Redigerer Luzzasco Luzzaschi

{{infoboks biografi}} 
'''Luzzasco Luzzaschi''' (1545–1607) var en italiensk [[renessansemusikk|renessanse]][[komponist]] og [[organist]].

Luzzaschi var en fremstående representant for den sene italienske [[madrigal]]stilen, i likhet med [[Giovanni Pierluigi da Palestrina|Palestrina]], [[Giaches de Wert|Wert]], [[Philipp de Monte|Monte]], [[Orlando di Lasso|Lassus]], [[Luca Marenzio|Marenzio]], [[Carlo Gesualdo|Gesualdo]] og andre.

== Liv ==
I sine unge år var Luzzaschi elev av den flamske komponisten [[Cipriano de Rore]]. I 1564 ble han førsteorganist  og i 1571 [[Kapellmester|''maestro di cappella'']] ved hoffet til hertugen av Ferrara, [[Alfonso II d'Este]]. Han må ha vært en formidabel klaviaturspiller, for ferdighetene ved [[Nicola Vicentino]]s mikrotonale ''[[archicembalo]]'' er dokumentert gjennom hele karrieren. Etter at Alfonso døde og hertugfamilien flyttet til [[Mantova]], ble Ferrara innlemmet i [[Kirkestaten]], men Luzzaschi ble værende i byen hele livet. Han fungerte også som kapellmester ved byens domkirke, uten at det er kjent om han fikk denne posten før eller etter hertugfamilien flyttet.

Luzzaschi var en innflytelsesrik musikkpedagog med [[Girolamo Frescobaldi]] som den mest kjente eleven.

== Musikk ==
[[Fil:O Dolcezze2.jpg|miniatyr|300px|Andre side av [[madrigal]]en ''O dolcezz'amarissime d'Amore'' for tre [[sopran]]er. Vokalistenes stemmer er sterkt ornamentert, akkompagnementet er enklere.]]
I dag blir Luzzaschi stort sett husket for sine [[madrigal]]er. I likhet med læreren de Rore skrev han svært tekstorientert, dvs at de musikalske virkemidlene var nært knyttet til sangteksten.

Luzzaschi skrev sju madrigalbøker ([[Venezia]], 1571 – 1604) for den vanlige besetningen fem sangstemmer, samt ''Madrigali a uno, e'doi, e'tre soprani''  (dvs «madrigaler for en, to og tre [[sopran]]er») som kom ut i [[Roma]] i 1601. Sistnevnte ble skrevet for det berømte hoffensemblet i Ferrara, ''[[Concerto delle donne]]'' og sopranstemmene krever en uvanlig høy standard på sangerne. Det store antallet utskrevne forsiringer over en enkel basslinje peker framover mot [[monodi]]en som senere utviklet seg til [[opera]]genren. Den utskrevne akkompagnementsstemmen for et klaviaturinstrument kan ses på som en overlapping og en overgang mellom instrumentenes tradisjonelle [[colla parte]]-rolle og den nye retningen med en egen [[Basso continuo|basslinje]] som støtte for solistene, og er en verdifull kilde til kunnskap om akkompagnementspraksisen rundt år 1600.

Ut over madrigalsamlingene er lite av Luzzaschis verk bevart, bare en samling [[motett]]er for fem stemmer og fire klaviaturverk. Referanser til tre bøker med  [[ricercar]]er av ham tyder på at han kan ha skrevet større mengder instrumentalverk, men ingenting er bevart.<ref>Anthony Newcomb.  «Il Modo di far la Fantasia: An Appreciation of Luzzaschi’s Instrumental Style», ''Early Music'', bind 7, nr 1 (1979) 34.</ref>

== Litteratur ==
* [[Gustave Reese]], ''Music in the Renaissance''.  New York, W.W. Norton & Co., 1954.  ISBN 0-393-09530-4
* ''The Concise Edition of Baker's Biographical Dictionary of Musicians'', 8. utgave.  Nicolas Slonimsky (red),  New York, Schirmer Books, 1993.  ISBN 0-02-872416-X

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{IMSLP|id=Luzzaschi, Luzzasco}}
* {{ChoralWiki}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Luzzaschi, Luzzasco}}
[[Kategori:Italienske komponister]]
[[Kategori:Renessansekomponister]]
[[Kategori:Personer fra Ferrara]]