Redigerer Ludwig Erdwin Seyler

{{Infoboks biografi}}
'''Ludwig Erdwin Seyler''' (født [[15. mai]] [[1758]] i [[Hamburg]], død [[26. oktober]] [[1836]] samme sted), ofte kjent som ''L.E. Seyler'', var en [[bankier]] og politiker fra [[bystat]]en [[Hamburg]]. Han var gjennom 61 år (1775–1836) knyttet til forretningsbanken [[Berenberg Bank]], som han ble medeier og leder for i 1788/1790 etter at han giftet seg med Anna Henriette [[Gossler]], eldste barn av firmaets eiere [[Johann Hinrich Gossler]] og [[Elisabeth Berenberg]]. Han var fra slutten av 1700-tallet en av Hamburgs fremste bankierer og hadde en rekke politiske verv i tiden rundt [[Napoleonskrigene]], herunder som medlem av byregjeringen og parlamentet og som [[preses]] for [[Hamburgs handelskammer|Commerz-Deputation]]. Han var en av de første tyske bankierene som etablerte handelsforbindelser med [[USA]] og [[Øst-Asia]]. Under hans ledelse var Berenberg-firmaet tidlig på 1800-tallet en av de ledende forretningsbankene i Hamburg og en av Nord-Europas største sukkerimportører.

==Bakgrunn og oppvekst==

Ludwig Erdwin Seyler var sønn av en av 1700-tallets mest kjente teaterledere, [[Abel Seyler]]. Faren var fra [[Basel (kanton)|Basel]] i Sveits og kom til Hamburg som ung mann, der han i 1750-årene etablerte seg som bankier og kontroversiell finansakrobat. Etter en enorm konkurs i 1763 viet Abel Seyler fra 1760-årene livet til teater og innledet en omflakkende og altoppslukende tilværelse som teaterleder. Et av skuespillene skrevet for Seylers teaterkompani var ''[[Sturm und Drang (skuespill)|Sturm und Drang]]'', som gav navnet til [[Sturm und Drang|perioden]]. Ludwigs mor Sophie Elisabeth Andreae var datter av hoffapoteker i [[Hannover]] Leopold Andreae og søster av naturforskeren [[J.G.R. Andreae]]. Etter morens død i 1764 vokste Ludwig og hans to søsken opp hos den barnløse onkelen i Hannover. J.G.R. Andreae var kjent for sine naturhistoriske samlinger og korresponderte bl.a. med [[Benjamin Franklin]]. Ludwigs søster Sophie Seyler var gift med Sturm und Drang-dikteren [[Johann Anton Leisewitz]], forfatteren av ''[[Julius von Tarent]]''.

==Handelshuset Berenberg==
[[File:Anna Henriette Gossler.jpg|thumb|Ektefellen Anna Henriette Gossler, en av arvingene til [[Berenberg Bank]]]]

Ludwig Seyler begynte som 17-åring som lærling i handels- og bankhuset Berenberg i 1775. Han ble i 1788 gift med Anna Henriette [[Gossler]] (1771–1836), datter og eldste barn av firmaets eiere [[Johann Hinrich Gossler]] og [[Elisabeth Berenberg]]. Samme år tok svigerfaren ham opp som medeier i Berenberg Bank og da svigerfaren døde i 1790, ble han firmaets sjef. Svigerfaren hadde selv blitt eier av bankhuset på samme måte. Svigermoren Elisabeth Berenberg, datter av [[Johann Berenberg]], inntrådte samtidig som partner i banken, frem til hun trakk seg ut i 1800. Firmanavnet ble i 1791 endret til ''Joh. Berenberg, Gossler & Co.'', og har vært uforandret siden; navnet viser til ektefellens morfar [[Johann Berenberg]] og hennes far Johann Hinrich Gossler, og «Co.»-delen av navnet representerer L.E. Seyler. Ektefellens yngre bror Johann Heinrich Gossler inntrådte som partner i 1798 og de svogerne ledet firmaet sammen frem til Seylers død i 1836; svogeren ble også senator i 1821. Per 1809 eide L.E. Seyler 5/12 parter (ca. 41%) av Berenberg-firmaet og var firmaets største medeier og seniorpartner/administrerende partner. Svogeren Johann Heinrich Gossler eide da 4/12 parter.<ref>Percy Ernst Schramm (1963), ''Neun Generationen'', bd. 1, s. 249</ref>

Astrid Petersson skriver at Joh. Berenberg, Goßler & Co. tidlig på 1800-tallet, under Seylers ledelse, etablerte seg som et av Tysklands ledende handelshus som ''merchant bankers'' og som ledende sukkerimportører fra USA, Brasil og Øst-Asia til Europa.<ref>Astrid Petersson: ''Zuckersiedergewerbe und Zuckerhandel in Hamburg im Zeitraum von 1814 bis 1834: Entwicklung und Struktur zweier wichtiger Hamburger Wirtschaftszweige des vorindustriellen Zeitalters''. Franz Steiner Verlag, 1998, ISBN 978-3-515-07265-6</ref>

Berenberg Bank ble grunnlagt i 1590 og er verdens nest eldste fortsatt eksisterende bank. Firmaet har i 2018 rundt 1600 ansatte i Hamburg, London og andre byer; firmaet er delvis aktivt som forretningsbank og delvis som privatbank som henvender seg til velstående kunder.

I ekteskapet med Anna Henriette Gossler var han far til en rekke døtre og en sønn, som inntrådte som medeiere i Berenberg Bank ved hans død. Han var onkel til Hamburgs førsteborgermester (statsoverhode) [[Hermann Gossler]] (1802–1877).

==Napoleonskrigene og politisk engasjement==
[[File:Mortzenhaus 2.jpg|thumb|Mortzenhaus, Gosslerfamiliens byresidens og hovedkontor for Berenberg Bank fra 1788]]
Etter at Hamburg ble annektert av [[Det første franske keiserdømme]] i 1811 ble Seyler i februar 1813 utnevnt til varamedlem av Handelsretten (Tribunal de Commerce).<ref>''Le Moniteur westphalien: gazette officielle'', 1813, s. 228</ref>

Etter at Gosslerfamiliens byresidens Mortzenhaus hadde blitt beslaglagt av franskmennene og omdannet til militærhospital ble hovedkontoret for Berenberg Bank flyttet til Seylers hjem i Wandrahm. Senere flyttet Seyler hovedkontoret til svigersønnen Gerhard von Hosstrups hus.<ref name="Schramm">[[Percy Ernst Schramm]]: «Kaufleute während Besatzung, Krieg und Belagerung (1806–1815); der Hamburger Handel in der Franzosenzeit, dargestellt an Hand von Firmen- und Familienpapieren». ''Tradition: Zeitschrift für Firmengeschichte und Unternehmerbiographie'', årg. 4, hefte 1 (februar 1959), s. 1–22. «II. Teil». Årg. 4, hefte 2 (april 1959), s. 88–114</ref>

I juni 1813 var Seyler blant de prominente borgerne som ble holdt som gisler av franskmennene for å presse byen til å betale en [[kontribusjon]] på 48 millioner franc.<ref name="Schramm" />

Kort etter et han kom fri ble Seyler utnevnt av den franske generalguvernøren [[Louis Nicolas Davout]] som medlem av byrådet, som hadde erstattet både rådet (senatet) og parlamentet under fransk styre, og han ble tatt i ed 9. juli 1813. Byrådet bestod til 26. mai 1814 og ble da oppløst av byregjeringen etter at Hamburg hadde gjenvunnet sin suverenitet. De tidligere byrådsmedlemmene fortsatte å fungere som medlemmer av byregjeringen en kort overgangsperiode.

23. mars 1813 ble Seyler medlem av Commerz-Deputation, idag [[Hamburgs handelskammer]], som var et av bystatens viktigste organer. Han var fra mai 1817 til 4. juli 1818 preses for Commerz-Deputation. Han satt også i parlamentet, Erbgesessene Bürgerschaft. Videre var han medlem av bancokommisjonen, som hadde oppsynet med Hamburgs internasjonalt utbredte valuta, og skipsfarts- og havnekommisjonen. Fra 1820 til sin død var han ''Altadjungierter'' i Commerz-Deputation, det vil si at han tilhørte gruppen av tidligere medlemmer av dette organet som ble spurt til råds fra tid til annen.

==Portretter og minnesmerker==

[[File:Sammelgrab FamilieGossler AhGf (3).jpg|thumb|Grav for hanseatfamilien [[Gossler]], herunder L.E. Seyler og ektefellen Anna Henriette født Gossler, hennes mor [[Elisabeth Berenberg]], hennes bror senator Johann Heinrich Gossler og deres nevø, førsteborgermester (statsoverhode i byrepublikken) [[Hermann Gossler]]]]
Seyler er begravet i familiegraven til familien [[Berenberg]]-[[Gossler]] på æresgravlunden i Hamburg (''Althamburgischer Gedächtnisfriedhof'', tidligere ''Ehrenfriedhof''), sammen med ektefellen Anna Henriette, svigermoren [[Elisabeth Berenberg]] og andre slektninger, blant disse førsteborgermester (statsoverhode) i Hamburg [[Hermann Gossler]]. Graven er en av seks familiegraver på æresgravlunden, som er reservert for betydningsfulle personer i Hamburgs historie.

Det skal eksistere portretter av Ludwig Seyler og hans to søsken som barn (dvs. antagelig fra 1760-årene).<ref>''Johann Anton Leisewitzens briefe an seine braut'', vol. 1, p. xxvi, Gesellschaft der Bibliophilen, 1906</ref>

[[Gouache]]portretter av Ludwig E. Seyler og hans ektefelle Anna Henriette Gossler fra tiden rundt [[Napoleonskrigene]] ble eid av etterkommerne av deres datter Henriette i Norge, og ble solgt gjennom Blomqvist i 2018.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Percy Ernst Schramm]], ''Kaufleute zu Haus und über See'', 1949
* [[Percy Ernst Schramm]], ''Neun Generationen: Dreihundert Jahre deutscher Kulturgeschichte im Lichte der Schicksale einer Hamburger Bürgerfamilie (1648–1948)'', bind I, omtalt en rekke steder mellom s. 248 og s. 420 (register i bind II), Göttingen, 1963
* Clarita von Bernstorff, Hartwig von Bernstorff, Emanuel Eckardt: ''Nur der Wandel ist beständig: Berenberg. Die Geschichte der ältesten Privatbank Deutschlands'', Carl Hanser Verlag, München 2015, ISBN 978-3-446-44669-4.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Seyler, Ludwig Erdwin}}
[[Kategori:Tyske bankierer]]
[[Kategori:Personer fra Hamburg]]