Redigerer Målar Erik Eliasson

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Målar Erik Eliasson flowers.png|miniatyr|upright|M.E. Eliasson, blomsterdekor på overdel av skap (skänkskåp) i Bjursås sogn i Dalarna, 1780. Originalen (i farger) eies av Nordiska Museet i Stockholm.]]
'''Målar Erik Eliasson,''' tok som eldre etternavnet '''Åkerblom'''<ref name=":0" /> (født [[9. mai]] [[1754]] i Utanåker, i Rättvik sogn i [[Dalarna]] i Sverige, død [[3. april]] [[1811]] samme sted) var en svensk militær, gårdbruker og [[Dalmålning|dalmålare]]. Det er som dalmålare han er blitt kjent, og forskeren Svante Svärdström omtaler ham som den som utviklet [[Dalmålning|dalmålningen]] med sine [[Kurbits|kurbitser]] mer enn noen andre.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=15998|tittel=Målar Erik Eliasson - Svenskt Biografiskt Lexikon|besøksdato=2020-03-23|forfattere=Svärdström, Svante|dato=1950|verk=sok.riksarkivet.se|forlag=|sitat=}}</ref>

Eliasson tjenestegjorde i det militære i flere år. Deretter forsørget han seg og familien på sitt lille gårdsbruk i Utanåker. I tillegg malte han skap på bestilling.

På 1700-tallet var det uår og misvekst flere ganger i Dalarna, og det var mange menn som måtte spe på inntektene ved å gjøre forskjellig håndverk rundt på gårdene. Noen av dem både snekret og malte møbler. Det var ulike skaptyper som ble dekorert, både på dører og skapsider. Ifølge kunsthistorikeren Sigurd Erixon artet skaputsmykningen seg fra starten som en konkurranse mellom [[Norrland]] og Dalarna, der dalmalerne «gikk av med seieren» i 1780-årene, mest på grunn av innsatsen til skapsnekkerne og -malerne fra Rättvik. En tid syntes produksjon av rättviksskap å ha «sysselsatt en hel socken».<ref>{{Kilde bok|tittel=Folklig möbelkultur i svenska bygder|etternavn=Erixon|fornavn=Sigurd|utgiver=|år=1938|isbn=|utgivelsessted=Stockholm|side=64|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Eliasson var en foregangsmann innen skaputsmykning. Hovedmotivet i hans skapmalerier var fra starten store, ganske naturalistiske blomsterdekorasjoner i blomsterurner, et motiv nedarvet fra renessansen.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.se/011023665211/hornskap|tittel=Hörnskåp|besøksdato=2020-03-23|forfattere=Eliasson, Målar Erik|dato=1780|språk=nb|verk=digitaltmuseum.se|forlag=|sitat=|kommentar=Kunsthistorikeren Svante Svärdström har tilskrevet skapet Målar Erik Eliasson}}</ref> Han dannet skole, og mange anonyme rättviksmenn som malte skap på samme tid, forsøkte å etterligne hans utsmykninger. Som følge av dette ble perioden 1782–1784 rättviksstilens definitive gjennombrudd. Blomsterdekoren ble i denne tiden mer og mer stilisert: «Vilket bland annat innebar att blomsterurnan växte ut til en blom- och bladkaskad som kärnmotiv, en fantastisk symbios av blomkalk och blomkruka, men det hela symmetrisk utbrett och vanligen spegelmässigt upprepat till symmetriskt, yttäckande ornament av stark dekorativ verkan».<ref>{{Kilde bok|tittel=Folklig möbelkultur i svenska bygder|etternavn=Erixon|fornavn=Sigurd|utgiver=|år=1938|isbn=|utgivelsessted=Stockholm|side=82|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Disse stiliserte blomstermotivene ble også etterlignet og utviklet i andre områder av Dalarna. Langt senere er disse og andre blomsterdekorasjoner i dalmålningen blitt kalt kurbits.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Svärdström, Svante|tittel=Dalmålningarna och deras förlagor : en studie i folklig bildgestaltning 1770–1870|serie=Nordiska Museets Handlingar|nummer=33|år=1949|side=12}}</ref>

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Eliasson, Målar Erik}}
[[Kategori:Svenske malere]]
[[Kategori:Folkekunst]]