Redigerer Mår

{{Andre betydninger}}{{Taksoboks
| bilde=Martes martes crop.jpg
| bildetekst={{Byline|Dani Kropivnik}}
| norsknavn= mår<ref name="adb_taxon_48075" /><br />(skogmår)
| vitenskapsnavn=''Martes martes''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="Kranz&Al2008">[http://www.iucnredlist.org/details/12848/0 Kranz, A., Tikhonov, A., Conroy, J., Cavallini, P., Herrero, J., Stubbe, M., Maran, T. & Abramov, A. 2008. ''Martes martes''. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.2]. Besøkt 2014-02-28</ref>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|LC|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr|Rovdyr]]
| familia = [[Mårdyrfamilien]]
| subfamilia = [[Martinae|Mårer]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]]
| kart=European Pine Marten area.png
| karttekst=Artens utbredelse i [[den palearktiske sone]]
}}
'''Mår''' eller '''skogsmår''' (''Martes martes'') er et [[rovpattedyr]] i [[mårfamilien]] som gjerne assosieres med [[furu]]skog. Mår finnes over det meste av [[Skandinavia]] og i [[Finland]].

Skogsmåren er en av flere mårarter. I Europa finnes også en [[husmår]] (''Martes foina'') og lenger øst [[sobel]] (''Martes zibellina''), som er kjent for sin verdifulle pels. I [[Ural]] forekommer det [[hybrid]]er mellom skogsmår og sobel, som er kjent som Kidus eller Kidas.

== Utbredelse ==
Mår er utbredt i [[den palearktiske sone]], noe som inkluderer store deler av [[Europa]] (unntatt [[Island]]) og [[Russland]] til det vestre [[Sibir]], [[Lilleasia]], nordområdene i [[Iran]] og [[Irak]], [[Kaukasus]] og de vestligste delene av [[Vest-Asia]]. På [[Den iberiske halvøy]], [[Storbritannia]] og i [[Hellas]] er den bare å finne i nord. I Norge finnes den overalt, med unntak av noen øyer langs kysten.<ref name="adb_taxon_48075" /> Bestanden av mår regnes som levedyktig, gitt sin store utbredelse.

== Beskrivelse ==
[[Fil:Martes martes in Sweden.jpg|miniatyr|venstre|Mår (''Martes martes''){{Byline|Daniel Ahlqvist, 2012}}]]
Måren har en lengde på {{Nowrap|65–85 cm}}, medregnet halen. Den er en dyktig klatrer som lever av smågnagere, [[ekorn]], småfugler og egg. Ofte foregår jakten i trærne, hvor måren hopper fra grein til grein mens den styrer med den lange, bustet halen. Hannmårer kan veie opptil 2,3 kg, og voksne hunner ca. 1,3 kg. Kroppen er lang, slank og smidig, omtrent på størrelse med en katt. Hodet er kileformet med store, avrundede ører. Pelsen er mørkebrun på oversiden, mer gråbrun på undersiden og med gulhvit eller gul strupe.

Allerede i [[vikingtiden]] har handel med mårskinn vært viktig. På 1300-tallet var det organisert eksport av skinn til [[England]]. [[Samene]] betalte skatt i form av mårskinn både i Norge og Sverige på 1500-tallet. Etter hvert ble det jaktet så mye på måren at bestanden gikk kraftig ned. Fram til slutten av 1800-tallet økte bestanden jevnt igjen. Fra 1900 var prisene svært høye på mårskinn. Faktisk hadde et slikt skinn en verdi tilsvarende en månedslønn for en skogsarbeider. Igjen ble fangsten av mår for stor for bestanden, og i 1930 ble arten fredet i Norge og i Sverige. Fra 1971 har så måren igjen vært jaktbar. En større oppgang av bestanden i 1980- og 1990-årene hadde en sterk sammenheng med nedgangen i [[rødrev]] forårsaket av parasitten [[skabbmidd]]. Nå blir det fanget ca. 4500 dyr årlig i Norge. I dag er arten verken sårbar eller truet.

Dekkhårene på mårpelsen brukes blant annet som bust på malepensler, av den kostbare sorten.

== Atferd ==
Måren er solitær, men har ikke spesielt sterk reviratferd.<ref name="Kranz&Al2008" /> Revirene kan derfor være delvis eller også unntaksvis helt overlappende.<ref name="Kranz&Al2008" /> Revirene varierer i størrelse, fra {{Nowrap|2–20 kvadratkilometer}}. Innenfor sine revir har en mår mange dagleier. Dagleier under bakken eller i trærne synes også å tjene som vern mot fiender. Noen mår forlater sine revirer og kan da vandre over store områder. Måren unngår gjerne åpne flater og bruker de fleste typer skogsområder, men foretrekker skog av stor gran.

Hunnen kan pare seg med flere hanner.<ref name="Kranz&Al2008" /> Måren har forsinket fosterutvikling (165–210 dager).<ref name="Kranz&Al2008" /> Det vil si at befruktet egg ikke utvikler seg til foster med det samme. Dette er noe som er felles for mange mårdyrarter. Drektigshetstiden er på cirka en måned, og i løpet av april fødes to-tre (opptil sju) unger. Hiplassen er gjerne et hult tre, men kan også være i en steinur eller i ubebodde hytter, koier eller uthus. Ungene er døve og blinde ved fødselen og de to første ukene. Ungene utvikler seg langsomt etter fødselen, og først etter to måneder etter fødselen begynner ungene å bevege seg med moren til andre boplasser utover sommeren. Utover høsten vokser ungene raskt, og de forlater moren, som parer seg på nytt. Etter et år er mårhunnene kjønnsmodne. Måren lever ca. 10 år i naturen og opptil 17 år i fangenskap.

Mår er mest aktiv om natten i vinterhalvåret, men er mer dagaktiv om sommeren. Når det blir frost, søker måren gjerne varmeskjul i steinurer eller liknende. Måren har en langstrakt kropp og relativt dårlig isolerende pels som gir høy varmestråling.

Måren spiser mye [[hare]], ekorn og smågnagere, men også insekter, frosker, egg og småfugler samt bær og sopp. Den spiser også åtsler. Den hamstrer mat til senere bruk. Selv er måren et byttedyr for [[kongeørn]]. Måren trives ikke sammen med rev. Det er usikkert om reven jakter på mår, eller om de bare konkurrerer om føde.

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_48075">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/48075
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-03-05
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-03-05
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/17465
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av mår ''Martes martes'' som LC for Norge
 | besøksdato = 2023-03-30
 | forfattere = Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mårdyr]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]