Redigerer Møllendalselven

{{Infoboks elv
| navn = Møllendalselven
| undertekst = 
| bilde = MøllendalselvenApril2009.jpg
| bildetekst = 
| byline = 
| kart = 
| karttekst = 
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Vestland]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling2 = [[Bergen]]
| lengde_hovedløp = 1,5 | lhovedløp_ref = 
| lengde_totalt = 7,9 | ltotalt_ref = <ref name="Elvenett"/>
| nedbørfelt =  | nedbørfelt_ref = 
| middelvannføring =  | middelvannføring_ref = 
| start = [[Svartediket]]
| høyde_start = 76
| koord_start = {{Koord|60.3833|5.3663}}
| fjerneste_kilde = Vest for [[Grønetua]]
| vannstreng = 
| høyde_fjerneste = 600
| koord_fjerneste = {{Koord|60.4128|5.4119}}
| munning = [[Store Lungegårdsvannet]]
| koord_munning = {{Koord|60.3798|5.3494}}
| sideelver = 
}}
'''Møllendalselven''' (tidligere '''Årstadåen''' og '''Årstadelven''') er en elv i [[Bergen]] kommune i [[Hordaland]]. Den har utspring fra [[Svartediket]] og munner ut helt sør i  [[Store Lungegårdsvannet]]. Elva er 1,5 kilometer lang og renner først mot sørvest, men snur mot nordvest på den siste strekningen før munningen. Møllendalselven krysses av en rekke bruer, og der den krysser [[fylkesvei 585]], er den lagt i [[kulvert]] over en 250 meter lang strekning.

Møllendalselven er nederste del av et 7,9 kilometer langt vassdrag som har sine øverste kilder vest for [[Grønetua]], og derfra renner via [[Øvre Jordalsvatnet]] og [[Tarlebøvatnet]] ned til Svartediket. Tidligere delte elveløpet seg i to løp fra Årstadveien og ned til begynnelsen av nåværende Møllendalsbakken.<ref>''Kulturminnegrunnlag for 
''kommunedelplan Store Lungegårdsvann'', [[byantikvar]]en i [[Bergen kommune]], 2002 (s. 9)</ref> Møllendalselven er i dag den eneste elven som renner åpent ut i Store Lungegårdsvann.

== Møllene ==
Bergen er rik på vann, men fattig på [[vannkraft]]. Møllendalselven fikk etter hvert navn etter [[mølle]]ne som ble etablert her, trolig fra slutten av 1200-tallet. I 1614 utstedte [[Knut Bildt]] på [[Lungegården]] tre [[bygsel|festebrev]] for mølletomter nedenfor den nåværende [[Årstadveien]]. To var oppført som kornmøller og den tredje som en barkemølle til bruk for 21 [[skomaker]]e som fra 1662 fikk arvefeste på bruket. Driften fortsatte også etter skomaker[[laug]]ets oppløsning i 1869, med en årsproduksjon på 360 tonn bark og 12 ansatte. Barkemøllen ble [[ekspropriasjon|ekspropriert]] i 1900 for å sikre kommunens vannverk råderett over [[vassdrag]]et, men står fremdeles, nå bygd sammen med [[Møllendalsbakken]] 1 og beliggende der de to elveløpene en gang møttes. Nesten helt oppe ved [[Årstadveien]] ligger et bygg som ligner Barkemøllen. Muligvis dreier det seg om den [[kobber]]møllen som lå på stedet rundt 1850.<ref>''Kulturminnegrunnlag for 
''kommunedelplan Store Lungegårdsvann'', [[byantikvar]]en i Bergen kommune, 2002 (s. 9)</ref>

[[Kommunaldepartementet]] sendte i mars 1952 sin godkjennelse av Bergen kommunes bevilgning på kr 380.000 av kommunens lånefond til kanalisering av øvre del av Møllendalselven.<ref>Mappe 782/1952, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

== Dyreliv ==
Det finnes [[sjøørret]] i [[Store Lungegårdsvann]] som går opp i elven. Vannføringen på 5-6 liter i sekundet må femdobles for at det skal bli [[gyting|gyteforhold]], og Vennelaget for Møllendalselven og Store Lungegårdsvann har lagt ut gytegrus i elven. 

Andre fiskeslag i området er [[torsk]], [[sjørøye]], [[flyndre]] og stimer av [[tobis]] og [[brisling]], og det er en del [[sjøfugl]].<ref>Arild Hamre: «Krever omtanke», ''[[Bergensavisen]]'' 7. juni 2021</ref>

== Rehabilitering av elveløp ==
I forbindelse med utbygging av området rundt nedre del av elven er det planlagt å rehabilitere elveløpet for å etablere bedre forhold for biologisk mangfold over og under vann, med estimert prosjektstart i slutten av 2025.

Elveløpet er planlagt å bli dypere og det vil etableres en mer naturlig elvekant som skal erstatte betongmurer som gir et elven et kanalpreg. Det vil bli hevede gangveier på begge sider av elven med planting av stedegen vegetasjon under dem.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/BWo8xv|tittel=Elven må renses før det kan bli park: – Her skal fisk, fugler og insekter trives|besøksdato=2024-03-03|dato=2024-03-01|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/mollendal-vest/elveog-strandpark|tittel=Bergen kommune - Elve- og strandpark|besøksdato=2024-03-03|språk=no|verk=Bergen kommune - Elve- og strandpark}}</ref>

=== Forurensing ===
En miljørapport fra [[COWI]] fra 2019 beskriver miljøtilstanden i den nedre delen av elven som dårlig til svært dårlig. Bakgrunnen for dette er at deler av Møllendal langs elven ble brukt til åpent, ukontrollert deponi i perioden 1945–1975, og det har også vært brukt til forskjellig industri- og næringsformål.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergen.kommune.no/api/rest/filer/V196767|tittel=KARTLEGGING AV LANDKILDER, STORE LUNGEGÅRDSVANN MULIGE KILDER TIL NY TILFØRSEL AV MILJØGIFTER FRA LAND TIL SJØ|besøksdato=2024-03-03|dato=15. november 2019|forlag=COWI}}</ref>

Det er planlagt å skifte ut mesteparten av bunnmassene i elven under rehabiliteringen.<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Elvenett">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Elvenett |dato=1. juni 2015}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [https://bergenelveforum.blogspot.com/p/hvem-er-vi.html Bergen elveforum (herunder Vennelag for Møllendalselven)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elver i Bergen]]
[[Kategori:Bergenhus]]