Redigerer Møre Fisker- og Småbrukerparti

{{Infoboks parti}}
'''Møre Fisker- og Småbrukerparti''' var et [[politisk parti]] som stilte liste i [[Møre og Romsdal]] ved [[stortingsvalget 1933|stortingsvalgene i 1933]] og [[stortingsvalget 1936|1936]]. Dette var ett av flere forsøk i [[mellomkrigstiden]] på å danne et klasseparti for fiskerne.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Larsen, Stein Ugelvik|år=1964|tittel=Mot eget Fiskeridepartement: noen trekk ved Noregs Fiskarlags virksomhet foran endringer i den offentlige administrasjon|andre=Magistergradsavhandling i statsvitenskap|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Universitetet i Oslo|side=106 og 213}}</ref><ref name="Wicken">{{Kilde bok|forfatter=Wicken, Olav|år=1981|artikkel=Møre Fisker- og Småbrukerparti: Et protestparti med statstro|tittel=Romsdal sogelag årsskrift 1981|redaktør=Parelius, Nils m.fl.|utgivelsessted=Molde|side=87–105}}</ref>

== Bakgrunn for partidannelsen ==
Fiskerne tok opp store lån for å moderne fiskeflåten under den første verdenskrig, da fangstprisene var høye. Mellomkrigstidens [[paripolitikk]] rammet de forgjeldede fiskerne hardt.<ref name="Wicken" />

Møre Fisker- og Småbrukerparti representerte «et deklassert borgerskap», der fiskerne fortsatt var formelt selvstendige næringsdrivende, men fartøyene og redskapene i praksis var eid av banker og handelsinteresser.<ref name="Wicken" /> Fisker- og Småbrukerpartiet holdt de borgerlige partiene ansvarlige for paripolitikken, men delte ikke [[Arbeiderpartiet]]s sosialistiske visjon. Fisker- og Småbrukerpartiet oppfattet «fiskere og bønder som produsenter med andre interesser enn lønnsarbeiderne».<ref name="Wicken" /> De mente at Venstre, som det hentet mange av sine velgere fra, hadde blitt overtatt av godt betalte funksjonærer.<ref name="Wicken" />

Partiet hadde, til tross for sin karakter som et misnøyeparti, tro på at staten kunne løse fiskernes problemer. De ønsket at staten skulle bedre produktiviteten og lønnsomheten ved å gripe inn i omsetningssystemet, senke tollen, tilby billige lån, avlaste fiskernes gjeld, bygge kaier og fryselagre, med videre.<ref name="Wicken" />

== Stortingsvalgene i 1933 og 1936 ==
De samme kreftene forsøkte å stille liste under navnet «Det norske Fiskerparti» ved [[stortingsvalget 1930|stortingsvalget i 1930]], men leverte listeforslaget for sent.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Det norske Fiskerparti|avis=Fylket|dato=20. september 1930|side=1}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fiskerne og fiskerlisten|avis=Sunnmørsposten|dato=22. september 1930|side=4}}</ref><ref name="Møre">{{Kilde artikkel|tittel=Møre Fiskar- og Småbrukarparti|avis=Møre|dato=19. august 1933|side=3}}</ref> Møre Fisker- og Småbrukerparti ble stiftet i 1931.<ref name="TK">{{Kilde artikkel|tittel=De misfornøides parti|avis=Tidens Krav|dato=3. september 1931|side=1}}</ref>

Ved stortingsvalget i 1933 stilte Møre Fisker- og Småbrukerparti liste i landdistriktene i Møre og Romsdal fylke. Førstekandidat var Peder Edvard Pedersen, fisker og ordfører på [[Grip]]. Listen fikk 1&nbsp;910 stemmer, eller 3,7 prosent av stemmene i valgkretsen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Stortingsvalget 1933|forfatter=Bjørnstad, Karl, Wessel-Berg, P.A. og Haffner, Vilhelm|år=1934|serie=Norges offisielle statistikk|bind=IX, 26|side=88–96|andre=Utgitt av Stortingets kontor|utgivelsessted=Oslo|forlag=I kommisjon hos H. Aschehoug & Co.|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ix_026.pdf}}</ref> 

Andre andre sentrale personer i partiet var Sivert Sandblåst, gårdbruker og ordfører på [[Hustad]],<ref name="Wicken" /><ref name="TK" /> og Rasmus Gardshol, som var gårdbruker i [[Hjørungavåg]], betjent i fiskerioppsynet og tidligere formann i kretsvenstrelaget.<ref name="Wicken" /><ref name="Møre" /><ref>Omtale av Rasmus Gardshol på 60-årsdagen i ''Møre'' 28. januar 1933, s. 2.</ref>

Fisker- og Småbrukerpartiet fikk størst oppslutning i de kystbygdene som var hardest rammet, især på [[Nordmøre]] og i [[Romsdal]].<ref name="Wicken" /> Partiet ble ikke representert på Stortinget, men stilte i [[listeforbund]] med [[Bondepartiet]] og bidrog til dette partiets fremgang i kystbygdene. De tre Bondeparti-representantene fra Møre og Romsdal ble pådrivere for [[kriseforliket]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nielsen, May-Brith Ohman|år=2001|tittel=Bondekamp om markedsmakt: Senterpartiets historie 1920–1959|utgivelsessted=Oslo|forlag=Samlaget|isbn=82-521-5434-4|side=222–223}}</ref>

I 1936 stilte Møre Fisker- og Småbrukerparti med Sivert Sandblåst som førstekandidat. Denne gang stilte de i listeforbund med Venstre. Fisker- og Småbrukerpartiet fikk 1&nbsp;268 stemmer, 2 prosent av stemmene i valgkretsen, og ingen representasjon.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Wessel-Berg, P.A. og Bjørnstad, Karl|år=1937|tittel=Stortingsvalget 1936|serie=Norges offisielle statistikk|bind=IX, 107|andre=Utgitt av Stortingets kontor|utgivelsessted=Oslo|forlag=I kommisjon hos Aschehoug|side=78–84|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ix_107.pdf}}</ref>

== Se også ==
*[[Aktive Fiskarar]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere politiske partier i Norge]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1931]]