Redigerer Luftfartøy

[[Fil:Fairey Swordfish on Airfield.jpg|thumb|En [[Fairey Swordfish]] fra 1930-årene]]
'''Luftfartøy''' er en fellesbetegnelse på [[konstruksjon]]er som kan holde seg oppe i [[atmosfæren]] ved hjelp av luftens [[statisk]]e eller [[dynamikk (mekanikk)|dynamiske]] [[oppdrift]]. [[ICAO]] definerer luftfartøy som ethvert apparat som kan holdes oppe i [[atmosfæren]] ved reaksjoner fra luften, dog ikke ved reaksjoner av luft mot jordoverflaten<ref>{{Kilde bok|tittel = Annex 6 to the Convention on International  Civil Aviation Part II International General Aviation - Aeroplanes|etternavn = |fornavn = ICAO|utgiver = |år = 2014|isbn = |utgivelsessted = |sider = 1.1-1|kapittel = }}</ref>.

== Kategorier og klassifisering ==

Luftfartøy kan deles i to hovedgrupper:

=== Lettere enn luft ===
'''[[Aerostat]]er''' er svevende fartøyer som er lettere enn luft, for eksempel [[varmluftballong|varmluftsballonger]] og [[luftskip]]. Aerostater bruker [[oppdrift]]smiddel for å holde seg i luften på samme måte som et skip flyter på vannet. Spesielt bruker disse fartøyer en lett gass &ndash; [[helium]], [[hydrogen]], eller varm luft (varmluftsballonger) &ndash; for å fortrenge luften rundt fartøyet. Forskjellen mellom en ballong og et luftskip er at luftskipet kan styres, mens ballongen driver fritt med vinden.
* Første kjente varmluftsballong ble sendt opp av [[brødrene Montgolfier]] i Paris i [[1783]]
* [[Hydrogenballong]]en ble oppfunnet av [[Jacques Charles]] og sendt opp ti dager etter Montgolfiers varmluftsfartøy 
* Første kjente luftskip ble bygget av franskmannen [[Henri Giffard]] i [[1852]]

=== Tyngre enn luft ===
Tyngre enn luft &ndash; [[aerodyn]]er &ndash; omfatter [[fly]], [[helikopter|helikoptre]] og [[autogyro]]er.

Fly bruker vanligvis en [[forbrenningsmotor]] &ndash; enten en [[stempelmotor]] (med [[propeller]]), [[jetmotor]] eller [[turboprop]] &ndash; til å oppnå [[skyvekraft]] som driver flyet frem gjennom luften. Luftstrømmen over [[vinge]]ne bevirker en [[oppdrift]] som holder flyet oppe. Unntatt er [[seilfly]] som ikke har motor. Seilfly starter enten ved å blir tauet etter et [[motorfly]] eller ved hjelp av en [[vinsj]]. For at et seilfly skal kunne holde seg i luften må det ha gjennomsynkning for å oppnå fart og dermed løft over vingene.

Helikoptre og autogyroer bruker en eller flere rotorer (''roterende vinge'') til oppdrift. Helikoptre har en eller flere motorer som driver roteren(e) som også gir framdrift. Autogyroer har normalt ikke motordrift av den roterende vingen, men benytter en separat framdriftsmotor, vanligvis med propell. Helikoptre som får motorstopp benytter samme prinsipp som autogyroen for å holde rotoren i gang, men må på lignende måte som et seilfly ha gjennomsynkning for å oppnå fart framover.

Forkortelsen [[VTOL]] står for «Vertical Take-Off and Landing» og brukes om fly som kan ta av og lande vertikalt. [[STOL]] står for «Short Take-Off and Landing», og brukes om fly som trenger korte distanser for å ta av og lande.

== Typer ==
:''Se også: [[Liste over fly]]''

Det er flere måter å klassifisere luftfartøyer. Her klassifiserer vi etter 
* konstruksjon
* fremdrift
* anvendelse

=== Etter konstruksjon ===
[[Fil:Finnair A320-214 (OH-LXK) landing at London Heathrow Airport.jpg|thumb|250px|[[Finnair]] [[Airbus A320]]]]
En første inndeling mellom luftfartøy etter konstruksjon blir å skille mellom «lettere enn luft» og «tyngre enn luft» slik som beskrevet ovenfor.

De mest kjente styrbare [[luftskip]] som kunne oppvise regelmessig drift med passasjerer var tyske  Zeppelinere, selv om disse ble utsatt for fatale havarier. Det verste av de alle var [[Hindenburg-katastrofen]], hvor [[Luftskipet Hindenburg|luftskipet «Hindenburg»]] brant opp i [[1937]] i en eksplosjonsartet brann i Lakehurst i [[New Jersey]], [[USA]].

I fartøyer som er tyngre enn luft er det to måter å fremskaffe oppdrift. Flyet holder seg i luften ved hjelp av vinger og rotorer (se [[aerodynamikk]]). Ved å vri motorer og propeller vertikalt og når den vertikale kraften blir større enn flyets vekt vil flyet kunne stige i luften. Eksempler på denne type fly er [[rakett]]er samt [[VTOL]]-fly, slik som [[Hawker Siddeley Harrier]]. Hovedtyngden av fly som er tyngre enn luft er imidlertid «vanlige» fly.

Forløperen for denne type fly er [[drage]]n. Drager er avhengig av strekket i linen som er festet til bakken og vindens krefter som trekker dragen opp.

I en «normal» flykonstruksjon er bæreflatene plassert foran og kontrollflatene (høyde- og sideror) er plassert bak. Den andre typen, [[canard]], har styreflatene foran og bæreflatene bak. Canard-konstruksjonen blir mer vanlig for [[supersoniske]] fly, det vil si fly som kan fly i overlydshastighet.

I tiden før [[1950]] var det ikke uvanlig med [[todekker]]e, men ikke så ofte [[Triplan|tredekkere]], altså at flyet hadde to, henholdsvis tre par med vinger over hverandre. I dag bygges slike fly nesten kun som [[sportsfly]] og [[aerobatikkfly]].

I [[Delta-ving]]-flyet er høyderor og balanseror kombinert, mao. det er intet eget høyderor, f.eks  [[B-2 Spirit]].

Et [[swing-wing]]-fly er et fly med variabel vingegeometri, der vingene kan foldes inn mot kroppen. Disse finnes i enkelte utgaver. Eksempler på disse er [[General Dynamics F-111|F-111]], [[Panavia Tornado]], [[F-14 Tomcat]], [[Mikojan-Gurevitsj MiG-23]] Flogger og [[Rockwell B-1 Lancer]].

=== Etter fremdrift/motortype ===
[[Fil:WestCoastAirFloatplane.jpg|thumb|250px|Et [[turboprop]]-drevet [[De Havilland Canada DHC-6 Twin Otter|DeHavilland Twin Otter]] utstyrt som [[sjøfly]]]]

Frem til [[andre verdenskrig]] var [[forbrenningsmotor]]en den eneste form for flymotor. [[Småflymotor|Stempelmotorer]] brukes i de aller fleste mindre fly. De er mest effektive i de høyder som disse fly opererer i. [[Stjernemotor]]en har etterhvert blitt avløst av [[boksermotor]]er (hvor sylinderne er plassert mot hverandre på hver sin side av veivakselen). Vannkjølte [[V-motor]]er som brukes i biler var vanlig i høyhastighets-fly, inntil de ble avløst av ulike typer [[jetmotor]]er. Stempelmotoren har et minus, i og med at den har mindre yteevne i høyder over 2100-2400 meter på grunn det lave surstoffinnholdet i luften. Dette problemet er blitt løst ved installering av [[Turbo|kompressorer]] som komprimerer luften før den suges inn i sylindrene. Slike stempelmotorer kan operere effektivt i høyder opp til 6100 meter eller høyere, men da kreves trykk-kabin eller ekstra tilførsel av [[oksygen]] for besetningen.

Turbinmotorer har betydelig større ytelse enn stempelmotorer i forhold til egenvekten, men er mer kostbare.

=== Etter anvendelse ===
Det skilles mellom hva luftfartøyene brukes til.
* [[Luftfart|Militær luftfart]] omfatter alle typer av [[Militærfly|luftfartøy for militært bruk]], slik som avskjæring, luftkamp, bombing, overvåking, [[redningstjeneste]], rekognosering, militær transport og trening.
* [[Luftfart|Statsluftfart]] er annen, ikke-militær, offentlig bruk av luftfartøy. Det kan være til kystvakt, redningstjeneste polititjeneste og skogbrannslokking.
* [[Luftfart|Sivil luftfart]] omfatter all annen luftfart enn militær- og statsluftfart.

==== Militær luftfart ====

[[Kampfly]], som [[jagerfly]] eller [[bombefly]], representerer bare en mindre del av denne kategorien. Mange sivile flytyper, slik som [[Douglas DC-3]] [[passasjerfly]] ble bygget i en militær versjon som [[C-47]]/C-53/R4D [[transportfly]] for det militære i USA, som Dakota in England og [[Samveldet av nasjoner|Det britiske samveldet]]. Til og med den lille duk-kledde toseteren [[Piper J-3 Cub]] fikk sin militære «bror» som L-4 sambands-, observasjons- og treningsfly.

I de senere år har også ballonger og glidefly blitt brukt til militære formål. Ballonger ble brukt til observasjon så tidlig som under [[den amerikanske borgerkrig]] og også i den første verdenskrigen. Glidefly ble brukt til å landsette soldater og frakte militært materiell under invasjonen i [[Normandie]] i 1944.

Såvel under [[Første verdenskrig|første]] som [[andre verdenskrig]] ble [[sperreballong]]er brukt over [[London]] i forsvar mot [[bombefly]].

Den tidligst kjente anvendelse av ballonger til militært bruk var under [[beleiringen av Paris]] i [[1870]], da ballonger ble brukt i kurertjeneste. En av disse havnet i Norge, se under.

==== Sivil luftfart ====
[[Fil:Helikopter.jpg|thumb|Bell-[[helikopter]]]]
Sivil luftfart omfatter både ruteflyvning, charterflyvning, forretningsflyvning og all annen privat og forretningmessig luftfart («General Aviation»). Hovedtyngden av all flyvning i dag faller inn under denne kategori. Det omfatter alt fra ballongferder til sivil trening, forretningsreiser, brannovervåkning og slukningsoppdrag, kartlegging mm.

Innen General aviation skilles mellom 
* privatflyvning hvor flyveren ikke får betalt for flyvningen ([[Privatflygersertifikat - PPL]])
* forretningsmessig flyvning hvor piloten blir betalt av kunde eller arbeidsgiver ([[Trafikkflygersertifikat - CPL/ATPL]])

Privatflygere bruker fly mest for personlige turer, fornøyelse, ferie og fritid, med egne luftfartøy, eller luftfartøy som eies av [[flyklubb]]er.

[[flyger|Yrkesflygere]] bruker luftfartøy til oppdrag som skoleflygning, frakt av passasjerer og gods, patruljering, skogsgjødsling og spredning av insektsmidler, ambulanseflygning mv.

== Noen førstegangshendelser i norsk luftfart ==
* Den første bemannede ballongferd i Norge skjedde trolig [[18. juli]] [[1852]] da Ignatz Lassé tok av fra [[Bygdøy]] og landet ved [[Dønski]] i Bærum etter cirka en times ballongferd.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1970 | tittel = Byminner | forlag = Oslo museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981096_001 | side =8 }}</ref> Det var flere oppvisningsturer samme år. Korrespondenten [[Aasmund Olavsson Vinje]] rapporterte 5. august 1852 at ballongen drev med vinden opp mot Maridalen og at det kostet 50 [[speciedaler]] å være med som passasjer.<ref>[https://www.bokselskap.no/boker/korrespondentbrev/dt1852#dt180 Korrespondentbrev til Drammens Tidende 1851–1859]. bokselskap.no. Besøkt 12. november 2020.</ref> Den [[25. november]] [[1870]] kom friluftsballongen [[«La Ville d’Orléans»]] fra det beleirede [[Paris]] ut av kurs og havnet på [[Lifjell]] i [[Telemark]]. Ballongen var ment å seile over den omringede by til [[Tours]] og krigsminister [[Leon Gambetta]] med bønn om å komme til unnsetning. Ballongen blir tatt av en kraftig vinterstorm og kommer helt ut av kurs og ender først på det snødekte Lifjell. De to ombord hopper ut og ballongen farer videre og havner ved [[Krøderen]]. Ballongkurven finnes i dag i [[Norsk Teknisk Museum]]s samlinger.
* Bergenseren [[Francesco Cetti|Francesco Alexandro Cetti]] regnes som Norges og Nordens første [[flyger|aeronaut]] da han foretok en oppstigning med en selvlaget [[vannstoffballong|gassballong]] den [[20. august]] [[1890]]. Han foretok i de påfølgende år flere hundre oppstigninger, deriblant en distanseflyging østover fra Bergen over [[Ulriken]] til [[Samnanger]] (ca. 25&nbsp;km).<ref name="Meyer">Meyer, Fredrik: ''Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945'', Gyldendal 1977. ISBN 82-05-05608-0</ref>
* [[5. mai]] [[1909]]: [[Norsk Luftseiladsforening]] stiftes.<ref name="Meyer" />
* [[20. februar]] [[1910]]: Første oppstigning med Norsk Luftseildsforenings [[vannstoffballong|gassballong]] [[L/B "Norge"]] fra [[Kontraskjæret]] i [[Kristiania]]. Bestning var den tyske ballongfører dr. Hugo Erdmann, kaptein O. Sivertsen og løytnant [[Einar Sem-Jacobsen|Einar Olaf Sem-Jacobsen]].<ref name="Meyer" />
* [[12. mai]] [[1910]] Norges først luftfartssertifikat, "Patent som friballongfører", utstedt til Francesco Cetti (som var instruktøren), kaptein O. Sivertsen og løytnant E Sem-Jacobsen.<ref name="Meyer" />
* [[14. oktober]] [[1910]] foretar den svenske [[Carl Cederström]] den første oppstigning med et [[Bleriot]] [[monoplan]] med navnet "Bilbal". Invitert av hovedstadsavisen ''Tidens Tegn'' holder han en oppvisning med  det moderne underet ''flyvemaskinen''.
* [[23. oktober]] [[1910]]: Den første flyulykken i Norge. Under start på Etterstadsletta mistet Baron Cederstrøm det ene hovedhjulet og kjører inn i folkemengden på siden av banen. Fire tilskuere kom lettere til skade.<ref>Tunby, Geir (red.): ''Forunderlige OSLO'', via http://www.historier.no/</ref>
* [[1. juni]] [[1912]]: Premierøytnant [[Hans Fleischer Dons]] flyr som første nordmann et norsk fly i Norge. Flyturen med  [[«Start» (fly)|«Start»]] går fra Gannestadjordet på [[Borre]] i [[Horten]] til [[Øra]] ved [[Fredrikstad]].
* [[7. juni]] 1912:  På dagen 7 år etter [[Unionsoppløsningen|løsrivelsen fra Sverige]] foregår den første offisielle flyvning med motorfly av en nordmann: Premierløytnant H. F. Dons flyr oppvisning med «Start» i Fredrikstad. 
* [[1912]]: Norges første sivile fly var en [[Deperdussin]] med [[Gnome]] [[Stjernemotor|roterende motor]] fra 1912. Flyet tilhørte [[mekaniker]]en og [[sykkelrytter]]en [[Jul Hansen]] som hadde fått sitt sertifikat ved Deperdussins flyskole i Frankrike, og var med dette Norges første sivile flyver. Flyet befinner seg i dag på [[Norsk Teknisk Museum]] (NTM) på [[Kjelsås]] i [[Oslo]]. Museet er et av de meget få museer i verden som har et slikt fly i sine samlinger.
* [[11. juni]] [[1914]]: [[Roald Amundsen]] tar det første sivile flysertifikat i Norge, på [[Gardermoen]].
* [[30. juli]] [[1914]]: [[Tryggve Gran]] krysser [[Nordsjøen]] i en [[Bleriot]] maskin. Flyet finnes i NTMs samlinger.
* [[14. april]] [[1926]] kommer [[Luftskipet Norge]] til [[Oslo]] på sin ferd til [[Nordpolen]] og fortøyer ved [[fortøyningsmast]]en på [[Ekeberg]]. Nordpolen blir overflyet den [[12. mai]] 1926.
* [[16. juli]] [[1935]]: [[Thor Solberg]] flyr fra USA over [[Grønland]] og [[Island]] til [[Bergen]]. Flyet finnes i NTMs samlinger.

== Referanser == 
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
=== Historie ===
* [http://www.nasm.si.edu/ Smithsonian Air and Space Museum] – Flott online samling med en særlig fokus på historien bak luft- og romfartøy.
* [http://invention.psychology.msstate.edu/Tale_of_Airplane/taleplane.html Virtual Museum]
* [https://web.archive.org/web/20031222001544/http://www.centennialofflight.gov/essay/Prehistory/PH-OV.htm Prehistory of Powered Flight]
* [http://www.hq.nasa.gov/office/pao/History/SP-468/contents.htm The Evolution of Modern Aircraft (NASA)] {{Wayback|url=http://www.hq.nasa.gov/office/pao/History/SP-468/contents.htm |date=20071227182437 }}
* [http://www.check-six.com Check-Six] – Informasjon om historiske luftfartøykrasj, inklusiv X-15 og «Flying Wing».
* [https://web.archive.org/web/20080128093101/http://www.anythingplanes.net/ Aircraft community]

=== Informasjon ===
* [http://www.aircraft-info.net Aircraft-Info.net]
* [https://web.archive.org/web/20161004222314/http://homebuiltaircraft.com/ HomebuiltAircraft.com]- Informasjonsportal om hjemmelagde luftfartøy.
* [http://www.DefenceTalk.com Airforces]
* [http://www.challoner.com/aviation/index.html Bildeserier om Britisk Flygning.]
* [https://web.archive.org/web/20050829202313/http://www.usenet-replayer.com/webrings/aviation.html Bilder av Luftfartøy] publisert på [[Usenet]]
* [https://web.archive.org/web/20100110221632/http://www.sulman4paf.tk/ PAF prosedyrer og informasjon, bakgrunnsbiler, bildegalleri og oppdaterte nyheter]

=== Patenter ===
* US pat. [http://patft.uspto.gov/netacgi/nph-Parser?Sect1=PTO1&Sect2=HITOFF&d=PALL&p=1&u=/netahtml/srchnum.htm&r=1&f=G&l=50&s1=821393.WKU.&OS=PN/821393&RS=PN/821393 821393] {{Wayback|url=http://patft.uspto.gov/netacgi/nph-Parser?Sect1=PTO1&Sect2=HITOFF&d=PALL&p=1&u=/netahtml/srchnum.htm&r=1&f=G&l=50&s1=821393.WKU.&OS=PN/821393&RS=PN/821393 |date=20151105000414 }} -- ''Flying machine''—O. & W. Wright
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Luftfartøyer| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]