Redigerer Ludvig barnet

:''For kongen av Sicilia som også ble kalt for «Ludvig barnet», se [[Ludvig av Sicilia]].''
{{Infoboks biografi
|bilde = PEAKE(1874) p039 Ludwig IV. das Kind.jpg
|bildetekst = Ludvig barnet, <br>tegning av Elizabeth Peake, 1874
}}
'''Ludvig barnet''' ([[tysk]]: ''Ludwig das Kind''; [[fransk]]: ''Louis l'Enfant'';<ref> [http://fmg.ac/Projects/MedLands/GERMANY,%20Kings.htm#LudwigIVdied911 Ludwig IV], ''Germany, Kings & Emperors''</ref> født [[893]], død 29. september [[911]]), tidvis kalt for Ludvig III eller Ludvig IV (avhengig av hvordan man teller), var konge av [[Østfrankerriket]] fra 899 til sin død i 911. Han var den siste hersker av [[Karolingerne|karolingerslekten]] der. Han etterfulgte sin far [[Arnulf av Det tysk-romerske rike|Arnulf av Kärnten]] da han døde i 899, selv om Ludvig bare var seks år gammel, derav hans tilnavn «barnet».<ref name="Britannica">Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Louis_the_Child «Louis the Child»], ''Encyclopædia Britannica''. '''17''' (11. utg.) Cambridge University Press. s. 50.</ref> Ludvig arvet også kongekronen av [[Lotharingia]] da hans eldre halvbror (utenfor ekteskap) [[Zwentibold]] ble drept i 900.<ref> Duckett, Eleanor Shipley (1967): [https://books.google.no/books?id=wLkmSBuUxeoC&pg=PA38&lpg=PA38&dq=Death+of+Zwentibold&source=bl&ots=KR5no9_QW9&sig=ML28kwMCLIEvUr7QsbrLHOtLBXE&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwi208iQlbfaAhVlApoKHajtB50Q6AEIeTAO#v=onepage&q=Death%20of%20Zwentibold&f=false ''Death and Life in the Tenth Century''], University of Michigan Press, s. 38</ref> I løpet av hans tid som konge ble landet herjet av angrep fra [[madjarer]]e (et [[Ungarn|ungarsk]] folk).

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Ludvig ble født i september eller oktober 893 i [[Altötting]] i hertugdømmet [[Bayern]]. Han var den eneste legitime sønnen til kong [[Arnulf av Det tysk-romerske rike|Arnulf av Kärnten]] og hans hustru Ota. Han hadde minst to brødre: hans eldre, illegitime halvbror [[Zwentibold]] ble satt til å styre [[Lotharingia]] i 895, og hans andre bror, [[Ratold]], styrte kortvarig [[kongeriket Italia]]. Bakgrunnen til Ratold, hans mor og alder, er ukjent.

=== Konge i seks årsalderen ===
Da hans far døde i 899 ble Ludvig kronet i Forchheim den 4. februar 900.<ref name="Britannica"/> Det var den eldste østfrankiske kroningen hvor det er bevart skriftlig dokumentasjon. Ludvig hadde en svak personlig fysikk og konstitusjon, og var ofte syk. Styringen i regjeringen var helt og holdent i hendene på andre, adelsmenn og biskoper. At han i det hele tatt ble kronet som konge i en alder av seks var at adelen kunne dominere han helt og holdent. Offisiell verge for Ludvig var [[Hatto I]], erkebiskop av Mainz.<ref>Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Hatto_I. «Hatto I.»], ''Encyclopædia Britannica''. '''13''' (11. utg.). Cambridge University Press. s. 63.</ref> Hans mor Ota ble bevisst holdt utenfor regentskapet, og hun bare forsvinner ut av historien. Hun døde enten antagelig i 903 og ble gravlagt i [[Regensburg]].

De to som sto Ludvig nærmest som hans «rådgivere» var erkebiskop Hatto av Mainz og [[Salomo III av Konstanz |Solomo III]], [[Konstanz bispedømme|biskop av Konstanz]]. Det var disse to som sikret at det kongelige råds beslutninger favoriserte adelsslekten konradinene, navngitt etter hertug [[Konrad av Thüringen]] (hans hustru Glismod kan muligens ha vært en datter av Arnulf), og imot [[Huset Babenberg|babenbergerne]] i saken om hertugdømmet Franken (et av fem stamhertugdømmer i Østfrankerriket). De utnevnte Ludvigs (antagelige) nevø [[Konrad I av Tyskland|Konrad av Franken]] som hertug. I 903 kunngjorde Ludvig Raffelstetten tollreguleringer (eller på latin, ''Inquisitio de theloneis Raffelstettensis''), den første dokumenterte tollreguleringen i den østfrankiske delen av Europa.<ref> Boretius, A.; Krause, V., red.: ''[[Monumenta Germaniae Historica]]'', MGH Capit. 2, no. 253.</ref> Dokumentet har sitt navn fra Raffelstetten, en tollport på [[Donau]], noen få km nedstrøms fra [[Linz]], i dag en del av byen Asten i [[Østerrike]].

=== Madjarer ===
I 900, under de ungarske invasjonene av Europa, herjet [[madjarer]]e i [[Bayern]]. En annen gruppe madjarer ble beseiret av markgreve [[Luitpold av Bayern]] og biskop Richer av Passau. I 901 herjet de hertugdømmet [[Kärnten]]. I 094 inviterte Ludvig (eller hans rådgivere) Kurszán, madjarernes ''kende'', «samkonge», med [[Árpád]], til forhandlinger ved elven Fischa (en sideelv av Donau i dagens Østerrike), men da de ankom ble både Kurszán og hans følge ble myrdet.<ref>Györffy, György (1959): [http://mek.oszk.hu/00300/00355/html//ABC07165/08962.htm «Tanulmányok a magyar állam eredetéről»], Budapest: Akadémiai Publishing Company.</ref><ref> Hosszú, Gábor (2012): [https://books.google.no/books?id=TyK8azCqC34C&pg=PA297&lpg=PA297&dq=Kurszán+murdered&source=bl&ots=k-ICZQgdOU&sig=sXLSvJKVZTLlvhVdH9ilLCHRtec&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwi9g8m1oLfaAhUFyaYKHYh2AiMQ6AEISTAF#v=onepage&q=Kurszán%20murdered&f=false ''Heritage of Scribes: The Relation of Rovas Scripts to Eurasian Writing Systems''], Rovas Foundation, s. 297</ref> 

Det minsket ikke nye herjinger fra madjarere, heller tvert imot: i de neste årene kom det stadig nye bølger av angrep.<ref> Sugar, Peter F. (1994): [https://books.google.no/books?id=SKwmGQCT0MAC&pg=PA12&lpg=PA12&dq=Kurszán+murdered&source=bl&ots=mzRXzcnP85&sig=zJk3QuHWqxXb-vfj7n9wqnwSoJo&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwi9g8m1oLfaAhUFyaYKHYh2AiMQ6AEIVjAI#v=onepage&q=Kurszán%20murdered&f=false ''A History of Hungary''], Indiana University Press, s. 12</ref> I 907 invaderte den bayerske dagens Ungarn og ble hardt beseiret, og markgreve Liutpold og mange adelsmenn ble drept i [[slaget ved Pressburg]] som varte i tre dager. Slaget er blitt tolket som det viktigste i Ungarns tidlige historie og ga grunnlaget for [[kongedømmet Ungarn]].<ref>György, Szabados (2007): [http://www.lib.jgytf.u-szeged.hu/folyoiratok/tiszataj/07-12/szabados-2.pdf 907 emlékezete] {{Wayback|url=http://www.lib.jgytf.u-szeged.hu/folyoiratok/tiszataj/07-12/szabados-2.pdf |date=20160304100457 }} (PDF), ''Tiszatáj'' '''61''', s. 69</ref> Året ble [[Sachsen]] og [[Thüringen]], i 909 ble Alamannia rammet. Da de kom tilbake klarte hertug [[Arnulf I av Bayern]] å påføre dem et nederlag, men i 910 beseiret madjarerne Ludvigs hær i [[slaget ved Augsburg]].<ref> Bowlus, Charles R. (2006): [https://books.google.com/books?id=0XBtVwukIogC&pg=PA166&lpg=PA166&dq=%22first+battle+of+lechfeld%22&source=bl&ots=JoRHSjI_wL&sig=i5HQWLzhTx3JSq-cJj8bdOO8MfY&hl=en&sa=X&ei=z0zdU5n3Oeqf7Abk3oHoBw&ved=0CCAQ6AEwAA#v=onepage&q=%22first%20battle%20of%20lechfeld%22&f=false ''The Battle of Lechfeld and Its Aftermath, August 955: The End of the Age of Migrations in the Latin West''], Ashgate Publishing, Ltd., s. 166</ref> Ludvig forsøkte selv å ta en form for militær kontroll da han var blitt eldre, men han hadde liten suksess mot madjarerne. Hans hær ble fullstendig utradert ved Ennsburg i 907.

=== Ludvig dør ===
I en tilstand av desperasjon, muligens påført av en alvorlig depresjon, døde Ludvig i [[Frankfurt am Main]] den 20. eller kanskje 24. september 911, kun 16 eller 17 år gammel. Han ble gravlagt i Sankt Emmeram-klosteret i Regensburg hvor hans far og mor var blitt gravlagt. Hans død førte til en slutt for den østlige (tyske) grenen av [[Karolingerne|karolingerslekten]].<ref> Bradbury, Jim (2007): [https://books.google.no/books?id=hG6vAwAAQBAJ&pg=PA31&lpg=PA31&dq=Louis+the+Child+%2B+last+Carolingian&source=bl&ots=j065lg1zJd&sig=qSRPNmAmsBMbGT1jYq34gj5tv6I&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwj86c_Ur7faAhXCFZoKHaeTANYQ6AEwBHoECAAQYA#v=onepage&q=Louis%20the%20Child%20%2B%20last%20Carolingian&f=false ''The Capetians: Kings of France 987-1328''], Bloomsbury Publishing, s. 31</ref>

Det vakuum som ble etterlatt i det karolingiske øst ble til sist fylt i 919 av slekten til [[Henrik I av Sachsen]], kjent som Henrik fuglefangeren, som var en fetter, og betydde begynnelsen på [[det ottonianske dynasti]]. Imidlertid valgte hertugene i Østfrankerriket i 911 [[Konrad I av Tyskland|Konrad av Franken]] som konge av østfrankerriket mens adelen i [[Lotharingia]] valgte [[Karl den enfoldige]] som konge av [[Vestfrankerriket]]. Det var i praksis begynnelsen på den endelige delingen av Frankerriket i det som ble de moderne statene Tyskland og Frankrike.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
*{{Commons category|Louis the Child|Ludvig barnet}}

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Arnulf av Kärnten]]|Hva=[[Liste over frankiske konger|Konge av Østfrankerriket]]|Startår=[[899]]|Sluttår=[[911]]|Etterfølger=[[Konrad I]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Zwentibold]]|Hva=[[Liste over frankiske konger|Konge av Lotharingia]]|Startår=[[890]]|Sluttår=[[911]]||Etterfølger=[[Karl den enfoldige]]|}}
{{Sluttboks}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Frankiske konger]]
[[Kategori:Tysk-romerske keisere]]
[[Kategori:Personer fra Landkreis Altötting]]
[[Kategori:Fødsler i 893]]
[[Kategori:Dødsfall i 911]]