Redigerer Ludvig Holberg

{{Infoboks forfatter}}
'''Ludvig Holberg''' (1684–1754) var en norsk/dansk [[forfatter]] og historiker som levde det meste av sitt voksne liv i [[Danmark]].

Holberg var preget av [[humanisme]]n, [[opplysningstiden]], klassisismen og [[barokken]]. Han var filosof og historiker, men det er hans skjønnlitterære forfatterskap som rager høyest i ettertiden. Han skrev satirer, blant annet parodien på [[antikken]]s og [[renessansen]]s helteepos, ''[[Peder Paars]]'', en [[utopi]]sk roman i ''[[Nils Klims underjordiske reise]]'' som gjorde ham berømt. Mest kjent ble han for sine 36 [[komedie]]r i en, tre eller fem akter. Han skrev i hovedsak karakterkomedier, men også intrigekomedier og sedekomedier. De mest kjente er [[Jeppe på Bjerget|''Jeppe paa Bierget'']], ''[[Den politiske Kandestøper|Den Politiske Kandstøber]]'', ''[[Den stundesløse|Den Stundesløse]]'' og ''[[Erasmus Montanus]]''. Holberg har også hatt stor innflytelse som essayist, særlig med Moralske Tanker (1744), men også med alderdomsverket Epistler (1748–54). En rekke av hans verker ble allerede i samtiden oversatt til flere europeiske språk.

== Biografi ==
=== Oppvekst og utdanning ===
Ludvig Holberg ble født 3. desember 1684<ref group="Note">Fødselsdatoen er oppgitt i skiftet etter moren, datert april 1701, se: J. Nordahl-Olsen, Ludvig Holberg i Bergen, J. Griegs Forlag, Bergen 1905. I skiftet oppgis også fødselsdatoene til søsknene, og en sammenligning med kjente dåpsdatoer for to av søstrene viser at de oppgitte datoene er i henhold til den julianske kalender. Ifølge en forordning fra 1646 skulle barn født i byene døpes innen fire dager etter fødselen.</ref> i Bergen som sønn av oberstløytnant [[Christian Nielsen Holberg]] og Karen Lem.<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Ludvig_Holberg|tittel=Ludvig Holberg|besøksdato=21. februar 2022|forlag=Store Norske Leksikon}}</ref> Moren var datter av magister Peder Nielsøn Lem, lector theol. ved Katedralskolen og Abel Munthe, datter av biskop [[Ludvig Munthe (biskop)|Ludvig Munthe]]. 

Holberg ble døpt i [[Nykirken (Bergen)|Nykirken]].<ref>[http://huin.uib.no/~huin105_2007_07/kjendis.html Nordnesprosjektet]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Ettersom Nykirkens ministerialbøker mangler for perioden 1677–1700, var man frem til 1862 ukjent med fødselsdatoen. Holberg selv visste ikke engang hvilket år han var født, før han som eldre mann fikk det undersøkt: «Jeg haver selv paa et Haar ikke vidst det rette Datum, men alleeneste sat det Aar 1685, hvorudi jeg meenede at være kommen til Verden. Men da jeg for kort Tid siden lod mig tilskikke Udskrift af Kirke-Bogen i Bergen udi Norge, merkede jeg Vildfarelse, og fandt at jeg er fød Ao. 1684, saa at jeg nu ikke er langt fra 70 Aar.» Welhavens bok om Holberg, som ble utgitt i 1854, hevdet at han var født i juli.<ref>Joh. Nordahl-Olsen: ''Ludvig Holberg i Bergen'' (s. 21-22), John Griegs forlag, Bergen 1905.</ref>

Begge foreldrene døde i løpet av barndommen hans, først faren, som etterlot seg en betydelig formue, og da Holberg var ti år gammel, mistet han også moren. Før morens død hadde familien også mistet store rikdommer i en brann som herjet flere bygninger i Bergen, men moren etterlot seg allikevel en liten formue bestående av jordegods til sine seks barn. I 1695 flyttet Holberg inn hos sin formynder, onkelen Peder Lem, som sendte ham på latinskolen (Katedralskolen). 

[[Fil:HolbergKatedralskolenBergen.jpg|thumb|[[Bergen Skolemuseum|Latinskolen]] i Lille Øvregate i Bergen, hvor Holberg var elev. Bygningen ligger nord for domkirken. Trebygningen oppå murene er fra etter Holbergs tid. Dagens [[Bergen katedralskole|Katedralskole]] ligger på sydsiden.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:HolbergKatedralskolenInskripsjonBergen.jpg|thumb|Minneplate med teksten «1554 &ndash; 1840. Den latinske skole. Holberg var skolens elev fra [[1694]] &ndash; [[1702]]». Minneplaten kan skimtes på muren i bildet over.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:Bergen4.jpg|thumb|left|[[Bryggen i Bergen]] ble gjenoppbygd etter bybrannen i [[1702]].{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Frederik 4.jpg|thumb|[[Frederik IV|Fredrik IV av Danmark-Norge]]]]
 
Holberg ble værende i Bergen og han studerte ved [[Bergen katedralskole|katedralskolen]] fra 1695 til [[Bybranner i Bergen|byen brant ned]] i 1702.

Han ble da sendt til [[Københavns Universitet]]. Men han brukte raskt opp sine midler, og flyttet tilbake til Norge, hvor han tok imot en stilling som huslærer hos en prost på [[Voss]]. Jobben på Voss besto i å «piske barn og omvende bønder» skrev han.<ref name="Elseth">Elseth, Egil (1977): ''Liv og dikt 1. Norsk litteraturhistorie.'' Oslo: Aschehoug.</ref> Han reiste snart tilbake til [[København]], hvor han i 1704 tok teologisk embedseksamen, og samtidig lærte seg [[engelsk]], [[fransk]] og [[italiensk]].

Han tok igjen imot en huslærerstilling, denne gang hos den senere biskop [[Niels Smed]] i Bergen.

=== Videre studier og undervisning ===
På slutten av året 1704 gikk han med små midler om bord på et [[skip]] som skulle til [[Nederland]]. Han kom så langt som til [[Aachen]], hvor han fikk en [[feber]]sykdom, og reiste tilbake til Norge. På vei til Bergen stanset han  i [[Kristiansand|Christiansand]], hvor han bodde gjennom vinteren og levde av å undervise i fransk.

Våren 1706 reiste han sammen med en student som het Brix, via [[London]] til [[Oxford]], hvor han studerte i to år og tjente til livets opphold ved å undervise i [[fiolin]]- og [[fløyte]]spill. Han nevner [[bibliotek]]ene i Oxford: ''«hvor utmerket og strålende ville det ikke vært å ta plass blant disse forfatterne».'' Via London og [[Helsingør]] reiste han omsider til København for tredje gang, og han begynte å forelese ved universitetet, men han fikk ingen betaling.

=== De første arbeidene ===
I 1709 ble Holberg spurt om å følge en rik ung mann til [[Dresden]], og på hjemreisen foreleste han i [[Leipzig]], [[Halle (Saale)|Halle]] og [[Hamburg]]. Han besøkte da blant annet [[Glücksburg]] og Altona.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Olsvig, Viljam  | utgivelsesår = 1927 | tittel = Ludvig Holberg i Danmark og Tyskland 1708-1714 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110304108 | side = }}</ref> I København begynte han å skrive og i 1711 kom hans første arbeid, ''En introduksjon til historien til Europas nasjoner''. Han fikk tillatelse til å presentere to essaymanuskripter for kong [[Frederik IV av Danmark og Norge|Fredrik IV]] &mdash; om [[Christian IV av Danmark og Norge|Kristian IV]] og [[Frederik III av Danmark og Norge|Fredrik III]]. Kongen utnevnte ham like etter til professor, og han mottok dessuten et reisestipend.
   
«''Den [[uttale|Udtale]] man haver faaet i Barndommen, forgaar ikke,''» hevdet Holberg, og hans aksent fra Bergen medvirket nok da han på sin fottur til [[Helsingør]] rundt 1712 ble satt fast, mistenkt for å være svensk [[spion]].<ref>Arild Leitre, [[Einar Lundeby]], Ingvald Torvik: ''Språket vårt før og nå'' (s. 83), Gyldendal, 1982, ISBN 82-05-12686-0</ref> I 1714 besøkte Holberg flere land i Europa, og han tilbakela store avstander til fots. Han lånte passet til sin venn [[Mikkel Røg]],<ref>[http://bjoerna.dk/Holberg/Mikkel%20Roeg.htm Mikkel Røg (Mikkel Roeg – Michael Roeg)]</ref> og reiste under navnet Michel Recco.<ref>[[Pål Bang-Hansen]]: ''Roma'', (s. 41), forlaget Damm, Oslo 2004, ISBN 82-496-0697-3</ref> Fra Amsterdam gikk han gjennom [[Rotterdam]] til [[Antwerpen (by)|Antwerpen]], tok en båt til [[Brussel]], gikk videre til fots til [[Paris]], [[Marseille]], og tok så sjøveien til [[Genova]]. På den siste turen fikk han et alvorlig feberanfall. Under rekonvalesensen reiste han videre til [[Civitavecchia]] og [[Roma]]. Inspirert av [[Romas syv høyder]] skal han ha vært den første som snakket om «Bergens syv fjell».<ref>Agdesteen, Gunhild: [http://www.bt.no/nyheter/I-den-syvende-himmel-1849993.html «I den syvende himmel»], ''[[Bergens Tidende]]'' 7. juli 2007</ref> Da våren kom, var han fortsatt svært fattig og ved dårlig helse, men han tok fatt på hjemreisen til fots via [[Firenze]], [[Bologna]], [[Parma]], [[Piacenza]], [[Torino]], over [[Alpene]], gjennom [[Savoia]] og [[Dauphiné]] til [[Lyon]], og til slutt til Paris, hvor han ankom med utmerket helse. Etter å ha tilbrakt en måned i Paris, gikk han til Amsterdam, seilte til [[Hamburg]], og kom så tilbake til [[Danmark]] i 1716. Han tilbrakte de neste to årene i ekstrem fattigdom, og i 1716 utga han sin ''Introduction Til Naturens- Og Folke-Rettens Kundskab''. Denne boken ble meget populær, og kom i 1763 i sin sjette utgave. Gjennom mange år var dette verket det viktigste faglitterære hjelpemidlet en dommer hadde.<ref>se von Eyben, W.E.: ''Juridisk ordbog'', København 1991</ref>
   
I 1717 ble Holberg utnevnt til professor i [[metafysikk]] og [[logikk]] ved universitetet i København, i 1720 i latinsk litteratur, i 1730-36 i historie og geografi. I 1737-51 var han også universitetets [[kvestor]] (leder av den økonomiske administrasjonen).<ref>von Eyben, W.E.: ''Juridisk ordbog'', København 1991</ref> I 1720 fikk han det attraktive vervet som folkets talerør i kirkerådet. Derved var tiden med pengeproblemer over.

=== «Den poetiske raptus», 1722–1727 ===
Hittil hadde Holberg kun skrevet om rettsvitenskap, historie og filologi, men i en uoverensstemmelse med juristen Anders Højer fra [[Flensburg|Flensborg]] tydde han til satire. Fram til 1728 skrev han verk som var en ny stil av humoristisk litteratur,{{Trenger referanse}} under pseudonymet Hans Mikkelsen. Det komisk-episke diktet ''Peder Paars'', den første av de dansk-norske verkene, kom i 1719. Dette diktet var en satire på datidens manerer, og det nøt betydelig suksess. De neste to årene skrev han fem kortere satirer som alle ble vel mottatt av publikum.
   
I 1722 ble  Danmarks første offentlige teater i Grønnegade i København opprettet. Holberg ble teaterets første husdikter. Enkeltstående verk, som for eksempel ''Karrig Niding'' av [[Hieronimus Justesen Ranch]] forekommer, men i hovedsak kjente danskene teateret gjennom kontinentale teatertrupper som spilte på fransk eller tysk. Holberg begynte å bygge opp en egen dansk komedie. Det første av stykkene hans som ble framført, var ''Den politiske Kandestøber''. Han skrev nå en rekke komedier, og før utgangen av 1722 hadde teateret med suksess oppført bl.a. ''Den Vægelsindede'', ''Jean de France'', ''Jeppe paa Bierget'' og ''Gert Westphaler''. I løpet av 1723 fulgte så ''Barselstuen'', ''Den ellevte Juli'', ''Jacob von Thyboe'', ''Den Stundesløse'', ''Erasmus Montanus'', ''Don Ranudo'', ''Ulysses av Ithaca'', ''Uden Hoved eller Hale'' og flere. Det mest kjente stykket fra 1724 er ''Henrik og Pernille''.

Til tross for oppblomstringen havnet teateret i økonomiske vanskeligheter og måtte stenge. Perioden hadde også tatt på Holbergs helse,{{Trenger referanse}} og han la ut på en ny utenlandstur. Han vandret gjennom [[Belgia]] til Paris, hvor han tilbrakte vinteren. Våren 1726 vendte han tilbake til København, legemlig og åndelig restituert.{{Trenger referanse}}

[[Københavns brann i 1728|Den store bybrannen]] i København i 1728 tok ikke bare Holbergs hus og det meste av hans eiendeler, men den førte også landet ut i en nasjonal fattigdom og depresjon. En følge av krisen var at [[pietisme]]n vant fotfeste ved hoffet og i befolkningen. Pietistene var lite sympatisk innstilt til komedier. Holberg avsluttet brorparten av sin skjønnlitterære karriere med en samleutgave av sine dramatiske verk i 1731, med et tillegg av fem stykker som aldri ble oppført i hans levetid.

[[Fil:Christian6.jpeg|thumb|[[Christian VI av Danmark og Norge|Kristian VI av Danmark-Norge]]]]

=== «Den historiske raptus», 1730–1745 ===
I de følgende femten årene henga Holberg seg så til verker av historisk, filosofisk og statistisk art. I denne perioden publiserte han en politisk satire kalt ''Metamorphosis'' (1726), en ''Beskrivelse av Danmark og Norge'' (1729), ''Danmarks Historie'', en kirkehistorie, biografier om berømte menn, ''Moralske Tanker'', en ''Beskrivelse af Bergen'' (1737), en ''Jødenes Historie'', og andre lærde og tidkrevende arbeider. Holbergs eneste skjønnlitterære verk fra denne perioden var ''Nicolai Klimii iter subterraneum'' (1741), senere oversatt av Baggesen til ''[[Nils Klims reise til den underjordiske verden|Niels Klims underjordiske Rejse]]''.

[[Fil:Holbergsgrav soroe.JPG|thumb|left|Ludvig Holbergs sarkofag i [[Sorø klosterkirke]] ble utført av [[Johannes Wiedewelt]] (1779) med marmor fra Hopsholmen (Marmorøyen) på østsiden av [[Nordåsvannet]].]]
Etter [[Christian VI av Danmark og Norge|Kristian VI]]s død i 1747 tapte pietismen fotfeste ved [[hoff]]et, og teateret ble gjenåpnet med Holberg som direktør, men han trakk seg snart tilbake fra stillingen. Hans siste verk var fem bind med Epistler, det siste utgitt posthumt i 1754. I 1747 ble han utnevnt til ''Baron af Holberg''. Om somrene levde han ofte tilbaketrukket på godset sitt [[Tersløsegård]]<ref>[http://www.denstoredanske.dk/Danmarks_geografi_og_historie/Danmarks_geografi/Danske_slotte_og_herreg%C3%A5rde/Tersl%C3%B8seg%C3%A5rd ''Tersløsegård'', Den store danske]</ref> på [[Sjælland]], og døde i København den 28. januar 1754, i sitt syttiende år. Han er gravlagt i [[Sorø klosterkirke]].

== Våpenskjold ==
Før utnevnelsen til baron brukte Holberg [[segl]] med blant annet en fjelltopp (berg) som figur.

Komponeringen av [[våpenskjold]]et han ble tildelt som baron skal han selv ha hatt en viss innflytelse på. Våpenet har [[skjold (heraldikk)|skjoldet]] [[kvadrert|firedelt]] av [[sølv]] og [[rød]]t, med et grønt grantre i 1. og 4. [[felt (heraldikk)|felt]] ([[symbol]] for norsk opprinnelse) og en [[lyre]] under en [[stjerne]] i 2. og 3. felt (symbol for diktning), begge av [[gull]]. Midt på er det et [[blå]]tt [[hjerteskjold]] med et sølv fjell med åpent rom midt på (symbol for navnet, «hult berg»). Våpenet har to [[hjelm]]er hver med en [[rangkrone]] for [[friherre]], den 1. har [[hjelmtegn]] med et grønt grantre, og den 2. med lyren under stjernen, begge gull . Som en form for  [[skjoldholder]]e er det på hver side av skjoldet en framkommende og liggende sølv [[sfinx]].

Våpenet er et såkalt [[talende våpen]], der figuren i hjerteskjoldet henspiller på navnet.

== Forfatterskap ==
Holbergs reiser preget det senere forfatterskapet – de mange inntrykkene modnet ham også kunstnerisk og moralsk. Holberg lot seg inspirere av de gamle latinske komediene og franske komedier han hadde sett i Paris.

Forfatterskapet kan deles opp i tre perioder; den historiske, den poetisk/komiske og den filosofiske. Den poetiske raptus var da han i samtiden satte produksjonsrekord med de komiske dramaene. De er samtidig også det han i ettertiden er blitt mest kjent for.

== Ideologi ==
[[Fil:Ludvig Holberg Sorø.JPG|thumb|Portrett av Holberg fra Wiedewelts gravmonument, trolig med en dødsmaske som forelegg.<ref>Kelstrup, Lars: ''Sorø Klosterkirke'', Sorø Lokalhistoriske Selskab, 2003</ref>]]
{{Refforbedreavsnitt}}

Holberg traff under et opphold i Paris den danske vitenskapsmannen [[Jacob B. Winsløw|Jacob Winsløw]] som var [[Den katolske kirke|katolikk]]. Winsløw prøvde å omvende Holberg, men dette resulterte bare i at Holberg fikk en antikatolsk holdning. Han var forankret i den lutherske tro.

Holberg kritiserte skolenes undervisning i kristendom: ''«Børn maa giøres til Mennesker, førend de blive Christne»'' og ''«hvis een lærer Theologie, førend han lærer at blive Menneske, bliver han aldrig Menneske»''. Holberg trodde på fornuftens guddommelige lys i vårt indre, og for ham var undervisningens første mål at elevene lærte å bruke sine sanser og sin forstand i stedet for nytteløs terping av en lærebok. Dette var en ny oppfatning av [[Religion#religiøsitet|religiøsitet]], og det kjennetegner Holberg som en mann av sin tid, [[opplysningstiden]].

Holberg var for øvrig interessert i fornuften fordi han mente at det var denne som bandt samfunnet sammen. Han undret seg over hvorfor det fantes så mye ondskap i samtiden når man jo bare kunne la fornuften råde i stedet. Man kan altså si at han beveget seg bort fra en religiøs forklaring på ondskap henimot en [[rasjonalisme|rasjonalistisk]]/[[empiri]]sk tenkemåte.
[[File:Entdecktes Judenthum.jpg|thumb|''Entdecktes Judenthum'' («Jødedommen avslørt», 1711) av Eisenmenger (tysk [[orientalist]]) var et antisemittisk standardverk som i lang tid forsynte antisemitter med ideer. Holbergs antisemittiske forestillinger kom blant annet fra denne boken.]]
Holberg hadde en positiv holdning til bibelkritikken. Han ble heller ikke foruroliget av det nye [[Heliosentrisme|heliosentriske]] verdensbildet som står i kontrast til [[Bibelen]]s omtale av jorden som ubevegelig, og skrev i en av sine epistler om dette: ''«de hellige Bøger ere ikke skrevne for at oplyse Mennesker udi [[Astronomi]]e, men for at veyvise dem udi Saligheds Sager.»'' Holbergs religiøsitet representerte i det store og hele det man kaller [[deisme]]. Han forholdt seg kritisk til forestillingen om [[arvesynd]]en, og nærte tillit til menneskets frie vilje.

Holbergs erklærte hensikt med sin forfattervirksomhet var for øvrig å spre opplysning til gagn for allmennheten og til nytte for samfunnet. Dette stemmer overens med bildet av Holberg som framskrittets og opplysningstidens mann.

Det er verdt å notere seg at Holberg fant seg best til rette i storbyer med et vidt kulturtilbud. Småbyer interesserte ham ikke og [[natur]]en fant han heslig.

Holbergs ideal for vitenskap var at den skulle gå induktivt fram, det vil si gjennom erfaring bygd på observasjoner og således være til praktisk nytte, noe vi ser et artig eksempel på i hans ''Betænkning over den nu regierende Qvæg-Syge'' (1745).

===Fremstilling av det jødiske===
Opplysningen hadde et tvetydig forhold til det jødiske. På den ene siden kunne man omtale det jødiske med moderne toleranse, men noen opplysningsmenn så også  det jødiske som uttrykk for noe gammeltestamentlig og religiøst som sto i motsetning til en moderne rasjonalitet. I det omfattende verket ''Jødiske Historie'' fra 1742 tolker Holberg den jødiske kulturens overlevelse på tross av undertrykkelse og forfølgelse, som uttrykk for Guds forsyn, et bevis på at Gud griper inn i historien. Holbergs verk er i hovedsak en kommentert og utvidet kompilasjon basert på fire kilder: An Universal History, den romersk-jødiske historikeren Josefus, den engelske teologen Prideaux og, for den mer moderne del av historien, den nederlandske hugenotten Jacques Basnages verk om Jødenes historie (1706).<ref>{{Kilde bok|tittel=Ludvig Holberg (1684–1754). Learning and Literature in the Nordic Enlightenment|etternavn=Sejersted|fornavn=Jørgen|utgiver=Routledge|år=2019|isbn=9780367880477|kapittel=Jewish History}}</ref> De liberale og for sin tid moderne holdningene til Basnage preger også Holbergs fremstilling, selv om en moderne leser også vil kunne støte seg på innslag av tidstypiske, negative stereotypier. Slike hadde Holberg blant annet kunnet finne i det for ettertiden beryktede verket ''Jüdische Merckwürdigkeiten'' av Johann Jakob Schudt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Historikeren Ludvig Holberg (red. Jørgen Sejersted og Eiliv Vinje)|etternavn=Skorgen|fornavn=Torgeir|utgiver=SAP|år=2014|isbn=9788230401231|kapittel="Guds Kiæledegge": Holbergs hellige jødiske historie og den sekulære etnografiens blikk på jøder.}}</ref> Stereotypier finnes også i de jødiske karakterer som Holberg tegner i flere av komediene, men her ironiserer han også ofte over de kunnskapsløse danske fordommene mot det jødiske. Nyere forskning har vektlagt [[antisemittisk]]e holdninger og ideer som uttrykkes i den sene epistel 485, der det står at det ikke finnes større løgnere enn jøden og at de lyver bare for å lyve. Holberg baserte seg blant annet på [[Johann Andreas Eisenmenger]]s ''Entdecktes Judenthum'' (utgitt posthumt 1711) som senere ble et antisemittisk standardverk.<ref name="Dingstad">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/9788215045320-2021-07|tittel=Ryktet om jødene: antisemittismen i norsk litteratur {{!}} Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|besøksdato=2022-05-07|forfattere=Ståle Dingstad|dato=2021|språk=no|verk=Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|forlag=Universitetsforlaget.|doi=10.18261/9788215045320-2021-07}}</ref> Konteksten for denne korte epistelen på to sider er imidlertid ikke en generell beskrivelse av jøder, men en polemikk mot jødiske skriftlærde, talmudister og en kritisk kommentar til spørsmålet om allegoriske forklaringer. Generelt var Holberg opptatt av kulturelle særtrekk ved ulike folkeslag, men han holdt konsekvent på at slike særtrekk var kulturelt og historisk betinget, ikke resultat av iboende (essensielle) egenskaper eller klimatiske forhold. 

== Arven etter Holberg ==

Holberg regnes som en av de viktigste forfatterne og dramatikerne i både norsk og dansk historie.<ref>{{Kilde www|url=https://ndla.no/nb/node/174335?fag=27|tittel=Ludvig Holberg - Norsk Vg2 og Vg3 SF - NDLA|besøksdato=2018-03-25|språk=nb|verk=ndla.no|arkiv-dato=2018-03-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180326064236/https://ndla.no/nb/node/174335?fag=27|url-status=yes}}</ref> Da Nasjonalteateret i Oslo åpnet i 1899, var det et stykke av Holberg som ble vist under åpningsforestillingen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bjørnson vs. Ibsen|avis=Kjøp billetter til forestillinger og meld deg på arrangementer her.|url=https://www.nationaltheatret.no/samfunn/nationaltheatrets-historie2/bjornson-vs.-ibsen/|besøksdato=2018-03-25|språk=no|dato=|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180326141629/https://www.nationaltheatret.no/samfunn/nationaltheatrets-historie2/bjornson-vs.-ibsen/|arkivdato=2018-03-26|url-status=død}}</ref> «Holberg» er innskrevet i bygningens fasade sammen med «Ibsen» og «Bjørnson». I forbindelse med Holbergs 250-årsjubileum i 1934 startet Dansk Forfatterforening utdelingen av [[Holberg-medaljen]]. Medaljen blir hvert år på Holbergs bursdag den 3. desember for å hedre en dansk skjønnlitterær eller vitenskapelig forfatter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.litteraturpriser.dk/df.htm#Holberg|tittel=Forfattere, litteraturpriser mv.|besøksdato=2018-03-25|verk=www.litteraturpriser.dk}}</ref> I forbindelse med 250-årsjubileet ble det også tatt initiativ til å reise en statue i Oslo til minne om Holberg. Resultatet ble Holbergmonumentet utført av [[Dyre Vaa]], som ble avduket i Studenterlunden foran Nasjonalteateret i 1939.<ref name="DV"/> Monumentet avbilder Holberg flankert av karakterene Henrik og Pernille fra teaterstykket av samme navn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000303224&aktivArkivFane=detaljer|tittel=Arkivportalen.no - Arkivdetaljer|besøksdato=2018-03-25|språk=no|verk=www.arkivportalen.no|url-status=yes}}</ref>

I 2003 vedtok Stortinget å opprette [[Holbergprisen]]. Prisen er en internasjonal forskningspris med formål å «øke den sosiale bevissthet om ånds- og sosialvitenskapenes betydning» og deles hvert år ut som en anerkjennelse for særlig viktig og betydningsfull vitenskapelig forskning innen [[humaniora]], samfunnsvitenskaper, jus eller teologi. Holbergprisen finansieres over statsbudsjettet og deles ut av Holbergkomitéen som administreres av Universitetet i Bergen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.holberg.uib.no/|tittel=Holbergprisen|besøksdato=2018-03-25|språk=en|verk=Holbergprisen}}</ref> Komitéen deler også ut Nils Klim-prisen til yngre forskere i eller fra nordiske land og «Holbergprisen i skolen» for forskingsprosjekter i videregående skole.<ref>{{Kilde avis|tittel=Holbergprisen i skolen|avis=Holbergprisen|url=http://www.holberg.uib.no/holbergprisen-i-skolen|besøksdato=2018-03-25|etternavn=Wendelbo|fornavn=Barbara|dato=2009-12-03|språk=nb}}</ref>

===Slavehandel og kolonitid===
Siden slutten av 1960-tallet har det vært ulike grader av debatt om Holberg og hans forhold til slavehandelen. I 1967 utga den danske forfatteren [[Thorkild Hansen]] første bind, "Slavenes kyst", av sin trilogi om den dansk-norske slavehandelen, en serie som han vant [[Nordisk råds litteraturpris|Nordisk råds Litteraturpris]] for. Hansen siterer handelsjournalen til slavehandelsselskapet [[Vestindisk-guineisk Kompagni|Det Vestindisk-guineiske Kompagni]] fra 13. desember 1730, der det står at 600 riksdaler ble investert (annammet) fra "Hr. Assessor Ludvig Holberg".<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/e7cb15476bfaa80893ac5a7c67263a69?page=43&searchText=%22Annammet%20af%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-09-21|verk=www.nb.no}}</ref> 

Dette kompaniet hadde monopol og hovedansvaret for [[dansk-norsk slavehandel]] fra [[Gullkysten]] (dagens Ghana) til [[Vestindia]] (øyene [[Saint Thomas|St. Thomas]], [[Saint John|St. Jan]] og [[Saint Croix|St. Croix]] i Karibia) fram til 1754. Hansen skriver: "Ludvig Holberg har altså på et bestemt tidspunkt vært med på å finansiere den danske slavehandelen, og beløpet var ikke ubetydelig."<ref>{{Kilde www|url=http://shakespearetidsskrift.no/2020/09/usant-om-holberg-i-norsk-shakespearetidsskrift|tittel=Usant om Holberg i Norsk Shakespearetidsskrift|besøksdato=2021-09-21|språk=nb|verk=Norsk Shakespearetidsskrift}}</ref> VGs anmelder av "Slavenes kyst", [[Jan Andrew Nilsen]], skrev i sin omtale 13. desember 1967: "En av dem som tjente sitt daglige brød på denne omskoleringsprosess, fra barbarisme og hedendom til sivilisasjon og et sedelig liv (…) var vår nasjonale stolthet Ludvig Holberg"''.''<ref>{{Kilde www|url=http://shakespearetidsskrift.no/2020/09/usant-om-holberg-i-norsk-shakespearetidsskrift|tittel=Usant om Holberg i Norsk Shakespearetidsskrift|besøksdato=2021-09-21|språk=nb|verk=Norsk Shakespearetidsskrift}}</ref>

Høsten 2019 utga [[Bergens Sjøfartsmuseum]] en ny mobilapp, der Holbergs fødested i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] omtales i museets byvandring «Bergen og slaveriets historie» under tittelen «Investeringer i Det Vestindisk-Guineisk Kompagni».<ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/kultur/2020/06/17/museumsapp-viser-spor-etter-slaveriet-i-bergen/|tittel=App fra museum viser spor etter slaveriet i Bergen. – Viktig del av byhistorien|besøksdato=2021-09-21|fornavn=Av Arne|etternavn=Guttormsen|etternavn2=journalist|språk=no|verk=Vårt Land}}</ref> Sjøfartsmuseet opplyser at «Holberg var blant dem i hovedstadens øvre sjikt som gjennom et lån investerte i Det Vestindisk-Guineisk Kompagni som drev med slavehandel».<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/503676|tittel=Originalkilder fra 1730 dokumenterer Ludvig Holbergs investeringer: Holbergs ukjente forhold til slavehandelen|besøksdato=2021-09-21|dato=2020-07-25|fornavn=Dag|etternavn=Herbjørnsrud|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref>

Sommeren 2020 oppsto det ny debatt om Holberg, slavehandelen og kolonitiden, der Holberg ble omtalt som en med med økonomiske interesser i den transatlantiske slavehandelen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062304053|tittel=atlantiske slavehandel|forfatter=Myklebust, Terje|forlag=Gyldendal|isbn=8205096147|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1977}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://vg.no/spesial/c/stories/awmjd5|tittel=Vil ha statuer fjernet|besøksdato=2021-02-17|dato=2020|fornavn=Håvar|etternavn=Bremer|språk=no|verk=VG Nett}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/11490584/|tittel=Flere tusen har signert krav om å fjerne statuer i Oslo: - Jeg blir sjokkert|besøksdato=2021-02-17|dato=2020-06-10|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2|sitat=Flere tusen har undertegnet et krav om å rive statuen av den tidligere britiske statsministeren Winston Churchill som står på Solli plass i Oslo, og krav om at statuen av Ludvig Holberg utenfor Nationaltheatret blir fjernet. (---) Initiativtakeren bak oppropet skriver at Churchill var rasist, og at Holberg investerte i slavehandel. (---) Tommy Sørbø er kunsthistoriker og samfunnsdebattant. Han mener fjerning av statuene kan føre til polarisering. {{!}} – Jeg er sjokkert over det som skjer. Dette blir en polarisering som til syvende og sist bare gagner Trump og hans populisme. Statuene av Churchill og Holberg ble jo ikke primært satt opp som en hyllest til rasismen, men for å markere den samfunnsmessige og kulturelle betydning de har hatt, sier Sørbø.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195684240/|tittel=Støre om kamp mot statuer i Oslo: – Det er primitivt|besøksdato=2021-02-17|dato=2020-06-13|etternavn=NTB|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref> I juni skrev [[Gunnstein Akselberg]] i [[Khrono]] at Holberg "var verken slavehandlar eller rasist".<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/496941|tittel=Ludvig Holberg var verken slavehandlar eller rasist|besøksdato=2021-09-21|dato=2020-06-17|fornavn=Gunnstein|etternavn=Akselberg|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref> Om aksjeposten fra 1730 skrev han: "Dette var ein liten og kortvarig økonomisk transaksjon i Holbergs 70 år lange liv, men hendinga har lagt grunnlaget for den altoverskyggande myten om Holberg som slavehandlar, ein myte som sindige debattantar dei siste dagane ukritisk har slått stort opp i ei mengd norske aviser og media." I et intervju uttalte [[Jørgen Sejersted]] at Holberg var en "kritiker av slave- og rasetenkningen", og også han mente at investeringen var ubetydelig.<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/496882|tittel=Holberg var en kritiker av slave- og rasetenkingen|besøksdato=2021-09-21|dato=2020-06-17|fornavn=Njord V.|etternavn=Svendsen|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref> Som et svar argumenterte [[Dag Herbjørnsrud]] i "Holbergs ukjente forhold til slavehandelen" for at Holberg var involvert i slavehandelen gjennom fire ulike investeringer, flere omtalt i ''Holbergs Aarbog'' fra 1921, og originaldokumenter fra 1730 og 1731 ble publisert i Khrono.<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/503676|tittel=Originalkilder fra 1730 dokumenterer Ludvig Holbergs investeringer: Holbergs ukjente forhold til slavehandelen|besøksdato=2021-09-21|dato=2020-07-25|fornavn=Dag|etternavn=Herbjørnsrud|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref> I et påfølgende innlegg gjennomgikk Herbjørnsrud hva Holberg skrev om både afrikanere, indere, samer og grønlendere i lys av koloniseringsepoke.<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/505599|tittel=Om avkolonisering, Black Lives Matter og slavehandel: Heller ikke Holberg bør umyndiggjøres|besøksdato=2021-09-21|dato=2020-08-06|fornavn=Dag|etternavn=Herbjørnsrud|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref> Det kom så innlegg fra Sejersted, som pekte på at Holberg var grunnelggende skeptisk til kolonialismen, at han i sin Naturretts tredje utgave (1728) stempler samtidens slavehandel var ukristelig og at Holberg var eksplisitt kritiker av såvel preadamismen som klimateorien, to perspektiver som foregrep raseteoriene senere på 1700-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/512656|tittel=Om mulige og umulige Holberglesninger|besøksdato=2021-09-21|dato=2020-09-04|fornavn=Jørgen|etternavn=Sejersted|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref> Debatten fikk et avsluttende svar fra Herbjørnsrud.<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/517644|tittel=Uriktige anklager i Holberg-debatten|besøksdato=2021-09-21|dato=2020-09-27|fornavn=Dag|etternavn=Herbjørnsrud|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref>

I Norges byer og kommuner er det et ukjent antall [[statue]]r av Holberg og et hundretalls [[gate]]r og [[vei]]er bærer hans navn. 

== Holbergs legat for brudeutstyr ==
Holberg bestemte i sitt testamente fra 28. desember 1753 at rentene av ''Holbergs brudeudstyrslegat'' kapital skulle gis til en «fornemme og skikkelig Jomfrues Udstyr, naar hun træder i Ægtestand». Han ønsket at legatet skulle tildeles unge piker, som ønsket å bli gift, men som ikke hadde råd til sitt utstyr. [[Københavns Universitet]], der Holberg var professor fra 1714 til sin død, skulle fastsette de nærmere reglene for utdeling av legatet.{{Trenger referanse}}

=== Bakgrunn for legatet ===
Holberg var ugift livet igjennom, men likevel [[dommer]] i ''tamperretten'',<ref>[https://kalkarsordbog.dk/ordbog?entry_id=67152440&query=pol&hi=Pol «tamperret». ''Kalkars ordbog'']</ref> en [[domstol]] som etter [[reformasjonen]] behandlet ekteskapssaker. Ekteskapet var i det 18. århundre et juridisk og praktisk arrangement, en kontrakt mellom ektefellene om gjensidig forsørgelse av hverandre og av felles barn, der kvinnen bidro med sitt utstyr og eventuell [[medgift]]. På Holbergs tid var [[konsistorium|konsistoriet]] ved Københavns Universitet ''tamperret'' for Sjælland.<ref>[https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=tamperret «tamperret», ''Dansk ordbog'']</ref> 

Han fikk her et grundig innsyn i sosiale, økonomiske og juridiske problemer som kunne oppstå i forbindelse med forlovelse og ekteskap. Derfor valgte han å gi en betydelig del av sin formue.

=== Legatet i bruk ===
Universitetet vedtok i 1984, at legatet skulle averteres i pressen i Danmark og Norge. Det førte til et meget stort antall søkere, og i Norge til en betydelig interesse for og omtale av legatet. Men da en endring av den danske lovgivningen forandret vilkårene for forvaltningen av slike legater, bestemte universitetet i 1988 å dele ut hele kapitalen i andeler på kr 10.000 til kvalifiserte søkere, etter loddtrekning.{{Trenger referanse}}

=== Regler for legatets utdeling ===
1. Søkeren måtte være dansk, det vil si født i Danmark eller Norge, av danske eller norske foreldre, i det minste på den ene av sidene. Spørsmålet om adgangen for norske kvinner til å søke ble etter 1814 reist overfor universitetet i 1862, 1890 og 1908. Resultatet ble hver gang at selv om begrepet «dansk født» i alminnelighet etter 1814 normalt bare kunne sies å omfatte personer, som er født i kongeriket Danmark, måtte statuttene kunne fortolkes slik, at også norske kvinner kunne tildeles legatet. I 1908 blev det endelig vedtatt, at norske kvinner kunne konkurrere på like vilkår med danske.

2. Søkerens herkomst skulle være «fornemme og reputerlig», selv om «endskjøndt den ei var saa høi af Rang».

3. Søkeren skulle ha levd anstendig og ordentlig - og ha et ustraffet navn og plettfritt rykte. Efter dagens oppfatning må dette bety, at alle kvinner med ren straffeattest, som ellers fylte betingelsene, hadde adgang til å få fra legatet.

4. At hun ikke var så velstående, at hun hadde nok i sine egne midler. Der skulle derfor ved tildelingen være et behovskriterium.

5. Legatet skulle utdeles annethvert år «idet to Aars Rente og indkomst af Capitalen sammenlægges, paa det at hendes Udstyr kan blive desto tilstrækkeligere». Bestemmelsen om at legatet kun skulle utdeles hvert annet år kan tolkes som at Holberg har ønsket, at legatutdelingen skulle være av en rimelig størrelse. Dette synes likevel å utelukke muligheten for å dele utdelingene mellom flere kvalifiserte søkere. Helt frem til 1980-årene var det stadig mulig å utdele legatet i beløp på omkring 20 000 kr.

=== Slektskap ===
Spørsmålet om slektskap med Holberg ga noen en fortrinnsrett til å få midler fra legatet har ofte vært reist. Ikke minst flere norske søkere har påberopt seg dette. En grunn til dette kan være at Holberg  som den eneste begrensning skriver i stitt testamenet at

«Dette allene eragtes for billigt, at om min afdøde Broder eller Søster skulle have efterladt sig giftefærdige Døttre, som er mig uvitterligt, bør de for det første til Udstyrets Nydelse af dette legato, frem for andre være berettigede». 

Teksten kan tolkes, som at Holberg kun har ønsket å sikre, at eventuelle ukjente nieser ble forbigått. Men det kan ikke nødvendigvis oppfattes som at Holberg har ønsket å sikre sine søskens etterkommere en evig fortrinnsrett.

== Bibliografi ==
=== Komedier ===
[[Fil:Holbergstatue.jpg|thumb|upright|Holbergstatuen på [[Vågsallmenningen]] i [[Bergen]] er laget av John Børjeson og ble avduket 3. desember [[1884]].{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Holberg professorbolig.png|thumb|Holbergs professorbolig i [[Fiolstræde]] i København. Etter et maleri i Oldnordisk Museum (senere del av [[Det danske Nationalmuseet]]). Illustrasjon i Oluf Nielsen (1838–1896), ''Kjøbenhavn paa Holbergs Tid'' (København, 1884)]]
* 1722 ''[[Den politiske Kandstøber]]''
*1722 ''Den Vægelsindede''
*1722 ''Jean de France eller Hans Frandsen''
*1722 ''[[Jeppe på Bjerget|Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde]]''
*1722 ''Mester Gert Westphaler''
*1723 ''Barselstuen''
*1723 ''Den ellefte Junii''
*1723 ''[[Jacob von Tyboe eller den stortalende Soldat]]''
*1723 ''Ulysses von Ithacia''
*1723 ''[[Erasmus Montanus]] eller Rasmus Berg''
*1723 ''Don Ranudo de Colibrados''
*1723 ''Uden Hoved og Hale''
*1723 ''[[Den Stundesløse]]''
*1723 ''Hexerie eller Blind Allarm''
*1723 ''Melampe''
*1724 ''Det lykkelige Skibbrud''
*1724 ''Det Arabiske Pulver''
*1724 ''Mascarade''
*1724 ''Julestuen''
*1724 ''[[De Usynlige]]''
*1725 ''Kildereisen''
*1724–1726 ''Henrich og Pernille''
*1726 ''Den pantsatte Bondedreng''
*1727 ''Pernilles korte Frøkenstand''
*1727 ''Den Danske Comoedies Liigbiængelse''
*1731 ''Den honette Ambition''
*1753 (utgivelsesår) ''Plutus eller Proces imellem Fattigdom og Riigdom''
*1753 (utgivelsesår) ''Husspøgelse eller Abracadabra''
*1754 (utgivelsesår) ''Philosophus udi egen Indbildning''
*1754 (utgivelsesår) ''Republiqven eller det gemeene Bedste''
*1754 (utgivelsesår) ''Sganarels Rejse til det philosophiske Land''

=== Dikt ===
* 1720 ''Peder Paars''
*1722 ''4re Skæmtedigte''
*1726 ''Metamorphosis eller Forvandlinger''

=== Romaner ===
* 1741 ''[[Nils Klims reise til den underjordiske verden|Nicolai Klimii iter subterraneum]]'' (skrevet og utgitt på [[latin]]. Oversatt til dansk av Hans Hagerup, 1742: ''Niels Klims underjordiske Rejse''. Til norsk ved Kjell Heggelund, 1984: ''Nils Klims reise til den underjordiske verden''.)

=== Essayistikk ===
* 1744 ''Moralske Tanker''
*1748–1754 ''Epistler''
*1751 ''Moralske Fabler''

=== Vitenskapelige verk ===
* 1711 ''Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier''
*1716 ''Morals Kierne eller Introduction til Naturens og Folke-Rettens Kundskab''
*1729 ''Dannemarks og Norges Beskrivelse''
*1732–1735 ''Dannemarks Riges Historie''
*1737 ''Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse''
*1738 ''Almindelig Kirke-Historie''
*1742 ''Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsat til disse Tider''
*1739–1753 ''Adskillige store Helte og berømmelige Mænds sammenlignede Historier''
*1745 ''Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier''
*1746 ''Korte Betænkning over den nu regierende Qvæg-Syge''
*1747 ''Danmarks og Norges Søe-Historie''
*1749 ''Dannemarks og Norges Geistlige og Verdslige Staat''

== Noter ==
<references group="Note" />

== Referanser ==

<references>

<ref name="DV">{{ Kilde bok | forfatter = Østvedt, Einar (1903-1980) | utgivelsesår = 1962 | tittel = Dyre Vaa: telemarking og européer | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040406155#103 | side = 100 }}</ref>

</references>

== Litteratur ==
* [[Ludvig Daae]]: ''[[s:Ludvig Holberg (Daae)|Ludvig Holberg]]''. Kristiania: Grøndahl & Søn, 1886.
* [[Erling T. Gjelsvik]], ''Ludvig Holberg den flygende bergenser : en biografi og en antologi'', Grieg bok (2004) ISBN 9788281200012
* Gunilla Dahlberg, Peter Christensen Teilmann, Frode Thorsen (red.). ''Holberg i Norden, om Ludvig Holbergs författarskap och dess kulturhistoriska betydelse'', Makadam förlag (2004), ISBN 9789170610110
* [[Carl Fredrik Engelstad]]: ''Ludvig Holberg. Gjøgleren, granskeren, gåten''. Oslo: Aschehoug, 1984.
* [[Eivind Tjønneland]] (redaktør), ''Den mangfoldige Holberg'', Aschehoug forlag (2005), ISBN 	9788203190346
* [[Lars Roar Langslet]], ''Den store ensomme, en biografi om Ludvig Holberg'', Forlaget press (2005), ISBN 	9788275471985
* [[Viljam Olsvig]]: ''Det store Vendepunkt i Holbergs Liv''. Bergen: Nygaard, 1895. – [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042803029 I fulltekst]
* [[Viljam Olsvig]]: ''Holbergs unge dage''. Kristiania: Gyldendal, 1912.
* [[Viljam Olsvig]]: ''Holberg og England''. Oslo: Aschehoug, 1913.
* [[Viljam Olsvig]]: ''Ludvig Holberg i Danmark og Tyskland 1708–1714''. Oslo: Cappelen, 1927.
* [[Kåre Foss]]: ''Ludvig Holbergs naturrett. På idéhistorisk bakgrunn''. Oslo, 1934.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|da}} [http://bjoerna.dk/Holberg/ABRACADABRA.htm ABRACADABRA: Digital Holberg]
* {{språkikon|da}} [http://www.kb.dk/elib/lit/dan/holberg/komedier/ Seks komedier i fulltekst (Det Kongelige Bibliotek i København)]
* {{språkikon|da}} [https://runeberg.org/dbl/7/0521.html Biografi i ''Dansk biografisk leksikon'' fra 1887-1905]
* {{språkikon|da}} [http://www.kalliope.org/ffront.cgi?fhandle=holberg Biografi og litteraturliste]
* {{språkikon|no}} [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/3465241.html Ludvig Holberg] i [[NRK|NRK Forfatter]]
* {{språkikon|no}} [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=privatarkivmateriale&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:Holberg,Ludvig Digitalt tilgjengelig arkivmateriale], [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:Holberg,Ludvig Digitaliserte bøker av Holberg] og [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=subjectname:Holberg,Ludvig om Holberg] hos [[Nasjonalbiblioteket]].
* {{språkikon|no}} [http://holbergsskrifter.no Ludvig Holbergs samlede skrifter] – et norsk-dansk nettsted under oppbygning
{{Wikiquote}}



{{Danmarks kulturkanon}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}
{{Anbefalt}}
{{STANDARDSORTERING:Holberg, Ludvig}}
[[Kategori:Norske dramatikere]]
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske essayister]]
[[Kategori:Norske dansketidshistorikere]]
[[Kategori:Norske humanister]]
[[Kategori:Adelige nordmenn]]
[[Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen]]
[[Kategori:Personer fra København]]
[[Kategori:Ansatte ved Københavns Universitet]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Dansker født i Norge]]
[[Kategori:Ludvig Holberg| ]]
[[Kategori:Alumni fra Bergen katedralskole]]