Redigerer M270 MLRS

{{Infoboks kjøretøy|navn=M270 MLRS|bilde=|byline=|type=Rakettartilleri|produsent=Lockheed Martin|produsert=1983-|mannskap=3|plattform=Modifisert M2 Bradley|relatert=|lengde=6,39 meter|bredde=2,97 meter|høyde=3,09 meter|toppfart=64|motor=V8 Cummins VTA903 diesel ver2.|kW=|hk=500|hjuldrift=|vekt=Ca 25000|rekkevidde=480|kaliber=227mm|rekkeviddemaks=300 km med ATACMS|pansring=Begrenset pansring. Produsert for å tåle små kaliber og fragmenter.|bildetekst=|skuddtakt=Omlastingstid: 4 min (M270) 3 min (M270A1)}}'''M270 MLRS''' ('''Multiple Launch Rocket System''') er en [[USA|amerikanskprodusert]], selvdrevet [[flerrørs rakettkaster]].

[[US Army]]-varianten av MLRS-kjøretøyet er basert på chassiset til [[M2 Bradley]]. De første M270-ene ble tatt i bruk i 1982. MLRS ble deretter adoptert av flere NATO-land og andre land. MLRS ble først benyttet i strid av USA i [[Gulf-krigen]] i 1991. MLRS har blitt oppgradert til å skyte missiler, og har blitt brukt av [[Ukraina]] i den [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|russiske invasjonen av Ukraina i 2022]].

== Ammunisjon ==
M270 kan bruke en rekke forskjellige ammunisjonstyper. Her er de forskjellige typene ammunisjon som for tiden brukes av M270:

# M26-rakett: Dette er en standard rakett som inneholder 644 M77 Dual-Purpose Improved Conventional Munition (DPICM) subammunisjon. Den er designet for å engasjere et spekter av mål, inkludert fiendtlig personell, lett panser og befestninger.
# M30/M31 Guided Multiple Launch Rocket System (GMLRS) Unitary Rocket: Dette er presisjonsstyrte raketter med et enkelt stridshode. M30 inneholder en enhetlig fragmenteringsstridshode, mens M31 har en penetreringsstridshode. De brukes til presise slag mot høyverdige mål som fiendtlig artilleri, luftforsvar og kommandoplasser.
# M28A1 Reduced Range Practice Rocket (RRPR): Dette er en treningsrakett med redusert rekkevidde, som gjør det mulig med tryggere treningsøvelser innenfor mindre treningsområder.
# M270A1 Extended Range MLRS (ER-MLRS): Denne varianten av MLRS kan skyte raketter med utvidet rekkevidde, slik at den kan engasjere mål på større avstander.
# ATACMS (Army Tactical Missile System) Missile: ATACMS er et overflate-til-overflate missilsystem som gir langtrekkende slagkapasiteter. Den kan være utstyrt med forskjellige stridshoder, inkludert enhetlige, penetrerende og subammunisjonsstridshoder, for å engasjere et bredt spekter av mål. Rekkevidde opp til 300 km.
# GMLRS Alternative Warhead (AW) Rocket: Dette er en variant av GMLRS-raketten som inneholder en last designet for å produsere områdevirkninger uten bruk av subammunisjon, noe som reduserer risikoen for ueksplodert ammunisjon.
# Precision Strike Missile (PrSM): PrSM er en ny overflate-til-overflate missil som blir utviklet for å erstatte ATACMS. Den vil ha økt rekkevidde og presisjon sammenlignet med ATACMS og vil være i stand til å treffe bevegelige mål.

Disse ammunisjonstypene gjør at M270 MLRS kan oppfylle en rekke roller på slagmarken, fra kontrabeskytningsild til undertrykkelse av fiendtlig luftforsvar og ødeleggelse av høyverdige mål. Husk at tilgjengeligheten av spesifikke ammunisjonstyper kan variere avhengig av de operative kravene og inventaret til den utplasserende enheten. 

== Norske forhold ==
Det norske [[forsvaret]] anskaffet 12 M270 på slutten av 1990-årene til en kostnad av 1,5 milliard. De var i tjeneste i Artilleribataljonen i Brigade Nord på Setermoen, Indre Troms. Systemet var kun operativt i 6 år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/stuer-bort-raketter-for-milliarder-1.517465|tittel=Stuer bort raketter for milliarder|besøksdato=2023-09-26|dato=2005-11-16|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>  

=== Avvikling og donasjon ===
Norge tok alle ut av tjeneste allerede i 2005 som følge av at det kun ble kjøpt inn [[klaseammunisjon]]. Vognene stod siden lagret i [[Bjerkvik]] frem til de ble donert til England i forbindelse med EU sitt donasjonsprogram til [[Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022|Ukrainakrigen]]. [[England]] sendte ned oppgraderte systemer, og bygde om Norges utdaterte systemer i ettertid. 11 systemer er så langt blitt donert til [[England]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/noreg-stottar-ukraina-med-langtrekkjande-artilleri-og-radarar/id2977717/|tittel=Noreg støttar Ukraina med langtrekkjande artilleri og radarar|besøksdato=2023-09-26|dato=2023-05-18|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/haeren-materiell-rakettartilleri/her-skytes-det-med-rakettartilleri-i-norge-for-forste-gang-pa-20-ar/204228|tittel=Her skytes det med rakettartilleri i Norge for første gang på 20 år|besøksdato=2023-09-26|dato=2021-06-15|fornavn=Svein|etternavn=Arstad|fornavn2=Krister|etternavn2=Sørbø|språk=nb-no|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref> Det siste norske systemet er i dag gitt til [[Forsvarsmuseet|Forsvarsmuseet.]]
[[File:MLRS Setermoen.jpg|thumb|Norske soldater inspiserer en amerikansk M270 MLRS i Setermoen skytefelt i juni 2021]]

=== Alliert trening i Norge ===
I juni 2021 trente amerikanske styrker med MLRS på Setermoen skytefelt. Dette var første gang systemet har blitt brukt på i Norge siden det ble avviklet av Hæren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/haeren-materiell-rakettartilleri/her-skytes-det-med-rakettartilleri-i-norge-for-forste-gang-pa-20-ar/204228|tittel=Her skytes det med rakettartilleri i Norge for første gang på 20 år|besøksdato=2023-09-26|dato=2021-06-15|fornavn=Svein|etternavn=Arstad|fornavn2=Krister|etternavn2=Sørbø|språk=nb-no|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref>

=== Spesielle hendelser ===
Natt til 9. september 1998 brøt en mann seg inn på Setermoen tekniske verksted (SMTV) og stjal en MLRS vogn<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/mann-stjal-pansret-rakettkjoretoy/65478586|tittel=Mann stjal pansret rakettkjøretøy|besøksdato=2023-10-01|dato=1998-09-09|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/artilleri-forsvaret-haeren/vill-jakt-med-stjalet-panservogn/345880|tittel=Vill jakt med stjålet panservogn|besøksdato=2023-10-01|dato=2023-09-30|fornavn=Stephan|etternavn=Pettersen|fornavn2=Krister|etternavn2=Sørbø|språk=nb-no|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref>. I løpet av natten var det en stor aksjon med både politi og militære styrker som prøvde å stoppe vognen som kjørte ukontrollert rundt på Setermoen. Til slutt endte mannen opp i et boligfelt der han forlot vognen og la ut på sprang. Vognen var ikke ladd med ammunisjon. 

== Brukerland ==
=== M270 ===
* {{flag|Egypt}} [[Egypt]] 
* {{flag|Hellas}} [[Hellas]]
* {{flagg|Japan}} [[Japan]]
* {{flag|Saudi Arabia}} [[Saudi-Arabia|Saudi Arabia]]
* {{flag|Tyrkia}} [[Tyrkia]]

=== M270A1 ===
* {{flag|Bahrain}} [[Bahrain]]
* {{flag|Finland}} [[Finland]]
* {{flag|Frankrike}} [[Frankrike]]
* {{flag|Tyskland}} [[Tyskland]]
* {{flag|Italia}} [[Italia]]
* {{flag|Sør-Korea}} [[Sør-Korea|Sør Korea]]
* {{flag|Storbritannia}} [[Storbritannia]]
* {{UKR}}

=== M270A2 ===
* {{flag|USA}} [[USA]]

=== Tidligere brukere av M270 ===

* {{Flagg|Danmark}} Danmark: 12 solgt til Finland.
* {{Flagg|Nederland}} Nederland: 22 stk solgt til Finland i 2006
* {{Flagg|Norge}} Norge: 11 stk donert til England
* {{Flagg|USA}} USA: [[United States Marine Corps|Marinekorpset]] byttet de ut med [[M142 HIMARS|HIMARS]]

== Se også ==
* [[HIMARS]]
* [[MGM-140 ATACMS]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rakettartilleri]]
[[Kategori:Selvdrevet artilleri]]
[[Kategori:Artilleri brukt av Norges forsvar]]
[[Kategori:Artilleri fra USA]]