Redigerer Ludvig Holgersen Rosenkrantz

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Rosenkrantz_of_Rosendal.jpg|thumb|upright|Etter at Ludvig Rosenkrantz [[1678]] ble opphøyet til friherrestanden som baron av [[Baroniet Rosendal|Rosendal]], ble hans [[våpenskjold]] modifisert, blant annet med en baronkrone.]]
'''Ludvig Holgersen Rosenkrantz''' (født [[19. april]] [[1628]] i [[Odense]], [[Danmark]], død [[23. august]] 1685 i [[Kristiansand|Christiansand]] var en [[Danmark-Norge|dansk-norsk]] [[adel|adelig]] og [[offiser]], gjerne kjent som grunnleggeren av [[baroniet Rosendal]] i [[Hardanger]].

== Biografi ==
=== Hans slektsbakgrunn ===
Ludvig Rosenkrantz' farmor, Rigborg Brockenhuus (3. juli 1579 – 16. september 1641), var ugift da hun ble gravid med [[Christian IV]]s [[kammerjunker]] Frederik Rosenkrantz til Rosenvold,. På forsommeren 1599, da kongen var på reise til [[Nordkapp]], flyktet hun fra [[hoff]]et til sin moster som var gift med hennes fars fetter [[Ove Bille]]. Der nedkom Rigborg 24. juli med sønnen Holger, etter at Ove Bille hadde mottatt [[kongebrev]] om å holde piken i [[forvaring]]. Barnets far var flyktet til [[Hamburg]], men ble på kongens ordre hentet tilbake, og begge satt under tiltale. I oktober 1599 ble Frederik Rosenkrantz dømt til å miste to fingre og være æreløs, mens Rigborg Brockenhuus skulle holdes i livsvarig fangenskap hos sin [[verge]]. Rosenkrantz slapp innesperring mot å dra i krig mot [[muslim]]ene i [[Ungarn]], der han omkom et par år senere. Frem til sin fars død i 1604 satt Rigborg Brockenhuus innesperret med en pike på et rom på [[Egeskov slott]]. I 1616 lyktes hennes mor å få det ordnet slik at datteren fikk bosette seg i [[Odense]] eller på eiendommen sin i Nybølle, og hun levde deretter som en aktet adelsdame frem til sin død, men ble nødt til å selge godset for å løskjøpe sin sønn Holger fra krigsfangenskap.<ref>Knudsen, Hans: «Rigborg Brockenhuus» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 14. desember 2021 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Rigborg_Brockenhuus]</ref> 

Selv om Holger var født utenfor [[ekteskap]], ble han anerkjent av familien Rosenkrantz. I Rosendal baroni står et skap med navnene Rigborg Brockenhuus og Frederik (Fridrich) Rosenkrantz. Også sønnen Holgers navn står der ved siden av årstallet 1626 og innskriften «''Gud jeg haaber på dig''». Rigborgs fangenskap på Egeskov slott på [[Fyn]] er bakgrunnen for ryktet som gikk på [[bygd]]en i Rosendal om at en av baronene holdt sin datter innesperret i Paddetårnet i baroniets park, fordi hun hadde villet gifte seg med en bondegutt.<ref>Ove A. Olderkjær: «Spøkjer av god stemning», ''[[Bergens Tidende]]'' 3. juli 2001</ref>

=== Liv og virke ===
Holger Rosenkrantz giftet seg med Justine Maximiliansdatter van der Lauwick, og sønnen Ludvig vokste opp som medlem av en fremtredende dansk adelsslekt, men var selv forgjeldet. Han dro i ungdommen utenlands for å lære krigskunst og annet, og ble senere knyttet til den norske hær. I 1658 ble han utnevnt til [[krigskommissær]] [[Nordenfjells]], som innbefattet [[Vestlandet]], med en gasje av 1.200 [[riksdaler]]. Samme år var han med på gjenerobringen av [[Trondhjems len]], som falt i svenskenes hender ved [[freden i Roskilde]]. Han ble i 1673 utnevnt til generalkrigskommissær, og amtmann over [[Stavanger Amt]]. 

I [[1680]] ble han utnevnt til ny [[stiftsamtmann]] for [[Stavanger amt|Stavanger stiftamt]], og det var i hans tid at det i kongebrev av 6. mai 1682 ble endelig bestemt at Stavanger stift heretter skulle hete [[Christiansand stift]], og at både han som stiftamtmann, og [[Jacob Jensen Jersin]] som [[biskop]], skulle bosette seg i [[Kristiansand]]. Begge protesterte. Rosenkrantz nevnte spesielt at i Stavanger praktiserte man ennå «''den gamle norske høflighet godvilligen å sende''» matvarer til stiftsamtmannens kjøkken uten å ta seg betalt - en skikk som ikke fantes i Kristiansand, «''en skarp og mager''» by som han sammenlignet med «[[Galilea]]», i kontrast til Stavanger som «[[Kanaan|Canaans land]]». Sommeren 1683 måtte han like fullt bosette seg i Kristiansand, og samme høst ble han utnevnt til stiftsamtmann over [[Lister og Mandals amt]].<ref>[[Sverre Steen]]: ''Kristiansands historie 1614-1814'', Grøndahl & søn, Oslo 1941 (s. 140-41)</ref>

Ludvig giftet seg i 1658 med [[Karen Mowat|Karen Axelsdatter Mowat]], datter av [[Axel Mowat|Axel Andersen Mowat]] og [[Karen Knutsdatter Bildt]]. Karen var enearving til farens store jordegods, og skal ha vært det rikeste gifte i landet. Som nygift fikk han visstnok straks overta [[setegård]]en [[Hatteberg]] i [[Kvinnherad]], men de bodde likevel først på [[Hovland]] på [[Tysnes]]. 

I Rosendal bygde de [[Skandinavia]]s minste [[slott]]. Ludvig ville heller ha bygget en [[borg]], men det var forbudt i Norge.<ref>Elin Toft: «Til minne om kjærlighet», ''[[Kvinner og klær]]'' 32/1995</ref> Han stakk snart av til København, der han håpet på et høyt [[embete]]; hans plan var å selge sin kones eiendommer i Norge og kjøpe et gods i Danmark i stedet. Men kongen kom ikke med tilbud om noe embete, tvert om var han mer opptatt av å ha lojale embetsmenn i Norge. I to år ventet Ludvig forgjeves, mens Karen satt tilbake på en byggetomt der kostnadene hauget seg opp med [[murer]]e fra [[Skottland]] og [[gartner]]e fra [[Nederland]], og ektefellen langt borte i København der han festet og ødslet bort hennes arv. Snart var paret helt forgjeldet. I brev kaller hun hans oppførsel «''ret gallschap''» (ren galskap). Han trygler henne om å ta med barna og flytte til ham i København, mens hun vil bli i Norge og står fast på at hans plass også er der. Etter to år ga han etter og kom tilbake til Norge, til en kone utslitt av skattekrav, gjeld og jordleie hun ikke fikk krevd inn. Men nå gikk Ludvig inn for å få godsets økonomi i orden, og bygningen stod ferdig i 1665.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/xl/kjaerlighetsdramaet-i-rosendal-1.14089304 Bård Skar: «Historien bak Norges eneste baroni», NRK 11. august 2018]</ref> 

Ludvig og Karen fikk barna
* [[Holger Rosenkrantz]], f. c. 1659
* [[Justine Cathrine Rosenkrantz|Catharina Justine Rosenkrantz]], f. c 1659 
* [[Fredrik Rosenkrantz]], f. c. 1661 
* Riborg Rosenkrantz, f. 4 sep. 1662, d. 1663 
* [[Christian Rosenkrantz]], f. c. 1663
* [[Axel Rosenkrantz]], f. 12 des. 1670, d. 17 nov. 1723 
* Charlotte Amalie Rosenkrantz, f. c. 1672<ref>[https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I23078&tree=reventlow Charlotte Amalie R. i slektstavle]</ref> 
* Maximilian Rosenkrantz, f. 1672, d. 1676 
* [[Sophie Amalie Rosenkrantz]], f. c. 1674 

Alle de fire sønnene døde barnløse, og dermed døde den norske grenen av den danske adelsslekten ut.

Karen døde i [[Kristiania|Christiania]] i 1675. I 1679 giftet enkemannen seg med tyske [[Clara Catharina von Stockhausen]], en tidligere [[hoffdame|kammerjomfru]] hos [[dronning Charlotte Amalie]], som senere fikk hans datter Justine som hoffdame. I det siste ekteskapet kom det ikke barn.

Som stiftsamtmann kunne ikke Rosenkrantz gjøre rede for 4.050 riksdaler han skyldte kongen i regnskapene. Men fru Stockhausen gikk i forbønn for sin mann, og gjelden ble frafalt.<ref>Sverre Steen: ''Kristiansands historie 1614-1814'' (s. 147)</ref>

I [[Stavanger]] er Ludvig Holgersen Rosenkrantz hedret med Rosenkrantz' gate på [[Våland]].

== Baroniet Rosendal ==
Da svigerfaren døde i januar 1661, ble Ludvig en av Norges rikeste menn; i 1676 ble han nevnt som den nest rikeste i Norge. I 1661 begynte han å bygge sitt herresete på Hatteberg, og da det sto ferdig i 1665, hadde det kostet så mye at han måtte selge jordegods for å greie gjelden. Det ble sagt om han at han var en dårlig økonom og stadig i pengeproblemer, selv om han eide stort jordegods og hadde gode [[embede]]r.

Slottet og godset var egentlig for små til å kvalifisere til [[baron]]i, men i 1678 opphøyet kong [[Christian V]] likevel en stor del av godset til [[friherre]]skap eller baroni under navnet [[Baroniet Rosendal]]. Hatteberg var [[hovedgård]] og gårdene [[Mel (Rosendal)|Mel]] og [[Seim (Rosendal)|Seim]] [[setegård]]er, dessuten var det flere underliggende ukedags- og strøgods. Baroniets samlede skyld var på 231 låper, 3 spand og 10 merker smør, lik 579 tønner og 3 kvarter [[hartkorn]].{{tr}} Kongens betingelser var at baroniet bare skulle gå i arv i mannslinjen og ikke kunne  pantsettes eller selges.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
*[http://baroniet.no/nn/historikk/ baroniet.no]

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Erik Banner]] | Hva=[[Generalkrigskommissær]] i Norge|Startår=1674|Sluttår=1677|Etterfølger=Vakant,<br>neste<br>[[Georg von Bertouch]]|}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rosenkrantz, Ludvig Holgersen}}
[[Kategori:Rosenkrantz-slekten|Ludvig Holgersen]]