Redigerer Lydbok

{{Geografisk omfang}}
[[Fil:MauritiusCommandAudioBookCassette.JPG|mini|Kassett med en del av ei lydbok.]]
'''Lydbok''' er en innlesning, eller [[Lydteknikk|lydteknisk]] versjon, av et [[litteratur|litterært verk]]. Innlesningen kan være gjort av forfatteren selv eller av en [[stemmeskuespiller]].

== Lydbok i Norge ==
I Norge skilles det i dag mellom lydbøker distribuert av [[Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek]] (NLB), og kommersielle lydbøker utgitt av lydbokforlag for distribusjon til allmennmarkedet.

De første innleste bøkene i Norge ble laget så tidlig som i 1955, da [[Norges Blindeforbund]] begynte sine innlesninger til bruk på båndspillere med åpne [[spolebånd]]. Disse utgivelsene ble kalt Lydbiblioteket, som var begrenset til utlån til blinde og svaksynte som kunne dokumentere sitt lese-handicap.

Etter hvert som [[Lydkassett|kassettene]] gjorde sitt inntog, ble innlesningene i Lydbiblioteket fra 1972 av utgitt som kassetter. Staten overtok ansvaret og eiendomsretten til Lydbiblioteket i 1989, og tjenesten skiftet navn til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, NLB. 

NLBs fremstilling av lydbøker er hjemlet i en unntaksparagraf i [[åndsverkloven]]s §17.<ref>[http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-013.html Åndsverkloven], fra [[Lovdata|Lovdatas]] nettsider</ref>

NLB har i det siste gått over til å distribuere lydbøker som [[DAISY]]-plater til engangsbruk. ''[[Print-on-demand]]''-fremtilling av digitale lydbøker har revolusjonert [[logistikk]]en i NLBs utlånsvirksomhet. 

Organisasjonen [[KABB]] – Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte utgir og distribuerer lydbøker på samme måte som NLB. KABB har drevet lydbibliotek siden 1978.

=== For allmennheten ===
Den første norske produsenten av lydbøker for allmennheten var [[Lydbokforlaget]], i 1987. De første lydbøkene på [[CD]] kom helt på begynnelsen av 1990-tallet. Fra 2007 utgis lydbøker også som [[mp3]]-filer, enten for direkte nedlastning fra forlaget eller nettbokhandel, eller for kjøp med ''hele boka på ei plate''. Lydbokforlaget utviklet samtidig ''Digibok''-formatet, som er en kombinert lydbok og avspillingsenhet. Mens engelske lydbøker ofte utgis i forkortede utgaver, utgis norske lydbøker som regel uforkortet.

De tre største lydbokforlagene i Norge er:

* [[Lydbokforlaget]], eies av [[Aschehoug]] og [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]]
* [[Aller forlag]], tidligere ''Fono forlag''
* [[Cappelen Damm]]

=== Strømmetjenester ===
Fremveksten av internettilkoblede mobiltelefoner gjorde at abonnementsbaserte strømmetjenester som norske [[Fabel]] (eid av Lydbokforlaget), svenske [[Storytel]] og [[Nexstory]] og [[Amazon]]-eide [[Audible]] med flere ble den vanligste måten å høre lydbøker fra midten av 2010-tallet. For abonnenter i det norske markedet tilbyr [[app]]-ene flest lydbøker på norsk, engelsk og svensk. [[Google]]s [[Youtube]] har en del gratis lydbøker utlagt på engelsk og de selger også lydbøker enkeltvis via tjenesten [[Google Play]].

I 2023 lanserte [[Apple]] strømming av lydbøker med computer-genererte stemmer. Dette vil kunne tilgjengeliggjøre mange flere lydbøker til svært lav kostnad. Det er diskutabelt om teknologien bak [[talesyntese]]n er god nok i 2023 da mange lyttere vil foretrekke en innlevelse i stemmen som bare god nok forståelse av materialet kan gi.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* lydbokforlaget.no [https://www.lydbokforlaget.no/ Lydbokforlaget] {{Wayback|url=https://www.lydbokforlaget.no/ |date=20210129233921 }}
* storytel.com [https://www.storytel.com/ Storytel] - Storytel (tidligere Ordflyt) lydboktjeneste 
* fabel.no [https://fabel.no/ Fabel] lydboktjeneste 
* [https://ebok.no/lydboker/ ebok.no/lydboker]
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/lydbok.pdf Lydbok]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Litteratur]]
[[Kategori:Muntlig kommunikasjon]]
[[Kategori:Lydopptak]]