Vis kilden til Lykurg

[[Fil:Lycurgus as legislator.jpg|thumb|Lykurg som lovgiver.]]
[[Fil:Lycurgus.jpg|thumb|250px|Lykurg.]]
[[Fil:Eug%C3%A8ne_Delacroix_-_Lycurgus_Consulting_the_Pythia_-_Google_Art_Project.jpg|thumb|Lykurg hos [[orakelet i Delfi]], slik [[Delacroix]] tenkte seg det.]]
'''Lykurg''' ([[gresk]]: Λυκοῦργος, ''Lykoûrgos'', som kan oversettes med «[[Ulv]]e-arbeideren», sammensatt av Λύκος («[[ulver|ulv]]») og έργο («[[arbeid]]»)<Ref>Andersen, Øivind: «Lykurgos» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. juli 2026 fra [https://snl.no/Lykurgos]</ref> med mulig underforstått tilknytning til [[Apollon]] som hadde «ulvelignende» som ett av sine [[tilnavn]]<ref>Paul Cartledge: ''The Spartans, Vintage books'', NY 2002, ISBN 978-1-4000-7885-1 (s. 61)</ref>) ble i [[antikken]] regnet som stifter av alle [[Sparta]]s lover og politiske institusjoner, og den som organiserte Spartas militærvesen etter råd fra Apollons [[Oraklet i Delfi|orakel i Delfi]], og dermed endret byen til en militærmakt som ustraffet kunne underlegge seg omlandet. Men Spartas strenge lovverk fremstår mer som et produkt av tilpasning og endring enn et arbeid fra en enkelt manns hånd, og det er usikkert om Lykurgos virkelig har levd.<ref>[https://www.worldhistory.org/Lycurgus/ Donald L. Wasson: «Lycurgus», 7. november 2022, ''worldhistory.org]</ref> Han omtales likevel av en rekke antikke [[historiker]]e som [[Herodot]], [[Xenofon]] og [[Plutark]]. 

Lykurgos nevnes først av Herodot, som skrev at datidens spartanere hevdet at reformene hans var inspirert av forholdene på [[Kreta]]. Xenofon ser ut til å ha ment at Lykurgos stiftet Spartas institusjoner kort tid etter at [[dorer]]ne inntok [[Lakonia]], rundt 1000 f.Kr., og reduserte [[akhaier]]ne som bodde der fra før, til en underkuet tjenerklasse av [[helot]]er.<ref>[https://www.britannica.com/topic/Lycurgus-Spartan-lawgiver «Lycurgus», ''britannica.com]</ref> Herodot gjengir et besøk Lykurg angivelig avla i orakelet i Delfi, der han, straks han kom inn i helligdommen, ble hilst:
:Hit til min rike helligdom har du kommet, Lykurg,
:kjær for [[Zevs]] og alle de [[olympiske guder]].
:Jeg vet ikke om jeg skal erklære deg menneskelig eller guddommelig -
:men jeg er tilbøyelig til å tro, Lykurg, at du er en gud.<ref>Paul Cartledge: ''The Spartans'' (s. 61)</ref>

Noen regnet ham som en samtidig av [[argonaut]]en Ifitos (Iφιτος), mens andre, som [[Apollodorus]], mente han levde i tiden før [[de olympiske leker]], dvs. før [[776 f.Kr.]] Xenofon (ca 400 f.Kr.) regnet Lykurgos som en samtidig av herskerætten [[herakleidene]], [[Herakles]]' angivelige etterkommere. Plutark påpekte i ''Tolv liv'' at opplysninger om Lykurgos motsa hverandre.<ref>[https://www.worldhistory.org/Lycurgus/ Donald L. Wasson: «Lycurgus», 7. november 2022, ''worldhistory.org]</ref> [[Bertrand Russell]] hevdet han var en [[mytisk]] person av [[Arkadia (Hellas)|arkadisk]] opprinnelse.

Angivelig rådførte Lykurgos seg med orakelet i Delfi før han iverksatte sine reformer. Tidlige historikere mente at dette påvirket ham til å basere Spartas samfunn på de tre [[dyd]]ene nøysomhet, likhet og militærmakt. Spartanernes lojalitet mot sitt styre og samfunnssystem fremkommer av deres antatte tro på at solguden Apollo hadde sanksjonert det i et orakel kalt Rhetra. «Den store Rhetra» viser både til orakelet i Delfi og Spartas (uskrevne) [[grunnlov]]. Skolegang skal også ha opptatt Lykurgos. Gutter fikk for lite mat og måtte derfor lære seg å stjele om de ville spise seg mette. De skulle lære seg å tenke kritisk, og en av de verste prøvene de ble utsatt for, var å skulle bedømme om en handling utført av en borger med stor prestisje, hadde vært riktig eller feil? Gutten måtte begrunne sitt syn overbevisende, ellers fikk han juling. Jenter ble ikke behandlet like røft, men drev [[idrett]] og ble lært opp til at ingenting er mer ærefullt enn å vinne heder i krig. En kvinnes høyeste ære var å miste sønnen sin i statens tjeneste. En spartansk mor felte ingen tårer når hun sendte sønnen til fronten, men ga en knapp ordre: «Kom tilbake med skjoldet ditt eller på skjoldet ditt» - dvs. «vinn eller dø». Angivelig skulle hele mentaliteten endres. Lykurgos sørget for at land ble likt fordelt mellom innbyggerne; og [[jern]] ble innført som [[valuta]], slik at [[gull]] og [[sølv]] mistet sin verdi.<ref>[https://www.heritage-history.com/index.php?c=read&author=tappan&book=oldworld&story=lycurgus Charles Morris: «Lycurgus», ''heritage-history.com]</ref>

Ifølge Plutark var Lykurgos yngre sønn av en konge, og hans eldre bror Polydektes ble konge etter farens død. Så døde også Polydektes, og hans gravide enke satte ut rykter om at Lykurgos ville ta livet av henne for å bli konge selv. Hun fikk en sønn, Kharilaos. Angivelig fikk Lykurgos tilbud om å bli Spartas konge, men avslo og overlot tronen til brorsønnen. Selv skal Lykurgos ha forlatt landet og reist rundt, til brorsønnen var gammel nok til selv å bli far til en tronarving. På sine reiser besøkte Lykurgos Kreta, Lilleasia, Egypt, Spania og det fjerne India, og overalt tok han til seg hva han lærte om samfunn og styresett.<Ref>[https://plutarch.substack.com/p/lycurgus-3-steps-to-successful-political «3 steps for successful political radical reforms», ''plutarch.substack.com]</ref> I [[Jonia]] skal han ha skaffet seg en avskrift av [[Homer]]s dikt, og møtt og snakket med Homer. Men om det var Lykurgos som introduserte Homers dikt i Sparta, må han ha lært dem utenat; for i Homers samtid var [[skrivekunst]]en gått i glemmeboken.<ref>[https://www.heritage-history.com/index.php?c=read&author=tappan&book=oldworld&story=lycurgus Charles Morris: «Lycurgus», ''heritage-history.com]</ref>

Hans reformer omdannet Sparta til en militærleir; og Plutark hevdet at spartanerne trakk et lettelsens sukk når de dro i krig - det var mer avslappende enn dagliglivet i hjembyen. En [[anekdote]] ville ha det til at en gutt i Sparta hadde stjålet en [[rever|rev]] for å spise den - en handling det ble oppmuntret til, men å bli tatt i det, var en fiasko som førte til straff. Gutten gjemte derfor reven under kappen sin, og det skremte dyret bet ham og åt seg inn i magen hans for å slippe løs — mens gutten kjempet for å late som ingenting og slippe skammen over å bli avslørt og straffet. Dette lyktes, men han falt død om av skadene.<ref>[https://www.classicalfuturist.com/p/discipline-is-freedom Sachin Maini: ''Discipline is freedom'', 1. oktober 2021, ''classicalfuturist.com]</ref>

Lykurgos' ''eunomia'' («god orden») preget Sparta i en slik grad at begge [[bystat]]ens [[kongehus]] hevdet å nedstamme fra ham. Hans ettermæle var slik at en helligdom ble reist til hans ære.<ref>[https://www.ebsco.com/research-starters/history/lycurgus-sparta «Lycurgus-Sparta», ''ebsco.com]</ref> 

== Referanser ==
<References />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Spartanere fra oldtiden]]
[[Kategori:Greske statsmenn fra oldtiden]]
[[Kategori:Personer fra Sparta]]