Redigerer Lulesamisk

{{språkpeker|lulesamer}} 
{{Infoboks språk
 | offisielt = [[Hamarøy]], [[Nordland]]
 | slektskap = [[Uralske språk|Uralsk]]
 | slekt2 = [[Finsk-ugriske språk|Finsk-ugrisk]]
 | slekt3 = [[Samiske språk|Samisk]]
 | slekt4 = [[Vestsamiske språk|Vestsamisk]]
 | slekt5 = '''Lulesamisk'''
}}
[[Fil:Sami languages large 2.png|thumb|Lulesamisk er nr. '''4''' på dette kartet.]]
'''Lulesamisk''' (Julevsámegiella) er et [[samiske språk|samisk språk]].

I 1990 ble det anslått at totalt 2&nbsp;000&nbsp;[[lulesamer]] (1&nbsp;500 i [[Sverige]] og 500 i [[Norge]]) snakket språket. I 2009 var tallet «under 1 000»<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fad/vedlegg/sami/hp_2009_samisk_sprak_engelsk.pdf|tittel=Action Plan for Sami Languages|besøksdato=7. september 2019|forfattere=Norwegian Ministry of Labour and Social Inclusion|dato=2009|forlag=|sitat=}}</ref> og i 2015 «omkring 650».<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://forskning.no/partner-sprak-nord-universitet/fant-hemmelighetene-i-lulesamenes-sprak/453480|tittel=Fant hemmelighetene i lulesamenes språk|besøksdato=2019-09-07|dato=2015-12-06|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>

Det snakkes langs [[Luleälven]] i Sverige, spesielt rundt [[Jokkmokk]] og [[Gällivare]] i Norrbottens län, og i [[Nordland]] i Norge, i [[Hamarøy]] og [[Sørfold]].<ref>{{kilde www |url=http://home.online.no/~sveilund/sami/sapmi8.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-10-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111121204021/http://home.online.no/~sveilund/sami/sapmi8.htm |arkivdato=2011-11-21 }}</ref>  Lulesamisk skriftspråk ble utarbeidet og beskrevet i Nils Eric Spiiks ''Lulesamisk grammatik'' fra 1977, senere vedtatt av lulesamisk språknemnd i 1983 og gjelder både for Norge og Sverige. Rettskrivingsmodellen er etter Knut Bergsland og Israel Ruong fra 1948.

Lulesamisk [[grammatikk]] ble nedskrevet tidlig på 1800-tallet av prosten [[Lars Levi Læstadius]]. Drag skole i [[Tysfjord]] har undervist i språket siden [[1985]] og [[Knut Hamsun videregående skole]] i Hamarøy har siden 2008 hatt et treårig undervisningstilbud i språket som blir gjennomført på Drag.<ref>Kitty Skapalen: [http://www.nord-salten.no/nyheter/skole/na_blir_det_lulesamiske_laremidler Nå blir det lulesamiske læremidler]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Lokalavisa NordSalten (Bájkkeavijssa NuorttaSállto), lokalavis for Steigen, Tysfjord og Hamarøy, [[30. mars]] [[2009]]</ref><ref>[http://www.hamsun.vgs.no/underside/ Knut Hamsun videregående skole] {{Wayback|url=http://www.hamsun.vgs.no/underside/ |date=20170116161816 }}. Besøkt 14. janur 2017.</ref><ref>Utdanningsnytt.no. Artikkel publisert 18. januar 2008: [https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2008/januar/lulesamisk-media-og-kommunikasjon/ Lulesamisk media og kommunikasjon]. Besøkt 14. januar 2017.</ref>

I 2016 hadde 27 grunnskoleelever i Norge lulesamisk som førstespråk, mens 78 hadde det som andrespråk.<ref>[https://www.ssb.no/statbank/table/07587/tableViewLayout1/ ''Tabell 07587: Elever med samisk som 1. og 2. språk i grunnskolen, etter elever med samisk opplæringsform, statistikkvariabel og år''] hos Statistisk sentralbyrå. Besøkt 27.10.2020.</ref> I skoleåret 2012/2013 hadde totalt 12 elever videregående opplæring i lulesamisk.<ref>Utdanningsdirektoratet. Samisk opplæring (dokument). Side 4 - Samisk språk i videregående opplæring. Besøkt 14. januar 2017.</ref>

Det er verdt å merke seg at de sørlige dialektene i det nordsamiske språkområdet, og da særlig den markasamiske dialekten, bærer sterkt preg av at den ligger på grensen til det lulesamiske språkområdet.<ref>St.meld. nr. 28 (2007-2008): [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-28-2007-2008-/3/6.html?id=512856] {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-28-2007-2008-/3/6.html?id=512856 |date=20110806144317 }}, "2.6 Markasamer i Troms og Nordland", 2.-3. linje</ref>

Lulesamisk har minst 14 [[kasus]], deriblant [[nominativ]], [[vokativ]], attributiv-genitiv, [[ablativ]], [[akkusativ]], [[lokativ]], [[allativ]], prolativ og partitiv.<ref name=":0" />

[[Susanna Angéus-Kuoljok]] (1939–2009) var den første som tok doktorgrad i lulesamisk. Hennes avhandling ''Nominalavledningar på ahka i lulesamiskan'' kom i 1997.

== Bibliografi ==
;Ordbøker og grammatikk
*[[Harald Grundström]]: ''Lulelapsk ordbok'' (Lulelappisches Wörterbuch). Waverly Press, Baltimore 1954
*[[Nils-Eric Spiik]]: ''Lulesamisk grammatik''. Sameskolstyrelsen, Luleå 1989
*Nils-Eric Spiik: ''Lulesamisk ordbok'': svensk–samisk. Sameskolstyrelsen, Jokkmokk 1994
;Skjønnlitteratur
*[[Anta Pirak]]: ''Jåhtte sáme viessom'' 1933, sist utgitt i 2000, oversatt til svensk med titelen ''En nomad och hans liv''. 

== Referanser ==
<references/>
*[http://incubator.wikimedia.org/wiki/Wp/smj Wp/smj] Wikipedia på lulesamisk på Wikimedia Incubator

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|smj}} [https://arran.no Árran. Julevsáme guovdásj], hjemmesiden til Lulesamisk senter
* {{Språkikon|nb}} [https://divvun.no/no/korrektur/korrektur.html Lulesamisk retteprogram]
* {{Språkikon|nb}} [https://divvun.no/no/korrektur/speller-demo.html Lulesamisk retteprogram online]
* {{Språkikon|nb}} [https://gtweb.uit.no/jorgal/index.nob.html Maskinoversetting nordsamisk til lulesamisk]
* {{Språkikon|nb}} [https://gtweb.uit.no/webdict/ak/smj2nob/index.html Anders Kintels lulesamisk-norsk-lulesamisk ordbok]
* {{YouTube|MTWlKE7l3CI|Giehttjit áddjá goaden -lydbok på lulesamisk}}

{{Samiske språk}}
{{Språk i Norge}}
{{Språk i Sverige}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lulesamisk| ]]