Redigerer Mårhund

{{Taksoboks
| bilde=Nyctereutes procyonoides 1 (Piotr Kuczynski).jpg
| bildetekst=
| norsknavn= mårhund<ref name="adb_taxon" />
| vitenskapsnavn=
| autor=([[John Edward Gray|Gray]]
| autorår=[[1834]])
| synonymer=''Canis procyonoides'', <br />''Canis viverrinus''
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Hundefamilien]]
| unranked_tribus = [[Revelignende canider]]
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref>[http://www.iucnredlist.org/search/details.php/14925/all Sillero-Zubiri, C. & Hoffmann, M. 2004. ''Nyctereutes procyonoides''. In: IUCN 2006. «''2006 IUCN Red List of Threatened Species''».] Status pr. [[24. november]] [[2006]].</ref>
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|SE|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat=[[terrestrisk]], semi-akvatisk
| kart=Raccoon Dog area.png
| karttekst=[[Det fjerne østen]] (naturlig) og [[Europa]] (introdusert/økende spredning)
}}
* ''N. p. albus'' 
* ''N. p. koreensis''
* ''N. p. orestes''
* ''N. p. procyonoides''
* ''N. p. ussuriensis''
* ''N. p. viverrinus'' 
{{Taksoboks-slutt}}
'''Mårhund''' (''Nyctereutes procyonoides''), noen steder også kalt '''vaskebjørnhund''', er et [[rovpattedyr]] i [[hundefamilien]]. På tross av navnet er den hverken en hund eller et mårdyr, men hører til blant [[Revelignende canider|slektningene til rev]]. [[Art]]en er semi-akvatisk og finnes i [[Norge]], men den er uønsket her.

== Klassifisering ==
Mårhunden har 42 [[diploid]]e [[kromosom]]er (2n = 42) og klassifiseres i gruppen [[andre canider]], sammen med [[ørehund]] og [[grårever]]. Klassifiseringen er imidlertid omdiskutert. I øyeblikket (2006) anerkjennes seks [[underart]]er, men noen forskere har antydet at de to japanske underartene (gjerne kalt [[tanuki]]), ''N. p. albus'' og ''N. p. viverrinus'', kanskje utgjør en egen art. Dette fordi disse to underartene hadde færre [[kromosom]]er enn de [[kontinent]]ale. De skiller seg dessuten også gjennom både fenotype og atferdsmessige forskjeller. Kromosomtaller for de to japanske underartene er imidlertid også omdiskutert, i det flere studier viser at det er 2n = 42.<ref>[http://hdl.handle.net/2115/2264 Mitsutoshi YOSHIDA, Hiroshi NODA,** Hajime NAGAHATA,Hiroshi KANAGAWA and Tsune ISHIKAWA. 1982-12-28. ''CHROMOSOMAL ANALYSIS OF THE JAPANESE RACCOON DOG BASED ON THE G- AND C-BANDING TECHNIQUES''. Japanese Journal of Veterinary Research, 30(3-4): 68-78.]</ref>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Nyctereutes procyonoides 4 (Piotr Kuczynski).jpg|thumb|left|Ussurimårhund (''N. p. ussuriensis'')]]
[[Fil:Tanuki01 960.jpg|miniatyr|venstre|[[Tanuki]] (''N. p. viverrinus'')]]
[[Fil:Racoondogskull.jpg|thumb|left|Mårhundskalle (illustrasjon)]]
Det vitenskapelige navnet betyr ''nattvandrer som ligner en vaskebjørn''. Forskerne mener at linjen mårhunden tilhører skilte lag med de andre [[canider|canidene]] for omkring 7–10 millioner år siden.

Mårhunden har pelsmarkeringer og utseende som kan påminne om [[vaskebjørn]] (''Procyon lotor''), men den er ikke i slekt med denne arten. Den er et hundedyr som tilhører gruppen av hundelignende canider.

Mårhunden kan på avstand forveksles med en grevling eller en kortlemmet [[rødrev|korsrev]]. Den har relativt lite hode med avrunda, små ører. Snuten er spiss og revelignende. Kjevene er utrustet med 42-44 tenner (3/3, c 1/1, p 4/4, m 2-3/3). Rovtennene er reduserte i størrelse, mens molarene er relativt store. Arten har en skulderhøyde på ca. 20&nbsp;cm. Kroppslengden er ca. 50–68&nbsp;cm fra snuten til haleroten, mens halen utgjør ca. 13–25&nbsp;cm. Mårhunder veier normalt omkring 4–6&nbsp;kg på vårparten, og ca. 6–10&nbsp;kg sent på høsten (opp mot 12&nbsp;kg har blitt målt). Europeiske dyr ser ut til å være noe større enn asiatiske. I Kina veier [[tispe]]n i snitt 0,5&nbsp;kg mer enn hannen.

[[Pels]]en er tett og myk. De nordligste underartene har tett og kraftig underull, noe som gir pelsen et mer strittende utseende. Utfargingen varierer med underartene. Markeringene på hodet inkluderer hvitt på den fremre delen av snutepartiet og i ansiktet. Sort pels omringer øynene. Sorte markeringer løper også over rundt skuldrene og ned langs siden (som et kors). Ørene er runde og små og har sorte kanter. På kroppen ellers er pelsen dunkel brun til gulbrun, men den kan variere ganske mye fra sted til sted og årstid til årstid. De japanske underartene er gjerne mer rødbrune. I buken er pelsen lysere. På brystet og nedover bena er den mørk brunt til nærmest sort. den buskete halen er nærmest sort på oversiden og lys gulbrun på undersiden. Generelt sett kan man hevde at fargene blir mørkere og pelsen tykkere om vinteren. Labbene er runde og setter huskattlignende avtrykk, men større.

== Utbredelse ==
Mårhunden hører opprinnelig hjemme i det [[fjerne østen]] ([[Sibir]], [[Folkerepublikken Kina|Nord-Kina]], [[Mongolia]], [[Vietnam|Nord-Vietnam]], [[Korea]] og [[Japan]]), men arten ble tidlig introdusert til [[Sibir|Øst-Sibir]] i [[Russland]].<ref>Kauhala K. and Saeki M. 2004a. Raccoon dogs. [In: Canids: Foxes, Wolves, Jackals and Dogs. Status Survey and Conservation Action Plan. C. Sillero-Zubiri, M. Hoffmann and D. W. Macdonald (eds.)]. IUCN/SSC Canid Specialist Group, Gland, Switzerland and Cambridge, UK: 136-142.</ref> Derfra ble den i perioden 1927–1957 spredd videre til [[Russland|Vest-Russland]] og (1928–1950) [[Ukraina]].

Arten (''N. p. ussuriensis'') ble så spredt videre til de europeiske delene av det tidligere [[Sovjetunionen]], og derfra videre til store deler av [[Europa]]. Først vestover mot [[Baltikum]] og deler av [[Norden]], der den etablerte seg hurtig i [[Finland]] (1931) og spredde seg videre mot det nordøstlige [[Sverige]] (1945) og, etter hvert, også til deler av [[Nord-Norge]] (1983) og [[Trøndelag]] i Norge. Fra Ukraina og Baltikum har den også spredt seg sørover til andre deler av Europa, blant annet til [[Hviterussland|Belarus]], [[Tsjekkia]], [[Romania]] (1951), [[Polen]] (1955), halve [[Tyskland]] (1960) og deler av [[Østerrike]]. Finland og Polen har trolig de største populasjonene.

Mårhund regnes fortsatt ikke som etablert i Norge, og bare begrenset etablert i Sverige (helst [[Norrbotten]] og nordre [[Västerbotten]]). I 1983 ble det i [[Jakobsnes]] øst for [[Kirkenes]] funnet en død mårhund, den første registrert i Norge. Dyret hadde trolig falt ut over en skrent og slått seg i hjel. Siden har arten spredt seg. I 2007 ble det blant annet skutt flere individer i [[Midt-Norge]]. Disse innvandret trolig fra den svenske populasjonen.

Det er uklart hvor mange mårhunder det er i Norge. Foreløpig tyder mye på at det kun er snakk om enkeltindivider.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.8307230 Tore Solstad. 2012-09-02. ''Mange observasjoner av mårhund''. Statens naturoppsyn. NRK, Trøndelag.] Besøkt 2014-04-21</ref> Utviklingen i Norge vil avhenge av spredningen av den finske (betydelig) og svenske (begrenset) bestanden. Arten er uønsket i norsk [[fauna]], og det er tillatt å [[jakt]]e på mårhund året rundt. I [[Fremmedartslista]] 2018 er den plassert i kategorien ''svært høy risiko'' på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt.<ref name="fremmedart" /><ref name="adb_taxon" />

=== Underarter ===
* ''N. p. albus'', [[Japan]] ([[Hokkaido]])
* ''N. p. koreensis'', [[Korea]]
* ''N. p. orestes'', fjellregionene i [[Yunnan]]provinsen (Sørvest-Kina)
* ''N. p. procyonoides'', det meste av Kina og det nordlige Vietnam
* ''N. p. ussuriensis'', [[Amur]] og [[Ussuri]] regionene i Sibir og det østlige Kina, introdusert til Europa
* ''N. p. viverrinus'', Japan ([[Honshu]], [[Shikoku]] og [[Kyushu]])

== Habitat ==
Mårhunden er en utmerket svømmer som foretrekker tett [[vegetasjon]] med [[løvskog]] og [[våtmark]]sområder, ofte i overgangssonen mellom skogs- og kulturmark. Arten trives i [[temperert klima]], men det veldige utbredelsesområdet viser at den har vid temperaturtoleranse. Den finnes i høyder fra [[hav]]nivået og opp i mot 3000 [[moh]]. Nordgrensen går ved en årsmiddeltemperatur på såvidt over 0&nbsp;°C, med ca. 175&nbsp;dager med snødekke og en vekstsesong på ca. 135&nbsp;dager (for eksempel mellom 65°N og polarsirkelen i Finland, men med streifdyr lengre nord). Mildere vintre kan gi ytterligere spredning nordover.<ref>http://www.iucnredlist.org/details/14925/0</ref>. Den er sky, men kjent for å stjele matrester og lignende i tilknytning til folk.

== Atferd ==
Mårhunden har [[vintersøvn]], noe som er enestående blant hundedyr. De sover gjerne parvis. Vintersøvnen begynner som regel i løpet av [[november]] og varer normalt til februar-april, litt etter klimaet på hvert sted. Vintersøvn er helt nødvendig for at dette dyret skal overleve, fordi det ikke klarer å lagre nok [[fett]] til å overleve uten. På høsten øker derfor kroppsvekten med opp mot 50&nbsp;% før vintersøvnen tar til. Individer som ikke klarer å lagre nok fettreserver må jakte på mat på varme vinterdager for å overleve.

Mårhunden lever trolig i par eller små grupper som består av foreldre og årets avkom. Det blir imidlertid rapportert at de kanskje ferdes alene på dagtid. Tidligere trodde man at den primært var nattaktiv, men nyere studier har vist at den også kan være døgnaktiv. Det er også en mulighet for at dette kan variere fra område til område, siden arten regnes som svært sky. Det er kjent at mårhunden (som grevlingen) lager latriner, der familiemedlemmene både legger fra seg ekskrementer og urinerer.

Mårhunder kan ikke bjeffe, men er allikevel ganske vokale. De kommuniserer med hvin-, klynk-, knurr- og murrelyder, samt normalt kroppsspråk og markeringer. Mårhunden er ikke spesielt aggressiv; den foretrekker å gjemme seg framfor å slåss. Den kan også spille død om den blir truet.

=== Reproduksjon ===
Mårhunden blir kjønnsmoden når den er omkring 10 måneder. Pardannelser varer gjerne livet ut. Paringstiden tar normalt til i perioden februar-april. Hunnen bærer valpene i omtrent 60–63 dager og føder typisk 5–10 valper (opp mot 19 er kjent). Fødselsvekten er 60–110 gram. Som mange andre pattedyrunger blir de født blinde. Øynene åpner seg etter 9–10 dager. Tennene begynner å vokse ut etter 14–16 dager, men de dier i opp mot to måneder. Begge foreldrene hjelper aktivt til med å fø opp avkommet, som gjerne klarer seg selv fra de er omkring tre til fire måneder gamle. Det er hannens jobb å finne mat under svangerskapet og i den første tiden etter fødselen.

Ungdyrdødeligheten er stor. Omkring 60&nbsp;% av valpene dør gjerne i løpet av de første tre månedene, og i Finland dør 88&nbsp;% av mårhundene i løpet av første leveår. I gjennomsnitt lever kun 1&nbsp;% til de blir 5&nbsp;år gamle. Maksimum levetid i vill tilstand er normalt 7–8&nbsp;år, men i ekstreme tilfeller kan den bli opp mot 10 år gammel (i fangenskap 13 år).

=== Ernæring ===
Mårhunden er opportunistisk og generalistisk i kosten, nærmest altetende. Den spiser også [[kadaver|kadavre]]. Arten jakter og lever av [[fisk]], [[gnagere|smågnagere]], [[fugler]], [[amfibier]], [[insekter]] og [[fugleegg|egg]]. Den er en ypperlig svømmer, som også dykker for å finne det den ønsker. Det er også kjent at den spiser [[slanger]], [[firfisler]], [[mollusker]] og [[krabber]], samt [[røtter]], [[løv]], [[knoller]], [[nøtter]], [[frø]], [[frukt]] og [[bær]] m.m. I [[Japan]] er den observert under klatring (en aktivitet som ikke er vanlig blant hundedyr) etter frukter og bær.

== Predatorer (naturlige fiender) og konkurrenter ==
Valper av mårhunder har mange fiender – de voksne har noe færre. [[Ulv]]en – der den er vanlig – er mårhundens hovedfiende. Også [[gaupe|gaupa]] har mårhund på menyen. Enkelte mårhunder blir drept av [[rødrev]] og [[grevling]]. [[Hubro]], [[havørn]] og [[kongeørn]] er i stand til å ta voksne mårhunder.
<br />	 &nbsp; &nbsp; &nbsp;Trolig er både rødrev, grevling, [[mår]] og [[mink]] konkurrenter i kosten, men i hvilken grad vet man ikke.

== Annet ==
Mårhunden kan være bærer av [[rabies]], [[skabb]], og bl.a. bendelormen [[revens dvergbendelorm]] som kan gi leversvikt hos mennesker. Dyret selv regnes som ufarlig for mennesker.

== Se også ==
* [[Tanuki]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1455
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for mårhund ''Nyctereutes procyonoides'' som SE for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-09-13
 | forfattere = Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/48029
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-04-06
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-04-06
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Kilder ==
* [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Nyctereutes_procyonoides.html Carr, K. and P. Myers. 2004. ''Nyctereutes procyonoides'' (online). Animal Diversity Web. Accessed November 24, 2006]
* [https://web.archive.org/web/20061211104801/http://www.lioncrusher.com/animal.asp?animal=25 Raccoon Dog (Lioncrusher's Domain)]

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.nobanis.org/files/factsheets/Nyctereutes_procyonoides.pdf Faktaark om mårhund i nordiske og baltiske områder (engelsk)]
* [http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500036016 Brosjyre om mårhund, Direktoratet for naturforvaltning (DN)]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20070509210527/http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500028473&language=0 Om mårhund hos DN]
* VG: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=583603 Mårhund fanget levende for første gang i Norge], 25. januar 2010
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ulvelignende canider]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1834]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av John Edward Gray]]
[[Kategori:Livskraftige arter på IUCNs rødliste]]