Redigerer Møre og Romsdal

{{Omdirigering|Møre}}
{{Trenger oppdatering}}
{{Infoboks_fylke
|altkart= Møre og Romsdal 2024 –.svg
|våpen=Møre og Romsdal våpen.svg
|fylkeshovedstad=[[Molde]]
|størsteby = [[Ålesund (by)|Ålesund]]
|areal=14468
|url=www.mrfylke.no/
|fylkesordførernavn=[[Tove-Lise Torve]]<ref>https://www.nrk.no/mr/torve-valgt-til-ny-fylkesordforer-1.14741920</ref>
|fylkesordførerår=2019|fylkesordførerparti=[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|statsforvalternavn=[[Else-May Norderhus]]
|annet=
}}
[[Fil:Ona1.jpg|thumb|Fiskeværet Ona utenfor Molde]]

'''Møre og Romsdal''' er et av [[Norges fylker]] og [[Valgkrets#Norge|valgkrets til stortingsvalg]]. Det regnes i noen sammenhenger til [[Midt-Norge]] og i andre sammenhenger til [[landsdel]]en [[Vestlandet]]. Møre og Romsdal grenser i øst til [[Trøndelag]], i sørøst til [[Innlandet]] og i sørvest til [[Vestland]]. 

Fylkesgrensen ble flyttet 1. januar 2019 ved at [[Rindal kommune]] ble en del av Trøndelag. Dette ble besluttet av et enstemnig Storting den 13. juni 2018<ref>{{Kilde www|url=https://www.trollheimsporten.no/-ingen-overraskelse.6125421-312228.html|tittel=Ingen overraskelse|besøksdato=2018-06-15|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref><ref>https://www.tk.no/nyheter/rindal/kommunereformen-rindal/vedtatt-blir-del-av-trondelag-fra-2019/s/5-51-477881</ref>. [[Hornindal]] i Sogn og Fjordane ble 1. januar 2020 en del av [[Volda]] kommune i Møre og Romsdal<ref>{{Kilde www |url=https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2017-12-19-2165 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-06-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190422215906/https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2017-12-19-2165 |arkivdato=2019-04-22 |url-status=død }}</ref>, samtidig ble [[Halsa]] en del av kommunen [[Heim]] i Trøndelag.<ref name="Endringer i kommunestrukturen">{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=67738|tittel=Endringer i kommunestrukturen|besøksdato=2017-09-25|språk=nb-NO|verk=Stortinget}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/2017/10/23/Den-nye-kommunen-har-f%C3%A5tt-navn-15494406.ece|utgiver=adressa.no|tittel=Den nye kommunen har fått navn|besøksdato=2017-10-25}}</ref>

[[Ålesund]] er fylkets største by, [[Molde]] er sete for
fylkesadministrasjonen, mens [[Kristiansund]] er oljebyen i Møre og Romsdal. [[Ulsteinvik]], [[Fosnavåg]] og [[Åndalsnes]] er de yngste byene i fylket. Møre og Romsdal er fra naturens side delt av fjorder og fjell, og dette preger mange forhold. Fylkets tre [[distrikter i Norge|distrikter]] (tidligere [[fogderi]]er) heter [[Sunnmøre]], [[Romsdal]] og [[Nordmøre]]. [[Hornindal]], som fra 2020 inngår i [[Volda]] kommune, ligger i [[Nordfjord]].

==Geografi==
[[File:Djupvasshytta snow june.jpg|thumb|Store snømengder og skredfare gjør at fjelloverganger som [[Geirangervegen]] (foto fra tidlig juni) og [[Trollstigen]] er stengt november til mai.]]
[[File:Nyhamna overview (6946871948).jpg|thumb|Den flate øya [[Gossa]] utgjør en del av [[strandflaten]] som danner en brem utenfor fjellene innenfor. Den [[Norge under andre verdenskrig|tyske okkupasjonsmakten]] anla flyplass. Bildet viser prosessanlegget for [[Ormen Lange-feltet]] på Gossa.]]
Fylket består tradisjonelt av tre deler som svarer til historiske fogderier: Sunnmøre (fra Stad til Romsdalsfjorden), Romsdal (landet omkring Moldefjorden/Romsdalsfjorden med forgreninger og dalfører) og Nordmøre (kystområdet fra Hustadvika til og med Smøla, og landet omkring [[Halsafjorden]] og [[Tingvollfjorden]] med forgreninger og dalfører innenfor). Store dalfører er blant annet Sunndal (med elven [[Driva]]) og [[Surnadal]] på Nordmøre, og [[Romsdalen]] (med elven Rauma) og [[Eikesdalen]] (med [[Eira]]-[[Aura (Nesset)|Aura]]-vassdraget) i Romsdal. Drivas øvre del er i Oppdal kommune i Trøndelag. Rauma har utspring i Lesjaskogsvatnet i Innlandet fylke. Aura har utspring i [[Aursjøen]] som ligger delvis i Lesja kommune i Innlandet. Surna flyter fra [[Rindal]] kommune (i Trøndelag fylke siden 2019) til Surnadal. Deler av [[Tafjordvassdraget]] ligger i [[Skjåk]] og i tillegg overføres noe vann fra østsiden av vannskillet til kraftverkene i [[Tafjord]].<ref name="geografisk" /><ref>NVE Atlas, oppslag 13. juli 2020</ref> 

En stor del av bosetningen, særlig på Sunnmøre og Nordmøre, er på øyer. [[Nordøyane]], øyene nord for Ålesund by og utenfor munningen av [[Romsdalsfjorden]], regnes som del av Sunnmøre, sammen med [[Sørøyane]] [[Hareidlandet]] og [[Gurskøya]]. I Romsdal er Otrøya og Gossa store øyer, mens Smøla er fylkets største øy.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1995 | isbn = 8279550208 | utgivelsessted = [Molde] | forlag = Møre og Romsdal fylkesbåtar | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304018 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tvinnereim, Jon | utgivelsesår = 1992 | tittel = Grotid i grenseland: 1835-1920 | isbn = 8252138047 | isbn = 8252133991 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120301007 | side = }}</ref><ref name="Thorseth">{{ Kilde bok | forfatter = Thorseth, Harald | utgivelsesår = 1999 | tittel = Herøy og folket | isbn = 8292055029 | utgivelsessted = [Fosnavåg] | forlag = Forl. landego | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120024 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Randers, Kristofer | utgivelsesår = 1930 | tittel = Sunnmøre: reisehåndbok | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Ålesund-Sunnmøre turistforening | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110148081 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Knudsen, Einar | utgivelsesår = 1930 | tittel = Ålesund og Sunnmøre | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kjenn Ditt Land | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120308187 | side = }}</ref>

===Klima===

Klimatisk ligner fylket på de andre vestlandsfylkene og [[Trøndelag]]. Nærheten til [[Atlanterhavet]] og [[Golfstrømmen]] fører til relativt liten forskjell mellom temperaturene sommer og vinter. Vekstsesongen er lang, men temperaturen er ikke spesielt høy. Middeltemperaturen for sommersesongen er 1–2&nbsp;℃ høyere i indre strøk sammenlignet med ytre. Det faller mest nedbør i ytre strøk med 1200–2500&nbsp;mm i gjennomsnitt, mens det i indre strøk ligger rundt 1000&nbsp;mm eller lavere.<ref name="skogenimøre">''Skogen i Møre og Romsdal'', utgitt av kontaktutvalget for skogbruket, 1994.</ref> Det er minst nedbør om sommeren særlig mai–juli. De ytterste øyene (som [[Ona]]) har mindre nedbør enn «midtre» strøk som [[Skodje]] og [[Ørsta]], dette skyldes at mest nedbør faller der den fuktige lufta fra havet presses opp av fjellene. Det er litt mindre nedbør i Møre og Romsdal enn lenger sør på Vestlandet. På grunn av vekslende temperatur og mange lavtrykk er det lite stabilt vintervær. På indre og høyere strøk kan det bli store snømengder.<ref>Larsen (1977) s. 110-113.</ref>

De fleste målestasjoner ved sjønivå har middeltemperatur over 0°C også om vinteren. Ved kysten er middeltemperaturen om vinteren 10-20°C høyere enn det som er vanlig på denne breddegraden noe som særlig skyldes [[Golfstrømmen]]. På øyene er middeltemperaturen i januar omkring 3 ℃.<ref>Larsen (1977) s. 109.</ref> Et særtrekk for enkelte fjordbygder i Møre og Romsdal er perioder med svært høye temperaturer i vinterhalvåret, noe som skyldes kombinasjonen av høye fjell og [[fønvind]].<ref>Larsen (1977) s. 112.</ref> Dette forholdet har resultert i at de høyeste [[temperatur]]ene som er målt i Norge i månedene fra [[oktober]] til [[februar]] alle er målt i Møre og Romsdal. Høyeste oktober-temperatur i Norge er målt i Molde (25,6 ℃), høyeste november-temperatur er målt i [[Tafjord]] (21,8&nbsp;℃), tilsvarende for desember [[Sunndalsøra]] (18,3&nbsp;℃), januar Sunndalsøra (19,0&nbsp;℃ i 2020) og februar Sunndalsøra (18,9&nbsp;℃). I månedene september til januar har Tafjord den høyest registrerte døgnmiddeltemperaturen for et enkeltdøgn. I 2005 var det 10 «nordiske sommerdager» i oktober (der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 20,0 ℃). Høyeste temperatur i Tafjord er 33,8°C målt 16. juli 1945 og er den høyeste temperaturen målt i Møre og Romsdal.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/varmerekord-pa-andalsnes-1.14843319|tittel=Ny varmerekord igjen – 19 grader på Sunndalsøra|besøksdato=2020-08-22|forfattere=|dato=2020-01-02|fornavn=Silje Steinnes|etternavn=Bjerknes|språk=nn-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Først blei det sett ny varmerekord på Åndalsnes i Møre og Romsdal med 18,6 varmegrader torsdag morgon. Så slo Sunndalsøra i same fylket denne rekorden på formiddagen. Det blei målt heile 19 grader. Førre rekord på 17,9 grader blei målt i Tafjord på Sunnmøre i 1989.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Den varme sommeren.|avis = Sunnmørsposten|url = |dato = 27. desember 2014|side = 30-31}}</ref>

Møre og Romsdal ligger nord for værskillet [[Stad]] og særlig ved lavtrykk fra sørvest kan det være vanskelig å varsle været. Fjell og fjorder skaper store lokale forskjeller i vær og klima. Stad og [[Hustadvika]] er lite skjermet mot vind og bølger fra havet. Ved nordlig vind kan det av og til danne seg små sterke lavtrykk som er vanskelig å varsle og som er særlig farlig for fiskere. På 1950-tallet ble det derfor opprettet et en egen stasjon i Ålesund med varslingstjeneste for fiskefeltene. Været varsles ofte separat for indre og ytre strøk, for eksempel om sommeren kan det være surt vær med tåke på kysten og varmt vær med sol på indre fjordstrøk. [[Linge]] i Valldal dyrker frukt og har et høyt antall soltimer. Solgangsvind om sommeren, kalt «utrøne» i Romsdal, fører ofte med seg fuktig og kjølig luft fra havet. Tafjordfjella er på grensen til det svært tørre innlandsklimaet i [[Skjåk]] og det fuktige vestlandsklimaet. På varme sommerdager med stor forskjell på temperaturen i sjøen og på land forekommer kraftige tordenvær med regnbyger om ettermiddagen på indre strøk. Om sommeren kan temperaturen på [[Svinøy fyr]] noen dager ligge 10 ℃ under temperaturen i de indre bygdene. For månedene mai til juli ligger Svinøy 2 ℃ under Tafjord i gjennomsnitt, mens for desember–februar ligger Svinøy 2°C over Tafjord. Variasjonen mellom natt og dag, og mellom sommer og vinter er størst på indre strøk.<ref>Larsen (1977) s. 105-107.</ref>

Det er mest vind i vinterhalvåret. Svinøy har omkring halvparten av dagene i vinterhalvåret med minst liten [[kuling]], tre ganger så ofte som Tafjord, Svinøy har vind av storm styrke 3–4 ganger hver måned om vinteren. Om sommeren har indre strøk sjelden vind over bris styrke.<ref>Larsen (1977) s. 110.</ref> Daler med utløp mot vest (særlig i fra sørøst mot nordvest) for eksempel [[Romsdalen]] eller [[Tafjord]] er i kaldt vintervær utsatt for østavinden «skjelle» - «… en skarp, kold Vind, som jævnlig blæser frå Dalstrøgene mod søen i Frostveir» ifølge Ivar Aasens ordbog. Innerst i [[Romsdalsfjorden]] kan denne østavinden komme opp til storms styrke.<ref>{{Kilde avis|tittel = Mange utsatte fjordstrøk|avis = Åndalsnes Avis|url = |dato = 1. februar 2014|side = 11-12}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Ordbog over det norske Folkesprog|etternavn = Aasen|fornavn = Ivar|utgiver = Samlaget|år = 2000|isbn = 8252155677|utgivelsessted = Oslo|sider = 365|kapittel = }}</ref><ref>Larsen (1977) s. 113.</ref>

=== Geologi og landformer ===
[[File:Kolåstinden fra follestadalen.jpg|thumb|[[Kolåstinden]] i Ørsta er en av toppene i [[Sunnmørsalpene]].]]
Ytterst mot Atlanterhavet er landformene preget av småknudrete berg med vide torvmyrer og en rad lave øyer, den såkalte [[strandflaten]]. Øyene [[Smøla]], [[Gossa]] og [[Vigra]] hører til denne bremmen. Etter den postglasiale [[landheving]]en har store sandhjeller eller sandflater kommet mange meter eller titalls meter over havflaten, og gir opphav til flyvesand som på Sandblåst i [[Farstad]]. Under [[istiden]] strakk trolig innlandsisen seg et stykke ut på [[kontinentalsokkelen]], og bare de høyeste tindene inne i landet stakk opp som [[nunatak]]er. Samtidig kan deler av kysten i ha vært helt isfri slik funn av [[lapprose]]n (Norges eneste ville [[rhododendron]]) i Tafjord og [[Lesja]] tyder på. Lapprose finnes ellers bare på Grønland og i Nord-Amerika.<ref>Larsen (1977) s. 96-100</ref>

Under den store israndavsetningen for vel {{formatnum:10000}} år siden, da [[raet|raene]] ved [[Oslofjorden]] ble avsatt, nådde isbreen i Møre og Romsdal trolig bare de indre fjordstrøkene der det finnes store morener og sandrygger. Den marine grensen er omkring 50 meter ved kysten og 150 meter på indre strøk. På indre Nordmøre er det [[leire]] opp til 100 meter over havnivå, mens ut ved kysten når leiren opp til bare et par meter. På [[Gjermundnes]] mer enn 50 meter over havet er det funnet et stort antall steiner av [[flint]] og [[hornfels]] som ikke finnes i den lokale berggrunnen og har trolig vært fraktet med isfjell som har fulgt [[havstrøm]]mer nordover fra [[Oslofeltet]] og fra Danmark. Også langs kysten finnes flint og andre steiner fra Oslofeltet. Store elvesletter, dannet før landhevingen, er synlige i dag som grus- og sandterrasser i dalene og langs fjordene. Særlig store og synlige terrasser finnes der [[Romsdalen]] og [[Isterdalen]] munner ut i fjorden ved Åndalsnes. Sandflatene i [[Grødalen]] ble trolig dannet i en bredemmet innsjø. Da breen i Sunndalen minket brøt innsjøen gjennom og grov ut dype gjel ved Jenstad.<ref>Larsen (1977) s. 96-100</ref>

På Sunnmøre og i Romsdal har botnbreer gravd seg inn i fjellsidene og dannet et stort antall egger og spisse tinder. De lange fjordene skjærer dypt inn i landet. Geirangerfjordens ende ved Geiranger er bare 6 km fra vannskillet til Østlandet og [[Glommavassdraget]]. Alle kommunene i fylket har kontakt med havet. Generelt er det lite høytliggende vidder. Det er noe mindre nedbør enn områdene lenger sør på Vestlandet. Ålesund, Molde og Kristiansund har 1200-1400 millimeter årlig nedbør i gjennomsnitt, mens indre strøk som Sunndal og Tafjord har 700-800 millimeter. Ålesund har 7°C i årlig middeltemperatur.<ref name="geografisk" />

[[File:778. Söndmör, Parti af Gejrangerfjord (6934492505).jpg|thumb|[[Geirangerfjorden]] med foss fra en [[hengende dal]]. {{byline|[[Axel Lindahl]]}}]]
De store fjordene og dalene som dominerer landskapet ble trolig gravd ut av elver og breer i svakhetssoner i berggrunnen. Fjorder med retning vest/sydvest-øst/nordøst går på langs av skifrighet og bånd i bergartene. På indre strøk går noen landformer rett nord-sør blant annet [[Sunnylvsfjorden]], [[Eikesdalsvatnet]] og Litledalen. De mest tydelige landformene er spor av isbreenes arbeid i nyere geologisk tid, for eksempel de bratte fjellsidene, [[U-dal|u-formede daler]], [[botn]]er og [[hengedal|hengende daler]]. De høye fossene på indre strøk kommer nesten alltid fra hengende daler eller botner. Noen hundre små isbreer i botner gnager fortsatt på berggrunnen. Disse botnbreene finnes på indre strøk og særlig i nord- og østvendte hellinger og holdes ved like av snøfall og vindtransportert snø. De eksisterende breene ble dannet noen hundre år før vår tidsregning og har variert med klimaet, særlig i en periode rundt 1750 rykket de frem og gjorde stor skade på gårder og dyrket mark.<ref>Larsen (1977) s. 100-102</ref> [[Myr]]ene er blant de yngste geologiske fenomen i Møre og Romsdal, og særlig på strandflaten er det store og dype myrer. Myrene langs havet kan være flere meter dype og inneholder rester av trestubber som viser at strandflaten en gang har vært dekket av stor skog. Disse myrene langs havet kan ha et rikt fugleliv. Noen områder langs kysten fikk innlagt elektrisk strøm etter andre verdenskrig og torv ble lenge brukt til brensel. De store myrene er bare delvis oppdyrket.<ref>Larsen (1977) s. 102-103</ref>
[[File:Hustad - no-nb digifoto 20160210 00188 NB MIT FNR 12047 (cropped).jpg|thumb|Uttak av brenntorv fra torvmyrene på [[Hustad]].]]
[[Kjell Steinsvik (redaktør)|Kjell Steinsvik]] og hans «Ytre Romsdalshalvøyas Jorddyrkings- og Jernbanekomite» arbeidet omkring 1950 for å dyrke opp de store myrene ute ved havet. De mente at {{formatnum:200000}} [[dekar]] myr i Hustad-området (i [[Fræna]]) kunne dreneres til åkerjord (fylket er i alt omkring {{formatnum:500000}} dekar jordbruksareal hvorav omkring 5 % er åker<ref name="SSB2012" />). Kalkforekomsten i området skulle brukes til å gjøre den sure myrjorda grøderik. Dette var bakgrunnen for [[Hustadmarmor]] der Hustad Bruk ble stiftet i 1948 med datterselskapene Hustadjord AS og Hustad Kalk og Marmor AS.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Abrahamsen, Olav Arild | utgivelsesår = 1994 | tittel = 1940-1964: krig - gjenoppbygging- vekst | isbn = 8299234425 | utgivelsessted = [Molde] | forlag = Molde kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010524015 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = - bygger i berge: en beretning om norsk bergverksdrift | isbn = 8251915937 | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = Tapir | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092848136 | side = }} </ref>

En av de største naturkatastrofene i landet skjedde i 1934 da et fjellparti raste ut i [[Tafjorden]] og flodbølgen tok livet av 40 personer.<ref>Larsen (1977) s. 16</ref> [[Tjelle-skredet]] skapte i 1756 en flodbølge i Langfjorden og 32 personer omkom. Et ustabilt fjellparti ved [[Åkerneset]] ventes å rase ut i [[Sunnylvsfjorden]] og skape en flodbølge. Myndighetene har der utviklet et system for overvåkning og varsling. Ved [[Mannen (fjell i Romsdal)]] overvåkes også et fjellparti som ventes å falle ned i dalbunnen.

====Berggrunn====
Fjellgrunnen i fylket er dominert av hard gneisbergarter, med til dels næringsfattig sammensetning. Strukturen i berggrunnen skaper de mange sørvest/nordøstgående landskapsformene. I Eide og Fræna finnes den kalkrike bergarten [[marmor]]. Denne marmoren består et enkelt mineral, [[kalkspat]].<ref>Larsen (1977) s. 74</ref> Ved Larsnes, på Hustad og i Eide brytes marmor som brukes til jordbrukskalk, som tilslag ved produksjon av tremasse og papir, og som dekorativ stein ved husbygging. [[Giske kirke]] og Borgund [[kirke]] ble oppført med marmor fra området.<ref>Larsen (1977) s. 80</ref>
[[File:Romsdal, Isterdalen - no-nb digifoto 20150219 00174 NB MIT FNR 16466 (cropped).jpg|thumb|Elven [[Rauma (elv)|Rauma]] har gravd seg ned i de 50 meter høye sandterrassene ved [[Åndalsnes]] der [[Romsdalen]] og [[Isterdalen]] møtes i bred munning.]]
På Sunnmøre er det forekomster av [[eklogitt]] og [[olivin]]. [[Peridot]], en variant av olivin, er den mest verdifulle edelstein i Norge. Olivinstein er et verdifullt materiale og den knuses til sand til bruk i stålstøperier og til varmemagasinering. Stein utvinnes i [[Åheim]] og i [[Norddal]], den eksporteres og utgjør størstedelen av den olivinproduksjonen i Europa. Synlig olivinstein omdannes til [[serpentinitt]] som har en rød-brun farge og er ofte opphav til stedsnavn med «raud» eller «rød». I [[Bjørkedal]] finnes [[asbest]] sammen med olivinstein og i Åheim var det en periode kommersiell drift av asbestgruver. Kleberstein finnes ofte i tilknytning til de mest omdannede olivinforekomstene. Kleber har vært brukt blant annet til gryter og mange forekomster har vært utnyttet fra forhistorisk tid. [[Eklogitt]] finnes blant annet ved [[Ulsteinvik]]. I tilknytning til olivin finnes også bergarten [[anorthositt]] (som er nesten ren kalknatron-feltspat), blant annet ved Åheim.<ref>Larsen (1977) s. 84</ref> Det har vært drevet utvinning av jerntitan i liten skala flere steder, blant på Fiskå, på Rødsand og i Tafjord. [[Rødsand Gruber]] har vært i drift fra før 1900 og malmen er relativt fattig på jern, men med stort innslag av [[vanadium]] som er nyttig i visse legeringer. På [[Sjøholt]] ble det i 1873 brutt 1500 tonn jernmalm, og på [[Solnør]] antas det å være en reserve på 6 millioner tonn malm. På Averøya og Smøla ble [[kobber]] forsøkt utvunnet på 1700-tallet.<ref>Larsen (1977) s. 88-90</ref> Holmene i Moldefjorden består i stor grad av en skiferaktig bergart som ellers finnes i mest i Trondheimsfeltet og forekomsten ved Molde antas å henge sammen med Trondheimsfeltet gjennom folding.<ref>Larsen (1977) s. 86</ref> Surnadal er dominert av næringsrik grønnstein og glimmerskifer.<ref name="skogenimøre"/>

=== Verneområder ===
[[File:SkarfjellFromVassnebba.jpg|thumb|[[Skarfjellet]] ligger i et vernet område mellom [[Innerdalen]] og Sunndalen.]]
Ved årsskiftet 2012/13 var 215 områder vernet i Møre og Romsdal. 15 områder har artsfredning av dyr eller planter og 4 enkeltrær er vernet som naturminner.<ref>http://fylker.miljostatus.no/More-og-Romsdal/Tema-A-A/Naturomrade/Verna-natur/ {{Wayback|url=http://fylker.miljostatus.no/More-og-Romsdal/Tema-A-A/Naturomrade/Verna-natur/ |date=20140430055147 }} Miljøstatus Møre og Romsdal</ref> To nasjonalparker ligger delvis i Møre og Romsdal og fylket har 13 [[landskapsvernområde]]r, noen av disse er tilknyttet nasjonalparkene.<ref>http://fylker.miljostatus.no/More-og-Romsdal/Tema-A-A/Naturomrade/Verna-natur/Nasjonalparkar-og-landskapsvernomrade/ {{Wayback|url=http://fylker.miljostatus.no/More-og-Romsdal/Tema-A-A/Naturomrade/Verna-natur/Nasjonalparkar-og-landskapsvernomrade/ |date=20140430053944 }} Miljøstatus Møre og Romsdal</ref>

* [[Trollheimen landskapsvernområde]] (opprettet 1987) og [[Innerdalen landskapsvernområde]] (1967)
* [[Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark]]. På Gjøra ligget Sunndal Nasjonalparksenter.
* [[Reinheimen nasjonalpark]]. I vest ligger [[Trollstigen landskapsvernområde]]. Den nasjonale turistvegen Geiranger-Trollstigen går gjennom dette verneområdet.
* [[Geiranger]] – Herdalen. Sammen med [[Nærøyfjorden]] utgjør dette landskapsvernområdet [[verdensarvområde]]t [[Vestnorsk fjordlandskap]]. I Geiranger ligger [[Norsk Fjordsenter]] med utstilling og informasjon om verdensarvområdet.
* [[Raudøya]]. En forekomst med [[kristtorn]] er verna som reservat.
* [[Veøy]]. Et historisk kulturlandskap med særpreget naturmiljø rundt [[Veøy kyrkje]] 
* [[Sør-Smøla]] et egenartet, vakkert og internasjonalt verneverdig natur- og kulturlandskap. Kystlynghei. 
* [[Haverøya]]

===Areal===
* Produktiv skog 2.800&nbsp;km² (19 % av totalarealet)<ref name="skogenimøre"/>
* Skrapskog 800&nbsp;km² (5 % av arealet)
* Myr 800&nbsp;km² (5 % av arealet)

Jordbruksarealet utgjør 4,3 % av fylkets areal, mot 3,5 % for Norge samlet (Trøndelag og Innlandet har 4,2 % og Vestland fylke 3 %), og 2,2 % av arealet er bebygd. Skog dekker 31 % av fylket og åpen fastmark utgjør 41 %. Bart fjell og blokkmark dekker 13,5 % av arealet mot 7,4 % for hele landet. Det er 3,8 % myr, mot 10,8 % i Trøndelag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealstat/aar/2020-06-03|tittel=2020-06-03|besøksdato=2020-07-13|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Andelen produktivt land (jordbruksareal og produktiv skog) er det høyeste på Vestlandet. De indre strøkene består for en stor del av fjell. Av arealet ligger 42 % mellom 600 og 2000 meter over havet. Øyene i havet utgjør 12 % av det fylkets areal. [[Eikesdalsvatnet]] er største innsjø.<ref name="geografisk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1963 | tittel = Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042504005 | side = }}</ref>

===Største tettsteder===
{{se også|Tettsteder i Møre og Romsdal}}
[[Fil:Photo Aalesund petite.jpg|thumb|[[Ålesund]] på [[Sunnmøre]] er størst av byene mellom [[Bergen]] og [[Trondheim]], og ligger i luftlinje omtrent 240 kilometer fra begge.]]
[[Fil:MoldeRooftops.jpg|thumb|[[Molde]] i [[Romsdal]] er fylkets administrative hovedstad.]]
De største 20 tettstedene i fylket er, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022 (kommune i parentes):<ref>[https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar.]</ref>

* [[Ålesund (tettsted)|Ålesund]] – {{Tettsted|6025}} (Sula, Ålesund)
* [[Molde]] – {{Tettsted|6001}} (Molde)
* [[Kristiansund]] – {{Tettsted|6011}} (Kristiansund)
* [[Ørsta (tettsted)|Ørsta]] – {{Tettsted|6081}} (Ørsta)
* [[Volda (tettsted)|Volda]] – {{Tettsted|6071}} (Volda)
* [[Ulsteinvik]] – {{Tettsted|6051}} (Ulstein)
* [[Sykkylven (tettsted)|Sykkylven]] – {{Tettsted|6133}} (Sykkylven)
* [[Nordstrand (Giske)|Nordstrand]] – 4 262 (Giske)
* [[Sunndalsøra]] – {{Tettsted|6283}} (Sunndal)
* [[Hareid (tettsted)|Hareid]] – {{Tettsted|6064}} (Hareid)
* [[Fosnavåg]] – {{Tettsted|6043}} (Herøy)
* [[Stranda (tettsted)|Stranda]] – {{Tettsted|6111}} (Stranda)
* [[Surnadalsøra]] – {{Tettsted|6291}} (Surnadal)
* [[Elnesvågen]] – {{Tettsted|6241}} (Hustadvika)
* [[Skodje (tettsted)|Skodje]] – {{Tettsted|6141}} (Ålesund)
* [[Rensvik]] – {{Tettsted|6266}} (Kristiansund)
* [[Vestnes]] – {{Tettsted|6182}} (Vestnes)
* [[Vatne (Møre og Romsdal)|Vatne]] – {{Tettsted|6173}} (Haram)
* [[Brattvåg]] – {{Tettsted|6172}} (Haram)
* [[Åndalsnes]] – {{Tettsted|6192}} (Rauma)

Ålesund, Molde, Kristiansund, Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes har bystatus.

==Kommuner==
[[Fil:Møre&Romsdal_Kommuner_Small.png|thumb|Kommuner og distrikter i Møre og Romsdal]]
Møre og Romsdal er fra 1. januar 2024 inndelt i 27 kommuner. 1. januar 2024 ble [[Haram]] kommune gjenopprettet ved at Ålesund ble delt, nye Ålesund kommune skiftet dermed kommunenummer fra 1507 til 1508. Fylket har 27 kommuner:
<!-- befolkningen er satt med hjelp av [[Mal:Kinfo]], se den for endring av befolkningstall -->
<!-- Tabellen er laget på grunnlag av diskusjon på [[Tinget]], før du gjør endringer diskuter der. -->
{| class="wikitable sortable"
![[Kommunenummer|Nr]]
!class="unsortable"|Våpen
!Navn
!Adm.senter
!Folketall<ref>{{Kilde www
| forfatter= Statistisk sentralbyrå
| utgivelsesdato= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=d}}
| tittel= 07459: Befolkning, etter region, statistikkvariabel og år
| url= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=r}}
| besøksdato=
| kommentar=}}</ref>
!Flatemål<br /><small>km²</small>
!Målform<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-04-01-378#KAPITTEL_14 Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar]</ref>
![[Distrikter i Norge|Distrikt]]
|----
|align="center"|1505
|align="center"|[[Fil:NO_1505_Kristiansund.svg|35px|center|Kristiansund kommune]]
| {{Våpenskjold|Kristiansund|lenke}}
|align="center"|[[Kristiansund]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1505}}
|align="right"|{{Nts|87.46}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Nordmøre]]
|----
|align="center"|1506
|align="center"|[[Fil:NO_1506_Molde.svg|35px|center|Molde kommune]]
| {{Våpenskjold|Molde|lenke}}
|align="center"|[[Molde]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1506}}
|align="right"|{{Nts|1503.36}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Romsdal]]
|----
|align="center"|1508
|align="center"|[[Fil:NO 1507 Ålesund.svg|35px|center|Ålesund kommune]]
| {{Våpenskjold|Ålesund|lenke}}
|align="center"|[[Ålesund]]
|align="right"|<!--{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1508}}-->
|align="right"|{{Nts|371.91}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Sunnmøre]]
|----
|align="center"|1511
|align="center"|[[Fil:NO_1511_Vanylven.svg|35px|center|Vanylven kommune]]
| {{Våpenskjold|Vanylven|lenke}}
|align="center"|[[Fiskåbygd]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1511}}
|align="right"|{{Nts|385.19}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Sunnmøre]]
|----
|align="center"|1514
|align="center"|[[Fil:NO_1514_Sande.svg|35px|center|Sande kommune]]
| {{Våpenskjold|Sande (Møre og Romsdal)|tekst=[[Sande (Møre og Romsdal)|Sande]]}}
|align="center"|[[Larsnes]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1514}}
|align="right"|{{Nts|93.14}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Sunnmøre]]
|----
|align="center"|1515
|align="center"|[[Fil:NO_1515_Herøy.svg|35px|center|Herøy kommune]]
| {{Våpenskjold|Herøy (Møre og Romsdal)|tekst=[[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy]]}}
|align="center"|[[Fosnavåg]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1515}}
|align="right"|{{Nts|119.77}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Sunnmøre]]
|----
|align="center"|1516
|align="center"|[[Fil:NO_1516_Ulstein.svg|35px|center|Ulstein kommune]]
| {{Våpenskjold|Ulstein|lenke}}
|align="center"|[[Ulsteinvik]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1516}}
|align="right"|{{Nts|97.30}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Sunnmøre]]
|----
|align="center"|1517
|align="center"|[[Fil:NO_1517_Hareid.svg|35px|center|Hareid kommune]]
| {{Våpenskjold|Hareid|lenke}}
|align="center"|[[Hareid (tettsted)|Hareid]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1517}}
|align="right"|{{Nts|82.50}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Sunnmøre]]
|----
|align="center"|1520
|align="center"|[[Fil:NO_1520_Ørsta.svg|35px|center|Ørsta kommune]]
| {{Våpenskjold|Ørsta|lenke}}
|align="center"|[[Ørsta (tettsted)|Ørsta]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1520}}
|align="right"|{{Nts|804.79}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Sunnmøre]]
|----
|align="center"|1525
|align="center"|[[Fil:NO_1525_Stranda.svg|35px|center|Stranda kommune]]
| {{Våpenskjold|Stranda|lenke}}
|align="center"|[[Stranda (tettsted)|Stranda]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1525}}
|align="right"|{{Nts|866.08}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Sunnmøre]]
|----
|align="center"|1528
|align="center"|[[Fil:NO_1528_Sykkylven.svg|35px|center|Sykkylven kommune]]
| {{Våpenskjold|Sykkylven|lenke}}
|align="center"|[[Aure (Sykkylven)|Aure]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1528}}
|align="right"|{{Nts|337.71}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Sunnmøre]]
|----
|align="center"|1531
|align="center"|[[Fil:NO_1531_Sula.svg|35px|center|Sula kommune]]
| {{Våpenskjold|Sula|lenke}}
|align="center"|[[Langevåg]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1531}}
|align="right"|{{Nts|58.67}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Sunnmøre]]
|----
|align="center"|1532
|align="center"|[[Fil:NO_1532_Giske.svg|35px|center|Giske kommune]]
| {{Våpenskjold|Giske|lenke}}
|align="center"|[[Valderøya]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1532}}
|align="right"|{{Nts|40.11}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Sunnmøre]]
|----
|align="center"|1535
|align="center"|[[Fil:NO_1535_Vestnes.svg|35px|center|Vestnes kommune]]
| {{Våpenskjold|Vestnes|lenke}}
|align="center"|[[Vestnes (tettsted)|Vestnes]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1535}}
|align="right"|{{Nts|352.08}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Romsdal]]
|----
|align="center"|1539
|align="center"|[[Fil:NO_1539_Rauma.svg|35px|center|Rauma kommune]]
| {{Våpenskjold|Rauma|lenke}}
|align="center"|[[Åndalsnes]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1539}}
|align="right"|{{Nts|1502.37}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Romsdal]]
|----
|align="center"|1547
|align="center"|[[Fil:NO_1547_Aukra.svg|35px|center|Aukra kommune]]
| {{Våpenskjold|Aukra|lenke}}
|align="center"|[[Aukra (tettsted)|Aukra]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1547}}
|align="right"|{{Nts|58.87}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Romsdal]]
|----
|align="center"|1554
|align="center"|[[Fil:NO_1554_Averøy.svg|35px|center|Averøy kommune]]
| {{Våpenskjold|Averøy|lenke}}
|align="center"|[[Bruhagen]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1554}}
|align="right"|{{Nts|175.94}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Nordmøre]]
|----
|align="center"|1557
|align="center"|[[Fil:NO_1557_Gjemnes.svg|35px|center|Gjemnes kommune]]
| {{Våpenskjold|Gjemnes|lenke}}
|align="center"|[[Batnfjordsøra]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1557}}
|align="right"|{{Nts|381.96}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Nordmøre]]
|----
|align="center"|1560
|align="center"|[[Fil:NO_1560_Tingvoll.svg|35px|center|Tingvoll kommune]]
| {{Våpenskjold|Tingvoll|lenke}}
|align="center"|[[Tingvoll (tettsted)|Tingvoll]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1560}}
|align="right"|{{Nts|336.91}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Nordmøre]]
|----
|align="center"|1563
|align="center"|[[Fil:NO_1563_Sunndal.svg|35px|center|Sunndal kommune]]
| {{Våpenskjold|Sunndal|lenke}}
|align="center"|[[Sunndalsøra]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1563}}
|align="right"|{{Nts|1713.44}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Nordmøre]]
|----
|align="center"|1566
|align="center"|[[Fil:NO_1566_Surnadal.svg|35px|center|Surnadal kommune]]
| {{Våpenskjold|Surnadal|lenke}}
|align="center"|[[Skei (Surnadal)|Skei]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1566}}
|align="right"|{{Nts|1365.26}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Nordmøre]]
|----
|align="center"|1573
|align="center"|[[Fil:NO_1573_Smøla.svg|35px|center|Smøla kommune]]
| {{Våpenskjold|Smøla|lenke}}
|align="center"|[[Hopen (Smøla)|Hopen]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1573}}
|align="right"|{{Nts|281.86}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Nordmøre]]
|----
|align="center"|1576
|align="center"|[[Fil:NO_1576_Aure.svg|35px|center|Aure kommune]]
| {{Våpenskjold|Aure|lenke}}
|align="center"|[[Aure sentrum|Aure]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1576}}
|align="right"|{{Nts|643.93}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Nordmøre]]
|----
|align="center"|1577
|align="center"|[[Fil:NO_1577_Volda.svg|35px|center|Volda kommune]]
| [[Fil:Volda komm 2020.svg|21px]] [[Volda]]
|align="center"|[[Volda (tettsted)|Volda]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1577}}
|align="right"|{{Nts|876.87}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Sunnmøre]]
|----
|align="center"|1578
|align="center"|[[Fil:NO_1578_Fjord.svg|35px|center|Fjord kommune]]
| {{Våpenskjold|Fjord|tekst=[[Fjord (kommune)|Fjord]]}}
|align="center"|[[Sylte (Norddal)|Sylte]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1578}}
|align="right"|{{Nts|1190.58}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Sunnmøre]]
|----
|align="center"|1579
|align="center"|[[Fil:NO_1579_Hustadvika.svg|35px|center|Hustadvika kommune]]
| {{Våpenskjold|Hustadvika|tekst=[[Hustadvika (kommune)|Hustadvika]]}}
|align="center"|[[Elnesvågen]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1579}}
|align="right"|{{Nts|521.9}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Romsdal]]/[[Nordmøre]]
|----
|align="center"|1580
|align="center"|[[Fil:NO_1580_Haram.svg|35px|center|Haram kommune]]
| {{Våpenskjold|Haram|tekst=[[Haram]]}}
|align="center"|[[Brattvåg]]
|align="right"|<!--{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1580}}-->
|align="right"|{{Nts|260.51}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Sunnmøre]]
|----
|-class="sortbottom"
|bgcolor="pink" align="center"|15
|bgcolor="pink" align="center"|[[Fil:Norway_Counties_Møre_og_Romsdal_Position.svg|25px|center|Møre og Romsdal]]
|bgcolor="pink" | {{Våpenskjold|Møre og Romsdal|lenke}}
|bgcolor="pink" align="center"|[[Molde]]
|bgcolor="pink" align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=fylke|info=bef|kode=Møre og Romsdal|f=1}}
|bgcolor="pink" align="right"|{{formatnum:14468}}
|bgcolor="pink" align="center"|[[Nynorsk]]
|bgcolor="pink" align="center"|Romsdal
|}

===Endringer i 2020===
* Ålesund, [[Haram]], [[Sandøy]], [[Skodje]] og Ørskog ble slått sammen til nye Ålesund kommune med virkning fra 1. januar 2020.
* [[Norddal]] og [[Stordal]] ble slått sammen til Fjord kommune.
* [[Hornindal]] i Nordfjord ([[Sogn og Fjordane]]) ble slått sammen med Volda til Volda kommune.
* Molde, [[Midsund]] og [[Nesset]] ble slått sammen til nye Molde kommune.
* [[Eide (Møre og Romsdal)|Eide]] og [[Fræna]] ble slått sammen til Hustadvika kommune.
* [[Halsa]] ble overført til Trøndelag og inngår i [[Heim kommune]]

===Tidligere endringer===
[[Rindal kommune]] ble 1. januar 2019 overført til Trøndelag fylke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=70997|tittel=Kommuneproposisjonen 2019|besøksdato=2020-03-06|forfattere=|dato=2008-02-13|språk=no|verk=Stortinget|forlag=|sitat=Vedtak 925: Fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal og Trøndelag justeres slik at Rindal kommune blir en del av Trøndelag fylke fra 1. januar 2019.}}</ref>

==Administrative inndelinger==
Møre og Romsdal svarer til [[Møre bispedømme]], [[Møre og Romsdal politidistrikt]] samt rettskretsen [[Møre og Romsdal tingrett]]. Regionalt er fylket en del av [[Frostating]] lagdømme, [[Helse Midt-Norge]], [[Statens vegvesen]] region Midt, og møter i [[Vestlandsrådet]].
[[File:Grip. Valg i Norges minste kommune - L0062 961Fo30141701270058 (cropped).jpg|thumb|[[Grip]] i 1955 da det var landets minste kommune (før sammenslåing med Kristiansund).]]
[[Interkommunale regionråd|Regionråd]]:
* [[Sunnmøre regionråd]]: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
* [[Romsdal regionråd]]: Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
* [[Ordfører- og Rådmannskollegiet for Nordmøre]] (ORKidé): Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
[[File:P. I. Langlos Fabrikker - Fo30141603080083 (cropped).jpg|thumb|Montering av [[lenestol]]er på [[P.I. Langlo]]s møbelfabrikk, [[Stranda]], 1953. P.I. Langlo var en foregangsmann i norsk møbelindustri. {{byline|Arne F. Køpke}}]]
[[Næringsregion]]er:
* Søre Sunnmøre næringsregion: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
* Storfjord næringsregion: Norddal, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
* Ålesund næringsregion: Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Sula, Ålesund.
* Romsdal næringsregion: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
* Nordmøre næringsregion: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
[[File:Tingvoll kirke - no-nb digifoto 20150210 00049 NB MIT FNR 18851 (cropped).jpg|thumb|[[Tingvoll kirke]], «Nordmørsdomen», fra 1180 var opprinnelig hovedkirke for Nordmøre.]]
[[Prosti]]er, under [[Møre bispedømme]] i [[Den norske kirke]]:
* Søre Sunnmøre prosti: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
* Austre Sunnmøre prosti: Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
* Nordre Sunnmøre prosti: Giske, Haram, Sula, Ålesund.
* Molde domprosti: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Sandøy.
* Indre Romsdal prosti: Nesset, Rauma, Vestnes.
* Ytre Nordmøre prosti: Aure, Averøy, Eide, Halsa, Kristiansund, Smøla.
* Indre Nordmøre prosti: Gjemnes, Rindal, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

[[Tingrett]]er, under [[Frostating lagmannsrett|Frostating lagdømme]]:<br />
[[Møre og Romsdal tingrett]] med rettssted i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda dekker hele fylket. Inntil 26. april 2021 var det fire tingretter:
* [[Søre Sunnmøre tingrett]]: Herøy, Sande, Vanylven, Volda, Ørsta. 
* [[Sunnmøre tingrett]]: Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog, Ålesund.
* [[Romsdal tingrett]]: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
* [[Nordmøre tingrett]]: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

[[Politidistrikt]]er:
* Sunnmøre politidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
* Nordmøre og Romsdal politidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

[[Helsedistrikt]]er, under [[Helseregioner|Helseregion Midt-Norge]]:
* Helse Møre og Romsdal: Alle kommuner i fylket.

[[Veidistrikt]]er, under [[Veiregioner|Veiregion Midt-Norge]]:
* Sunnmøre veidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
* Nordmøre og Romsdal veidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Vestnes.

Tidligere [[Fogderi]]er:
* [[Søndmør fogderi]]: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
* [[Romsdal fogderi]]: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
* [[Nordmør fogderi]]: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

[[Økonomisk region|Økonomiske regioner]]:<ref>[http://stabas.ssb.no/CorrTabFrames.asp?ID=9100275&Language=nb Statistisk sentralbyrå: Korrespondansetabell for økonomiske regioner] {{Wayback|url=http://stabas.ssb.no/CorrTabFrames.asp?ID=9100275&Language=nb |date=20160917151755 }}</ref>
* Molde: Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes
* Kristiansund: Aure, Averøy, Kristiansund, Smøla
* Ålesund: Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ørskog, Ålesund
* Ulsteinvik: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven
* Ørsta/Volda: Volda, Ørsta
* Sunndalsøra: Sunndal, Tingvoll
* Surnadal: Halsa, Rindal, Surnadal

==Politikk==
[[File:Kjell Magne Bondevik, Norges statsminister, under presskonferens vid Nordiska radets session i Stockholm.jpg|thumb|[[Kjell Magne Bondevik]] fra Molde var Norges statsminister (1997-2000, 2001-2005)]]

===Fylkestinget 2015–2019===

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 47 representanter.<br>[[Jon Aasen]] (Ap) er [[fylkesordfører]] og [[Gunn Berit Gjerde]] (V) er fylkesvaraordfører.

{| class="wikitable"
|-
! Parti: || Representanter:<ref>{{Kilde www |url=https://www.valgresultat.no/m%C3%B8re%2Bog%2Bromsdal?type=fy&year=2015# |tittel=Valgdirektoratet: Valgresultat fylkestingsvalget 2015 i Møre og Romsdal |besøksdato=2017-09-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170920044208/https://www.valgresultat.no/m%C3%B8re%2Bog%2Bromsdal?type=fy&year=2015# |arkivdato=2017-09-20 |url-status=død }}</ref>
|-
| [[Arbeiderpartiet]] || 12 
|-
| [[Høyre]] || 9
|-
| [[Fremskrittspartiet]] || 6
|-
| [[Senterpartiet]] || 5
|-
| [[Kristelig Folkeparti]] || 4
|-
| [[Nordmørslista]] || 4
|-
| [[Venstre]] || 3
|-
| [[Miljøpartiet De Grønne]] || 1
|-
| [[Sosialistisk Venstreparti]] || 1
|-
| [[Sunnmørslista]] || 1
|-
| Uavhengig valgliste for Sunnmøre || 1
|-
|}

Se også [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 i Møre og Romsdal]].

===Stortingsrepresentanter===

Møre og Romsdal har åtte [[stortingsrepresentanter]] i perioden 2021-2025:

{| class="wikitable"
|- bgcolor="#cccccc"
! #
! Representant
! Født
! Bosted
! Parti
! Periode
! Komité
! Merknader
|-
| 65
| [[Helge Orten]]
| 1966
| Midsund
| [[Høyre|H]]
| 3.
| [[Stortingets transport- og kommunikasjonskomité|Transport- og kommunikasjonskomitéen]]
| Komitéleder
|-
| 66
| [[Sylvi Listhaug]]
| 1977
| Ørskog
| [[Fremskrittspartiet|Frp]]
| 2.
| [[Stortingets finanskomité|Finanskomitéen]]
| [[Statsråd]] til 2020. [[Jan Steinar Engeli Johansen|Johansen]] møtte som vara.
|-
| 67
| [[Per Vidar Kjølmoen]]
| 1973
| Rauma
| [[Arbeiderpartiet|Ap]]
| 1.
| [[Stortingets næringskomité]]
|
|-
| 68
| [[Jenny Klinge]]
| 1975
| Surnadal
| [[Senterpartiet|Sp]]
| 4.
| [[Stortingets justiskomité|Justiskomitéen]]
|
|-
| 69
| [[Frank Sve|Frank Edvard Sve]]
| 1968
| Stranda
| FrP
| 1.
| [[Stortingets energi- og miljøkomité|Energi- og miljøkomiteen]]
|
|-
| 70
| [[Åse Kristin Ask Bakke]]
| 1996
| Ålesund
| Ap
| 1.
| [[Stortingets familie- og kulturkomité|Familie- og kulturkomiteen]]
|
|-
| 71
| [[Geir Lien|Geir Inge Lien]]
| 1972
| Vestnes
| Sp
| 1.
| [[Stortingets transport- og kommunikasjonskomité|Transport- og kommunikasjonskomiteen]]
|
|-
| 72
| [[Birgit Oline Kjerstad]]
| 1961
| Ålesund
| SV
| 1.
| [[Stortingets energi- og miljøkomité|Energi- og miljøkomiteen]]
|
|}
Se også [[Stortingsvalget 2017 i Møre og Romsdal]]. For tidligere representanter se [[Stortingsvalget 2013 i Møre og Romsdal]].

'''Historisk representasjon på Stortinget fra Møre og Romsdal siden 1973:'''
{| class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#CCCCCC"
! [[Parti]]
! 1973
! 1977
! 1981
! 1985
! 1989
! 1993
! 1997
! 2001
! 2005
! 2009
! 2013
! 2017
|-
| [[Sosialistisk Venstreparti]]
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
|-
| [[Arbeiderpartiet]]
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
|-
| [[Senterpartiet]]
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| [[Venstre]]
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
|-
| [[Kristelig Folkeparti]]
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| [[Høyre]]
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
|-
| [[Fremskrittspartiet]]
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
|-
|-class="sortbottom" bgcolor="#CCCCCC"
| '''Møre og Romsdal'''
| align="right"|{{Sorterbar|10}}
| align="right"|{{Sorterbar|10}}
| align="right"|{{Sorterbar|10}}
| align="right"|{{Sorterbar|10}}
| align="right"|{{Sorterbar|10}}
| align="right"|{{Sorterbar|10}}
| align="right"|{{Sorterbar|10}}
| align="right"|{{Sorterbar|10}}
| align="right"|{{Sorterbar|9}}
| align="right"|{{Sorterbar|9}}
| align="right"|{{Sorterbar|9}}
| align="right"|{{Sorterbar|9}}
|-
|}

===Partioppslutning===
'''Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Møre og Romsdal siden 1973:'''<ref>[http://www.ssb.no/a/nos/ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.]</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.valgresultat.no/m%C3%B8re%2Bog%2Bromsdal?type=st&year=2017# |tittel=Valgdirektoratet: Valgresultat 2017 i Møre og Romsdal |besøksdato=2017-09-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170912234839/https://www.valgresultat.no/m%C3%B8re%2Bog%2Bromsdal?type=st&year=2017# |arkivdato=2017-09-12 |url-status=død }}</ref>

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

{| class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#cccccc"
! Valgår
! [[Arbeiderpartiet|Ap]]
! [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
! Sum
! M
! [[Kristelig Folkeparti|KrF]]
! [[Venstre|V]]
! [[Senterpartiet|Sp]]
! Sum
! M
! [[Høyre|H]]
! [[Fremskrittspartiet|Frp]]
! Sum
! M
|-
| 1973
| align="right"|{{Sorterbar|26,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,8}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|32,8}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|22,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|11,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,0}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|50,8}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,4}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|13,2}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| 1977
| align="right"|{{Sorterbar|31,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,6}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|34,5}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|23,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|12,4}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|43,2}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|18,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,3}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|20,1}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
|-
| 1981
| align="right"|{{Sorterbar|29,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,3}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|32,9}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|18,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,8}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|35,8}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|27,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,3}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|30,3}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
|-
| 1985
| align="right"|{{Sorterbar|34,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,8}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|38,2}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|16,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,1}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|30,9}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|25,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,7}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|29,1}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
|-
| 1989
| align="right"|{{Sorterbar|29,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,7}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|36,9}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|16,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,6}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|30,2}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|18,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,0}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|31,8}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
|-
| 1993
| align="right"|{{Sorterbar|30,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,9}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|36,4}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|23,8}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|42,1}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,9}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|19,0}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| 1997
| align="right"|{{Sorterbar|27,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,1}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|31,8}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|23,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|10,0}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|40,1}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|11,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|14,7}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|25,8}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
|-
| 2001
| align="right"|{{Sorterbar|19,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,8}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|28,3}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|19,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,6}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|32,9}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,2}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|34,5}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
|-
| 2005
| align="right"|{{Sorterbar|26,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,9}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|32,0}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|11,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,4}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|27,0}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|12,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|26,3}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|39,1}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
|-
| 2009
| align="right"|{{Sorterbar|30,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,8}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|34,5}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,6}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|20,8}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|16,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|27,4}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|43,5}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
|-
| 2013
| align="right"|{{Sorterbar|25,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,5}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|27,7}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,2}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|22,7}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|26,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|20,1}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|46,3}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
|-
| 2017
| align="right"|{{Sorterbar|21,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,9}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|25,2}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,0}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|22,6}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|23,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|22,3}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|45,9}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
|-
|}

===Sittende statsråder fra fylket===
<gallery>

</gallery>

===Ungdomspolitikk===
Ungdommen i Møre og Romsdal har sitt eget politiske organ som er partipolitisk nøytralt; [[Ungdomspanelet i Møre og Romsdal]].

==Samferdsel==
[[File:Atlantic Road, Norway (14835358086).jpg|thumb|[[Storseisundbrua]] inngår i [[Atlanterhavsveien]] som avløste ferge mellom Eide og Averøya.]]
Møre og Romsdal har fire flyplasser med sivil rutetrafikk. Langs kysten og i fjordene går det en rekke båtruter. Fylket har også jernbane.

[[Joakim Anderssen]] fra Ålesund satt i juryen ved verdensutstillingen i [[Philadelphia]] der [[Alexander Graham Bell]] viste frem oppfinnelsen sin. Anderssen kjøpte to [[telefon]]apparater som han sendte hjem til sin 16 år gamle sønn Jens. Norges første telefonsamtale ble trolig gjennomført i Ålesund i 1876.<ref>Larsen (1977) s. 250.</ref> Jens Anderssen tok telegrafkurs i juli 1877 og startet telefonsentral i Ålesund i 1883. Anlegget i Ålesund ble solgt til telegrafbestyrer Edv. Endresen i 1885 da Jens Anderssen reiste til England for å studere. Det er usikkert om telefoner ble brukt eller vist offentlig i Ålesund før 1884.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bestorp, Evert | utgivelsesår = 1990 | tittel = Oslotelefonen 1880-1985 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Oslo teledistrikt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111512001 | side = }} </ref> 

===Flyplasser===
På øya [[Gossa]] anla okkupasjonsmakten under [[andre verdenskrig]] en flyplass. En av tre planlagte rullebaner ble ferdige. Okkupasjonsmakten hadde opprinnelig sett seg ut området Moa ved Spjelkavik i [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]] øst for Ålesund. Lokale myndigheter hadde før krigen prosjektert en flyplass på Moa, også Vigra ble på 1930-tallet vurdert som egnet sted. Etter krigen ble det vurdert å satse på videre utbygging av Gossa, men i stedet ble det utbygging på [[Vigra]]. Utbyggingen på Vigra var dels et resultat av at næringslivet raskt stilte kapital til rådighet. Senere ble det anlagt flyplasser på Kvernberget ved Kristiansund og på Årø i Molde.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Flatmark, Jan Olav | utgivelsesår = 2000 | tittel = Bak fiendens linjer: Møre og Romsdal under tysk okkupasjon 1940-1945 | isbn = 8291024049 | utgivelsessted = [Ålesund] | forlag = Nytt i ukas forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021100069 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Krigsår og fredsfeiring | utgivelsessted = Aukra | forlag = [Aukra sogenemd] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061403015 | side = }} </ref><ref>Larsen (1977) s. 264</ref>

* [[Kristiansund lufthavn, Kvernberget]]
* [[Molde lufthavn, Årø]]
* [[Ørsta/Volda lufthavn, Hovden]]
* [[Ålesund lufthavn, Vigra]]

===Jernbane===
[[File:Kylling bro - no-nb digifoto 20150205 00089 NB MIT FNR 15742 (cropped).jpg|thumb|[[Raumabanen]] er fylkets eneste jernbanestrekning. Anlegget var krevende særlig forbi det bratte partiet ved Verma der banen går over [[Kylling bru]] (bildet).]]
[[Raumabanen]] åpnet i 1924 er fylkets eneste jernbanestrekning, Den går mellom [[Dovrebanen]] ved Dombås og endestasjonen på [[Åndalsnes]].<ref>Torvik, Arne Inge: ''Om samferdsel i Møre og Romsdal''. Molde: MRF, 2000. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030700103 bind 1], [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304018 bind 2])</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Alm, Paul | utgivelsesår = 1924 | tittel = Raumabanen | utgivelsessted = Aalesund | forlag = Hovedkommission: Aarflot | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016121448522 | side = }} </ref> Forlengelse av Raumabanen til kysten og byene var lenge et politisk stridstema.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Abrahamsen, Olav Arild | utgivelsesår = 1994 | tittel = 1940-1964: krig - gjenoppbygging- vekst | isbn = 8299234425 | utgivelsessted = [Molde] | forlag = Molde kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010524015 | side = }} </ref> Fra 1924 fram til 1970-årene var Raumabanen hovedkommunikasjonsåren for person- og posttrafikk mellom Møre og Romsdal og hovedstaden. Fra Åndalsnes var det bussforbindelse til [[Ålesund]], [[Molde]] og [[Kristiansund]] til og fra hver avgang og ankomst. Da Ålesund lufthavn på Vigra åpnet i 1960 og noen år senere flyplassene ved Molde og Kristiansund, fikk jernbanen konkurranse i reisetid til Oslo.<ref name="raumabok" /> Før Raumabanen gikk mye av persontrafikken fra Sunnmøre og Romsdal til Østlandet om Trondheim og videre med [[Rørosbanen]]. Fra 1908 gikk det rutebuss mellom Molde og [[Batnfjordsøra]], der det var korrespondanse med rutebåt til Trondheim. Ruten ble betjent av [[Aarø Automobilselskap]] var Norges første rutebilforbindelse. Med buss Molde-Batnfjordsøra unngikk reisende den værhard [[Hustadvika]].<ref>''Dag og Tid'', 12. Mai 2017, s. 46</ref> Post og passasjerer fra Ålesund kom med båt til Hjelset og ble der kjørt med over Fursetfjellet. Da Raumabanen i 1921 var ferdig til Bjorli ble det satt inn større båt Ålesund-Molde-Åndalsnes og mer av trafikken gikk gjennom Romsdalen.<ref>Larsen (1977) s. 252</ref>

Politikerne vurderte også «Sunndalslinjen» med tilknytning til Dovrebanen på Oppdal og forbindelse til Molde. Etter mange års diskusjon valgte Stortinget i 1908 Raumalinjen med mulighet til forlengelse til Ålesund.<ref>Larsen (1977) s. 209</ref> På Nordmøre var det også ønske om linje [[Meldal]]-Surnadal.<ref>Larsen (1977) s. 251f</ref>

===Vei===
[[Fil:Øksendal FB-62-045-A1-03 01 1.jpg|thumb|Veien mellom Sunndalsøra og [[Øksendal i Møre og Romsdal|Øksendal]] omkring 1960. {{byline|Klaus Forbregd }}]]
[[Europavei]]ene [[Europavei 39|E39]] og [[E136]] går gjennom fylket, som ikke har noen [[motorvei]]strekninger. Da tunnelene mellom [[Innfjorden]] og Veblungsnes ble tatt i bruk etter andre verdenskrig (dagens E136) fikk Ålesund og omland sammenhengende veiforbindelse til Østlandet og til jernbanestasjonen på Åndalsnes.<ref>Torvik (2000)</ref> Åpningen av [[Geirangervegen]] 1889 ga kjørevei fra Geiranger til Skjåk, Otta og Stryn. I 1822 ble det opprettet postvei mellom [[Tofte (Dovre)]] og [[Veblungsnes]] (samme trase som E136), og i 1825 klassifisert som hovedvei. Omkring 1850 skal veien ha vært fullt kjørbare gjennom hele Romsdalen, var da sammen med veien over [[Filefjell]] til Lærdalsøra de eneste kjøreveiene mellom Østlandet og Vestlandet.<ref>Skarra, Nils (1977): «Vegtransport». I D. Bjørnland (red.): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800''. Oslo: Grøndahl.</ref><ref>Statens vegvesen (2001): ''Vegminner i Møre og Romsdal.'' Utgitt i Molde. </ref><ref>Torvik (2000)</ref>

===Båt og ferje===
[[File:'Stordal' the ferry - Halsa, Norway - panoramio - Sergey Ashmarin.jpg|thumb|Ferjestrekningen Halsa-Kanestraum inngår i E39 mellom Molde og [[Trondheim]].]]
Da jernbane og biltrafikk kom i første halvdel av 1900-tallet ble det investert i nye båter for å betjene nye strekninger. Møre og Romsdal fylkesbåtar hadde tre såkalte sjøbusser der den ene gikk i rute helt fra [[Syvde]] til Åndalsnes, en annen gikk ruten Ålesund-Molde-Åndalsnes og den tredje gikk fra Kristiansund til Trondheim. Dampskipene ble etterhvert erstattet av motorfartøyer. På 1950-tallet kom den store utbyggingen av bilferjer.<ref>Larsen (1977) s. 264.</ref>

Sjøen er stadig viktig for kommunikasjonen i Møre og Romsdal. Fylkets tre store byer, Ålesund, Molde og Kristiansund er viktige havnebyer, med anløp av [[Hurtigruten]] to ganger daglig. Hurtigruten anløper også Torvik i Herøy. Fylket er stadig et stort [[ferge]]fylke.

Tre av landets ti mest trafikkerte [[Ferjesamband i Norge|ferjestrekninger]] er i fylket: [[Ferjesambandet Sykkylven–Magerholm|Sykkylven–Magerholm]], [[Ferjesambandet Molde–Vestnes|Molde–Vestnes]] og [[Ferjesambandet Hareid–Sulesund|Ferjesambandet Hareid–Sulesund]]. I 2012 var det 24 ferjesamband i drift, bare Nordland med 28 har flere.<ref>[http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Trafikkdata/Ferjestatistikk Ferjestatistikk] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Trafikkdata/Ferjestatistikk |date=20170720175038 }} Statens vegvesen</ref> [[MF «Glutra»]] ble i 2000 satt inn på [[Sølsnes-Åfarnes]] som den første gassdreven bilferjen i verden.

Etter Vardøtunnelen som den første i Norge kom [[Valderøytunnelen]] i 1987 og den inngikk i ferjeavløsning for [[Vigra]] og Valderøya. Sambandet ble videreført til Giske og Godøya i 1989.<ref>Torvik (2000) s. 242</ref> [[Eiksundtunnelen]] avløste ferja mellom Volda/Ørsta og øyene utenfor, det er verdens dypeste undersjøiske tunnel. [[Atlanterhavsvegen]] går over en rekke øyer og skjær, den åpnet i 1989 og avløste ferjesamband Ørjan-Tøvik (mellom Averøya og Eide).<ref>Torvik (2000) s. 251</ref> [[Fannefjordtunnelen]] og [[Bolsøybrua]] avløste [[ferjesambandet Lønset–Grønnes]].<ref>Torvik (2000) s. 251</ref> [[Krifast]] består av en tunnel og to broer, ga fastlandsforbindelse til Kristiansund og Frei, og avløste flere ferjer. Krifast er et av de mest kompliserte veiprosjektene gjennomført i fylket. [[Bergsøysundbrua]] var den første [[flytbroen|flytebroen]] i Norge.<ref>Torvik (2000) s. 442</ref>
[[Fil:UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg|thumb|''UNIC'' 1907 fotografert i [[Kristiania]]. Dette var første bussen hos [[Aarø Automobilselskap]]. {{byline|Eivind Enger, Kristiania, 1908.}} ]]

===Busstrafikk===
Fylkeskommunen har ansvar for busstrafikken i fylket som organiseres under navnet Fram. Fram selger billetter. All operativ drift blir utført av ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for Fram innenfor samme billett- og prissystem. <ref>http://www.frammr.no/</ref>

==Næringsliv==
[[File:Smøla vindpark 2.jpg|thumb|Den flate øya [[Smøla]] inngår i [[strandflaten]] mot havet og har vindmøller til produksjon av elektrisk kraft.]]

===Jordbruk===
Møre og Romsdal har {{formatnum:548806}} [[dekar]] jordbruksareal av dette er {{formatnum:449438}} fulldyrket (tall for 2012). Omkring {{formatnum:22000}} dekar brukes til åker og resten til slått og beite.<ref name="SSB2012">SSB: ''[https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jordbruksareal/aar/2012-11-26 Jordbruksareal]'', tabell 3 (oppgitt i [[dekar]], avrundet), Publisert: 26. november 2012.</ref> Surnadal er den største jordbrukskommunen i fylket og med de beste forholdene for korndyrking.<ref>Larsen (1977) s. 52, s. 248.</ref> En god del av jordbruket foregår på øyene og på land helt ute ved kysten.<ref>Larsen (1977) s. 22</ref>

===Kraftverk===
Av Norges samlede kraftproduksjon på 144000 [[GWh]] (2015) ble 6200 GWh produsert innenfor fylket. Av dette kom omkring 5600 GWh fra [[vannkraft]] og 400 GWh fra [[vindkraft]] (Norge hadde i 2015 en samlet vindkraftproduksjon på 2500 GWh).<ref>https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar/2016-11-30?fane=tabell&sort=nummer&tabell=285237</ref>
[[File:Grytten kraftverk.JPG|thumb|Inngangen til [[Grytten kraftverk]] ved foten av Romsdalshorn. Verket utnytter vann som ellers ville gått i [[Mardalsfossen]]. Utbyggingen utløste en av de første store [[Mardøla-aksjonen|naturvernaksjonene]] i Norge.]]
Ålesund fikk sin første elektriske strøm fra dampkraftverk (1896). [[O.A. Devolds Sønner|O.A. Devold]] fikk strøm fra eget vannkraft til sin fabrikk i [[Langevåg]] i 1883. Hovednak stolfabrikk satte opp et eget verk i 1903 utenfor daværende Moldes grenser.<ref>Larsen (1977) s. 250</ref> De først vannkraftverkene var små og leverte strøm lokalt. Molde by anla vannkraftverk i Molde-elva med en effekt på 200 [[kW]]. Hotelleier Karl Mjelva i [[Geiranger]] satte i 1906 opp vannkraftverk for å forsyne [[Hotel Union]]. Mjelva begynte deretter lage elektriske varmeovner og komfyrer, denne virksomheten havnet etter hvert i Ørsta under navnet [[Grepa og Mjelva Fabrikker]] under ledelse av [[Havtor Hovden]]. I Ørsta ble det bygget kraftverk i 1908 i tilknytning til ullvarefabrikken og i 1914 sto et kommunalt verk på 340 [[hestekrefter]] klart, mens nabobygda fikk kommunalt verk på 800 kW i 1917. Stranda fikk et lite vannkraftverk i 1912 og en liten tønnefabrikk ble satt i gang i tilknytning til verket. På [[Dyrkorn kraftverk|Dyrkorn]] ble det satt opp et lite vannkraftverk for redskapsfabrikken på stedet. Den første store utbyggingen var det A/S Aura (med britisk kapital i ryggen) som sto for, firmaet kjøpte fallretter i Romsdal og på Nordmøre, og fikk konsesjon til å bygge ut {{formatnum:200000}} hestekrefter på [[Sunndalsøra]]. I forbindelse med utbyggingen økte folketallet på Sunndalsøra fra 1500 til 5000. Første byggetrinn, Dalen 1, ble satt i drift i 1914 og i 1916 stanset utbyggingen opp. Den neste store utbyggingen var i [[Tafjord]] der Ålesund og landkommunene rundt kjøpte fallretter og fikk i gang kraftproduksjon i 1923. Samtidig var det satt opp overføringslinjer over fjellet helt til Ålesund.<ref>Larsen (1977) s. 253</ref>

[[Aura kraftverk]] ble satt i produksjon i 1953 og leverer omkring 1600 GWh av fylkets samlede produksjon på 5600 GWh. Den elektriske kraften går særlig til [[Hydro Aluminium|Norsk Hydro]]s aluminiumsverk på Sunndalsøra (tidligere [[Årdal og Sunndal Verk]]).

Senere store vannkraftverk er blant annet [[Tussa]] i Ørsta/Volda, [[Driva kraftverk]] i Sunndal og elven [[Bøvra (Surnadal)|Bøvra]] og [[Surna]] er også utnyttet. Utbyggingen [[Grytten kraftverk]] med overføring av vann fra [[Mardalsfossen]] utløste en av de første store [[Mardøla-aksjonen|naturvernaksjonene]] i Norge.

===Olje og gass===
[[Ormen Lange-feltet]] er den nest største gassforekomsten i drift på norsk sokkel. Feltet ligger utenfor kysten av Nordmøre og gassen føres i land og prosesseres i [[Nyhamna]] i [[Aukra]].

Gass fra Heidrunfeltet føres i land og prosesseres på [[Tjeldbergodden industrianlegg|Tjeldbergodden]] i Aure på Nordmøre.

===Industri===
[[File:Hvalbåter ved Hvalskytterskolen på Harøya.jpg|thumb|Hvalskuter ved hvalskytterskolen på Harøya, omkring 1939 {{byline|Sæbjørn Sæbjørnsen/Romsdalsmuseet}}]]
[[File:Klippfisktørking, Kristiansund, 11. august 1922, Anders Beer Wilse, NF.W 22925.jpg|thumb|[[Klippfisk]]tørking på svabergene i Kristiansund, 1922. {{byline|[[Anders B. Wilse]]}}]]
Etter Rogaland og Hordaland hadde Møre og Romsdal i 2013 flest sysselsatte i tradisjonell industri i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ostfold/disse-fylkene-vinner-industrikampen-1.12456384|tittel=Disse fylkene vinner industrikampen|besøksdato=2019-10-20|dato=2015-07-15|fornavn=Lars Håkon|etternavn=Pedersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Møre og Romsdal er Norges største [[fiskeri]]fylke målt i eksportverdi. I 2016 ble det eksportert fisk for rundt 17 milliarder kroner.<ref>http://fylkesstatistikk.mrfylke.no/2017/uploads/files/02_Eksport-av-fisk-etter-fylke-2015-og-2016_171013_124131.pdf</ref> Oppdrettsnæringen sto i 2016 for omkring 4,8 milliarder kroner i salgsverdi for slaktet fisk. Innenfor oppdrett har Hordaland og Nordland hver minst dobbel så stor produksjon.<ref>https://www.ssb.no/fiskeoppdrett</ref> I 1950 gikk 37 % av landets fiskeeksport gjennom fylkets tre tollstasjoner, og størstedelen av eksporten (målt i verdi) fra fylket var da fisk. Fylket hadde da 90 % av landets eksport av klippfisk og saltet fisk.<ref name="stat1950" />

Møre og Romsdal er et betydelig industrifylke, særlig innen maritime industrier og [[møbel]]produksjon. [[Petroleum]]sindustrien har også etterhvert fått et fotfeste i fylket, og Kristiansund er baseby for operasjonene i [[Norskehavet]]. Sunndalsøra har Nord-Europas største [[aluminium]]sverk. Okkupasjonsmakten hadde arbeidet med utbyggingen av Aura kraftverk under krigen og den ble vedtatt av Stortinget i 1947. [[Olav Oksvik]] var en pådriver for det store prosjektet. Aluminiumsverket begynte produksjonen i 1954 og verket med de store hallene dominerer Sunndalsøra. Stedet har blitt en liten industriby med 5000 innbyggere.<ref>Larsen (1977) s. 262</ref>

Deler av industrien hadde i naturlige forutsetninger, for eksempel møbelindustrien på Sunnmøre eller konfeksjonsindustrien i indre Romsdal.<ref>Larsen (1977)</ref> [[P.I. Langlo]] på Stranda var en foregangsmann i møbelindustrien.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081004006|tittel=Stranda: industri og samfunn|forfatter=Gjærde, Asbjørn|fornavn=|forlag=Sunnmørsposten|år=1990|isbn=8299224918|utgivelsessted=Ålesund|side=|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=}} </ref> I 1947 var det omkring 1300 årsverk i møbelindustrien i fylket, av i alt 8000 årsverk i hele landet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1959 | tittel = Til 50-års jubiléet i Møbelprodusentenes landsforening: 1909-1959 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreninga | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062048010 | side = }}</ref> I 1940 var det 120 møbelprodusenter på Sunnmøre.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjessing, Gunvor (1932-) | utgivelsesår = 1995 | tittel = Møbeleventyret: historien om en pionerbedrift i Nordland | isbn = 8276310303 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Messel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042803046 | side = }} </ref> Mange av disse hadde lært faget av Langlo og etablerte møbelbedrifter i Sykkylven, Ørsta, Stordal og [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Vekst gjennom krise: studier i norsk teknologihistorie | isbn = 8200059006 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700036 | side = }} </ref> I 1950 var møbel- og innredningsproduksjon konsentrert i Sykkylven (omkring 600 årsverk) samt Stranda, Ørsta og Borgund med omkring 300 årsverk hver; ialt hadde fylket 26 % av landets sysselsetting i bransjen. Møbelbedriften var stort sett små og omkring halvparten av sysselsettingen var i bedrifter med under 20 ansatte.<ref name="stat1950" />

I 1950 var sysselsettingen i skotøy- og bekledningsbransjen konsentrert i [[Hen (Rauma)|Hen]], [[Grytten]], Vestnes og Molde i Romsdal. Kristiansund, Ålesund, Borgund og Stranda hadde også en del sysselsetting i bransjen. I 1950 sto bedriftene i fylket for 30 % av landets produksjon av herreklær og arbeidsklær. Tekstilindustrien sysselsatte mange i Borgund (10 bedrifter med omkring 1000 ansatte til sammen, Borgund omfattet på den tiden [[Sula]]) og Ørsta. 25 % av landets fiskevegn ble produsert i fylket. På den tiden var næringsmiddelindustrien (inkludert sildeoljefabrikker og trandamperier) konsentrert i Ålesund (som på den tiden ikke omfattet Borgund), Kristiansund og Herøy. Fylket sto for 30 % av landets produksjon av tran og av frossen fisk. Verftsindustrien var konsentrert i Ålesund, i tillegg var det en del virksomhet i [[Bolsøy]], Kristiansund og Ulstein.<ref name="stat1950">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1954 | tittel = Møre og Romsdal: statistisk-økonomisk analyse | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = I kommisjon hos Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021401056 | side = }} </ref>

===Turisme===
I 1820-1830 ble kystrøkene med Molde beskrevet i engelske reiseskildringer, mens indre strøk av Romsdal første gang ble beskrevet av den engelske marineoffiseren W. Breton etter en reise i 1834 (''Scandinvian Sketches, or a Tour in Norway'').<ref name="Setnes" /> Breton ble svært imponert og brukte en tegning av [[Vengetindene]] på tittelbladet. Den tyske forfatteren [[Theodor Mügge]] besøkte Romsdal omkring 1840 og skrev poetiske beskrivelser av opplevelsen.<ref name="Hohle">{{ Kilde bok | forfatter=Hohle, Per|utgivelsesår = 1981 | tittel = Trolltinder og Trollvegg: skarpklatring og fjellhopping i Europas høyeste loddrette stup | isbn = 8250404653 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011906049 | side = }} </ref> [[Thomas Bennett]] ga i 1858 ut en engelsk reisehåndbok for Norge og han opprettet ruter med vognskyss blant annet Oslo-Lillehammer-Gudbrandsdalen-Romsdalen der trafikken begynte i 1868 eller tidligere.<ref name="Setnes" />
[[File:9401 Hotel "Union" i Geiranger, Søndmør - no-nb digifoto 20160308 00246 bldsa FAKnudsen 02 (cropped).jpg|thumb|Union Hotell i [[Geiranger]]. Hotelleier Mjelva satte også opp vannkraftverk, og han begynte produksjon av panelovner og komfyrer som etterhvert ble til [[Grepa]] i Ørsta.{{byline|[[Knud Knudsen (fotograf)]]}}]]
Den tidlig turisttrafikken besto blant annet av velstående engelske laksefiskere særlig i elven Rauma på 1800-tallet.<ref name="Setnes" /> Vinprodusenten Sandeman fisket i Surnadal og var fast gjest på Gulla gård.<ref>Larsen (1977) s. 252</ref> Arne Mjelva på Åndalsnes hadde vært i USA og lært seg engelsk, han ble agent for [[Thomas Cook]].<ref name="Hohle" /> Norges første golfbane skal ha blitt anlagt i 1905 ved Hølgenes hotel (senere Park hotel) ved Åndalsnes av den daværende engelske innehaveren.<ref name="Setnes" /> [[Vilhelm II av Tyskland|Keiser Wilhelm]] besøkte Romsdalen åtte ganger.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Caspari, Theodor | utgivelsesår = 1933 | tittel = Fra Rauma til Rhinen: reiseskildringer og kulturbilleder fra gamle dager | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010301031 | side = }} </ref> Keiseren bidro til å gjøre Romsdalen kjent og hans besøkt alene var et stor bidrog til turisttrafikken.<ref name="Hohle" /> Særlig Romsdalen har tiltrukket fjellturister.<ref>{{Kilde www|tittel = fjellklatring – Store norske leksikon|url = https://snl.no/fjellklatring|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2016-01-30}}</ref> [[William Cecil Slingsby]] besøkt Romsdalen rundt 1875 og senere.<ref>Slingsby, W.C.: ''Norge - den nordlige arena. Skisser fra tindebestigninger og oppdagerferder i norsk natur mellom 1872 og 1921.'' Oslo: Grøndahl Dreyer, 1998.</ref> Fra slutten av 1800-tallet var Molde en viktig destinasjon for utenlandske cruiseskip og yachter.<ref>Larsen (1977) s. 61</ref> De første turistskipene til Veblungsnes var «Ceylon» og «Chimborazo» i 1883. Cruiseturistene ble fraktet opp Romsdalen med hest og vogn til Flatmark og Ormem.<ref name="Setnes" />

Fylket har noen av landets mest kjente turistmål med [[Trollstigvegen]] og [[Atlanterhavsveien]]. [[Geiranger]] er en av landets største cruiseskipdestinasjoner og [[Geirangerfjorden]] står på [[UNESCO]]s [[verdensarv]]liste. Geiranger har årlig besøk av 150–200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen.<ref>''Nationen'' 7. oktober 2010 s.5</ref> I 2012 var tallet oppe i 312&nbsp;000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn. I 2013 var det 159 anløp (med knapt {{formatnum:300000}} passasjerer) til Oslo mot 206 anløp til Geiranger.<ref>''Dagens Næringsliv'' 12. oktober 2012, s.26.</ref> <ref>Aftenposten 8. mai 2014.</ref> I 1906 var det totalt {{formatnum:12600}} besøkende til Geiranger, av dette 4955 med engelske skip. Norge tok i 1905 i mot totalt 25.000 utenlandske turister, hvorav en stor andel besøkte Geiranger.<ref>Holmevik, Jan Rune (1987): Turistskyssing i Geiranger rundt hundreårsskiftet. ''Tidsskrift for Sunnmøre historielag''. 63. årgang. Utgjevar: Sunnmøre historielag, Sunnmøre museum, Aalesunds museum.</ref> Sommeren 1869 seilte yachten «Nereid» til Norge som en av de første, utenlandske turistbåtene som besøkte landet. Ombord var blant andre båtens eier, bankmannen og kvekeren [[Edward Backhouse]] (1808-1879). De besøkte blant annet Ålesund og Geiranger, i tillegg til Stavanger og Ryfylke.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schiøtz, Eiler H. | utgivelsesår = 1986 | tittel = Utlendingers reiser i Norge: en bibliografi | isbn = 8200074196 | isbn = 8200181375 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071724001 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nag, Martin | utgivelsesår = 2000 | tittel = Ryfylke-kvekerne! Utvandring!: essays og myter | isbn = 8280170014 | utgivelsessted = [Stavanger] | forlag = Kveldsbel-eika forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061600031 | side = }} </ref>

I 1953 hadde Sunnylven (inkludert Geiranger) med 260 senger størst hotellkapasitet i fylket, dernest Molde, Grytten og Ålesund. I alt var det 1150 senger ved hotellene og like mange ved andre overnattingssteder.<ref name="stat1950" />

[[Hjørundfjorden]] er omkranset av fjellene som regnes som [[Sunnmørsalpene]]s kjerneområde, hvor nesten urørt natur innbyr til 
toppturer både til fots og på ski, så vel som aktiviteter på fjorden. Her finner du også [[Hotel Union Øye]], bygget i 1881, som blant annet har hatt besøk av [[Wilhelmina av Nederland|Dronning Wilhelmina]] av Nederland, [[Keiser Wilhelm II]] av Tyskland, [[Kong Oscar II]], [[Dronning Maud]] og [[Kong Haakon VII]].

==Fylkets navn==
[[File:Åndalsnes - no-nb digifoto 20150107 00258 NB MIT FNR 20603 B (cropped).jpg|thumb|Cruiseskip ved [[Åndalsnes]] en gang før 1960. Åndalsnes ligger ved munningen av Romsdalen, som har gitt navn til fylket. Stedet er et trafikknutepunkt, et industristed og et turistmål.]]
Navnet ''Møre'' kommer av den gammelnorske dativsformen ''Mǿri'' av et ikke belagt *''Mǿrr''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.uis.no/forskning-og-ph-d/nytt-fra-forskningen/utlendingar-gjorde-norge-til-norge-article78379-8389.html|tittel=Utlendingar gjorde Norge til Norge|besøksdato=2020-07-09|språk=no|verk=UiS|arkiv-dato=2020-07-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200709195409/https://www.uis.no/forskning-og-ph-d/nytt-fra-forskningen/utlendingar-gjorde-norge-til-norge-article78379-8389.html|url-status=død}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|url=|tittel=Norsk stadnamnleksikon|dato=1997|utgiver=Norske samlaget|isbn=82-521-4905-7|utgave=4. utgåva|utgivelsessted=Oslo|oclc=40964571}}</ref> Substantivet ''mǿrr'' er kjent fra skaldediktingen, i betydningen «(flatt) land»,<ref>{{Kilde bok|tittel=Lexicon Poeticum Antiquæ Linguæ Septentrionalis: Ordbog over det norsk-islandske skjaldesprog|etternavn=Jónsson|fornavn=Finnur|etternavn2=Egilsson|fornavn2=Sveinbjörn|utgiver=Det kongelige nordiske oldskriftselskab|år=1931|isbn=|utgave=2|utgivelsessted=København|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>{{Rp|419}} og har trolig sammenheng med ''marr'', som betyr «hav».<ref name=":0" /> ''Mǿrr'' er antatt å kunne bety «myr» eller «bløtland».<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/908700951|tittel=The fourth grammatical treatise|etternavn=edited by Margaret Clunies Ross and Jonas Wellendorf|isbn=978-0-903521-90-1|utgivelsessted=London|oclc=908700951}}</ref>{{Rp|100}}<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/politikk-land-og-regioner-sprak/fylkesnavnene-som-kom-og-gikk/300297|tittel=Fylkesnavnene som kom og gikk|besøksdato=2020-07-09|dato=2017-12-27|fornavn=Marianne Nordahl journalist i|etternavn=forskning.no|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> Dette har gitt to ulike tolkninger av navnet Møre – «landet ved havet» og «myrlandet» (kan hende etter myrlendte områder som Hustad og Smøla).<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1975 | tittel = Norske stedsnavn/stadnamn | isbn = 8250401042 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084#72 | side = 71}}</ref> Navnet var brukt om hele kyststrekningen fra [[Stad]] nesten til [[Namdalen]] i tidlig middelalder,<ref name=":0" /><ref name=":1" /> men kan være så mye som 2000 år gammelt. Den sørlige delen av området gikk under navnet ''Sunnmǿri'' (gjengitt i kildene som ''Sunnmœri'') og hørte til Gulatinget, mens den nordlige delen gikk under navnet ''Norðmǿri'' og hørte til Trøndelag.<ref name=":1" /> Innbyggernavnet er ''møring'' (på gammalnorsk ''mǿrir'', flertall) og preposisjonen er ''på'' («på Møre»).<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1976 | tittel = Norsk stadnamnleksikon | isbn = 8252105440 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010708005#230 | side = 227}}</ref> 

[[Hans Strøm]] mente at navnet kunne komme av gården Muri i [[Valldal]]. Han viste til at gården ifølge Snorres saga om Olav den hellige tidligere ble kalt Møre. Den ligger ved munningen av den største elven på Sunnmøre, og Strøm holdt det derfor ikke urimelig at navnet Møre for distriktet kunne ha oppstått av denne slik navnet Romsdalen for nabofogderiet gjorde av [[Rauma]].<ref>Strøm, Hans: ''Physisk og oekonomisk beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge.'' Utgitt 1762-1766 i København, opptrykk i Ålesund 1907.</ref>

Området som stort sett utgjør dagens Møre og Romsdal fylke gikk under navnet [[Romsdals amt]] fra 1689, oppkalt etter [[Romsdalen]], det største dalføret i området,<ref name="Helleland">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084|tittel=Norske stedsnavn/stadnamn|forfatter=Helleland, Botolv|forlag=Grøndahl|isbn=8250401042|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1975}}</ref> og delt inn i de tre fogderiene Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Ved innføringen av fylkene i 1919 ble Romsdals amt videreført som ''Møre fylke'', og i 1935 fikk det sitt nåværende navn, ''Møre og Romsdal fylke''.

==Heraldikk==
[[Møre og Romsdals fylkesvåpen|Møre og Romsdal fylkesvåpen]] består av tre stiliserte vikingskip, ett for hvert fogderi. Våpenet er imidlertid ikke formelt godkjent av [[Norges konge|Kongen]], da skipene ses forfra og dette er i strid med heraldikkens regelverk.

==Kultur==
[[File:Anne Karin Elstad (1976).jpg|thumb|Forfatteren [[Anne Karin Elstad]] vokste opp i [[Valsøyfjorden]] på Nordmøre]]
Møre og Romsdal tilhører dels det vestlandske og dels det trønderske med hensyn til dialekt og tradisjoner. [[Nordmøre]] kan regnes til den [[trøndersk]]e hovedgruppen av dialekter, mens [[sunnmørsdialekt]] regnes som til den [[vestnorsk]]e hovedgruppen. [[Romsdalsdialekt]] har trekk av både østnorsk og vestnorsk. På søre Sunnmøre finnes fortsatt rest av gammelnorsk ''stungen d'' som i «sauð», mens det lenger nord på Sunnmøre heter «saud» og i Romsdal og på Nordmøre «sau» som ellers i landet.<ref>Larsen (1977) s. 349</ref> En øy som [[Midøy]] har en dialektgrense tvers over. Historisk falt disse grensene sammen med [[bispedømme]]grense mellom [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] og [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]] bispedømmer til 1983 da [[Møre bispedømme]] ble opprettet med Molde som bispedømmesete.

Tradisjonell byggeskikk på Nordmøre og indre Romsdal minner om [[Trønderlån|den trønderske lån]], mens våningshusene på Sunnmøre tradisjonelt er lavere som en røykstove også etter at skorstein ble tatt i bruk.<ref>Larsen (1977) s.422ff</ref> 

Fylket har tre bevarte stavkirker: [[Grip stavkirke|Grip]], [[Kvernes stavkirke|Kvernes]] og [[Rødven stavkirke|Rødven]].<ref>Larsen (1977) s. 359f.</ref> Møretypen er enskipete langkirker med mellomstaver i veggene. I stedet for åpen takstol som har vært vanlig ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene og himling festet til disse. Uvanlig er også avstivningen med ''skorder'' &ndash; grove utvendige skråstivere mellom stavlegjene og marken. Det er usikkert om skordene i [[Kvernes stavkirke]] og [[Rødven stavkirke]] er opprinnelige. I stedet for bueknær har en del hatt skråbånd til avstiving. Christie kaller disse for «stavkirker med forenklede konstruksjoner».<ref name="Christie1981" /> Ifølge [[Lorentz Dietrichson]] var de yngste stavkirkene av «Møretypen» de største. Han beregnet grunnplan og areal for 79 kirker, og de ni største var alle på Sunnmøre med Hjørundfjord, Volda og Norddal på over 280 m². Dette er tre ganger større enn for eksempel [[Urnes stavkirke]]. Ifølge Dietrichson var de store arealene for stavkirkene på Sunnmøre til dels et resultat av senere utvidelser.<ref name="Dietrichson1892">[[Dietrichson, Lorentz]] (1892):''De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling''. Kristiania: Cammermeyer.</ref> Ifølge Håkon Christie hadde disse kirkene av Møretypen en enklere konstruksjon og var både større og lenger enn de andre typer.<ref name="Christie1981" />
[[File:Udvalgte norske Nationaldragter - no-nb digibok 2012022813001-67 (cropped).jpg|thumb|Folkedrakter fra Surnadal {{byline|[[Johan Fredrik Eckersberg]], 1861}}]]
[[Grindverk|Grindbygg]], som var vanlig i løer, naust og andre uthus på Vestlandet og i Nord-Norge til 1900, er oppført etter samme prinsipp som stavkirkene, særlig Møre-typen. I de grindbygde uthusene sto imidlertid stavene rett på steinfundamentet, og ikke på sviller i en bunnramme som i stavkirkene. Også i grindbyggene kalles de bærende vertikale elementene tildels for «staver» og de er bundet sammen av stavliner eller [[stavlegje]]r. Grindbygde løer omtales også som «stavløer».<ref name="Gjaerder">Gjærder, Per (1999). Stolper og staver i bygningsteknisk sammenheng. ''Grindbygde hus i Vest-Norge.'' NIKU-seminar om grindbygde hus, Bryggens museum 23.-25.03.98. Redigert av Helge Schjelderup og Ola Storsletten. Oslo: Norsk institutt for kulturminneforskning.</ref> [[Roar Hauglid]] pekte på likhetstrekk mellom de treskipede vestnorske stavløer/grindløer, blant annet i form av tilføyde sideskip med eget sperretak, men mente at stavkirker med forhøyet midtrom er avhengig av sideskipene for avstiving til forskjell fra grindløene der midtrommet står av seg selv.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Hauglid, Roar | utgivelsesår = 1976 | tittel = Norske stavkirker. 2 : Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling | isbn = 8209013513 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062308086 | ref = }} </ref>

Fra middelalderen er det bevart steinkirker: [[Borgund kirke|Borgund]], [[Giske kirke|Giske]], [[Veøy]], [[Edøy gamle kirke|Edøy]] og [[Tingvoll kirke|Tingvoll]]. [[Sankt Jetmund kirke]] ble revet og gjenreist etter 100 år. [[Ulstein kirke|Ulstein gamle kirke]] var i stein og ble revet. I [[Borgundkaupangen]] var det flere steinkirker som er forsvunnet. Steinkirkene var i de regionale sentra eller ute ved kysten, ingen inne i fjordbygdene.<ref>[[Øystein Ekroll|Ekroll, Øystein]] (1997): ''Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen.'' Oslo: Samlaget.</ref>

Den [[Oktogonale kirker i Norge|oktogonale kirkeformen]] som ble vanlig på 1700-tallet fikk størst utbredelse i Møre og Romsdal. Av de 20 åttekantede kirkene som ble reist står 16 fortsatt.

==Historie==
===Møre og Romsdal som administrativ enhet===
I 1671 ble Norge inndelt i fire [[stiftamt]] med åtte underamt og 56 [[fogderi]] (fogdene ble også kalt [[fut]]er). Romsdals amt bestående av de tre fogderiene ble da opprettet under Trondhjems stiftamt. Samtidig var Sunnmøre fogderi under Bergen stiftamt og futen på Sunnmøre forholdt seg til stiftamtskontoret i Bergen. Fra 1774 forholdt futen på Sunnmøre seg til Trondheim i økonomiske saker, mens på det rettslige, geistlige og militære området var Sunnmøre fortsatt knyttet til Bergen. Fra 1815 var Sunnmøres infanteri sammen med Nordfjord en del av infanteribrigaden for Bergensområdet, mens Nordmøre og Romsdal militært var knyttet til infanteriregimentet i Trøndelag. Fra 1910 var Sunnmøre militært administrert av Trondheim. Den siste futen for Sunnmøre døde i 1914 og embetet ble avskaffet i 1917. Fra og med 1918 var Sunnmøre del av Romsdals amt på alle saksområder (politimesteren i Ålesund hadde fortsatt ansvar som svarte til det gamle Sunnmøre fogderi).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Spor i tid | isbn = 8203322719 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022304154 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1952 | tittel = Sunnmøre fylke: utgreiing frå Fylkesdelingsnem[n]da, vald av ordførarane på Sunnmøre | utgivelsessted = Ålesund | forlag = [Nemnda] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012308089 | side = }}</ref>

Med formannskapslovene i 1837 ble [[fylkeskommune]]n opprettet i form av amtsformannskap som omfattet landkommunene i amtet. Til 1940 hadde fylkeskommunen begrenset betydning. Etter andre verdenskrig fikk fylkeskommunen flere oppgaver og i I 1964 kom bykommunene med i fylkeskommunen.<ref>https://snl.no/fylkesting</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1939 | tittel = Romsdals amt, Møre og Romsdal fylke, under kommunalt folkestyre | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Nasjonaltrykkeriet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN: no-nb_digibok_2015012708201 | side = }}</ref><ref>https://snl.no/fylkeskommune</ref>

===Forhistorie===
Den første spor av [[Fosnakulturen]] i Norge ble funnet i Kristiansund i 1909. I Sunndal og i Rauma (Holm, Sandnes og Seljevold) er det påvist boplasser nær den [[Marin grense|marine grense]] (havets nivå like etter istiden) og disse antas derfor å være svært gamle. Det er påvist fangstboplasser fra steinalderen i fjellet i blant annet i Ulvådalen og Sandgrovbotnen. I Kvalsund i Herøy kommune er det funnet deler av en båt fra 600-700-tallet. Dette «Kvalsundskipet» ble rekonstruert og en kopi i full størrelse på 1970-tallet. Kvalsundskipet er trolig eksempel på første trinn mot havgående fartøyer.<ref name="Pio">Larsen, Pio (red): ''Møre og Romsdal'', Gyldendal, Oslo, 1977.</ref>

===Middelalder===
Navn på noen som utvandret til Island før år 1000 er kjent, blant andre Torbjørn Sur sønn av Torkjell Skjerauke i Surnadal. Det var utvandring også fra Romsdal og Sunnmøre.<ref name="Pio" />

I [[middelalderen]] var [[Borgundkaupangen]] og [[Veøya]] de eneste bydannelsene mellom Bergen og Trondheim. Disse forsvant senere som handelssteder og Veøya er nå ubebodd. Byen [[Ålesund (by)|Ålesund]] vokste frem i nærheten av Borgund et par hundre år senere.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Knut Helle | redaktør= | utgivelsesår= 1974 | artikkel= | tittel= Norge blir en stat 1130–1319 | bind= | utgave= | utgivelsessted=Bergen | forlag=Universitetsforlaget | side= | isbn=82-00-01323-5 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052904003}}</ref> [[Bud]] var etter middelalderen et vesentlig handelssted mellom Bergen og Trondheim. Ålesund fikk fulle byretter i 1848 og er den yngste av tre hovedbyene i fylket. Molde og Kristiansund fikk full bystatus i 1742. Hele [[Ålesund (by)|Ålesund]] [[Bybrannen i Ålesund 1904|brant ned i 1904]] og byen ble gjenreist i karakteristisk murbebyggelse, vesentlige deler av Molde sentrum ved elven brant ned i 1916 (Molde brant på nytt under krigshandlingen i april 1940).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Abrahamsen, Olav Arild | utgivelsesår = 1992 | tittel = Molde bys historie. Del III. 1916-1940: fra brann til bombing | isbn = 8299234409 | isbn = 8299234425 | utgivelsessted = Molde | forlag = Molde kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091704036 | side = }} </ref><ref name="MoldeIV">{{ Kilde bok | forfatter = Abrahamsen, Olav Arild | utgivelsesår = 1994 | tittel = Molde bys historie. Del IV 1940-1964: krig - gjenoppbygging- vekst | isbn = 8299234417 | isbn = 8299234425 | utgivelsessted = Molde | forlag = Molde kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010524015 | side = }} </ref>

Et par år på 1600-tallet var dette grensa også [[riksgrense]]. Det ble da bygd et solid steingjerde tvers over [[Midøy]].

===Andre verdenskrig===
[[File:Kristiansund i ruiner - U2 030.jpg|thumb|[[Bombingen av Kristiansund]] i april 1940 ødela 800 av byens 1300 bygninger, dette utgjorde omkring 28 % av all krigsskade på bygninger i Norge. {{byline|Hallvard Løken}}]]
====Invasjonen====
Da Norge ble [[Angrepet på Norge i 1940|invadert av Tyskland]] i april 1940 ble Oslo, Bergen og Trondheim raskt besatt. Ingen byer eller havner i Møre og Romsdal ble besatt (til tross for at det ikke var noen befestninger og stående styrker) og fylket forble fritt område mens kamper pågikk i Trøndelag og på Østlandet. [[Nikolaus von Falkenhorst|Falkenhorst]] forklarte etter krigen at mangel på skip var grunnen til Åndalsnes og Møre-byene ikke ble besatt umiddelbart (i likhet med Bodø og Namsos). Falkenhorst anså dette som viktige havnebyer, men de ble ikke prioritert ved invasjonen på grunn av for få skip til å transportere soldater og materiell.<ref name="MoldeIV" /><ref name="Larsen212" /> Dagen før invasjonen kunngjorde britiske myndigheter at Stad og Hustadvika (ved Bud) var minelagt. Mineleggingen på Mørekysten viste seg å være en bløff eller avledningsmanøver.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Ole F. | utgivelsesår = 1995 | tittel = I skjærgården og på havet: Marinens krig 8. april 1940-8. mai 1945 | isbn = 8299354501 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Marinens krigsveteranforening | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031104020 | side = }} </ref>

Infanteriregiment nummer 11 mobiliserte uhindret på [[Setnesmoen]] ved Åndalsnes, og soldater fra fylket deltok i [[slaget ved Dombås]] og i kamper nedover i Gudbrandsdalen.<ref name="Larsen212">Larsen (1977) s. 212</ref> [[KNM «Sleipner» (1936)]] kom til Molde 11. april og opererte på Romsdalsfjorden før den gikk til Shetland 26. april. Britiske krigsskip kom til Molde 13. april og 15. april ble havnen bombet av tyske fly første gang (målet for bombingen var særlig torpedobåten Trygg). Frivillig evakuering av byen hadde begynt 11. april og da bombingen tiltok ble det tvungen evakuering av barn, syke og gamle. Den britiske marine satt opp en marinekommando i Molde 18. april og det norske sjøforsvarets overkommando kom til byen 21. april.<ref name="MoldeIV" /> [[Britisk]]e styrker ble landsatt på Åndalsnes fra [[18. april]] og sendt østover med tog. Tyske fly begynte bombing av Åndalsnes og [[Veblungsnes]] 20. april. Jernbanevogner med [[Gulltransporten|Norges Banks gullbeholdning]] kom på denne tiden til Åndalsnes. [[Martin Linge]] ble såret ved Åndalsnes og ble evakuert til Storbritannia der han senere medvirket til oppbygging av [[Kompani Linge|en norsk styrke under britisk kommando]]. Britene forlot Åndalsnes [[2. mai]] og tyske styrker inntok Åndalsnes straks.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 462}}</ref><ref>http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece {{Wayback|url=http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece |date=20170826194720 }} (avisartikkel basert på boka ''1940'' av Rolf Larsen)</ref> Deler av gullbeholdningen ble lastet på britisk skip på Åndalsnes, mens resten av gull- og kontantbeholdningen ble 25. april sendt videre til Molde. Den norske regjeringen, den militære overkommandoen, kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen via Åndalsnes og videre til Molde 23. april.<ref>{{Kilde www |url=http://www.rbnett.no/krigsvaaren/article207667.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-02-02 |arkiv-dato=2015-02-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150219184508/http://www.rbnett.no/krigsvaaren/article207667.ece |url-status=yes }}</ref> Da deler av sentraladministrasjonen også var på plass var Molde i realiteten landets hovedstad. En hektisk aktivitet kom igang for å sikre kommunikasjonslinjer for den sivile og militære ledelsen.<ref name="MoldeIV" />

Da [[Ålesund]] kystradiostasjon ble brukt i kommunikasjon med Storbritannia, ble den og [[Vigra]] kringkaster bombet av tyske fly.<ref name="Ruge" /> Britene sendte noen få fly til Norge, blant annet en skvadron [[Gloster Gladiator]] som opererte fra [[Lesjaskogsvatnet]]. På [[Setnesmoen]] ved Åndalsnes ble det i løpet av et par dager fra 21. april opparbeidet en provisorisk flyplass med hjelp fra lokale sivilister.<ref name="Haavardsholm">Haavardsholm, Espen: ''Martin Linge – min morfar''. Familieroman med fotografier. Oktober forlag, 2007.</ref> Til slutt var det bare fem brukbare Gloster-fly igjen på Lesjaskog og disse opererte 26. april fra Setnesmoen leir ved [[Veblungsnes]].<ref name="Molmen1996">Øystein Mølmen: ''Krigen 1940-45''. Lesjaskog, 1996.</ref>

Etter den britiske landgangen på Åndalsnes ble vei og jernbane mellom Åndalsnes og Lillehammer bombet intensivt for å hindre de britiske styrkene å nå hovedfronten på Østlandet. Opptil 60-70 bombefly deltok i de daglige toktene. De tyske flyene opererte uten særlig fare for antiluftskyts og ble bare truffet av sporadiske geværkuler. Britiske [[Blackburn Skua]] fra et hangerskip bidro med sikring av luftrommet over Åndalsnes 24. april, og 25. april var flystripen på Lesjaskogsvatnet klar. Tyske fly rekognoserte over og bombet [[Sunndalsøra]] av frykt for at en britisk landgang der ville true Trondheim.<ref name="Molmen1996" />

Statsrådene, kongen og kronprinsen oppholdt seg noen dager i Molde der det også franske og britiske diplomater. Byen fungerte da som landets hovedstad. Under et bombeangrep mot Molde 28. april søkte kongen og kronprinsen ly i et skogholt ved byen, og det kjente bildet ved «[[Kongebjørka]]» ble tatt.<ref name="Nygaardsvold"/> Forsvaret av Sør-Norge ble oppgitt i slutten av april og britiske styrker ble trukket ut via Åndalsnes og Molde.<ref name="Tamelander">Tamelander, M. og N. Zetterling (2001): ''9. april.'' Oslo: Spartacus.</ref> [[Halvdan Koht]] kommenterte etter krigen at bombingen var folkerettslig akseptabel i og med at den norsk sjøkommandoen og andre militære myndigheter holdt til i byen. De utenlandske diplomatene som holdt til i byen kritiserte den omfattende bombingen som de mente bare delvis var militært begrunnet. Den mest omfattende bombingen skjedde 29. april da spreng- og brannbomber ble droppet over byen og det brant overalt. En brannbombe traff kirketårnet som brant ned og tok kirken med seg (en del av inventaret ble reddet ut). Kongen og regjeringen ble informert om at britiske styrker skulle evakueres fra Romsdalen. Den britiske sendemannen [[Cecil F. J. Dormer]] inviterte kongen, kronprinsen, regjeringen og andre det var plass til ombord i krysseren «Glasgow» og frakte dem til det frie Nord-Norge. Siste statsråd ble holdt på «Knausen» klokken 21:00 den 29. april. Deler av gullbeholdningen ble lastet om bord.<ref name="MoldeIV" /> Kongen, medlemmer av regjeringen og sentraladministrasjonen, og utenlandsk diplomater ble under kraftig bombeangrep sent på kvelden 29. april og natt til 30. april ble evakuert fra [[Molde]] av den britiske krysseren [[HMS «Glasgow» (C21)|«Glasgow»]] med kurs for Tromsø.<ref name="Skodvin1"/> Molde sto i brann mens evakueringen pågikk. Medlemmer av den britiske, franske, polske og danske legasjonen samt britiske soldater ble evakuert samtidig.<ref name="Tamelander"/> Deler av gullbeholdningen og en del tjenestemenn reiste med dampbåten «Driva» under ledelse av [[Einar Gerhardsen]].<ref name="MoldeIV" /> 

Åndalsnes, Molde og Kristiansund ble ødelagt av bombing og brann i slutten av april 1940. Molde ble bombet første gang 15. april og hardt bombet fra 25. april, hele sentrum og noen boligstrøk ble ødelagt. Ingen omkom under bombingen av Kristiansund etter at 12000 innbyggere ble evakuert. Innbyggerne flyttet tilbake og bodde i brakker, kjeller og provisoriske bosteder resten av krigen. Byen var offisielt gjenreist i 1964. Sunndalsøra ble bombet og 60 eiendommer rasert. Kringkasteren på Vigra ble bombet og ødelagt fra 14. april. Ålesund ble bombet fra 21. april uten brannbombene gjorde særlig skade på murbebyggelsen, mens Kristiansund i stor grad var bygget i treverk. Da den britiske marinen forlot Molde med konge og regjering var krigshandlingene over i Møre og Romsdal stort sett over.<ref>Larsen (1977) s. 70ff, s. 213</ref> Fra 15. til 29. april falt rundt 300 sprengbomber over Molde, seks personer omkom og 217 bygninger ble helt ødelagt (over 90 % av Molde sentrum). I Molde ellers ble 34 bolighus totalskadet. Nesten samtlige av øvrige bygninger hadde mindre skader. Byen ble bombet på nytt 30. april og 1. mai og traff særlig Confectionsfabrikken, Solemdals Møbelfabrikk og Brunvolls Motorfabrikk. Mange av de norske soldatene evakuert fra Åndalsnes kom til Molde. De britiske skipene forlot Åndalsnes 2. mai og ble forsøkt bombet av tyske fly.<ref name="MoldeIV" />

Fylkesforsyningsnemnda hadde satt i verk rasjonering av mel og brød i april. Evakueringen fra Kristiansund, Molde og Åndalsnes hadde doblet folketallet i bygdene rundt og forsyningssituasjonen var vanskelig fordi forsyningslinjen over både land og sjø lenge var sperret. Sjøveien til Bergen var sperret til ut på sommeren 1940. Forsyningene av mel ble bedre da krigshandlingene tok slutt, men mangel på transportmidler hemmet tilførsel. I april trykket [[Romsdals fellesbank]] pengesedler, «nødsedler», etter ordre fra fylkesmann [[Trygve Utheim]]. En tysk styrke kom til Molde 14. mai for å besette byen. Molde ble tildelt 53 ferdighus fra Sverige som et bidrag til gjenreisingen, husene ble reist og står i «Svenskebyen». Kristiansund fikk 70 hus, mens Åndalsnes og Sunndalsøra fikk 50 hus til sammen.<ref name="MoldeIV" />

====Krigsårene====
[[File:Bombingen av Sunndalsøra (6829236537).jpg|thumb|Etter bombingen av Sunndalsøra i april 1940. {{byline|Hallvard Løken}}]]
I mars 1942 ble jøder i Møre og Romsdal arrestert (etter aksjonene mot [[englandsfarten]] fra distriktet). Disse ble overført til Falstad eller [[Trandum]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Ragnar Ulstein|Ulstein, Ragnar]] | utgivelsesår = 1995 | tittel = Jødar på flukt | isbn = 8252145817 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040603078 | ref = refUlstein1995 }} s.50</ref> Blant annet ble Israel Steinfeld (Ålesund), Abraham Borøchstein og Herman Fischer (begge fra Kristiansund) holdt fengslet i Ålesund, før de sommeren 1942 ble sendt til Trondheim. Herman Fischers eiendom i Kristiansund ble overtatt av en frontkjemper. Interneringen av Herman Fischer førte til protester i Kristiansund, og et brev undertegnet av 104 av byens innbyggere gikk til justisminister Riisnæs. Flere av de som signerte, var fremstående borgere av byen, blant dem en NS-ordfører, og personlige bekjente av Riisnæs fra hans tjenestetid i byen. Riisnæs svarte at han vanskelig kunne gjøre noe med saken.<ref>[[#refBorochstein|Borøchstein (2000)]] s. 141.</ref> I alt ble 30 jøder fra Møre og Romsdal [[Holocaust i Norge|deportert]] til [[Auschwitz]] og de fleste drept der. Blant de overlevende fra Norge var [[Otto Eisler]], [[Leo Eitinger]], og brødrene Fritz og [[Hans Levold|Hans Lustig]] som oppholdt seg på [[Nesjestranda]] etter å ha flyktet fra [[Tsjekkoslovakia]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Kristian Ottosen|Ottosen, Kristian]] | utgivelsesår = 1995 | tittel = I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge | isbn = 8203260802 | isbn = 8203260756 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030300145 | ref = refOttosen1995 }}</ref> [[Ephraim Wolff Koritzinsky]] ble arrestert i 1941 og døde av kreft våren 1942. Resten av familien ble boende i Selbu til de ble kastet ut i 1944 fordi [[Sonderabteilung Lola|Rinnanbanden]] skulle ha huset. Moren og barna, blant dem den senere [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]-lederen [[Theo Koritzinsky]], overlevde krigen.<ref>[[#refBorochstein|Borøchstein (2000)]] s. 208.</ref> De tre Borøchstein-brødrene ble etter ordrer fra [[Sverre Riisnæs]] tatt ut av køen ved ombordstigning på «Donau» 26. november fordi de var «halvjøder». De tre og en fjerde bror ble sluppet fri og sendt hjem.<ref>[[#refBorochstein|Borøchstein (2000)]] s. 208.</ref>

[[Joachim Rønneberg]] og en gruppe sabotører lå i skjul i [[Tafjordfjella]] i forbindelse med [[Operasjon Fieldfare]].<ref>[http://www.sunnmore-historielag.no/?p=129 Årbok for Sunnmøre Historielag 2005] {{Wayback|url=http://www.sunnmore-historielag.no/?p=129 |date=20140205022534 }} lest på nett 12.2.12.</ref> Operasjon Fieldfare forsøkte å sprenge [[Stuguflåtbrua]] i januar 1945 for å hemme tysk jernbanetransport gjennom Romsdalen. Brua fikk mindre skader og ble åpnet etter tre uker.<ref>Statens vegvesen/Jernbaneverket: ''Steinhvelvbruer''. Håndbok nr 230. Utgitt 2002.</ref>

Størstedelen av øya [[Gossa]] ble brukt til flyplass av tyske styrker og det var opp mot 2000 soldater, 850 krigsfanger, 1500 utskrevne nordmenn og 600 sivile i tillegg til 1200 fastboende. Flyplassen skulle etter planen ha tre rullebaner i stjerneform og bli en av de største i landet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Flatmark, Jan Olav | utgivelsesår = 2000 | tittel = Bak fiendens linjer: Møre og Romsdal under tysk okkupasjon 1940-1945 | isbn = 8291024049 | utgivelsessted = [Ålesund] | forlag = Nytt i ukas forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021100069 | side = }} </ref> Der ble [[Sven Sømme]] i august 1941 vervet som fylkesleder for etterretningsorganisasjonen [[XU]].<ref name=":2">XU-stasjoner under Sømme høsten 1941. ''Romsdals Budstikk'', 24. desember 2016, 47.</ref> Samtidig som Sven Sømme begynte oppbygging av et omfattende agentnett på deler av Nordmøre og Sunnmøre samt alle kommuner i Romsdal startet han utgivelse av den hemmelige avisen Q-posten<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Luihn, Hans | utgivelsesår = 1999 | tittel = Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45: en fortellende bibliografi | isbn = 8279650105 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalbiblioteket | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090100010 | side = }} </ref> Mot slutten av 1941 hadde Sømme fått et agentnett på vel 60 personer på Møre-kysten og i [[Romsdalen]],<ref>Winstad, Asbjørn: HEMMELEG ETTERRETNINGSARBEID FOR XU i Nord-Gudbrandsdalen. ''Vigga'', 22. desember 2016, s.38</ref><ref name=":2" /> For å beskytte innseilingen til Molde og Åndalsnes anla okkupasjonsmakten stillinger på hver side av [[Otrøya]], først ved [[Julsundet]] (mai 1940) og deretter på Klauset ved Midjforden. Ved Julsundet var det både kanoner (fra den tyske båten «Albatros» som ble skadet ved Horten i aprildagene) og torpedobatteri.<ref>Harnes, Per Arnt og Brit Sundsbø: Ergan kystfort - en avdeling av Romsdalsmuseet. ''Romsdalsmuseet årbok 2007''. Utgitt i Molde av Stiftelsen Romsdalsmuseet.</ref> Sømme ble i juni 1944 avslørt da han fotograftet torpedobatteriet ved Klauset på Otrøya. Han fryktet dødsom og unnslapp på Åndalsnes fangetransporten. Med hjelp fra blant [[Arne Randers Heen]] kom Sømme seg over fjellet til Eikesdal og Aursjøen og derifra videre til Sverige etter 40 dager på flukt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sæter, Einar | utgivelsesår = 1995 | tittel = XU: i hemmeleg teneste 1940-1945 | isbn = 8252145353 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022704026 | side = }} </ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Krigsminne frå Midsund | utgivelsessted = [Midsund] | forlag = [Midsund sogenemnd] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101600073 | side = }} </ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Fant farens spionarkiv fra krigen|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/GRQl/Fant-farens-spionarkiv-fra-krigen|besøksdato=2017-08-19|etternavn=|fornavn=|dato=4. april 2013|side=|sitat=}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bolstad, Jakob | utgivelsesår = 1995 | tittel = Krigsdager og okkupasjonsår i Molde og Romsdal: dagboksnotater fra aprildagene 1940 og okkupasjonstiden | isbn = 8290169469 | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021608211 | side = }} </ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Gjelstenli, Iver | utgivelsesår = 1988 | tittel = Arne Randers Heen | isbn = 8252132723 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082107049 | side = }} </ref>

Stasjonen [[Frey II]] var bemannet av brødrene [[Ole Snefjellå]] og [[Tore Snefjellå]]. Det var en alliert observasjonspost og radiostasjon på [[Gurskøya]] fra april 1944 til januar 1945. De to agentene opererte for [[Secret Intelligence Service]] og rapporterte om okkupasjonsmaktens flåtebevegelser i [[Skipsleia langs norskekysten|skipsleia]] på Møre-kysten. Deres lokale medhjelpere ble avslørt, torturert og internert på [[Falstad]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nerbøvik, Jostein (1938-2004) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Volda-soga 1800-1945 | isbn = 8299408016 | utgivelsessted = Volda | forlag = Volda kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072500055 | side = 320}}</ref>
<ref name="RU">{{ Kilde bok | forfatter = Ulstein, Ragnar (1920-) | utgivelsesår = 1992 | tittel = Etterretningstjenesten i Norge 1940-45 | isbn = 8202138221 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051906143 | side = 473 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Christensen, Dag (1944-) | utgivelsesår = 1988 | tittel = En spion går i land: brødrene Snefjellås utrolige innsats på norskekysten under krigen | isbn = 8259005085 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110808045 | side = }}</ref><ref>[[Bjarne Rabben]] (1994): ''Høgt spel i Oksavika''. Sande kulturstyre.</ref>

====Gjenreising====
Skadene på bebyggelsen etter krigshandlingene fordelte seg slik etter areal:<ref name="stat1950" />
*Kristiansund 290000 m<sup>2</sup>
* Molde 80600 m<sup>2</sup>
*Åndalsnes 32900 m<sup>2</sup>
* [[Veblungsnes]] 11800 m<sup>2</sup>
* [[Bud]] 6180 m{{smallsup|2}}

Til 1953 var det bygget {{formatnum:700000}} m<sup>2</sup> bolighus og en del av dette var rene nybygg. Gjenreisingen innebar en del standardheving. I 1953 var det fortsatt noen som bodde i brakker i Kristiansund og på Åndalsnes, og en del næringsvirksomhet holdt til i brakker lenge etter krigen. Samtidig pågikk det stort anleggsarbeid i Sunndal med kraftverk og aluminiumsfabrikk, dette arbeidet sysselsatte opp mot 2000 personer omkring 1950.<ref name="stat1950" />

==Lydopptak av dialekter i Møre og Romsdal==
====Sunnmøre====
<gallery widths="80px" heights="40px">
fil:Ålesund1.3.ogg|Ålesund, kvinne 17 år, stedsnavn ikke nevnt
fil:Ålesund1.1.ogg|Ålesund, kvinne 17 år, stedsnavn nevnt
fil:Ålesund2.2.ogg|Ålesund, mann, stedsnavn ikke nevnt
fil:Ålesund2.1.ogg|Ålesund, mann, stedsnavn nevnt
fil:Ålesund4.1.ogg|Ålesund, to tenåringer, stedsnavn ikke nevnt
</gallery>

====Romsdal====
<gallery widths="80px" heights="40px">
fil:Molde1.2.ogg|Molde, kvinne 29 år, stedsnavn ikke nevnt
fil:Molde1.1.ogg|Molde, kvinne 29 år, stedsnavn nevnt
fil:Molde2.2.ogg|Molde, mann, stedsnavn ikke nevnt
fil:Molde2.1.ogg|Molde, mann, stedsnavn nevnt
fil:Måndalen1.2.ogg|Måndalen, stedsnavn ikke nevnt
fil:Måndalen1.1.ogg|Måndalen, stedsnavn nevnt
</gallery>

====Nordmøre====
<gallery widths="80px" heights="40px">
fil:Kristiansund1.2.ogg|Kristiansund, mann 56 år, stedsnavn ikke nevnt
fil:Kristiansund1.3.ogg|Kristiansund, mann 56 år, stedsnavn ikke nevnt
fil:Kristiansund1.1.ogg|Kristiansund, mann 56 år, stedsnavn nevnt
fil:Kristiansund3.2.ogg|Kristiansund, Line Marie Leonhardsen Brevik, på Burger-King
</gallery>

==Se også==
* [[Distrikter i Norge]]
* [[Statsforvalteren i Møre og Romsdal]]

== Referanser == 
<references>
<ref name="Christie1981">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 |forfatter= Håkon Christie| tittel = Stavkirkene – arkitektur|verk=Norges kunsthistorie | isbn = 8205122652 | isbn = 8205122644 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105002 | sider =139-252}}</ref>
<ref name="Nygaardsvold">Nygaardsvold, Johan: ''Norge i krig. 9. april - 7. juni 1940.'' Oslo: Tiden, 1982.</ref>
<ref name="Ruge">Ruge, Otto og [[Olav Riste]]: ''Felttoget. General Otto Ruges erindringer fra kampene april-juni 1940.'' Oslo: Aschehoug, 1989.</ref>
<ref name="raumabok">''Ei bok om Rauma''. Utgitt av Rauma kommune, 1990.</ref>
<ref name="Skodvin1">[[Magne Skodvin|Skodvin, Magne]] (red.) (1984): ''Norge i krig''. Bind 1. Oslo: Aschehoug.</ref>
<ref name="Setnes">Setnes, Johan (1995): Turisttrafikken i Møre og Romsdal gjennom 100 år. 1847-1947. Molde: Romsdal sogelag.</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Borøchstein, Ove | utgivelsesår = 2000 | tittel = J: historien om kristiansundsjødene | isbn = 8299574404 | utgivelsessted = Kristiansund | forlag = Ibs forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100800035 | ref= refBorochstein}} 
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | redaktør= [[Pio Larsen]]| tittel = Møre og Romsdal | isbn = 8205091617 utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052904016 | ref={{SfnRef|Larsen1977}} }}
* {{ Kilde bok | forfatter= Torvik, Arne Inge |utgivelsesår = 2000 | tittel = Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1995 | isbn = 8279550208 | utgivelsessted = [Molde] | forlag = Møre og Romsdal fylkesbåtar | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304018 | side = }}

==Eksterne lenker==

* [http://www.mrfylke.no/ Møre og Romsdal fylke]
* [http://www.mrfylke.no/einskapsfylke Om enhetsfylkeforsøket i Møre og Romsdal]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.ungweb.no/ Om Ungdomspanelet i Møre og Romsdal] {{Wayback|url=http://www.ungweb.no/ |date=20080302191751 }}
* [https://web.archive.org/web/20071118044930/http://www.fjords.com/mr1.htm Turistinformasjon for Møre og Romsdal]
*https://www.fylkesmannen.no/nb/More-og-Romsdal/Nyheter/2019/02/Rigmor-Broste-ny-fylkesmann-i-More-og-Romsdal/ {{Wayback|url=https://www.fylkesmannen.no/nb/More-og-Romsdal/Nyheter/2019/02/Rigmor-Broste-ny-fylkesmann-i-More-og-Romsdal/ |date=20190327101332 }}

{{Møre og Romsdal}}
{{Norges fylker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Møre og Romsdal| ]]
[[Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg]]