Redigerer Lyststeder i Bergen

[[Fil:Gamle Bergen Norway 2009 11.jpg|thumb|[[Frydenlund (Bergen)|Frydenlund]] er typisk for lyststedene fra 1700-tallet med midtark og valmtak]]
[[Fil:Damsgaardhovedgaard.jpg|thumb|[[Damsgård hovedgård]]s berømte rokokkofasade fra slutten av 1770-årene {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[File:Krohnstedet main.jpg|thumb|Hovedbygning ved [[Krohnstedet]]]]
[[Fil:Dreier Gravdal detail.jpg|thumb|[[Kommandantboligen|Lystgård i Gravdal]] gjengitt i [[Johan F. L. Dreier]]s prospekt «Udsigten ved Grawdal» (1821)]]
[[Fil:Stend Hordaland.jpg|thumb|[[Stend hovedgård]]]]
[[Fil:Thomas Erichsens Minde Dreier 1810.jpg|thumb|[[Thomas Erichsens Minde]], prospekt av [[Johan F. L. Dreier]], (1810)]]
[[File:Elsesro.jpg|thumb|Lyststedet [[Elsesro]] på [[Gamle Bergen Museum]].]]
[[File:Fjøsanger n.jpg|thumb|Kubiske, toetasjes hus med nyklassisistiske fasader preger mange av lyststedene fra tiden etter 1800 ([[Fjøsanger hovedgård]])]]
[[Fil:Alvøen.3.jpg|thumb|Grønnestuen på [[Alvøen]] {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Kronstad Hovedgård.jpg|thumb|[[Kronstad hovedgård]] ble ombygget i 1844 er preget av den stramme empiren]]
[[Fil:Urdi_rett_forfra.jpg|thumb|[[Urdi]]]]
'''Lyststedene i Bergen''' dokumenterer en bygningskultur tidfestet til perioden rundt 1750-1850 og rommer stilmessig periodene preget av [[rokokko]], [[louis-seize]] og [[empire]]. Lystedene eller [[lystgård]]ene var prektige landsteder som ble benyttet av [[byborger]]e som «[[fritidsbolig]]» i sommerhalvåret eller til kortere opphold i forbindelse med selskapeligheter og andre «fritidsaktiviteter».

==Historie==
Ved [[reformasjonen]] overtok Kongen kirkegodsene. På grunn av kostnader med [[Karl Gustav-krigene]] solgte kongen mange landeiendommer til rike embedsmenn og kjøpmenn i tiden 1660-1679. Interessen for gårdsdrift og landlivet ble vekket ut på 1700-tallet. [[Borgerskap|Byborgerne]] bygget da landsteder som ble kalt lyststeder og brukt til selskapelighet og annen adspredelse. Kontinentale forbilder for skikken finner man eksempelvis ved [[lystslott]] (''Maison de plaisance'') som [[Grand Trianon]] oppført i [[Versailles]]parken mellom 1670 og 1708 og «[[vingård]]er» som [[Sanssouci]]. 

Lystedene i [[Bergen]] ble i stor grad oppført tiden 1776-1807, en fredelig periode preget av økonomisk oppgang for handel og skipsfart. [[Danmark-Norge]] tjente godt på sin nøytralitet under [[Napoleonskrigene]]. På begynnelsen av 1800-tallet var det oppført 70-80 lyststeder rundt Bergen. Lyststedene ble bygget som frittliggende byborgerhus plassert iøynefallende i terrenget. For tilkomst til lyststedene ble det som regel benyttet båttransport. 

===Utforming===
De frittliggende husene ga mulighet for en flottere arkitektonisk utforming enn det ville vært mulig inne i byen. Som regel er lyststedene [[symmetri]]ske hus med plan av [[barokk]]typen med doble romrekker. Bygningene er preget av to hovedformer. På 1700-tallet dominerer enetasjeshus med midtark med [[saltak]] eller [[valmtak]]. Våningshusene på 1800-tallet er som regel kubiske, toetasjes hus med [[valmtak]] og nyklassisistiske fasader. På 1800-tallet fikk også flere av lyststedene valmtak med flatere vinkel og hoved[[fasade]] utstyrt med en [[antikk]] [[tempel]]front. 

Etter at Norge fikk sin første bygningsfredningslov i [[1920]], ble mange av lyststedene i Bergen listeført som fredete bygninger.

===Lysthager og -parker===
Mange av lyststedene fikk også anlagt [[geometri]]ske hager påvirket av franske slottsparker. Utover på 1800-tallet kom også de engelske landskapshagene til å prege en rekke av lyststedene ved Bergen. Både større og mindre prydhager ble bl.a. anlagt ved [[Store Milde]], [[Stend hovedgård]], [[Damsgård hovedgård]], [[Fastings Minde]], [[Slettebakken hovedgård]], [[Frydenlund (Bergen)|Frydenlund]], [[Thomas Erichsens Minde]], [[Elsesro]], [[Christinegård]], [[Årstad hovedgård]], [[Kronstad hovedgård]], [[Gravdal hovedgård]], [[Stamerhuset]] og [[Hellandshuset]].

===Festligheter===
I den første tiden brukte kjøpmennene lyststedene til fester for menn. Etter en skildring av festlighetene av [[Henrik Steffens]] fra 1794 fikk hver mann først en halv flaske [[Madeira (vin)|madeira]] og to flasker [[Bordeaux (vin)|bordeauxvin]] til maten. I tillegg fikk man også skjenket [[rødvin]], sterkvin fra [[Málaga]] og senere kaffe og [[cognac]]. Til frokost neste morgen fikk man madeira og cognac. Utover på 1800-tallet deltok også kvinner i festlighetene.<ref>Trebbi, Marco: ''Sandviken - Enestående i Norge - integrert i Europa'', [[Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene]], Museum Vest, s. 16</ref> I en samtidig nedtegnelse ble festlighetene ved konsul [[August Konow]]s [[Gravdal hovedgård]] bekrevet slik: «''Mange av konsulens venner tilbragte sommerkveldene på [[herregård]]en som ble brukt som lyststed. På storhusets halvrunde [[veranda]] ut mot parken og bukten satt bykjøpmenn, [[embedsmenn]] og [[offiser]]er og nød den perlende vinen fra husets kjeller. Den gamle, forhenværende skipper og hoffagent [[Herman Didrich Janson]] skålte godmodig med [[biskop]] [[Johan Nordahl Brun]], og [[Niels Vibe|krigskommissær Wibe]] diskuterte med verten dagens politikk. Andre gjester kunne være overlærer [[Lyder Sagen]], [[Wilhelm Frimann Koren Christie|president Christie]], [[Edvard Hagerup|stiftsamtmann Hagerup]], major Hesselberg og mange flere. Fra tid til annen kunne man høre [[spinett]]ets toner fra hallen hvor det ble danset stivt og høytidlig. Damene holdt med anstand de lange kjoleslepene med den ene hånden, mens den andre hånds fingerspisser ble holdt elegant løftet av kavalerene, og damenes vifter svingte i gullkjeder fra de nakne armene i takt med [[menuett]]en. I anleggets mange små veier gikk de hvitkledte jomfruene med sine kavalerer og pustet ut mellom dansene. En kunne høre latter fra kjeglebanen, som var et langt, lavt, hvitmalt hus ved siden av hagegjerdet og veien. Hvor stort et slikt selskap kunne være, kan en få et innblikk i når en hører at i en lys sommernatt kunne opp til 60 båter bli rodd fra Gravdalsbukten og ut på den blanke byfjorden mot den sovende by.''» <ref>Fossen, Kjell: ''Laksevågs historie'', bind I og bind II</ref>

==Sjøboder med lystværelser==
I Bergen finner man også '''lystværelser''' i tilknytning til pakkhusene i [[Sandviksbodene|Sandviken]] og [[Skuteviksboder|Skuteviken]]. Kjøpmannens kontor lå ofte ut mot sjøen. Fra slutt av 1600-tallet ble kontorene gjerne rikt dekorert med stiliserte roser og akantusranker malt direkte på tømmerveggene. I andre halvdel av 1700-tallet endret utsmykningene seg ved at man også malte svalgangene. Veggmaleriene var preget av en natur- og landskapsoppfatning man finner i parker i engelsk landskapsstil. Dyr, løvtrær og grotter var typiske motiv. Det finnes også eksempel på lystværelser med tapeter med seilskutemotiver.

==Liste over tidligere bergenske lyststeder som er [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]]==
*[[Alvøen]] 
*[[Brødretomten]] 
*[[Christinegård]] 
*[[Damsgård hovedgård]]
*[[Elsesro]] 
*[[Erviken (Øvre Ervik)]] 
*[[Fastings Minde]] 
*[[Fjøsanger hovedgård]] 
*[[Frekhaug hovedgård]], på [[Frekhaug]], [[Meland kommune]].
*[[Frydenlund (Bergen)]] 
*[[Hellandshuset]] 
*[[Krohnstedet]] 
*[[Kronstad hovedgård]] 
*[[Landås hovedgård]], første etasje fra slutten av 1600-tallet, modernisert 1771, påbygget med en etasje rundt 1808. 
*[[Lønningen lystgård]], flyttet til Botanisk hage på Milde.
*[[Måseskjæret 1]] 
*[[Slettebakken hovedgård]] 
*[[Sophies minde (Bergen)]] 
*[[Stamerhuset]] 
*[[Stend hovedgård]] 
*[[Store Milde]] 
*[[Thomas Erichsens Minde]] på [[Askøy]]. 
*[[Urdi]]

==Liste over delvis bevarte bergenske lyststeder==
*[[Christineborg]], ca. 1790, sterkt ombygget.
*[[Det hvite hus (Haukeland)]], delvis ombygget.
*[[Ditlefsengen]] (Uthaugen), 1787, ombygget.
*[[Lystedet Harmoni]], Caroline Dorothea Holtermanns lyststed fra slutten av 1700-tallet er ombygget til [[sveitserstil]].
*[[Jekteviken]], Jacob Blaauws lyststed fra 1780-tallet ble ombygget på midten av 1800-tallet og senere brukt til kontor for [[gassverk]]et, ombygget mellom [[2006]] og [[2008]] til Bergens største [[moské]] med plass til 300 mennesker.
*[[Karensfryd]] i [[Laksevåg]], lyststed fra slutten av 1700-tallet, ombygget til [[empire]] etter [[1832]] og tilbygget med glassveranda og sidefløyer.  
*[[Kjøkkelvik]], I. Brages lyststed fra rundt 1800, sterkt ombygget.
*[[Kommandantboligen (Gravdal hovedgård)|Kommandantboligen]] (Gravdal hovedgård)
*[[Lyststedet Bellevue]], sterkt ombygget
*[[Mohnegården]] på [[Haraldsplass Diakonale Sykehus]]<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/BMr6v/Lyststedet-som-ble-sykehus Bergens Tidende] - Lyststedet som ble sykehus (Lest 11. september 2020)</ref> 
*[[Møhlenpris hovedgård]], ombygget
*[[Nøisomheten]], Isach Storm Eydesen lyststed på [[Hop (Fana)|Hop]] i [[Fana]] ble bygget rundt [[1830]].
*[[Sætre]] på [[Askøy]].
*[[Wernersholm]] 
*[[Årstad hovedgård]], kammerråd Christian Lerche Dahls lystgård med en bevart portal i [[louis-seize-stil]]. Huset er ellers ombygget til sveitserstil.<ref>http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/arstad-hovedgard-fra-kongsgard-til-tvangsskole/2076#lightbox[post-2076]/0/ Bergen byarkiv</ref>

==Liste over tidligere bergenske lyststeder som er revet==
*Store Bleken, Friedrich Fosswinckels lyststed fra [[1772]]. Hovedbygningen ble revet like før 1900 for å gi plass til [[Skansen brannstasjon]].
*[[Dokken]], Henrich Berles lystgård fra slutten av 1700-tallet. Ble revet på 1930-tallet for å gi plass til ny bebyggelse på Dokken.
*[[Fantoft]], Ditmar Kahrs lystgård fra [[1773]] ble revet på slutten av 1800-tallet.
* [[Gyldenpris]], Hans Tornøes lyststed «Sommerlyst» [[1833]]. «Villa Mexico» sto i veien for utbyggingen av ny avkjørsel fra Puddefjordsbroen da [[Løvstakktunnelen]] skulle bygges, og ble revet i 1967.<ref>http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/sommerlyst-villa-mexico/2634#lightbox[post-2634]/2/ Bergen byarkiv</ref>
*[[Frydenbø]] (Wossenborg), stadskaptein Jan Bøes lyststed «Sorgenfri» fra [[1796]].
*[[Gamlehaugen]] og [[Nyhaugen]].
*[[Haukeland]], lystgår hvor [[Nina Grieg]] ble født, revet i [[1973]].
*Hoffmannsgård i Sandviken ble revet rundt [[1880]].
*Holen, gullsmedmester Jan Jansen Greves lyststed fra [[1823]].
*[[Hop (Fana)|Hop]] i [[Fana]], [[Werner Hosewinckel Christie]]s lyststed fra [[1784]] ble bygget med eksperimentelle bygningsmaterialer og revet allerede rundt [[1830]].
*[[Laksevåg]], Johan F. de Langes lyststed fra 1830 ble revet rundt 1900.
*Lille [[Kalfaret]], Lauritz Holte Nicolaysens lyststed fra 1785, revet i 1917 for å gi plass til [[Villa Westfal-Larsen]].
*[[Lysekloster]] hovedgård, revet 1939.
*[[Mannsverk]], Claus Grips lyststed fra ca 1820 ble revet i forbindelse med utbyggingen av [[Landås]] etter [[andre verdenskrig]].<ref>http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/mannsverk-fra-lystgard-til-boligkompleks-og-kollektivtransportsentral/3378 Bergen byarkiv</ref>
*[[Nattland]], brant ned i [[1820]] og deretter i 1860-årene.
*[[Nordås]]
*Nygjerde (Mohrs Minde), Hans Nagels lyststed i Laksevåg ble bygget i 1830-årene og revet i [[1973]] for å gi plass til blokkbebyggelse.
*[[Nygård (Bergen)|Nygård]].<ref>http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-bros-03410.html</ref>
*Nygård (Gravdal).
*Store Sandviken, hovedhuset revet 1971-72 for å gi plass til en parkeringsplass.
*Skansehaugen.
*Store Kalfaret, Lauritz Holte Nicolaysens lyststed fra [[1791]].
*Stranden ved [[Puddefjorden]].
*Strømnes lystgård på Askøy, revet i 1950-årene.
*Sælen lystgård i [[Fyllingsdalen]], revet i 1859 da bøndene overtok eiendommen.
*[[Tveiterås]].

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*Trumpy, Bjørn: ''Bergenske lyststeder'', Bergen 1977
*Indahl, Trond, og Torvanger, Åse Moe; ''Hus i Bergen'', Bergen 2005 ISBN 82-419-0367-7. S. 49-51
*Trebbi, Marco: ''Sandviken - Enestående i Norge - integrert i Europa'', [[Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene]], Museum Vest
*Risåsen, Geir Thomas  «Borgerskapets 'Arkadia' – 1700- og 1800-tallets lystgårder». I: ''Årbok'', [[Fortidsminneforeningen]], Oslo, 2010. S. 29–39.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lyststeder i Bergen]]
[[Kategori:Lyststeder i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Byggverk i Bergen]]