Redigerer Lydia

:''For kvinnenavnet, se [[Lydia (navn)]]''
{{Infoboks geografi}}
[[Fil:SardisByzantineShops1February2003.JPG|thumb|300px|Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia.]]
'''Lydia''' ([[assyrisk]]: ''Luddu''; [[gresk]]: Λυδία) var et kongedømme i [[jernalderen]] i vestlige [[Anatolia]] lokalisert øst for [[antikken]]s [[Jonia]] i dagens tyrkiske provinser [[Manisa (provins)|Manisa]] og [[İzmir (provins)|İzmir]]. Befolkningen snakket et [[Anatoliske språk|anatolisk språk]] kjent som [[lydisk]]. På sitt meste dekket kongedømmet Lydia hele vestlige [[Anatolia]]. Landet var også kjent under navnet ''Mæonia'', som blant annet er brukt av [[Homer]].<ref>[http://books.google.no/books?id=_VgKAQAAMAAJ&pg=PA486&lpg=PA486&dq=M%C3%A6onia&source=bl&ots=YGVXz3IA0-&sig=pbnkf6ut1OytMk5LiAJ_TfEct7U&hl=no&sa=X&ei=YC6NT970F9TP4QSyscmkDw&ved=0CFcQ6AEwBw#v=onepage&q=M%C3%A6onia&f=false Encyclopaedia perthensis], or, Universal dictionary of the arts, sciences, literature, etc. : intended to supersede the use of other books of reference, bind 13 (E-bok fra Google) 1816</ref><ref>[http://books.google.no/books?id=7mMAAAAAYAAJ&pg=PA509&lpg=PA509&dq=M%C3%A6onia&source=bl&ots=aI8anUfrB8&sig=Mo_VhIETR3DEIK43EJo5ANT0E-A&hl=no&sa=X&ei=vC6NT9y7LOn44QS08tWNDw&ved=0CCEQ6AEwATgK#v=onepage&q=M%C3%A6onia&f=false The Universal magazine], bind 2 (E-bok fra Google)</ref>

Lydia (kjent som ''Sparda'' av perserne) var et [[Satrap|satrapi]] (provins) av det persiske [[Akamenide-dynastiet]] med [[Sardis]]<ref>Rhodes, P.J. (2010): ''A History of the Classical Greek World 478-323 BC.'' 2. utg. Chichester: Wiley-Blackwell, s. 6.</ref> som hovedstad. Tabalos (gresk: Τάβαλος) , utpekt av [[Kyros den store]], var den første satrap (guvernør). Lydia ble senere navnet for en romersk provins. [[Mynt]]er ble antagelig oppfunnet i Lydia, se [[Pengenes historie]], en gang på 600-tallet f.Kr.<ref>«Lydia» i ''Oxford Dictionary of English''. Oxford University Press, 2010. Oxford Reference Online.</ref>

== Definisjoner ==
[[Fil:Lydia.png|thumb|300px|Oldtidsriket Lydia på sitt mektigste på 500-tallet f.Kr. Grensene må ikke oppfattes absolutte. Rød grense er en annen tolkning.]]
[[Eksonym og endonym|Endonym]]et ''Śfard'' (det navnet som lyderne ga seg selv) har overlevd i flerspråklige stein-inskripsjoner under [[Akamenide-dynastiet]]: satrapiet ''Sparda'' ([[gammelpersisk]]), [[arameisk]] ''Saparda'', [[Babylonia|babylonisk]] ''Sapardu'', [[elamittisk]] ''Išbarda''.<ref>Tavernier, J. (2007): ''Iranica in the Achaemenid period (ca. 530-330 B.C.): Lexicon of Old Iranian Proper Names and Loanwords, attested in Non-Iranian Texts''. Peeters. ISBN 9042918330. s. 91.</ref>
Disse er i gresk tradisjon assosiert med [[Sardis]], hovedstaden til [[Gyges]], bygget på 600-tallet f.Kr.

De kulturelle forfedrene synes å ha vært assosiert med eller deler av den [[luvisk]]e politiske enheten [[Arzawa]]; dog var lydierne ikke en del av den luviske undergruppe (som med [[karisk]] og [[lykisk]]).

En tilknytning mellom [[etruskerne]] og lydierne har lenge vært en formodning. Den greske historikeren [[Herodot]] hevdet at etruskerne kom fra Lydia, noe som er gjentatt i [[Vergil]]s episke dikt ''[[Æneiden]]'', og på etruskisk-lignende språk som ble funnet på en [[stele]] på øya [[Limnos]] i Egeerhavet. Imidlertid har nyere tolkninger av lydisk og dets klassifisering som anatolisk språk tydet på at [[etruskisk]] og lydisk muligens ikke var i samme språkfamilie. Men en nyere [[Genetikk|genetisk]] undersøkelse har indikert at etruskiske etterkommere i [[Toscana]] har sterke likheter med mennesker i vestlige Anatolia.<ref>[http://www.sciencedaily.com/releases/2007/06/070616191637.htm Ancient Etruscans Were Immigrants From Anatolia, Or What Is Now Turkey], ScienceDaily 16. juni 2007</ref>

== Geografi ==
Grensene for historiske Lydia har variert i århundrenes løp. Landet hadde først grenser mot [[Mysia]], [[Karia]], [[Frygia]] og kystområdet [[Jonia]]. Senere ble Lybia utvidet til et rike ved den militære makten til [[Alyattes]] og [[Krøsus|Kroisos]] (mer kjent som Krøsus), og med hovedstad i Sardis. Lybia kontrollerte da hele Anatolia vest for elven Halys (dagens navn [[Kızılırmak]]), unntatt [[Lykia]]. Lydia sank aldri tilbake til sine tidligere størrelser. Etter den persiske erobringen ble elven [[Büyük Menderes|Menderes]] ansett som den sørlige grensen, og under Romerriket besto Lydia av landet mellom Mysia og Karia på den ene siden, og [[Frygia]] og [[Egeerhavet]] på den andre.

== Språk ==
[[Lydisk]] var et [[indoeuropeiske språk|indoeuropeisk]] språk i den [[Anatoliske språk|anatoliske språkfamilie]], beslektet med [[luvisk]] og [[hettittisk]]. Det benyttet mange [[prefiks]]er og grammatikalske partikler (ubøyelige småord).<ref>[http://www.allaboutturkey.com/lidya.htm Lydia]</ref>
Lydisk døde til sist ut i løpet av 100-tallet f.Kr.

== Historie ==
=== Tidlig historie: Mæonia og Lydia===
Lydia oppsto som et ny-hettittisk kongedømme i kjølvannet av at det [[Hettittenes historie|hettittiske riket]] falt sammen på 1100-tallet f.Kr. I hettittisk tid hadde navnet på området vært [[Arzawa]], et område hvor det ble snakket luvisk. I henhold til greske kilder var det opprinnelige navnet på det lydiske kongedømmet ''Mæonia'' (Μαιονία), eller  ''Maeonia'': [[Homer]] (''[[Iliaden]]'' ii. 865; v. 43, xi. 431) viser til innbyggerne som ''maionere'' (Μαίονες). Homer beskrev deres hovedstad, ikke som Sardis, men som ''Hyde'' (''Iliaden'' xx. 385); Hyde kan ha vært navnet på distriktet hvor Sardis sto.<ref>Se Strabon xiii.626.</ref>
Senere la [[Herodot]] (''Historier'' i. 7) til at "meionere" ble omdøpt til lydiere etter deres konge, [[Lydos]] (Λυδός), sønn av Atys, i den mytiske epoken som gikk forut for framveksten av det herakleidiske dynasti. Dette [[Etiologi|etiologiske]] [[eponym]] tjente til å redegjøre for det greske etniske navnet ''Lydoi'' (Λυδοί). Det [[hebraisk]]e begrepet for lydiere, ''Lûḏîm'' (לודים), som er funnet i [[Jeremias bok]] 46:9,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=dazxXJ6xTEnopCj4tttjCqf32EmmOwDXGLPrUYydpIfMZ6c4bamDeo63FlN742RV Jeremias bok 46:9]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
har blitt tilsvarende vurdert, og fra den jødisk-romeske historikeren [[Josefus]] er det blitt avledet fra eponymet Lud, sønn av [[Sem (bibelsk person)|Sem]];<ref>Calmet, Augustin (1832): ''Dictionary of the Holy Bible''. Crocker and Brewster. s. 648.</ref>
imidlertid har [[Hippolytus av Roma]] (234 e.Kr.) kommet med et alternativt syn om at lydierne nedstammet fra Ludim, sønn av [[Mizraim]]. I bibelsk tid skal lydiske krigere ha vært kjent som dyktige bueskyttere. En del maeonere eksisterer fortsatt i historisk tid i innlandet langs elven Hermus (dagens [[Gediz]]), hvor en by ved navn Maeonia skal ha eksistert i henhold til [[Plinius den eldre]] (''Naturhistorie'', bok V, s. 30) og ved [[Hierokles (forfatter av Synekdemos)|Hierokles]].

=== Lydia i gresk mytologi ===
[[Fil:Mosaico Trabajos Hércules (M.A.N. Madrid) 13.jpg|thumb|340px|[[Herakles]] og [[Omfale]]. Detalj fra en romersk mosaikk fra den romerske provinsen [[Hispania]], 200-tallet e.Kr..]]
[[Mytologi]]en i Lydia er bortimot ukjent, og deres litteratur og ritualer er gått tapt, og i fraværet av monumenter eller arkeologiske funn med omfattende inskripsjoner er det derfor de mytene som involverer Lydia hovedsakelig innenfor hva som finnes av [[gresk mytologi]].

For grekerne var [[Tantalos]] den opphavlig herskeren av mytiske Lydia, og Niobe hans stolte datter; hennes ektefelle Zethos knyttet hendelsene i Lydia med greske [[Theben (Hellas)|Theben]], og via Pelops ble slekten til Tantalos en del av opphavsmytene til Mykenes andre dynasti.<ref>I referanse til myten om [[Bellerofon]] har ungarske [[Karl Kerenyi]] bemerket i sitt verk ''The Heroes of The Greeks'', 1959, s. 83, at «Da Lykia således var forbundet med Kreta, og som personen Pelops, helten fra Olympia, knyttet Lydia med Peloponnes, så er Bellerofon knyttet til et annet asiatisk land, eller heller to, Lykia og Karia, med kongedømmet [[Argolida]]».</ref>

[[Fil:Labrys Staatliche Antikensammlungen.jpg|left|thumb|upright|''Labrys'', dobbeltøks av bronse, oksidert (irret grønn), fra Kreta, men i henhold til gresk myter oppsto den i Lydia.]]
I greske myter var Lydia også hjemstedet for dobbeløksen, ''[[labrys]]''.<ref>Kerenyi, Karl (1959): ''The Heroes of the Greeks'', s. 192.</ref> [[Omfale]], datter av elven Iardanos, var hersker av Lydia og [[Herakles]] kom til å tjenestegjøre for henne en tid. Hans opplevelser i Lydia er [[eventyr]]ene til en gresk [[helt]] i et fjernt og utenlandsk land: i løpet av hans tid der gjorde han itonerne, drepte Syleos som tvang forbypasserende til slite på hans vingård; drepte slangen ved elven [[Sakarya|Sangarios]];<ref>Således opptre i himmelen som stjernebildet ''Ophiucos'', ''[[Slangebæreren]]'' (Gaius Julius Hyginus: ''Astronomica'' ii.14).</ref> og ta til fange de apeliknende luringene [[kerkopene]]. Mytene forteller at minst én sønn ble født som følge av en forbindelse Omfale og Herakles: [[Diodorus Siculus]] (4.31.8) og [[Ovid]] (''Heroidene'' 9.54) nevner sønnen Lamos, mens [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] (''Bibliotheke'' 2.7.8) oppgir navnet Agelaos og geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] (2.21.3) nevner Tyrsenos, sønn av Herakles med «en lydisk kvinne».

Alle tre heroiske forfedre indikerer et lydisk dynasti som hevder avstamming fra Herakles. [[Herodot]] (1.7) viser til [[Herakleidene|heraklidisk]] dynasti av konger som styrte over Lydia, dog nedstammet de kanskje ikke fra Omfale. Han nevner også (1.94) den tilbakevendende [[legende]]n at den [[Etruskere|etruskiske]] sivilisasjon ble opprettet av kolonister fra Lydia, ledet av [[Tyrrhenos]] (som ga navn til [[Tyrrenhavet|Det tyrrenske hav]]), bror av Lydos (som ga navn til Lydia). Imidlertid er [[Dionysios fra Halikarnassos]] skeptisk til denne fortellingen og påpekte at [[etruskisk]] språk og skikker var kjent for å være fullstendig ulikt fra det språk og de skikker som lydierne hadde. Senere [[kronografi|kronografere]] overså også Herodots utsagn at Agron var den første konge av Lydia, og isteden inkluderte [[Alkaios]], [[Belos]], og [[Ninos]] i deres lydiske kongelister. [[Strabon]] (5.2.2) gjør Atys, far av Lydos og Tyrrhenos til etterkommere av Herakles og Omfale. Alle andre fortellinger plasserer Atys, Lydos og Tyrrhenos blant de førherklidiske konger av Lydia. Opprinnelsen til [[gull]]ressursene i elven [[Paktolos]] (Sart Çayı), som var kilden til den lokal rikdommen til Kroisos ([[Krøsus]]) (Lydias siste historiske konge), var etter sigende etterlatt der da den legendariske kong [[Midas]] fra [[Frygia]] vasket av seg i elven sine evner og forbannelse om at alt han berørte ble til gull. I [[Evripides]]' tragedie ''[[Bakkantinnene]]'' erklærte guden [[Dionysos]] at hans hjemland var Lydia.<ref>''The Complete Greek Tragedies'', bind IV., redigert av Grene & [[Richmond Lattimore|Lattimore]], linje 463</ref>

=== Sølv- og gullmynter ===
[[Fil:BMC 06.jpg|thumb|300px|En tredjedels statermynt fra tidlig på 500-tallet f.Kr.]]
[[Fil:Lidya_Krallığı_Sardes_Kroisos_Stater_Sikke.jpg|alt=|thumb|En statermynt preget i [[Sardis|Sardes]].]]
[[Fil:Sardes_Antik_Kenti_Trite_Stater.jpg|alt=|thumb|Mynt preget i byen [[Sardis|Sardes]].]]
[[Fil:Ahameniş_İmparatorluğu_Sardes_Stater.jpg|alt=|thumb|Kong [[Dareios I av Persia|Darius I av Persia]] på en lydisk mynt.]]

I henhold til [[Herodot]] var lydierne de første menneskene som introduserte bruken av [[mynt]]er av gull og sølv og de første som etablerte småhandel på faste steder.<ref>Herodot: ''Historier'', I, 94.</ref> Det er imidlertid ikke så opplagt om Herodot mente at lydierne var de første til å introdusere mynter av rent gull og rent sølv, eller de første som benyttet mynter med edelt metall i alminnelighet. Til tross for denne tvetydigheten er utsagnet til Herodot det første stykke bevis som gjerne siteres på vegne av argumentet om at lydierne oppfant [[Pengenes historie|pengesystemet med mynter]], i det minste i [[Vesten]], selv om de første mynter verken var av gull eller sølv, men en legering av de to.<ref>Carradice & Price (1988): ''Coinage in the Greek World'', Seaby, London, s. 24.</ref>

Dateringen av disse første pregede myntene er et av de hyppigste debatterte emner for antikkens [[numismatikk]],<ref>Cahill, N.  & Kroll, J. (oktober 2005): «New Archaic Coin Finds at Sardis» i: ''American Journal of Archaeology'', Vol. 109, No. 4 (2005), s. 613.</ref> med datoer som strekker seg fra rundt 700 f.Kr. til 550 f.Kr., men det syn som de fleste kan samles om er at de ble preget ved eller ved begynnelsen av styret til kong [[Alyattes]] (tidvis feilaktig referert til som «Alyattes II»), som styrte som konge over Lydia en gang i tiden rundt 610-550 f.Kr.<ref>Ramage, A. (2000): «Golden Sardis» i: ''King Croesus' Gold: Excavations at Sardis and the History of Gold Refining'', red. ved A. Ramage & P. Craddock, Harvard University Press, Cambridge, s. 18.</ref> De første myntene ble gjort av [[elektrum]], som nevnt en [[legering]] av gull og sølv som opptrer naturlig, men som ble ytterligere forringet av lydierne som også la til sølv og [[kobber]].<ref>Cowell, M. & Hyne, K. (2000): «Scientific Examination of the Lydian Precious Metal Coinages» i: ''King Croesus' Gold: Excavations at Sardis and the History of Gold Refining'', Harvard University Press, Cambridge, s. 169-174.</ref>

De største av disse myntene er vanligvis referert til som en 1/3 [[stater]] (''trite'') klasse  som veide rundt 4,7 gram, skjønt ingen fullstendig stater av denne typen har noen gang blitt funnet, og 1/3 stater er antagelig mer korrekt å viser til som én stater, etter en type av en på tvers holdt skala, vegen som ble benyttet i slik en skala, (fra antikt gresk ίστημι = «å stanse/prege») og som også betydde «standard».<ref>Breglia, L. 1971/1972): «Il materiale proveniente dalla base centrale dell'Artemession di Efeso e le monete di Lidia» i: ''Istituto Italiano di Numismatica Annali'' Vols. 18-19 (1971/72), s. 9-25.</ref> Disse myntene ble preget med et løvehode smykket med hva som antagelig er en sol med stråler, noe som var en konges symbol.<ref>Robinson, E. (1951): «The Coins from the Ephesian Artemision Reconsidered» i: ''Journal of Hellenic Studies'' '''71''', s. 159.</ref> 

Fordi løver sies å kunne stirre direkte på solen, har løven også blitt personifisert som solen. I antikken kom løver til å representere monarker, som hersket over deres riker og personifiserte makten og forsvaret av kongelig autoritet. Lydianerne var de første som brukte rent gull og rent sølvmynter, som anses som dyrebare. Mynten har en okse på forsiden som symboliserer fruktbarhet og en hoppende løve på forsiden som representerer makt og maskulinitet. Den ble slått med en upåklagelig design som representerte byen Sardis, hovedstaden i Lydia. Nok en gang er et solskilt synlig over løvrepresentasjonen på forsidene. Sadyattes- og Alyattes-herskerne blir kreditert for å grunnlegge mynten deres. Etter Lydias beleiring plasserte den persiske kong Darius I en.
For å utfylle de største myntklassene ble det oppretter fraksjoner, inkludert en ''hekte'' (en sjettedel), ''hemihekte'' (en tolvtedel), og så videre ned til en 1/96 stater veide som kun veide rundt 0,15 gram. Det er imidlertid uenighet om fraksjoner nedenfor en tolvtedel faktisk var lydiske.<ref>Mitchiner, M. (2005): ''Ancient Trade and Early Coinage'', Hawkins Publications, London, s. 219.</ref>

Alyattes' sønn var Kroisos ([[Krøsus]]) som har blitt likestilt med rikdom. Sardis var berømt som en vakker by. En gang rundt 550 f.Kr, nær begynnelse av hans kongetid, betalte Kroisos for byggingen av et tempel for [[Artemis]] ved [[Efesos]] og som til sist ble ett av (antikkens) [[Verdens syv underverker]]. Kroisos ble beseiret i slag av [[Kyros den store]] fra [[Persia]] i år 546 f.Kr, og med det mistet det lydiske kongedømmet sin selvstyre, ble en persisk [[satrap]]i og ble langt mer preget av østlig og [[Orienten|orientalsk]] innflytelse framfor vestlig og gresk.

=== Opphavelige herskere ===
[[Fil:William Etty (1787–1849) – Candaules, King of Lydia, Shews his Wife by Stealth to Gyges, One of his Ministers, as She Goes to Bed – N00358 – Tate.jpg|thumb|Sadyattes, konge av Lydia, viser fram sin hustru til Gyges, mens hun går til sengs'', maleri ved [[William Etty]], 1820. Bildet illustrerer [[Herodot]]s fortelling om Gyges som ser den nakne dronning i skjul, men som selv blir sett da han sniker seg ut.]]
Ifølge tradisjonen ble Lydia ble styrt av tre herskerdynastier:

Den første perioden er den [[Legende|legendariske]] tid hvor atyadene styrte, fra 1300 f.Kr. [[Herodot]] oppgir at den første kongen var den [[eponym]]iske kong Manes av Mæonia med hans sønn Atys (Atyllos) mens [[Strabon]] navngir Tmolos og hans sønn Tantalos. 

Deretter styrte heraklidene (tylonidene) av delvis legendariske konger som styrte fram til 687 f.Kr. og i henhold til Herodot styrte de i 22 generasjoner i løpet av perioden fra 1185 f.Kr., og den varte i 505 år. Den siste kongen i dette dynastiet var [[Sadyattes]] (lydisk, «sterk far») som grekerne i henhold til Herodot kalt for Myrsilus. Hans religiøse tittel var ''Kandaules'' (gresk Κανδαύλης). Han skal ha styrt i sytten år inntil han ble myrdet av sin tidligere venn Gyges som da etterfulgte ham på tronen i Lydia.

Med [[Gyges]] begynte mermnadenes dynasti<ref>[http://www.livius.org/men-mh/mermnads/mermnads.html Mermnad dynasty]</ref> og han flyttet hovedstaden fra Hyde til [[Sardis]]. Det har vært spekulert på om Gydes av Lydia tilsvarte Bibelens figur [[Gog og Magog|Gog av Magog]] som er nevnt i ''[[Esekiels bok]]'' og ''[[Johannes' åpenbaring]]''.

En av de sterkeste herskerne av Lydia var [[Alyattes II]] (609 eller 619-560 f.Kr.) som var i krig med [[medere]], og en berømt hendelse var [[slaget ved Halys]] den 28. mai 585 f.Kr. som ble avbrutt brått grunnet en fullstendig [[solformørkelse]]. Etter ham kom Kroisos (560-546 f.Kr.) som er bedre kjent som [[Krøsus]] for sin enorme rikdom, men ble også den siste kongen.

=== Det persiske rike ===
Kongedømmet Lydia kom til sin slutt da Krøsus angrep Det persiske rike i 546 f.Kr. Han beleiret og erobret den persiske byen [[Pteria]] i [[Kappadokia]] og gjorde befolkningen til slaver. Den persiske kong [[Kyros den store]] marsjerte med sin hær mot lydierne. Slaget ved Pteria førte til et dødpunkt, og tvang lydierne til å trekke seg tilbake til sin hovedstad Sardis. En del måneder senere det samme år møttes perserne og lydierne i [[slaget ved Thymbra]] (landskapet [[Troas]])<ref>[http://www.theartofbattle.com/battle-of-thymbra-546-bc.htm Battle of Thymbra, 546 BC] {{Wayback|url=http://www.theartofbattle.com/battle-of-thymbra-546-bc.htm |date=20120418015818 }}</ref> som Krøsus tapte. Kyros erobret deretter hovedstaden Sardis hvorpå Krøsus antagelig døde kort tid etter. 

=== Det hellenistiske rike ===
Lydia forble et [[satrap]]i (provins) etter Persia ble erobret av den [[Kongeriket Makedonia|makedonske]] konge [[Aleksander den store]]. Da hans verdensrike falt sammen etter Aleksanders død, ble Lydia overlat til det betydelige asiatiske [[Selevkide-riket]], og da dette riket ikke lenger var i stand til å holde på sine områder i Lilleasia gikk Lydia inn under [[Attaliddynastiet]] i [[Pergamon]]. Dens siste konge unngikk ødeleggelsene og herjingene av en romersk erobring ved å testamentere riket til [[Romerriket]].

=== Romerprovinsen Asia===
[[Fil:Roman Empire Asia.svg|thumb|right|Den romerske provinsen Asia]]
Da [[Romerriket|romerne]] rykket inn i hovedstaden Sardis i 133 f.Kr. ble Lydia som andre deler av arven etter [[Attaliddynastiet]] en del av den romerske provinsen [[Asia (romersk provins)|Asia]], en meget rik romersk provins, verdig av en guvernør av den høye rangen av [[prokonsul]]. Hele vestlige Anatolia hadde mindre [[jøder|jødiske]] kolonier svært tidlig, og [[kristendom]]men ble også snart representert her. ''[[Apostlenes gjerninger]]'' i [[Bibelen]]s ''[[Det nye testamente]]'' nevner i 16:14-15<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/ryh+7mgIM6Z581fZhoHVsyvdFQGUiwJnYqGIfzT8rjr Apostlenes gjerninger 16:14-15]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> nevner dåpen av kvinne kalt «Lydia»: «Blant tilhørerne var det en kvinne fra [[Tyatira]] som het Lydia. Hun handlet med purpurtøy og hørte til dem som dyrket Gud.» Antallet kristne økte raskt på 200-tallet e.Kr., sentrert rundt [[eksarkat]]et [[Efesos]].

Lydia fikk tallrike kristne samfunn, og etter at kristendommen ble statsreligion i Romerriket på [[300-tallet]], ble en av bispedømmene i Asia til patriarkatet Konstantinopel. Kirkeprovinsen Lydia hadde et [[metropolitt]]bispesete ved [[Sardis]] og underbispeseter i [[Alaşehir|Filadelfia]], [[Thyatira]], [[Tripolis (Frygia)|Tripolis]], [[Settae]], [[Gordus]], [[Aydın|Tralles]], [[Selendi|Silandus]], og andre byer. Biskopene fra de ulike bispesetene i Lydia var godt representert i det første [[konsilet i Nikea]] i år [[325]], og ved senere økumenisk råd.<ref>Le Quien, ''Oriens Christianus'', i. 859–98</ref>

=== Den romerske provinsen Lydia===
Under reformene til keiser [[Diokletian]] i [[296]] e.Kr. ble Lydia gjenopprettet som navnet på en adskilt romersk provinse, langt mindre enn det tidligere satrapi og med hovedstad som før i Sardis. Sammen med provinsene Caria, Hellespontus, Lycia, Pamphylia, Phrygia prima og Phrygia secunda, Pisidia og Øyene ([[De joniske øyer]]), utgjorde det et bispedømme under en ''[[vicarius]]'' av Asiana, som var en del av ''praefectura praetorio'' i Øst (''Oriens'' = Orienten) sammen med bispedømmene Pontiana (det meste av resten av Lilleasia), Oriens proper (hovedsakelig [[Syria]]), Aegyptus og Thraciae (på [[Balkan]], hovedsakelig [[Bulgaria]]). 

Under den østromerske (bysantinske) keiser Herakleios (610-641) ble Lydia en del av [[Anatolikon]] (anatoliske theme), et av de opprinnelige ''[[Theme|themata]]'', og senere av [[Thrakesion]] (trakiske theme). Selv om seljuktyrkerne erobret det meste av Anatolia og underla det [[islam]], forble selve Lydia en del av [[Østromerriket]]. Under okkupasjonen av [[Konstantinopel]] i [[fjerde korstog]], fortsatte Lydia som en del av det bysantinske ortodokse «greske rike» basert i [[İznik|Nikaea]].

===Under tyrkisk styre ===
Lydia ble til sist underkastet [[muslim]]sk [[emirat]] ved [[Det osmanske rike|den osmanske stat]] i [[1390]]. Området ble en del av det osmanske provinsen [[Aydın (provins)|Aydın]], og endte opp som den mest vestlige delen av staten [[Tyrkia]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*Goldsborough, Reid: [http://rg.ancients.info/lion/article.html «World's First Coin»], verdens første mynt
*Beekes, R.S.P.: [http://www.knaw.nl/publicaties/pdf/20021051.pdf ''The Origin of the Etruscans''] {{Wayback|url=http://www.knaw.nl/publicaties/pdf/20021051.pdf |date=20101226194736 }}, opprinnelsen til etruskerne

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lydia| ]]
[[Kategori:Lilleasia]]
[[Kategori:Apostlenes gjerninger]]
[[Kategori:Tidligere stater i Midtøsten]]