og dekket er lagt oppå det som normalt ville vært toppen av rekkestøttene omtrent fra midtskips og fremover. Som [[Rekke (maritim)|rekke]] er det en rørrekke med septer som er skrudd fast i dekk. Akter er det vanlig topprekke, men her er det montert aluminiumsider oppå rekka. Helt [[akter]] er det åpent. Dekkshuset akterut er i aluminium, og er bygd sammen med styrhuset i tre. Inni styrehuset er det nedgang til maskinrommet. Fremme på dekk er det nedgang til salongen. Aktenfor nedgangen er det plass for et [[skylight]], men denne er fjernet. I salongen er det ribbet for innredning. Som rutebåt var det her langsgående benk på den ene siden og løse klaffstoler ellers. Noen ganger ble salongen benyttet som  lasterom, og dette var sannsynligvis grunnen til den enkle innredningen. Bortsett fra skylightet er det fire [[kuøye]]r som gir lys til salongen.

==Referanseperioder for vern==
MB «Tafjord» har gått gjennom flere ombygginger, men har en ganske ensartet driftshistorie. Før 1950 virker ombyggingshistorien noe uklar. Etter denne tid ser det ut til å være følgende epoker som peker seg ut:

# 1950–1973: Rute- og skyssbåt. Dagens styrehus, men galgedekk og åpen gang under. Billettkontor aktenfor styrehuset og toalett på hekken. Nedgangskappe omtrent midtskips på babord side. Flatt skylight i tre. Motor: 24 hk Union.
# 1973–1979 Rute- og skyssbåt. Utseende som i foregående tidsperiode, men med Volvo Penta motor
# 1979–1984: Fritidsbåt. Ombygging i 1984–1985 omfattet arrangementet aktenfor styrehuset. Billettkontor, gang og toalett erstattet med salong bygd i aluminium. Ny nedgangskappe og skylight i aluminium.
# 1985–2002: Som foregående periode, men i 2002 ble det satt inn en ny Volvo Penta som hovedmotor.

Utgangspunkt for vern: Som rute- og skyssbåt slik den så ut da den ble tatt ut av drift i 1979.

== Eksterne lenker ==

* [http://norsk-fartoyvern.no/medlem/tafjord/ Om MB «Tafjord»], fra nettstedet norsk-fartoyvern.no
* [http://www.storfjordnytt.no/nyhende_2013/14_mbtafjord.html «Ein båt med historisk verdi»], fra ''Storfjordnytt'' 4. april 2013

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tafjord}}
[[Kategori:Skip fra 1927]]
[[Kategori:Skip bygget i Norge]]
[[Kategori:Norske lokalbåter]]
[[Kategori:Verneverdige fartøy]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]