Redigerer Møllendal asyl

[[Fil:Møllendal asyl, like utenfor Bergen sentrum. Ukjent fotograf og ukjent år..jpg|thumb|Møllendal asyl, like utenfor Bergen sentrum. Ukjent fotograf og ukjent år. Bildet er fra arkivet etter Møllendal asyl, oppbevart ved [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv Bergen Byarkiv].]][[Fil:Møllendal asyl sett fra Store Lungegårdsvann, Bergen. Ukjent fotograf og ukjent år.jpg|thumb|Møllendal asyl sett fra Store Lungegårdsvann, Bergen. Ukjent fotograf og ukjent år. Bildet er fra arkivet etter Møllendal asyl, oppbevart ved Bergen Byarkiv.]]
'''Møllendal''' asyl var et privat [[sinnssykeasyl]] opprettet i 1865 av brigadelege Daniel G. Martens (1817–1898). Asylet lå i nåværende Møllendalsveien 69 ved Store Lungegårdsvann i tidligere Årstad sogn, utenfor Bergen sentrum. Eiendommen var en del av [[Møllendal gård]].

== Historikk ==
 
Møllendal asyl ble bygd for å romme 56 pasienter, 28 mannlige og 28 kvinnelige. Senere ble asylet gjentatte ganger utvidet. Asylet bestod av en hovedbygning og en cellebygning/isolasjonsavdeling som var plassert i en viss avstand fra hverandre. Her var tilgang til verksteder og arbeidsstuer. Pasientene ble inndelt i tre grupper; rolige pasienter, urolige og besværlige pasienter og voldsomme pasienter. Etter den tids forhold ble asylet regnet for å være en utmerket privat sinnssykeinstitusjon. 

De private asylene ble finansiert ved at den kommunale fattigkassen betalte for plassering av sinnssyke fattiglemmer. Således var asylene egentlig mer eller mindre en fattiginstitusjon, og de hadde en ensidig pasientsammensetning. Unntaksvis kunne det imidlertid finnes enkelte privatbetalende pasienter. Det offentlige mentalsykehuset hadde derimot flere pasienter som bekostet oppholdet selv eller gjennom sine pårørende. 

Sønnen Einar G. Martens (1858–1932) overtok driften i 1897. I 1956 endret asylet navn til Dr. Martens sykehus. Ny eier fra 1932 var Martens datter Louise Grolle Olsen (1886–1979). Den 1. januar 1962 ga hun asylet til en stiftelse (Stiftelsen Dr. Martens sykehus) knyttet til Neevengården sykehus, som i dag heter [[Sandviken sykehus]]. Året etter flyttet institusjonen til sin nåværende adresse i Hatleveien 7d. 

== Situasjonen i Bergen på slutten av 1800-tallet ==
I [[Bergen]] eksisterte det på slutten av 1800-tallet tre sinnssykeasyl; Mentalsykehuset i Bergen, som var offentlig, og to private; [[Rosenbergs asyl]] og Møllendal asyl. Fram til 1900 var det kun disse to private asylene i hele landet, i 1901 kom det tredje, Dr. Dedichens privatklinikk i Oslo. De to private asylene i Bergen rommet til sammen 200 pasienter mot 50 i det kommunale asylet. (Rosenbergs asyl 120, Møllendals asyl 80.) Asylene ble i tillegg opp gjennom årene utvidet betraktelig. Det spesielle for Bergen var at de private asylene fikk autorisasjon for å avhjelpe den lokale «asylnøden», fordi byen ikke hadde en stor offentlig institusjon for sinnssykepleie. De private institusjonene var opprinnelig beregnet på uhelbredelige pleiepasienter, senere tok de også sikte på behandling, altså på å være helbredelsesanstalter. 

== Arkivet ==
Det som er bevart av arkivet etter Møllendal asyl, blir oppbevart ved Bergen Byarkiv. Det spenner over et tidsrom på nesten 100 år, fra starten av asylets virksomhet i 1865 og frem til omorganiseringen i 1962. Her finnes pasientregistre, inn- og utskrivningsprotokoller og lignende. Pasientprotokollene inneholder register over pasientene sortert etter pasientens løpenummer i tiden 1865 til 1943. Videre finnes informasjon om personalia, levevei, diagnose og tidspunkt for innleggelse/utskriving. Her er også opplysning om rekvirent, det vil si hvem som betalte kurpenger for pasientenes opphold. Rekvirent kunne være kommuner, amt, fattigkommisjoner og en sjelden gang privatpersoner/pårørende. 
 
Ved siden av pasientprotokollene ble det ført såkalte liggedagbøker, dvs. månedlige oversikter over antall liggedager ved asylet. Protokollene gir videre oversikt over antall inn- og utskrevne og/eller døde pasienter. I tillegg finnes dagjournaler og rapportbøker fra 1914-1958 med opplysninger om daglige hendelser i forbindelse med pasientene, de ansatte og driften av asylet. I obduksjonsprotokollene fra 1897–1916 finnes informasjon om utførte obduksjoner av tidligere pasienter ved asylet. 

Ellers finnes arbeidsprotokoller med kronologisk førte oversikter over pasienters utførte arbeid, som husgjerning, [[lapping]], [[strikking]], [[karding]] og [[Spinning (tekstil)|spinning]], hagearbeid, trearbeid, snekkerarbeid, [[fiske]], [[Skomaker|skomakerarbeid]] m.m. Disse protokollene gir et innblikk i de sykes hverdag. Asylets tvangsprotokoller, isolasjonsprotokoller og rapportbøker gir kunnskap om asylets behandlingsmetoder. Tvangs- og isolasjonsprotokollene fra 1865 til 1956 inneholder innførsler av anvendte tvangsmidler på enkelte pasienter, som tvangstrøye og isolasjon, samt grunnen for tvangsanvendelsen. En annen type rapportbøker handler om rømninger og rømningsforsøk i tiden 1918 til 1940. 

== Litteratur ==
* Geelmuyden, Carl & Schetelig, Haakon (red.): Bergen 1814–1914, bd. I og II. Utgitt av Bergen kommune 1914 og 1915 
* Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen byleksikon. Bergen 1999
* Kringelen, Einar: Norsk psykiatri gjennom tidene. Oslo 2007 
* Pihl, Torbjørn: Sykehus i bybildet, i årbok for Gamle Bergen 2003. Bergen 2003 
* Rud, Finn: Betenkning vedrørende den psykiatriske service for Bergen fylke, dens nåværende status, den fremtidige utvikling og behovsdekning. Bergen 1964 
* Skålevåg, Svein Atle: Dårekiste og psykiatrisk sykehus, i Elvbakken, Kari Tove & Riise, Grete (red.): Byen og Helsearbeidet. Bergen 2003

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2008/01/24/mollendal-asyl/ Møllendal asyl - oppslagsverket oVe], artikkel av Ragnhild Botheim, Bergen Byarkiv.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykiatriske sykehus i Norge]]
[[Kategori:Sykehus i Bergen]]
[[Kategori:Etableringer i 1865]]
[[Kategori:Tidligere sykehus i Norge]]