Redigerer Lykke

:''For kvinnenavnet, se [[Lykke (navn)]]''
[[Fil:Bride and bridesmaid happy.jpg|thumb|Lykke og lykkefølelse forklares forskjellig innenfor [[psykologi]], [[filosofi]] og [[religion]], men henger tett sammen med [[glede]]. Bildet viser en amerikansk [[brud]] og hennes [[brudepike]], begge tilsynelatende lykkelige.]]
[[Fil:55-aspetti di vita quotidiana, gioia,Taccuino Sanitatis, Cas.jpg|thumb|Glede i et parforhold framstilt i ''[[Tacuinum Sanitatis]]'', et populært [[middelalder]][[manuskript]] basert på den arabiske ''Taqwin al‑sihha'', en medisinsk håndbok om [[urter]], [[helse]] og [[velvære]].]] 

'''Lykke''' er en dyp [[glede]] eller [[følelse]]n av dette. Lykkebegrepet er brukt innen [[filosofi]], [[religion]] og [[psykologi]], men definisjonene, innholdet og forståelsen av fenomenet varierer. Ordet lykke kan også bety [[flaks]], medgang eller heldig [[skjebne]].

FNs [[HDI|«Indeks for menneskelig utvikling»]] brukes på samme måte som bruttonasjonalprodukt for å måle [[velstand]] og [[velferd]] i ulike land. Disse indikatorene kan også tolkes som et uttrykk for å måle lykke. Lykke vil i denne sammenhengen være avhengig av helse, trygghet, opplevd egenverd, familietilknytning, graden av skjevfordeling i et samfunn og en rekke andre faktorer.

==Lykkefølelse==
Opplevelsen av velvære og ytre og indre harmoni kan knyttes til mange følelser og fenomener i livet. Lykke kan knyttes til følelser som [[forelskelse]], [[lyst]] og [[kjærlighet]], [[tilhørighet]] og [[identitet]], [[anerkjennelse]], [[bekreftelse]], [[trygghet]], [[takknemlighet]] og [[mestring]]. Opplevelse av [[mening]]sfullhet, særlig i forbindelse med [[livssyn]] og [[religiøs]] [[Tro (religion)|tro]], kan også gi en følelse av en lykke. Det samme gjelder fysisk nytelse og velvære, ro og sjelefred uten bekymringer. Også [[musikk]], [[kunst]] og [[kultur]] kan gi lykkeopplevelser. Følelsen kan komme i korte, intense glimt eller oppleves mer som en varig og stabil psykisk tilstand.

Lykkeopplevelsen har stor betydning innen [[medisin]] og [[samfunnsvitenskap]]ene. Lykkelige mennesker er blant annet friskere enn misfornøyde og ulykkelige, og følelsen påvirker [[helse]]tilstanden og [[atferd]]en både hos enkeltmennesker og hele [[samfunn]]et. Faktorer som trygghet og [[likeverd]], men også muligheter for personlig utfoldelse og [[tilfredsstillelse]], er derfor viktige for et velfungerende samfunn. 

En opplevelse av velvære, glede og ro kan også oppnås gjennom bruk av kjemiske [[rusmiddel|rusmidler]]. En slik lykkefølelse er imidlertid forbigående og kan ha negative sosiale, psykologiske og økonomiske bivirkninger.

==Tilfredshetslykke og engasjementslykke==
Noen lykke-forskere skiller mellom to former for lykke og lykkefølelser:  tilfredshetslykke ([[hedonisk]] lykke) og engasjementslykke. Dette samsvarer med eksperimenter som har vist at mennesket har to ulike systemer og områder i hjernen for positive følelser. Disse systemene omfatter forskjellige følelser og atferd og har ulik funksjon:

;1. Tilfredshetslykke
* Tilfredshetslykke gir følelse av tilfredshet, velvære og velbehag, følelser som får oss til å slappe av og nyte livet.
* Tilfredshetslykke er knyttet til «å like-systemet» i hjernen, et system for å like ting. Vi blir rolig og avslappet når dette systemet er aktivert.
* Tilfredshetsfølelsen er knyttet til å regulere kroppslige prosesser som [[sult]], tørst, [[kroppstemperatur]] og [[søvn]]. For eksempel vil sult gi ubehag som motiverer oss til å finne mat, spise, bli mette og dermed oppnå velbehag igjen. Systemet sørger altså for at vi får føde og hvile.
* Systemet for tilfredshetslykke kan manipuleres med narkotiske stoffer som [[heroin]] og [[morfin]].

; 2. Engasjementslykke
* Engasjementslykke utløses av engasjement og interesse og er den formen for lykke man kan føle når man blir utfordret og må investere energi i det man gjør. Denne lykkeopplevelsen henger ofte sammen med en intens interesse for å utforske verden, at man engasjerer seg når man er i ferd med å oppnå det man ønsker, og forventninger om tilfredsheten etterpå. 
* Engasjementslykke er knyttet til «å ønske-systemet» i hjernen. Vi blir oppspilt, engasjert og aktive når dette systemet er aktivert.
* Når vi er i engasjementsmessig lykkerus utsettes behovene for mat og søvn, vi «glemmer oss bort» og kan oppnå en følelse av «[[flyt]]». Systemet for engasjementslykke virker dermed motsatt av systemet for tilfredshetslykke.
* Følelser som henger sammen med engasjementslykken, kan påvirkes av narkotiske stoffer som [[amfetamin]] og [[kokain]].

Mange mennesker knytter lykke-begrepet utelukkende til en generell vurdering av livskvaliteten i hverdagen og til graden av tilfredshet. Det viser seg imidlertid at også engasjementslykken er svært viktig for å gi oss et lykkelig liv. Det betyr at vi må få dekket grunnleggende materielle og fysiske behov såvel som å få mentale utfordringer og noe å holde på med.

==Lykke og kjemiske stoffer i kroppen==

Lykkefølelser henger sammen med flere hormoner og signalstoffer (nevrotransmittere) i hjernen, deriblant [[dopamin]]. Dopamin kalles ofte belønningshormon fordi det regulerer kretsene for motivasjon og belønning i hjernen. Dopamin utskilles som når vi spiser (øker blodsukkeret), sover, har sex, og når vi oppnår store prestasjoner. På denne måten stimulerer hjernen mennesket til å gjenta ønsket aktivitet. Ved et manipulert høyt dopaminnivå i hjernen, for eksempel ved inntak av kokain, hemmes hjernens spillerom til å stimulere til den aktiviteten den ønsker og det kroppen virkelig trenger.

== Sitater om lykke ==
*[[Aristoteles]], gresk filosof:
**''«Lykke er så viktig at det overgår alle andre verdslige hensyn».''

*[[William James]] (1842–1910), amerikansk psykolog:
**''«Lykke er for de fleste, til alle tider, det hemmelige motiv til alt hva de gjør».'':

*James Montie, investeringsekspert:
**''«Materialistiske mål er ikke en vei til vedvarende lykke. Det er massiv dokumentasjon for at mennesker, som har materialistiske mål, er mindre lykkelige en de som har immaterielle mål, som for eksempel relasjoner og personlig utvikling».''

== Lykkesymboler ==
[[Fil:Smiley.svg|thumb|100px|Det verdenskjente [[smilefjes]]-merket, som fikk sin karakteristiske utforming i USA i 1963, kan symbolisere lykke og [[glede]].]]
Det finnes i forskjellige kulturer forskjellige symboler for lykke: Fargen [[fiolett]], [[lotus]]blomsten, [[lykkens blå fugl]], [[kirsebær]], [[flaggermus]] og [[vin]]. [[Kinesisk drage]] i Østen.  Lykkens gudinne [[Fortuna]] i Vesten.  [[Kaba]] blant muslimer.

==Se også==
*[[Flaks]]
*[[Glede]]
*[[Lyst]]
*[[Lykkebringer]]
*[[Lykkepille]]r, en gruppe [[antidepressivum|antidepressive]] [[legemiddel|legemidler]]
*[[Suksess]]
*[[Ulykke]]
*[[Utopia]]

==Eksterne lenker==
* [https://runeberg.org/nfbq/0035.html Oppslagsordet «Lycka» i ''Nordisk familjebok'' fra 1912] (på svensk)
* [http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=lykke&submit=S%F8g Oppslagsordet «Lykke» i ''Ordbog over det danske sprog''] (etymologi og betydning på dansk)
* [https://web.archive.org/web/20160325071800/http://www.igl.ku.dk/~aigis/2006%2C2/plat/14.pdf Gresk filosofi og lykke] (PDF)
* [https://web.archive.org/web/20071215073111/http://forbruker.no/jobbogstudier/article2146513.ece ''Aftenposten'' 2007 om lykke og penger]
* [https://web.archive.org/web/20070929105714/http://www.forskning.no/Artikler/2005/desember/1135089655.66 ''Forskning.no'' om lykke og vellykkethet]
* [https://web.archive.org/web/20070404043845/http://www.forskning.no/Artikler/2005/august/1121944270.45 ''Forskning.no'' om lykke, alderdom og intelligens]
* [http://www.nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.11167618 nrk.no 6. august 2013: ''Lykken som påvirker genene våre'']
* [https://worldhappiness.report/ «World Happiness Report 2023»]

{{Følelser}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Følelser]]
[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:Etiske konsepter]]