Redigerer MALDI

[[Fil:Maldi.svg|miniatyr|MALDI massespektrometri. En innkommende laser lar deler av matriksen med analytten gå over til molekylære ioner.]]
'''MALDI '''(forkortelse for ''Matrix-assisted laser desorption-ionization'') innenfor [[massespektrometri]] er en ioniseringsteknikk som bruker laserenergi absorberende matrise for å lage ioner fra store molekyler med minimal fragmentering<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Matrix-Assisted Laser Desorption/Ionization Mass Spectrometry of Biopolymers|publikasjon=Analytical Chemistry|doi=10.1021/ac00024a716|url=https://doi.org/10.1021/ac00024a716|dato=1991-12-15|fornavn=Franz|etternavn=Hillenkamp|etternavn2=Karas|fornavn2=Michael|etternavn3=Beavis|fornavn3=Ronald C.|etternavn4=Chait|fornavn4=Brian T.|serie=24|bind=63|sider=1193A–1203A|issn=0003-2700|besøksdato=2019-05-02}}</ref>.

MALDI har blitt benyttet til analyse av store [[biomolekyl]]er ([[biopolymer]]er som [[DNA]], [[protein]]er, [[peptid]]er og [[Karbohydrat|sukkerarter]]) og store organiske molekyler (som [[polymer]]er, dedrimerer og andre [[makromolekyl]]er). Store organiske molekyler som dette har en tendens til å være skjøre og fragmentere når de ioniseres ved mer konvensjonelle ioniseringsmetoder.

Teknikken er ganske lik [[elektronsprayionisering]] (ESI) ved at begge teknikkene er relativt myke (lav fragmentering). Ofte vil MALDI produsere langt færre multiladede ioner.

MALDI har en tre trinns prosess.

# Prøven blandes med et egnet matrisematriale. Dette danner matrisen.
# En laser med en pulserende stråle vil bestråle matriksen. Dette vil frigjøre matriksen med analytten.
# Analytten vil bli ionisert ved protonering eller deprotonering i den varme gassen. Deretter kan ionene bli akselerert inn i et [[Massespektrometri|massespektrometer]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ion Formation in MALDI:  The Cluster Ionization Mechanism|publikasjon=Chemical Reviews|doi=10.1021/cr010376a|url=https://doi.org/10.1021/cr010376a|dato=2003-02-01|fornavn=Michael|etternavn=Karas|etternavn2=Krüger|fornavn2=Ralf|serie=2|bind=103|sider=427–440|issn=0009-2665|besøksdato=2019-05-02}}</ref>

== Historie ==
Begrepet matriseassistert laserdesorpsjonsionisering (MALDI) ble laget i 1985 av Franz Hillenkamp, Michael Karas og deres kolleger.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Influence of the wavelength in high-irradiance ultraviolet laser desorption mass spectrometry of organic molecules|publikasjon=Analytical Chemistry|doi=10.1021/ac00291a042|url=https://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/ac00291a042|dato=1985-12-01|fornavn=Michael.|etternavn=Karas|etternavn2=Bachmann|fornavn2=Doris.|etternavn3=Hillenkamp|fornavn3=Franz.|serie=14|språk=en|bind=57|sider=2935–2939|issn=0003-2700|besøksdato=2021-03-11}}</ref> Disse forskerne fant at aminosyren [[alanin]] kunne bli ionisert lettere hvis den ble blandet med aminosyren [[tryptofan]] og bestrålt med en pulserende laser på 266&nbsp;nm. Tryptofanen absorberte laserenergien og hjalp til med å ionisere den ikke-absorberende alaninen. Peptider opp til 2843 Da peptidet melittin kan ioniseres når de blandes med denne typen "matrise".<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Matrix-assisted ultraviolet laser desorption of non-volatile compounds|publikasjon=International Journal of Mass Spectrometry and Ion Processes|doi=10.1016/0168-1176(87)87041-6|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/0168117687870416|dato=September 1987|fornavn=M.|etternavn=Karas|etternavn2=Bachmann|fornavn2=D.|etternavn3=Bahr|fornavn3=U.|etternavn4=Hillenkamp|fornavn4=F.|språk=en|bind=78|sider=53–68|besøksdato=2021-03-11}}</ref> Gjennombruddet for laser desorpsjon ionisering med store molekyler kom i 1987 da [[Koichi Tanaka]] fra Shimadzu Corporation og hans medarbeidere brukte det de kalte "ultrafint metal plus væskematriks metoden" som kombinerte 30&nbsp;nm store [[kobolt]]<nowiki/>partikler i [[glyserol]] med en nitrogen laser på 337&nbsp;nm for ionisering.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Protein and polymer analyses up tom/z 100 000 by laser ionization time-of-flight mass spectrometry|publikasjon=Rapid Communications in Mass Spectrometry|doi=10.1002/rcm.1290020802|url=http://doi.wiley.com/10.1002/rcm.1290020802|dato=August 1988|fornavn=Koichi|etternavn=Tanaka|etternavn2=Waki|fornavn2=Hiroaki|etternavn3=Ido|fornavn3=Yutaka|etternavn4=Akita|fornavn4=Satoshi|etternavn5=Yoshida|fornavn5=Yoshikazu|etternavn6=Yoshida|fornavn6=Tamio|etternavn7=Matsuo|fornavn7=T.|serie=8|språk=en|bind=2|sider=151–153|issn=0951-4198|besøksdato=2021-03-11}}</ref> Ved å bruke denne laser- og matrisekombinasjonen var Tanaka i stand til å ionisere [[biomolekyl]]er så store som 34 472 Da. Proteinet karboksypeptidase-A. Tanaka mottok en fjerdedel av [[Nobelprisen i kjemi]] i 2002  for å ha demonstrert at et protein kan ioniseres med riktig kombinasjon av laserbølgelengde og matrise.<ref>{{Kilde avis|tittel=Advanced information on the Nobel Prize in Chemistry 2002|avis=The Royal Swedish Academy of Science|url=https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/2002/advanced-chemistryprize2002.pdf|dato=09.10.2002|side=1-13}}</ref> Karas og Hillenkamp var deretter i stand til å ionisere det 67 kDa store proteinet [[albumin]] ved hjelp av en nikotinsyrematrise og en 266&nbsp;nm laser.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Laser desorption ionization of proteins with molecular masses exceeding 10,000 daltons|publikasjon=Analytical Chemistry|doi=10.1021/ac00171a028|url=https://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/ac00171a028|dato=1988-10-15|fornavn=Michael.|etternavn=Karas|etternavn2=Hillenkamp|fornavn2=Franz.|serie=20|språk=en|bind=60|sider=2299–2301|issn=0003-2700|besøksdato=2021-03-11}}</ref> Ytterligere forbedringer ved bruk av en 355&nbsp;nm laser og kanelsyrederivatene ferulinsyre, koffeinsyre og sinapinsyre som matrise kom i 1989.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Matrix-assisted laser-desorption mass spectrometry using 355 nm radiation|publikasjon=Rapid Communications in Mass Spectrometry|doi=10.1002/rcm.1290031208|url=http://doi.wiley.com/10.1002/rcm.1290031208|dato=Desember 1989|fornavn=Ronald C.|etternavn=Beavis|etternavn2=Chait|fornavn2=Brian T.|etternavn3=Standing|fornavn3=K. G.|serie=12|språk=en|bind=3|sider=436–439|issn=0951-4198|besøksdato=2021-03-11}}</ref> Tilgjengeligheten av små og relativt billige nitrogenlasere som opererte ved 337&nbsp;nm bølgelengde ble  introdusert på begynnelsen av 1990-tallet som ga de første kommersielle instrumentene. Dette førte MALDI til et økende antall forskere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Laser desorption ionization mass spectrometry of large biomolecules|publikasjon=TrAC Trends in Analytical Chemistry|doi=10.1016/0165-9936(90)85065-F|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/016599369085065F|dato=November 1990|fornavn=M.|etternavn=Karas|etternavn2=Bahr|fornavn2=U.|serie=10|språk=en|bind=9|sider=321–325|besøksdato=2021-03-11}}</ref> I dag brukes for det meste organiske matriser til MALDI massespektrometri.

== Matriksen ==
Matrisen består av [[Krystallisering|krystalliserte]] molekyler, hvorav de tre mest brukte er sinapinsyre, α-cyano-4-hydroksykanelsyre (α-CHCA, alfa-cyano eller alfa-matrise) og 2,5-dihydroksybenzoesyre (DHB).<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/496960764|tittel=Using mass spectrometry for drug metabolism studies|dato=2010|utgiver=CRC Press|isbn=978-1-4200-9221-9|utgivelsessted=Boca Raton, FL|side=342|oclc=496960764}}</ref> En løsning av ett av disse molekylene blir laget, ofte i en blanding av høyt renset vann og et organisk løsningsmiddel som [[acetonitril]] (ACN) eller [[etanol]]. En motionekilde slik som trifluoreddiksyre (TFA) blir vanligvis tilsatt for å generere  [M+H] ionene. Et godt eksempel på en matriseoppløsning ville være 20&nbsp;mg/ml sinapinsyre i ACN:vann: TFA (50: 50: 0,1).
{| class="wikitable"
|+De vanligste kjemikaliene benyttet i MALDI matriks
!Kjemikalie
!Struktur
!Løsningsmiddel
!Bølgelengde (nm)
!Anvendelse
|-
|Gentisinsyre<ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/016811769185050V?via%3Dihub|tittel=ScienceDirect|besøksdato=2019-05-02|verk=www.sciencedirect.com|doi=10.1016/0168-1176(91)85050-v}}</ref>
|[[Fil:Gentisinsäure.svg|100px]]
|[[Acetonitril]], [[vann]], [[metanol]], [[aceton]], [[kloroform]]
|337, 355, 266
|[[Peptid]]er, [[nukleotid]]er, [[oligonukleotider]], [[oligosakkarid]]
|-
|Sinapinsyre<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Matrix-assisted laser-desorption mass spectrometry using 355 nm radiation|publikasjon=Rapid Communications in Mass Spectrometry|doi=10.1002/rcm.1290031208|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/rcm.1290031208|dato=1989|fornavn=Ronald C.|etternavn=Beavis|etternavn2=Chait|fornavn2=Brian T.|etternavn3=Standing|fornavn3=K. G.|serie=12|språk=en|bind=3|sider=436–439|issn=1097-0231|besøksdato=2019-05-02}}</ref>
|[[Fil:Sinapic_acid.png|100px]]
|[[Acetonitril]], [[vann]],  [[aceton]], [[kloroform]]
|337, 355, 266
|[[Peptid]]er, [[nukleotid]]er, [[lipid]]er
|-
|Ferulsyre<ref name=":0" />
|[[Fil:Ferulic_acid_acsv.svg|100px]]
|[[Acetonitril]], [[vann]], [[propanol]] 
|337, 355, 266
|[[Protein]]er
|-
|alfa-cyano-4-hydroksykinnaminsyre<ref>{{Kilde artikkel|tittel=α-Cyano-4-hydroxycinnamic acid as a matrix for matrixassisted laser desorption mass spectromtry|publikasjon=Organic Mass Spectrometry|doi=10.1002/oms.1210270217|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/oms.1210270217|dato=1992|fornavn=R. C.|etternavn=Beavis|etternavn2=Chaudhary|fornavn2=T.|etternavn3=Chait|fornavn3=B. T.|serie=2|språk=en|bind=27|sider=156–158|issn=1096-9888|besøksdato=2019-05-02}}</ref> 
|[[Fil:Alpha-cyano-4-hydroxycinnamic_acid.svg|100px]]
|[[Acetonitril]], [[vann]], [[etanol]], [[aceton]]
|337, 355
|[[Peptid]]er, [[lipid]]er, [[nukleotid]]er
|-
|Pikolinsyre<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Detection of 500-nucleotide DNA by laser desorption mass spectrometry|publikasjon=Rapid Communications in Mass Spectrometry|doi=10.1002/rcm.1290080913|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/rcm.1290080913|dato=1994|fornavn=K.|etternavn=Tang|etternavn2=Taranenko|fornavn2=N. I.|etternavn3=Allman|fornavn3=S. L.|etternavn4=Cháng|fornavn4=L. Y.|etternavn5=Chen|fornavn5=C. H.|etternavn6=Lubman|fornavn6=D. M.|serie=9|språk=en|bind=8|sider=727–730|issn=1097-0231|besøksdato=2019-05-02}}</ref>
|[[Fil:Picolinic_acid.svg|100px]]
|[[Etanol]]
|266
|[[Oligonukleotider]]
|-
|3-Hydroksypikolinsyre<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Matrix-assisted laser desorption time-of-flight mass spectrometry of oligonucleotides using 3-hydroxypicolinic acid as an ultraviolet-sensitive matrix|publikasjon=Rapid Communications in Mass Spectrometry|doi=10.1002/rcm.1290070206|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/rcm.1290070206|dato=1993|fornavn=Kuang Jen|etternavn=Wu|etternavn2=Steding|fornavn2=Anna|etternavn3=Becker|fornavn3=Christopher H.|serie=2|språk=en|bind=7|sider=142–146|issn=1097-0231|besøksdato=2019-05-02}}</ref>
|[[Fil:3_hydroxypicolinic_acid.svg|100px]]
|[[Etanol]]
|337, 355
|[[Oligonukleotider]]
|}

== Instrumentelt ==
[[Fil:MALDI TOF EN.png|miniatyr|Diagram over et MALDI [[Flyvetidsmassespektrometri|TOF]]-instrument. Prøvematrisen ioniseres av strålingsenergi som kommer ut fra overflaten. Prøven går inn i masseanalysatoren og blir i hovedsak oppdaget.]]
Det er flere varianter av MALDI-teknologien, og sammenlignbare instrumenter produseres i dag for veldig forskjellige formål. Fra mer akademisk og analytisk, til mer industriell med høy gjennomstrømning. Massespektrometerfeltet har utvidet seg til å kreve massespektrometri med ultrahøy oppløsning, slik som FT-ICR-instrumentene<ref>{{Kilde www|url=http://www.biocompare.com/Editorial-Articles/41589-Talking-About-a-Revolution-FT-ICR-Mass-Spectrometry-Offers-High-Resolution-and-Mass-Accuracy-for-Pr/|tittel=Talking About a Revolution: FT-ICR Mass Spectrometry Offers High Resolution and Mass Accuracy for Pr|besøksdato=2021-03-11|språk=en|verk=www.biocompare.com}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ultrahigh resolution mass spectrometry|publikasjon=Analytical and Bioanalytical Chemistry|doi=10.1007/s00216-007-1589-0|url=https://doi.org/10.1007/s00216-007-1589-0|dato=2007-11-01|fornavn=Philippe|etternavn=Schmitt-Kopplin|etternavn2=Hertkorn|fornavn2=Norbert|serie=5|språk=en|bind=389|sider=1309–1310|issn=1618-2650|pmc=PMC2129108|besøksdato=2021-03-11}}</ref>, samt flere instrumenter med høy gjennomstrømning.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Evaluation of MALDI-TOF MS as a tool for high-throughput dereplication|publikasjon=Journal of Microbiological Methods|doi=10.1016/j.mimet.2011.06.004|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0167701211002181|dato=September 2011|fornavn=Jonas|etternavn=Ghyselinck|etternavn2=Van Hoorde|fornavn2=Koenraad|etternavn3=Hoste|fornavn3=Bart|etternavn4=Heylen|fornavn4=Kim|etternavn5=De Vos|fornavn5=Paul|serie=3|språk=en|bind=86|sider=327–336|besøksdato=2021-03-11}}</ref> Ettersom mange MALDI MS-instrumenter kan kjøpes med en utskiftbar ioniseringskilde ([[Elektronsprayionisering|elektrosprayionisering]], MALDI, [[Atmosfærisk trykk kjemisk ionisering|ionisering ved atmosfæretrykk]] osv.) Overlapper teknologiene ofte og mange ganger kan enhver myk ioniseringsmetode potensielt brukes. For flere variasjoner av myke ioniseringsmetoder, se: [[Ionekilde]].

=== Laser ===
MALDI-teknikker bruker vanligvis UV-lasere som nitrogenlasere (337&nbsp;nm) og frekvens-tredoblet og firdoblet Nd:YAG-lasere (henholdsvis 355&nbsp;nm og 266&nbsp;nm).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Recent methodological advances in MALDI mass spectrometry|publikasjon=Analytical and Bioanalytical Chemistry|doi=10.1007/s00216-014-7646-6|url=http://link.springer.com/10.1007/s00216-014-7646-6|dato=April 2014|fornavn=Klaus|etternavn=Dreisewerd|serie=9-10|språk=en|bind=406|sider=2261–2278|issn=1618-2642|besøksdato=2021-03-11}}</ref>

Infrarøde laserbølgelengder brukt til infrarød MALDI inkluderer 2,94 μm Er:YAG-laser, midt-IR optisk parametrisk oscillator og 10,6 μm karbondioksidlaser. Selv om det ikke er så vanlig, brukes infrarøde lasere på grunn av deres mykere ioniseringsmåte.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/55939535|tittel=The encyclopedia of mass spectrometry|dato=2003|utgiver=Elsevier|isbn=978-0-08-043850-4|utgave=1st ed|utgivelsessted=Amsterdam|kapittel=6|oclc=55939535}}</ref> IR-MALDI har også fordelen av større materialfjerning (nyttig for biologiske prøver), mindre forstyrrelser med lav masse og kompatibilitet med andre matrisefrie laserdesorpsjonsmassespektrometri-metoder.

=== Flyvetid ===
[[Fil:MALDI Target.jpg|miniatyr|Prøvemål for et MALDI massespektrometer]]
Typen av et massespektrometer som er mest brukt med MALDI, er [[Flyvetidsmassespektrometri|flyvetidsmassespektrometeret]] (TOF), hovedsakelig på grunn av dets store masseområde. TOF-måleprosedyren er også ideell for MALDI-ioniseringsprosessen, siden den pulserende laseren tar individuelle "skudd" i stedet for å jobbe kontinuerlig. MALDI-TOF-instrumenter er ofte utstyrt med en reflektron (et "ionespeil") som reflekterer ioner ved hjelp av et [[elektrisk felt]]. Dette øker ioneflyvebanen, og øker dermed flytid mellom ioner med forskjellig [[Masse-til-ladningsforhold|m/z]] og øker oppløsningen. Moderne kommersielle reflektron TOF-instrumenter når en oppløsningseffekt m/Δm på 50 000 FWHM (halvbredde i full bredde, Δm definert som toppbredde ved 50% av topphøyde) eller mer.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=High Resolution Mass Spectrometry|publikasjon=Analytical Chemistry|doi=10.1021/ac203191t|url=https://pubs.acs.org/doi/10.1021/ac203191t|dato=2012-01-17|fornavn=Feng|etternavn=Xian|etternavn2=Hendrickson|fornavn2=Christopher L.|etternavn3=Marshall|fornavn3=Alan G.|serie=2|språk=en|bind=84|sider=708–719|issn=0003-2700|besøksdato=2021-03-11}}</ref>

MALDI har blitt koblet til IMS-TOF MS for å identifisere fosforylering og ikke-fosforylering peptider.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Analysis of Phosphorylated Peptides by Ion Mobility-Mass Spectrometry|publikasjon=Analytical Chemistry|doi=10.1021/ac0498009|url=https://pubs.acs.org/doi/10.1021/ac0498009|dato=November 2004|fornavn=Brandon T.|etternavn=Ruotolo|etternavn2=Gillig|fornavn2=Kent J.|etternavn3=Woods|fornavn3=Amina S.|etternavn4=Egan|fornavn4=Thomas F.|etternavn5=Ugarov|fornavn5=Michael V.|etternavn6=Schultz|fornavn6=J. Albert|etternavn7=Russell|fornavn7=David H.|serie=22|språk=en|bind=76|sider=6727–6733|issn=0003-2700|besøksdato=2021-03-11}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Distinguishing between Phosphorylated and Nonphosphorylated Peptides with Ion Mobility−Mass Spectrometry|publikasjon=Journal of Proteome Research|doi=10.1021/pr025516r|url=https://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/pr025516r|dato=August 2002|fornavn=Brandon T.|etternavn=Ruotolo|etternavn2=Verbeck|etternavn3=Thomson|fornavn3=Lisa M.|etternavn4=Woods|fornavn4=Amina S.|etternavn5=Gillig|fornavn5=Kent J.|etternavn6=Russell|fornavn6=David H.|serie=4|språk=en|bind=1|sider=303–306|issn=1535-3893|besøksdato=2021-03-11}}</ref>

MALDI-[[Fourier-transform ion syklotron resonans|FT-ICR]] MS har vist seg å være en nyttig teknikk der høyoppløselige MALDI-MS målinger er ønsket.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ultrahigh-resolution matrix-assisted laser desorption/ionization Fourier transform ion cyclotron resonance mass spectra of peptides|publikasjon=Journal of Mass Spectrometry|doi=10.1002/jms.1190300607|url=http://doi.wiley.com/10.1002/jms.1190300607|dato=Juni 1995|fornavn=Ljiljana|etternavn=Paša-Tolić|etternavn2=Huang|fornavn2=Yulin|etternavn3=Guan|fornavn3=Shenheng|etternavn4=Kim|fornavn4=Hyun Sik|etternavn5=Marshall|fornavn5=Alan G.|serie=6|språk=en|bind=30|sider=825–833|issn=1076-5174|besøksdato=2021-03-11}}</ref>

=== Atmosfærisk trykk ===
Atmosfærisk trykk (AP) matriksassistert laserdesorpsjon/ioniserings (MALDI) er en ioniseringsteknikk (ionekilde) som i motsetning til vakuum MALDI opererer i normalt atmosfærisk miljø.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Atmospheric Pressure Matrix-Assisted Laser Desorption/Ionization Mass Spectrometry|publikasjon=Analytical Chemistry|doi=10.1021/ac990998k|url=https://pubs.acs.org/doi/10.1021/ac990998k|dato=Februar 2000|fornavn=Victor V.|etternavn=Laiko|etternavn2=Baldwin|fornavn2=Michael A.|etternavn3=Burlingame|fornavn3=Alma L.|serie=4|språk=en|bind=72|sider=652–657|issn=0003-2700|besøksdato=2021-03-11}}</ref> Hovedforskjellen mellom vakuum MALDI og AP-MALDI er trykket der ionene dannes. I vakuum MALDI produseres ioner vanligvis ved 10 mTorr eller mindre mens AP-MALDI-ioner dannes i [[atmosfærisk trykk]]. Tidligere har den største ulempen med AP-MALDI-teknikken sammenlignet med konvensjonelt vakuum MALDI vært den begrensede følsomheten; Imidlertid kan ioner overføres til massespektrometeret med høy effektivitet og deteksjonsgrenser for attomol er rapportert.<ref>{{Kilde www|url=http://apmaldi.com/main/|tittel=MassTech – Your Source for AP-MALDI|besøksdato=2021-03-11|språk=en-US}}</ref> AP-MALDI brukes i massespektrometri (MS) i en rekke applikasjoner som spenner fra [[proteomikk]] til [[medikament]]<nowiki/>oppdagelse. Populære emner som tas opp av AP-MALDI massespektrometri inkluderer: proteomikk; masseanalyse av [[DNA]], [[RNA]], PNA, [[lipid]]er, [[oligosakkarid]]er, fosfopeptider, [[bakterier]], små molekyler og syntetiske [[polymer]]er, lignende anvendelser som også tilgjengelige for vakuum MALDI-instrumenter. AP-MALDI-ionekilden kan enkelt kobles til et [[ionefelle]]<nowiki/>massespektrometer<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Atmospheric Pressure MALDI/Ion Trap Mass Spectrometry|publikasjon=Analytical Chemistry|doi=10.1021/ac000530d|url=https://pubs.acs.org/doi/10.1021/ac000530d|dato=November 2000|fornavn=Victor V.|etternavn=Laiko|etternavn2=Moyer|fornavn2=Susanne C.|etternavn3=Cotter|fornavn3=Robert J.|serie=21|språk=en|bind=72|sider=5239–5243|issn=0003-2700|besøksdato=2021-03-11}}</ref> eller et hvilket som helst annet MS-system utstyrt med [[Elektronsprayionisering|elektrosprayionisering]] (ESI) eller nanoESI-kilde.

=== Aerosol ===
I aerosolmassespektrometri består en av ioniseringsteknikkene i å skyte en laser mot individuelle dråper. Disse systemene kalles single particle mass spectrometers (SPMS).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Real-time chemical characterization of atmospheric particulate matter in China: A review|publikasjon=Atmospheric Environment|doi=10.1016/j.atmosenv.2017.02.027|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S1352231017301073|dato=Juni 2017|fornavn=Yong Jie|etternavn=Li|etternavn2=Sun|fornavn2=Yele|etternavn3=Zhang|fornavn3=Qi|etternavn4=Li|fornavn4=Xue|etternavn5=Li|fornavn5=Mei|etternavn6=Zhou|fornavn6=Zhen|etternavn7=Chan|fornavn7=Chak K.|språk=en|bind=158|sider=270–304|besøksdato=2021-03-11}}</ref> Prøven kan eventuelt blandes med en MALDI-matrise før aerosolisering.

== Referanser ==
<references />

{{Massespektrometri}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Massespektrometri]]
[[Kategori:Laser]]
[[Kategori:Ionekilde]]