Redigerer Mälaren

{{Infoboks innsjø
| navn = Mälaren
| bilde = La3-demis-malaren.png
| bildetekst = Mälaren og de sentrale delene av [[Mälardalen]]
| land = Sverige
| inndelingnavn = [[Sveriges len|Län]]
| inndeling = [[Stockholms län|Stockholm]], [[Södermanlands län|Södermanland]], [[Uppsala län|Uppsala]], [[Västmanlands län|Västmanland]]
| vassdrag = 
| areal = 1 072
| areal_ref = 
| høyde = 0,7
| høyde_ref = 
| lengde = 120
| bredde = 65
| dybde = 76
| snittdybde = 13
| dybde_ref = 
| volum = 14,3
| volum_ref = 
| nedbørfelt = 22 650
| nedbørfelt_ref = 
| tilløp = [[Arbogaån]], [[Kolbäcksån]], [[Eskilstunaån]], [[Fyrisån]]
| utløp = [[Norrström]]
| koord utm = 
| posisjonskart = Sverige
| breddegrad = 59.4
| lengdegrad = 17.4
| koordinatregion = SE
}}
'''Mälaren''' er den tredje største innsjøen i [[Sverige]], etter innsjøene [[Vänern]] og [[Vättern]]. Mälaren ligger i landskapene [[Västmanland]], [[Uppland]] og [[Södermanland]], og har sitt utløp i [[Østersjøen]]. Mälaren har, med sine øyer og strandområder, blitt klassifisert som et område av [[Riksintresse|nasjonal interesse]].

Navnet Mälaren kommer fra det [[Gammelsvensk|fornsvenske]] ordet ''mælir'', som betyr «grov grus». De tidligste skriftlige formen av navnet er fra 1320-årene. Tidlige navn var ''Lögaren'', som betyr «den som vanner».<ref>{{Kilde www |url=http://www.spinnfiske.net/malaren.htm |tittel=Spinnfiske: Mälaren, kan det bli bättre!? |besøksdato=2011-05-31 |arkiv-dato=2012-05-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120501143623/http://www.spinnfiske.net/malaren.htm |url-status=yes }}</ref>

Innsjøens overflateareal er på 1140 km², noe som er bare en femtedel av Vänerns, men til tross for dette har begge innsjøene omtrent like lange strandlinjer. Fra øst til vest strekker Mälaren seg omtrent 120 kilometer, og den er beregnet å inneholde 14,3 millioner kubikkmeter vann. Mälaren er vannforsyning for 1,3 millioner mennesker, blant annet tar [[Stockholm Vatten]] og [[Norrvatten]] sitt råvann fra innsjøen. Det skjer via tre vannverk; [[Norsborgs vattenverk]], [[Lovö vattenverk]] og [[Görvälns vattenverk]]. For å verne om vannforsyningen, ble [[Östra Mälaren]] beskyttet som vernet område fra 2008.

== Mälarens opprinnelse ==
[[Fil:Baltic History 7500-BC.svg|thumb|upright|[[Ancylussjøen]] 8 200 f.Kr. De siste restene av innlandsisen vises i hvitt.]]
[[Weichsel (siste istid)|Weichselistiden]], som omfattet nesten hele Skandinavia og store deler av [[Tyskland|Nord-Tyskland]] så langt sør som til [[Berlin]], varte i om lag 100 000 år, og isens tykkelse fra denne perioden er oppgitt til opp til tre kilometers tykkelse. På grunn av [[klimaendring]]er begynte ismassene å smelte for om lag 20 000 år siden, og Østersjøens forgjenger [[Ancylussjøen]] (også kalt Baltiske issjøen) ble dannet. Denne innsjøen var et oppdemmet ferskvann, som ifølge tidligere oppfatninger ble tømt for omkring 10 000 år siden gjennom Mellom-Sverige via Mälardalen og Vänern gjennom en passasje som ble kalt «[[Svea älv]]». For tiden er den dominerende teorien at tømmingen av issjøen foregikk i flere steg over en lengre periode, og at utløpet mot vest gikk via dagens [[Göta älv]]. I den siste fasen av dannelsen av Østersjøen, ble [[Limneahavet]] dannet for ca. 4000 år siden. Mälaren er som Vänern en rest av tidligere forbindelser mellom dagens Østersjøen og [[Nordsjøen]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.havet.nu/dokument/HU20033ancylus.pdf |tittel=ÖSTERSJÖNS HISTORIA, DEL 3 |besøksdato=2011-05-31 |arkiv-dato=2013-12-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131203020322/http://www.havet.nu/dokument/HU20033ancylus.pdf |url-status=død }}</ref>

I [[steinalderen]] var Mälaren fortsatt en dyp vik av Østersjøen. Omkring 1000-tallet ble Mälaren gradvis separert fra Østersjøen gjennom en [[landheving|Postglasial landheving]].<ref>Friman (2008), side 10</ref> Da [[vikingtiden]] endte, lå vannstanden ca. fem meter over dagens nivå. Mälaren ligger i dag gjennomsnittlig ca. 0,7 meter over havet. Innsjøens overflate har steget 0,4 meter sammenlignet med havoverflaten gjennom 1900-tallet på grunn av landhevingen. Ved Mälarens nordlige del skjer det fortsatt en langsom landheving, og landhevingen er større der enn ved innsjøens utløp. Mälaren er for tiden regulert med sluser ved [[Riksbron]] for å forhindre at [[brakkvann]] strømmer inn i Mälaren ved høyvann i [[Saltsjön]]. Slusene blir kun lukket ved de tilfeller hvor havoverflaten er høyere enn Mälarens overflatenivå.

== Geografi ==
[[Fil:Mälaren Slagsta 2009.jpg|thumb|Mälaren ved [[Slagsta]], utsikt fra [[Korpberget]].]]
Mälaren består av [[Vik (landform)|viker]], [[sund]] og [[skjærgård]]er. Innsjøen har også mange øyer, hvor de største er [[Selaön]] og [[Färingsö]] (også kalt ''Svartsjölandet''). Antall holmer og skjær med areal inntil ett hektar, er ca. 7800 stykker. Av disse er ca. 6500 mindre enn 100 m². Innsjøens gjennomsnittsdybde er beregnet til å være ca. ti meter, og den største oppmålte dybden, [[Lambarfjärden]] utenfor [[Hässelby]], er drøyt 70 meter. Innsjøens form har opprinnelse i [[forkastning]]er, åser og daler.

De naturlige av Mälarens utløp er [[Norrström]] og [[Söderström]], nord og sør for [[Stadsholmen]] i [[Stockholm]]. Tapping i Söderström foregår for tiden ved [[Slussen]] under Karl Johans torg, men det meste av vannet går via Norrström. Ved høyvann foretas også tapping gjennom [[Södertälje kanal]] og [[Hammarbyslussen]]. Uttaket er i dag for lite, og oversvømmelser kan forekomme, noe som blant annet truer undergrunnsbanen i Stockholm. Det er planlagt ombygginger blant annet ved Slussen i Stockholm og av Södertälje kanal  med tanke på å øke avlastingskapasiteten. 

Mälaren drenerer et 22 650 km² stort område. Større tilførselselver innbefatter (regnet mot klokken fra Stockholm) [[Fyrisån]], [[Örsundaån]], [[Sagån]], [[Svartån (Västmanland)|Svartån]], [[Kolbäcksån]], [[Köpingsån]], [[Hedströmmen]], [[Arbogaån]], [[Eskilstunaån]], og [[Råckstaån]]. Mälaren har størst vanntilførsel og høyeste vannstand om våren, i forbindelse med snøsmeltingen. På sommeren er ofte vanntilførselen mindre enn fordamping fra overflaten.

== Historisk kartografering ==
[[Fil:Gripenhielms Mälarkarta kopia 1690.jpg|thumb|Kopi av [[Gripenhielms Mälarkarta]], som ble laget 1690.]]

Allerede fra 1650-tallet ble det utført ekspedisjoner rundt Mälaren med tanke på oppmåling. Innsjøen ble ansett å være viktig av strategiske og økonomiske årsaker. På den tiden manglet det fortsatt et pålitelig kart over området, og oppmåling av alle viker, øyer og holmer gjorde oppgaven komplisert og utfordrende.<ref>Berefelt (1966), s. 27</ref>

I 1689 ble [[Gripenhielms Mälarkarta]], som er et [[kart]]verk over Mälaren og omgivelser, framstilt av [[Kartografi|kartografen]] og [[Statens lantmäteriverk]]s første direktør [[Carl Gripenhielm]], på oppdrag av [[Karl XI av Sverige|Karl XI]]. Det som gjør kartverket så spesielt, er at det innrammes av 96 realistiske [[gouache]]malerier av byer, slott, herregårder og [[vannvei]]er rundt Mälaren. Kartene er håndtegnet på [[regalpapir]] understøttet med tøystykker av lin (svensk ''lärft'') og måler 3,46 x 2,14 meter. Kartverket er siden 1884 oppbevart i [[Kungliga biblioteket]].

Gripenhielms Mälarkarta var aktuelle fram til 1739, da et nytt, nøyaktig kart over Mälaren ble ferdigstilt av Statens lantmäteriverks direktør [[Jacob Nordencreutz]].

== Økologi ==
[[Fil:Perch from Malaren.jpg|thumb|En [[abbor]] fra Mälaren.]]
[[Fil:Karson 2008e.JPG|thumb|Ferske spor av [[bever]]gnaging på [[Kärsön]].]]

=== Fisk og kreps ===
Mälaren har 33 naturlig forekommende fiskearter, noe som gjør den til Sveriges mest artike innsjø når det gjelder fisk. Utover disse finnes det arter som er satt ut i innsjøen, som [[kanadarøye]], [[vätternrøye]], [[laks]] og [[sjøørret]]. Av artene i Mälaren er åtte såkalte rødlistede arter, blant andre [[asp (fisk)|asp]], [[hornulke]] og karpefisker. De vanligste fiskene i innsjøen er [[gjedde]], [[abbor]], [[mort]], [[sørv]], [[flire]], [[brasme]], [[laue]], [[krøkle]], [[gjørs]], [[lake (fisk)|lake]], [[suter]] og [[karuss]].<ref name="NaturiHuddinge">[http://www.natur.huddinge.se/sjoar/varby/varby.htm Natur i Huddinge]   {{Wayback|url=http://www.natur.huddinge.se/sjoar/varby/varby.htm |date=20070919003838 }}</ref>

Mälaren ble allerede i 1907 den første innsjøen i Sverige som ble rammet av [[krepsepest]]. Båter som trafikkerte Mälaren med kreps i lasten, spredte pesten lengre inn i innsjøen. Mälarens godt holdte bestand av elvekreps døde ut på kort tid. [[Signalkreps]] er senere satt ut i innsjøen.<ref name="NaturiHuddinge"/>

=== Bever ===
De senere år har det vært flere [[bever]]kolonier rundt Mälaren og på dens øyer. Man kan for eksempel på [[Kärsön]] observere trær gnagd av bevere, og også felte trær.

=== Fugler ===
De fuglearter som vanligvis hekker på Mälarens skjær, er også de som er vanligst i Østersjøen. De ti mest tallrike artene var i 2005 [[makrellterne]], [[gråmåke]], [[hettemåke]], [[fiskemåke]], [[stokkand]], [[toppand]], [[kanadagås]], [[kvinand]], [[sildemåke]] og [[strandsnipe]]. I og rundt Mälaren hekker det også fugler som er mindre vanlige, som [[havørn]], [[grågås]], [[hvitkinngås]], [[storlom]], [[siland]] og [[snadderand]], hvorav enkelte er sterkt truet i Mälaren. Siden 1994 har det også hekket [[storskarv]] ved innsjøen. En av Mälarens mest karaketristiske arter er [[fiskeørn]], som har et av sine sterkest befestede tilholdssteder i verden akkurat her. Det hekker fiskeørn stort sett over hele innsjøen.<ref>[http://www.skargardsbryggan.com/dokument/malarens_faglar_2005_.pdf Länsstyrelsen i Stockholms län]   {{Wayback|url=http://www.skargardsbryggan.com/dokument/malarens_faglar_2005_.pdf |date=20070928042245 }} – Rapport 2006:02: Mälarens Fåglar (pdf)</ref>

=== Et område av nasjonal interesse ===
Mälaren med øyer og strandområder er i sin helhet et område som anses å være av særskilt [[riksintresse|nasjonal interesse]]. Utnytting av ressurser og andre miljøinngrep har kun tillatelse under enkelte forutsetninger. I sin innstilling sier [[Stockholms län|Länsstyrelsen i Stockholms län]] blant annet:
{{Sitat|Mälarens strandområden bevaras oexploaterade. Områdets prägel av omväxlande natur- och kulturlandskap av skärgårdskaraktär bevaras genom fortsatt jord- och skogsbruk med naturvårdshänsyn. Områdets värden kan minskas genom olika slag av exploatering, t. ex. bebyggelse, eller omfattande kalavverkning. Anordningar för friluftslivet underhålls och kompletteras varsamt med hänsyn till natur och kulturmiljön.<ref>[http://www.nykvarn.se/download/18.6c2f0bd411885cbf5598000533/Riksintressen.pdf Länsstyrelsen Stockholms län: Riksintressen]   {{Wayback|url=http://www.nykvarn.se/download/18.6c2f0bd411885cbf5598000533/Riksintressen.pdf |date=20100824224136 }}</ref>}}

== Sjøfart og handel ==
[[Fil:SS Drottningholm 1909.jpg|miniatyr|[[S/S Drottningholm]] på vei til [[Stockholms stadshus]], september 2010.]]

Gjennom sin strategsike beliggenhet mellom Sveriges innland og Østersjøen har Mälaren alltid vært viktig for sjøfarten. I vikingtiden var det viktige bo- og handelssteder her, som [[Helgö]] og [[Birka]]. I [[middelalderen]] ble Stockholm Sveriges og Mälarens viktigste handelssted. Mot vest hadde man [[Kornhamn]] for sjøtrafikk til og fra Mälaren, og mot øst hadde man [[Koggbron|Kogghamn]], som var den internasjonale havnen, hvor [[kogge]]ne la til i [[Hansaforbundet|Hansaepoken]]. Eksporten besto hovedsakelig av [[kobber]] og [[jern]] fra [[Bergslagen]], samt huder, pelsverk, tørket og saltet fisk og smør. Nesten ingen av varene ble produsert i selve Stockholm.<ref name="side 28">Friman & Söderström (2008), side 28</ref>

Med oppfinnelsen av dampmaskinen tok Mälaren de første stegene inn i [[den industrielle revolusjon]]. I august 1818 startet damptrafikken på [[Drottningholm]]. I 1821 fikk Stockholm ordinær rutetrafikk til flere steder rundt Mälaren, og i 1828 ble det åpnet en dampbåtshavn i [[Riddarholmen]], som lenge var Sveriges største. I tillegg til passasjertrafikk var innførsel av landbruksprodukter en viktig del av virksomheten.<ref name="Mälartrafiken">[http://www.stockholmshamnar.se/sv/Historia/Sjofart/Malartrafiken/ Stockholms hamnar: "Mälartrafiken", besøkt 2011-02-10]   {{Wayback|url=http://www.stockholmshamnar.se/sv/Historia/Sjofart/Malartrafiken/ |date=20120309025659 }}</ref>

Fram til 1820-tallet og anleggingen av Södertälje kanal var Slussen i Stockholm eneste forbindelse mellom Mälaren og Østersjøen. Hovedmengden av sjøtrafikk går fortsatt via Södertälje kanal, men [[Hammarbyleden]], som ble åpnet 1930 for å avlaste Slussen, er et viktig knutepunkt mellom Mälaren og Østersjøen. I [[mellomkrigstiden]] ble sjøtrafikken tilknyttet Mälaren rammet av krise i forbindelse med biltrafikkens gjennombrudd. [[Andre verdenskrig]] innebar en siste blomstringstid for sjøtrafikken her. I de senere tiår har imidlertid den gamle passasjer- og godstrafikken blitt erstattet av turisttrafikk. Allerede i 1903 begynte dampskipet [[S/S Mariefred]] å gå uavbrutt i rute mellom Stockholm og [[Mariefred]].<ref name="Mälartrafiken" /> Ruten [[Stockholms stadshus]] - [[Drottningholm slott]] trafikkeres av [[S/S Drottningholm]] sammen med søsterfartøyet [[M/S Angantyr]]. Foruten i Stockholm er det havner i blant annet [[Västerås]] og [[Köping]].

== Bilder ==
<gallery caption="Mälaren" widths="180px" heights="130px">
Fil:Adelson utsikt 2007.jpg|Mälaren mot nord fra [[Adelsön]]
Fil:Grimsta 2008c.jpg|Mälaren ved [[Grimsta naturreservat]]
Fil:Malarhjodsbadet 2008a.jpg|Mälaren ved [[Mälarhöjdsbadet]]
Fil:Mälbyviken, sett från fyren.jpg|På Mälarens is ved [[Mälbyviken]]
</gallery>

<gallery caption="Øyer i Mälaren" widths="180px" heights="130px">
Fil:Adelson grav 2007.JPG|Arkeologisk område på [[Adelsön]]
Fil:Bjorko 2008.jpg|Kulturlandskapet på [[Björkö (Ekerö kommune)|Björkö]]
Fil:Lindholmen 2006.jpg|Bebyggelsen på [[Lindholmen (Stockholm)|Lindholmen]]
Fil:Stora Essingen 1a.jpg|[[Stora Essingen]]
</gallery>

== Delbassenger ==
Mälaren deles vanligvis inn i delbassenger, og disse er fra vest til øst:
[[Galten (innsjø)|Galten]], [[Blacken]], [[Långtarmen]], [[Freden]], [[Västeråsfjärden]], [[Granfjärden]], [[Oknöfjärden]], [[Gripsholmsfjärden]], [[Prästfjärden]], [[Björkfjärden]], [[Ekoln]], [[Gorran]] & [[Skarven]] samt [[Östra Mälaren]].

== Utvalgte øyer ==
[[Adelsö]], [[Björkö (Ekerö kommune)|Björkö]], [[Arnö]], [[Ekerö]], [[Färingsö]] (også kjent som «Svartsjölandet»), [[Helgö]], [[Kungsholmen]], [[Kärsön]], [[Essingeöarna]], [[Lindholmen (Stockholm)|Lindholmen]], [[Lovön]], [[Ridön (Södermanland)]], [[Ridön (Västmanland)]] og [[Rotholmen]].

== Se også ==
*[[Liste over innsjøer i Skandinavia]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Berefelt, Gunnar: ''Bilder från en mälarfärd år 1688: [[Gripenhielms Mälarkarta]] och dess vyer'', Stockholm 1966, Acta Bibliothecae regiae Stockholmiensis, 0065-1060 ; 3 (svenska). Libris 8079223. 
* Friman, Helena; Söderström, Göran: ''Stockholm: en historia i kartor och bilder'', [[Wahlström & Widstrand]], Stockholm 2008, [[Monografier utgivna av Stockholms stad]]. ISBN 978-91-46-21843-2. Libris

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://miljobarometern.stockholm.se/ostramalaren Miljötillstånd och åtgärdsarbete för Östra Mälaren – Stockholms Miljöbarometer]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Portal|Sverige}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Mælaren}}

[[Kategori:Mälaren]]
[[Kategori:Norrströms vassdragsområde]]
[[Kategori:Västmanlands läns geografi]]
[[Kategori:Uppsala läns geografi]]
[[Kategori:Stockholms läns geografi]]