Redigerer Ludvig IV av Det tysk-romerske rike

{{Infoboks biografi}}
'''Ludvig IV av Bayern''' fra huset [[Wittelsbach]] (født [[1282]] i [[München]] i [[Bayern]], død [[11. oktober]] [[1347]] i [[Puch (Bayern)|Puch]] ved [[Fürstenfeldbruck]]) var fra [[1294]] [[hertug]] av [[Bayern]] og [[Palatinat|pfalzgreve av Rhinen]], [[Liste over tyske monarker|tysk konge]] fra [[1314]] og kronet som [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|tysk-romersk keiser]] i [[1328]]. Ludvig døde 11. oktober 1347 av [[Hjerneslag|slag]] under en bjørnejakt i Puch nær [[Fürstenfeldbruck]]. Han er begravet i [[Frauenkirche (München)|Frauenkirche]] i [[München]].

Ludvig var sønn av [[Ludvig II, hertug av Bayern|Ludvig II]], hertug av Bayern og pfalzgreve av Rhinen, og Mechthild (Matilda), en datter av kong [[Rudolf I av Tyskland|Rudolf I]].

==Valgt til tysk konge og konflikt med Habsburg==
Etter at den tysk-romerske keiseren [[Henrik VII av det tysk-romerske rike|Henrik VII]] var død, satte [[kurfyrste]]ne Henriks sønn (böhmerkongen [[Johan I av Böhmen|Johan I]]) til side og valgte Ludvig til tysk konge, som en rival til [[Habsburg|habsburgeren]] kong [[Frederik I av Østerrike]]. Ludvig ble valgt i oktober 1314, etter forslag fra [[Mainz bispedømme|erkebiskopen i Mainz]] og etter å ha fått 4 av de 7 stemmene. Han ble raskt [[kroning|kronet]] av [[erkebiskop]]en i [[Köln]], kroningen fant sted i [[Bonn]] istedenfor den tradisjonelle kroningsbyen [[Aachen]]. I den påfølgende konflikten mellom Ludvig og Frederik anerkjente Ludvig i [[1316]] [[Sveits]]' uavhengighet fra Habsburg.

Etter flere års blodig krig mellom dem så det ut til at Frederik, som hadde sterk støtte fra sin bror [[Leopold I, hertug av Østerrike|Leopold I]], skulle seire. Likevel ble Frederiks [[hær]] endelig slått i et [[Slag (krig)|slag]] [[28. september]] [[1322]], der Frederik og 1&nbsp;300 [[adel]]smenn ble tatt til fange.

Ludvig holdt Frederik som fange i [[slott]]et Trausnitz, men på grunn av fortsatt motstand fra Leopold, det at Johan I trakk seg fra alliansen mot Ludvig, og fordi [[pave]] [[Johannes XXII]] [[ekskommunikasjon|ekskommuniserte]] ham, løslot Ludvig Frederik ved Trausnitz-avtalen [[13. mars]] [[1325]]. Samtidig sa avtalen at Frederik anerkjente Ludvig som den lovlige kongen, og at han skulle vende tilbake til fangenskap om han ikke klarte å overtale brødrene sine til å underkaste seg Ludvig.

Frederik klarte ikke å overvinne Leopolds motstand, og vendte derfor tilbake til München som fange, selv om paven hadde løst ham fra [[ed]]en sin. Ludvig ble imponert over denne ærligheten, fornyet deres gamle vennskap og de ble enige om å styre det tysk-romerske riket sammen.

Paven og kurfyrstene var veldig mot denne avtalen, og en ny avtale ble undertegnet i [[Ulm]] [[7. januar]] [[1326]]. Ifølge den skulle Fredrik styre [[Tyskland]] som [[Konge av romerne]], mens Ludvig skulle krones som tysk-romersk keiser i [[Italia]].

Etter at Leopold døde samme år, trakk Frederik seg tilbake fra styringen av keiserriket og styrte bare [[Østerrike]]. Han døde [[13. januar]] [[1330]].

==Kroning til tysk-romersk keiser og konflikt med paven==
Til tross for Ludvigs seier nektet pave [[Johannes XXII]] å godkjenne valget, og i 1324 [[Ekskommunikasjon|ekskommuniserte]] (bannlyste) han ham. Etter avtalen med Habsburg i 1326 marsjerte Ludvig inn i Italia, og ble kronet til konge av Italia i [[Milano]] i 1327. Allerede i [[1323]] hadde Ludvig sendt tropper til Italia for å forsvare Milano mot [[kongedømmet Napoli]], som var en sterk alliert av pavedømmet.

I januar [[1328]] gikk Ludvig inn i [[Roma]] og lot seg krone som keiser. Tre måneder senere offentliggjorde han et [[dekret]] som sa at pave Johannes XXII var avsatt på grunn av [[kjetteri]]. Han innsatte så en [[fransiskanerordenen|fransiskaner]], Pietro Rainalducci, som motpave [[Nikolas V (motpave)|Nikolas V]]. Motpaven ble fjernet da Ludvig forlot Roma tidlig på 1329. Filosofer som [[Michele av Cesena]], [[Marsilius av Padova]] og [[William av Ockham]] fikk nå beskyttelse ved Ludvigs [[hoff]] i München.

Senere mislykkede forhandligner med pavedømmet førte i [[1338]] til deklarasjonen i [[Rhense]], som bestemte at et flertall blant kurfyrstene var nok for å avgjøre en kongelig tittel og råderett over keiserdømmet, uten å måtte få godkjennelse av paven.<ref>[https://snl.no/Ludvig%2Ftysk-romersk_keiser%2C_1287-1347 Ludvig: tysk-romersk keiser, 1287-1347]. (2009, 14. februar). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 2. februar 2017.</ref>

== Referanser ==
<references />


{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Henrik VII av det tysk-romerske rike|Henrik VII]]|Hva=[[Liste over tyske konger og keisere|Tysk-romersk keiser]]|Startår=[[1328]]|Sluttår=[[1347]]|Etterfølger=[[Karl IV av det tysk-romerske rike|Karl IV]]|}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tysk-romerske keisere]]
[[Kategori:Personer fra München]]
[[Kategori:1300-tallet]]