Redigerer Lukian

{{Infoboks biografi}}
'''Lukian''' ([[gresk]] Λουκιανὸς Σαμοσατεύς, [[latin]] Lūciānus; født ca. [[120]], død etter [[180]] e.Kr.) var en [[assyrisk]] [[forfatter]] og [[Retorikk|retoriker]] som skrev på [[gresk]]. Han er mest kjent for sine [[satire|satiriske]] tekster der han latterliggjør samtidens [[filosofi|filosofer]] og motiver fra [[gresk mytologi]] og [[Hellas' historie|historie]]. Den første trykte utgaven av Lukians arbeid ble utgitt i [[Firenze]] i [[Italia]] i [[1499]].

== Biografi ==
Lukian ble født mellom år [[115]] og år [[120]] i [[Samosata]] i den romerske provinsen [[Syria]] (dagens [[Samsat]] i det sydøstlige [[Tyrkia]]).  Restene av den antikke bosetningen gikk tapt i moderne tid da [[Atatürkdemningen|Atatürk-demningen]] oversvømmet området.

Vi vet lite om Lukians liv, og det vi vet, stammer utelukkende fra hans egne [[tekst]]er. I teksten ''Drømmen'' forteller Lukian at han kom fra en familie med små økonomiske ressurser, og at foreldrene satte ham i lære hos onkelen for å bli [[billedhugger]]. På sin første dag på [[verksted]]et ødela han imidlertid en [[marmor]]blokk og fikk bank av onkelen. Den påfølgende natten drømte Lukian at Billedhuggerkunsten og Dannelsen (gresk ''paideia'') kom til ham i skikkelse av to kvinner som ba ham velge én av dem. Lukian valge Dannelsen. Denne historien er nok i stor grad oppdiktet, men viser at Lukian trolig kom fra en familie med relativt høy status: billedhuggerkunst var et høyt ansett og potensielt godt betalt yrke, samtidig som familien tydeligvis hadde råd til å la sønnen velge mellom dette og språkstudier. Lukian har derfor trolig overdrevet familiens dårlige økonomi. 

Lukian fikk sin utdannelse innen [[retorikk]], trolig i [[Jonia]] som var et av de viktigste sentrene for den intellektuelle bevegelsen som vanligvis går under navnet [[den annen sofistikk]]. Retorikk er et erverv hvor man argumenterer i forsamlinger, skriver innlegg for andre, og lærer seg kunsten å argumentere. Men Lukians praksis var å reise rundt og holde underholdende, improviserte foredrag, og i den egenskap kan han ha hatt en posisjon som [[Dario Fo]]s i dag. Slik reiste Lukian rundt i Jonia ([[Tyrkia]]) og på fastlandet i Hellas, til Italia og helt til [[Gallia]], og vant mye berømmelse og rikdom. Han døde en gang etter år [[180]], muligens i [[Egypt]].

== Forfatterskap ==
Det er bevart vel 80 tekster under Lukians navn; av disse regnes vel 70 for å være ekte. Lukians forfatterskap kan grovinndeles i fire kategorier: [[dialog]]er, [[essay]]s, [[prosa]]tekster og [[biografi]]er. 

=== Oppfinner av to litterære genrer - komisk dialog og ''science fiction'' ===
På Lukians tid var det populært å trekke eldre litterære [[genre]]r frem i lyset, såsom [[Herodot]]s historieskriving og [[Platon]]s dialoger. Lukians bidrag til denne typen [[renessanse]] var å gi [[Platon]]s dialoger en komisk vinkling. Slik oppfant han den [[komisk]]e dialogen, som senere ble benyttet av blant andre [[Erasmus av Rotterdam]] og [[Oscar Wilde]].<ref>[https://interestingliterature.com/2017/08/lucian-the-syrian-satirist-who-invented-science-fiction/ Oliver Tearle om Lukian]</ref> Lukians verker ble oversatt av Erasmus og [[Thomas More]], og inspirerte disse to til å bringe [[ironi]]en inn i litteraturen som virkemiddel. Lukian ble populær lesning på 1500-tallet, selv om [[Luther]], som ikke kjente stort til ham, avskrev ham som [[ateist]] (og vel også fordi Erasmus verdsatte ham). Den fromme [[katolikk]]en Thomas More verdsatte Lukians vidd og satire.<ref>[https://www.persee.fr/doc/rbph_0035-0818_1939_num_18_4_1316 C.R. Thompson: ''The Translations of Lucian by Erasmus and S. Thomas More'' (s. 1-2), 1939]</ref>
[[Fil:William_Strang_spider_battle_in_1894_True_History.jpg|thumb|William Strang, 1894: Kjempeedderkoppenes angrep.]]
I ''En sannferdig historie'', kanskje Lukians mest kjente verk, parodierer han noen underlige historier som [[Homer]] forteller i ''[[Odysseen]]'' og noen ynkelige [[fantasi]]er som var populære i hans samtid. Lukian foregriper her nyere [[fiktiv]]e temaer som reiser til [[månen]] og [[Venus (planet)|Venus]], [[utenomjordisk liv]] og [[krig]]er mellom [[planet]]ene århundrer før [[Jules Verne]] og [[H. G. Wells]]. Lukian kan med rette kalles far til ''[[science fiction]]'',<ref>https://www.smithsonianmag.com/history/intergalactic-battle-ancient-rome-180961416/</ref> selv om han ikke gjør noe forsøk på å forklare sine flygende skip [[vitenskap]]elig.<ref>[https://interestingliterature.com/2017/08/lucian-the-syrian-satirist-who-invented-science-fiction/ Oliver Tearle om Lukian]</ref>

===Dialoger===
Hovedtyngden av Lukians forfatterskap er hans vel 40 satiriske [[dialog]]er, for eksempel ''Gudesamtalene'' og ''[[Hetære]]samtalene''. I hans ''Symposion'', så langt unna [[Platon]]s forelesning som man kan komme, blir middagsgjestene fulle, forteller grove historier og oppfører seg dårlig og uverdig. Hans ''Philopseudes'' (gresk for «Elsker av [[løgn]]er», dvs «Løgnhalsen») er en rammefortelling som inkluderer den opprinnelige versjonen av ''[[Trollmannens læregutt]]''. Hos Lukian er [[trollmann]]en en [[egypt]]isk [[magiker]] ved navn Pankrates.<ref>[https://www.sacred-texts.com/cla/luc/wl3/wl315.htm#] Lukian: ''Løgneren'' kap. 250-51</ref> I [[1789]] utga [[Goethe]]s venn [[Christoph Martin Wieland]] den første fullstendige, tyske oversettelsen av Lukians verker, medregnet ''Philopseudes''. Historien om trollmannens læregutt inspirerte Goethe til diktet ''Der Zauberlehrling'', som igjen inspirerte det musikkstykket av [[Paul Dukas]] som [[Walt Disney]] tok med i sin film ''[[Fantasia (film)|Fantasia]]'',<ref>[https://www.academia.edu/3470315/In_Search_of_the_Sorcerers_Apprentice_between_Lucian_and_Walt_Disney (PDF) ''In Search of the Sorcerer's Apprentice: between Lucian and Walt Disney'' | Damian Kalitan - Academia.edu<!-- Botgenereret titel -->]</ref> der [[Mikke Mus]] opptrer som læregutten.

Dialogen ''Erōtes'' eller'' Amores'' som hevdes å være av Lukian, er sannsynligvis ikke hans arbeid, men skrevet av en ukjent forfatter, identifisert som «pseudo-Lukian».

===Essays===
Forfatterskapet inkluderer [[deklamasjon]]er, [[essay]] både av smigrende og av sarkastisk art, samt komiske dialoger og [[Symposion|symposia]] med satiriske roller, bestrødd med [[sitat]]er i uvanlige sammenhenger, satt sammen for å overraske og provosere.
[[Fil:Glycon.JPG|thumb|Statue av slangeguden Glykon som ble lansert av svindleren Aleksander fra Abonotekhos.]]
===Biografier===
Det er bevart 3 biografier skrevet av Lukian: ''Aleksander eller Den falske profet'', ''Om Peregrinos' bortgang'' og ''Demonaks''. I biografien ''Aleksander eller den falske profet'' redegjør han for karrieren til Aleksander fra Abonotekhos<ref>{{Kilde www |url=https://classicalwisdom.com/people/leaders/alexander-of-abonoteichus-charlatan-and-false-prophet/ |tittel=Aleksander fra Abonotekhos |besøksdato=2021-04-02 |arkiv-dato=2024-02-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240217101023/https://classicalwisdom.com/people/leaders/alexander-of-abonoteichus-charlatan-and-false-prophet/ |url-status=yes }}</ref> som grunnla kulten for slangeguden Glykon. Kulten var spesielt knyttet til helbredelse og [[spådom]]mer, og blir av Lukian karakterisert som en svindel iscenesatt av Aleksander for å vinne rikdom og berømmelse. 

''Om Peregrinos’ bortgang'' omhandler den [[kynisme|kyniske]] filosofen Peregrinos, også kalt Protevs, som startet sin karriere som leder av en kristen gruppering hvor han dro fordel av kristnes sjenerøsitet og tillit inntil han ble avslørt som hykler. Dette skriftet er ett av de tidligste kildene til hedenske oppfatninger og beskrivelse av [[kristendom]]men.
I ''Demonaks'' forteller Lukian om en annen kynisk filosof, men med en positiv vinkling. Demonaks framstår her som et filosofisk ideal og som en refser av dumskap og moralsk hykleri.

== Temaer og teknikker i Lukians forfatterskap ==
Lukian uttrykker seg som en tilhenger av [[Epikur]] i satiren mot Alexander fra Abonotekhos, som hadde brent en bok av Epikur:
:''hvilke velsignelser denne boken gir sine lesere og hvilken fred, beroligelse, og frihet den gir dem, frigjør dem slik som den gjør fra [[terror]] og [[gjenferd]] og varsler, fra forgjeves håp og rikelige lengsler, utvikle dem i [[fornuft]] og sannhet, og virkelig forfine deres forståelse, ikke med brannfakler og gåsefjær og den slags tåpeligheter, men med rett tenkning, sannferdighet og redelighet.''

Ellers fremstår ikke Lukian som epikureer, men orienterer seg mer i retning av [[kyniker]]ne og deres livssyn.<ref>[http://www.ebokbib.no/utdrag/9788205473072-utdrag.pdf Aslak Rostad: En hyllest til flua og andre personportretter]{{Død lenke}}</ref>

== Omtale av kristne ==
Lukian hadde [[arameisk]] som [[morsmål]], skrev på gresk, og bodde i [[Romerriket]] under fremveksten av kristne [[menighet]]er. I sin [[novelle]] ''Peregrinos endeligt'' gir han en av de tidligste beskrivelsene som finnes av en kristen menighet observert utefra: «De stakkarene innbiller seg at de vil bli udødelige og leve evig ved å tilbe denne [[Korsfestelse|korsfestede]] [[sofist]]en og leve under hans lover. Derfor forakter de ting av denne verden, og betrakter dem som felles eiendom. De får overlevert læresetningene gjennom [[tradisjon]], uten noe avgjørende bevis. Hvis en svindler kommer inn blant dem, skaffer han seg derfor kjapt rikdom ved å føre disse enkle menneskene bak lyset.»<ref>Bamber Gascoigne: ''De kristne'' (s. 4), forlaget Grøndahl, Oslo 1978, ISBN 82-504-0275-8</ref>

«Peregrinus erfarte de kristnes bemerkelsesverdige [[visdom]] ved å lære deres [[prest]]er og skrivere i [[Palestina]] å kjenne. Naturligvis fikk han dem i løpet av kort tid til å se ut som barn, med seg selv som profet og lederskikkelse.» Peregrinus skal ha tolket de kristnes bøker for dem, og selv ha skrevet nye.<ref>Magnus Scheel Andersen: https://ku-dk.academia.edu/MagnusScheelAndersen] ''Jesus the Philosopher and Sophist. Two classical views on Christianity and Jesus: Galen and Lucian of Samosata'', pdf (s. 8)</ref> Interessant nok omtaler ikke Lukian Jesus ved navn, men som en sofist, som Lukian også selv var.

I en parodi over [[mysteriereligion]]er skriver Lukian: «Hvis noen ateist eller kristen eller epikureer er kommet som [[spion]] til denne [[festival]]en, burde han flykte herfra.»<ref>Professor W.G. de Burgh: ''The legacy of the ancient world'' b. 2 (s. 339), Penguin books, 1923, genoptrykt i 1955.</ref>

==Litteratur==
* Lucian, ''Works'', Loeb Classical library, 8 bind

== Norske oversettelser av Lukian ==
* ''En hyllest til flua og andre personportretter'', oversatt av Aslak Rostad, Gyldendal Norsk Forlag 2014, ISBN 978-82-05-47306-5.
* ''Menippeiske satirer'', oversatt av Aslak Rostad, Villanden Forlag 2009, ISBN 978-82-997869-2-8.
* ''Eit ordskifte um idrott (Anacharsis)'', umsett frå gresk av Eiliv Skard, Samlaget 1992, ISBN 82-521-4063-7.
* ''Overtro og trolldom hos de gamle grekere: med en oversettelse av Lukians "Løgnhalsen"'' av S. Eitrem, Erichsen 1922.
* ''Samtaler i de Dødes Rige'', oversatt av Lyder Sagen, København 1803

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
{{Wikisource-språk|el|Λουκιανός|Lukian}}
* [http://www.tertullian.org/rpearse/lucian/lucian_intro.htm A.M. Harmon, Introduction to Lucian of Samosata]
* [http://www.gutenberg.org/browse/authors/l#a1997 Lucian of Samosata] hos Project Gutenberg
* [http://www.ancientlibrary.com/lucian-3/ Loeb Classical Library, vol. 3/8 of Lucian's works] {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/lucian-3/ |date=20121003140208 }} {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/lucian-3/ |date=20121003140208 }} Lukian i engelsk oversettelse med sammenlignende gresk tekst
* [http://www.tertullian.org/rpearse/lucian/lucian_alexander.htm ''Alexander the false prophet''] – om den omreisende profeten [[Asklepios]] og hans slangegud. 
* [http://www.sacred-texts.com/cla/luc/fowl/index.htm Works of Lucian of Samosata] 
* [http://www.sacred-texts.com/cla/luc/tsg/index.htm The Syrian Goddess]
* [http://www.hup.harvard.edu/catalog/L014.html Contents] – Harvard University Press
* [https://web.archive.org/web/20060618162838/http://www.androphile.org/preview/Library/Debate/lucian/lucian.html Erotes – A dialogue comparing the two kinds of love]
* [http://www.georgehinge.com/erotes.html ''Drengekærligheden over for kvindekærligheden'' (dansk oversettelse av Erotes)]


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Greske retorikere fra oldtiden]]
[[Kategori:Greske forfattere fra oldtiden]]
[[Kategori:Science fiction-forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Adıyaman]]
[[Kategori:Assyrere]]