Redigerer Ludvig Daae (1829–1893)

{{Andre betydninger|Ludvig Daae|Ludvig Daae (andre betydninger)}}
{{Infoboks politiker
| beskjeftigelse = Jurist, godseier, embetsmann
| verv = [[Stortingsrepresentant]]
| periode = 1859–60, 1862–63, 1864, 1865–66, 1868–69, 1871–79, 1886–88 
| etterfølger = 
| valgkrets = [[Romsdals amt]]; Aalesund og Molde
| verv2 = [[Liste over lagtingspresidenter|Lagtingets president]]
| periode2 = 1871-
| forgjenger2 = 
| verv3 = [[Armédepartementet|Arméminister]]
| periode3 = 1884–1885
| forgjenger3 = 
| etterfølger3 = [[Johan Sverdrup]]
| verv4 = [[Liste over odelstingspresidenter|Odeltingets president]]
| periode4 = 1888–
| forgjenger4 = 
| etterfølger4 = 
}}
'''Ludvig Daae''' (født [[24. april]] [[1829]] på [[Solnør]] i [[Skodje]], død [[1. mai]] [[1893]] i [[Kristiansand]]) var en norsk jurist, embetsmann, stortingsrepresentant og minister.

== Familie ==
Han var sønn av kaptein Ludvig [[Daae]] (1792–1879) og Barbara Henrike Wind (1800–1860). Moren Barbara ble foreldreløs og vokste opp i Molde hos sin tante Anna Cecilie og hennes mann [[Frederik Motzfeldt]]. Senere flyttet Barbara til tanten Jacobine Caroline og hennes mann [[Andreas Landmark]] i Brandal på Hareid. Ludvig skrev selv at han ved dette ekteskapet (med Barbara) ble en meget velstående mann. Faren Ludvig var ordfører i Skodje.<ref name="stamtavle" /> 

Faren hadde i 1820 kjøpt gården [[Solnør]] i Skodje, som ble et samlingssted på Sunnmøre (Ålesund var på den tiden ikke by).<ref>Apelseth, Arne mlf (1996): Ivar Aasen, det norske og det europeiske. ''Tidsskrift for Sunnmøre historielag,'' 72. årgang.</ref> Farfaren var presten [[Johan Christopher Haar Daae]], og han var dermed søskenbarn av Henrik Ibsens kone [[Suzannah Ibsen]]. Han gikk på Molde skole fra 1843. I likhet med Henrik Ibsen studerte han ved Heltbergs studentfabrikk. Ibsen besøkte Daae etter opphold<ref>http://ibsen.uio.no/DRINNL_Br|intro_background.xhtml lest på nett 22.1.13</ref> på [[Hellesylt]] der Ibsen trolig fant inspirasjon til ''[[Brand]]''. På Hellesylt møtte Ibsen presten [[Ole Barman|Barman]] som også var en bekjent av Daae, muligens fra Heltberg - «vi havde begge gjennemgaat Heltbergs studenterfabrikk».<ref> Barman, Ole (1904): Erindring fra 1861 til 1867. Trondhjem: Waldemar Janssens Bogtrykkeri</ref> Broren Henrik Wind Daae (f. 1831) ble også undervist av Ivar Aasen og gikk også på [[Heltbergs studentfabrikk]].<ref name="stamtavle" /> Gården Solnør kan ha vært en av flere inspirasjoner til Ibsens ''[[Rosmersholm]]''.<ref>[https://www.apollon.uio.no/artikler/2007/ibsen.html Kona til Ibsen påverka Ibsens drama] Apollon (Forskningsmagasinet [[UiO]]), 1. oktober 2007. </ref> Hans søster Margrete giftet seg med [[Peter Gustav Zwilgmeyer]].

Han var gift med Anna Christine Schavland (1836–1904), datter av presten [[Aage Schavland]] og søster av litteraturhistoriker [[Olaf Skavlan]] og presten [[Sigvald Skavlan]].<ref name="SNL" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061305063|tittel=Med Henrik Ibsen i fjellheimen|forfatter=Østvedt, Einar|forlag=Oluf Rasmussens forl.|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1967}}</ref> Han lærte latin under et opphold hos Schavland på [[Stranda]].<ref name="stamtavle" /> 

På grunn av det store antallet «[[Daae|Ludvig Daae]]» på den tiden gikk han under tilnavnet «Medalje-Daae».<ref name="SNL" /> Hans datter Barbara Wind Daae (født 1859) giftet seg med jurist og embetsmann [[Niels Giertsen Rogstad]]. Sønnen [[Ludvig Daae (1866-1925)]] var distriktslege og ordfører i [[Meløy]].<ref name="stamtavle" />

== Utdanning ==
Frem til han var 11 år, fikk han undervisning i hjemmet, av blant andre [[Ivar Aasen]]. Det var i tiden på Solnør Ivar Aasen formulerte sitt program i essayet «Om vort Skriftsprog».<ref>''Dag og Tid'', 2. august 2013, s.16.</ref> En periode «leste han latin» hos prost [[Aage Schavland]] i Stranda.<ref name="stamtavle" /> Etter [[Molde latingymnasium og middelskole]] 1840–45, reiste Daae til [[Christiania]] og tok [[examen artium]] med laud fra [[Heltbergs studentfabrikk]] 1846 og [[cand.jur.]] med laud i juli 1850. I 1852 vant han [[H.K.H. Kronprinsens gullmedalje]] for besvarelsen av universitetets historiske prisoppgave om «Aarsagerne til og Følgerne af de indvortes Krige i Norge i det 12te og 13de Aarhundrede». 1854 oppholdt han seg i lengre tid i [[København]], hvor han foretok undersøkelser i [[Gehejmearkivet]]. Herfra avleverte han blant annet avskrifter til ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' og vant 1855 igjen gullmedalje, denne gang for besvarelsen av den juridiske prisoppgaven «Om Bevismidlerne i Misgjerningssager efter Magnus Lagabøters og Christian den 4des Love». Medaljene ga ham tilnavnet «Medalje-Daae».<ref name="stamtavle" /> Senere ble han innvalgt i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim 1879.

Han etterlot seg en boksamling på 18.000 bind.<ref name="stamtavle" /> Andre kilder oppgir boksamlingen til 10.000 bind, noe som på den tiden skal ha vært en av de største private.<ref name="fottur">{{ Kilde bok | forfatter = Østvedt, Einar  | utgivelsesår = 1967 | tittel = Med Henrik Ibsen i fjellheimen: Henrik Ibsens egne tegninger og malerier | utgivelsessted = Skien | forlag = Oluf Rasmussens forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061305063 | side = }} </ref>

== Embetsmannskarriere og lokalpolitisk virksomhet ==
I 1856 tok han autorisasjon som overrettssakfører og slo seg til på farsgården. Han ble gift 22. juli 1858 med Anne Kristine Skavlan (f. 1836).

4. oktober 1869 ble han utnevnt til fogd i [[Sunnmøre]] fogderi, og 13. september 1876 til sorenskriver i Nordre Sunnmøre. Straks etter at han flyttet til Solnør, ble han 1856 ordfører i Skodje formannskap og som sådan medlem i Romsdals amtsformannskap, hvor han i flere år arbeidet som formann i veikomiteen og som medlem av flere spesielle komiteer. Dessuten var han i lengre tid overformynder og forlikskommissær i hjembygden.

Han var tollkasserer i Kristiansand fra 1889 til han døde.<ref name="stamtavle" />

== Stortingskarriere ==
[[File:Det sverdrupske ministerium.png|thumb|Regjeringen Sverdrup, Daae i midterste kolonne, tredje ovenfra.]]
Alt i 1857 ble han [[valgmann]]. Han møtte som 4. representant for [[Romsdals amt]] på Stortinget [[Liste over stortingsrepresentanter 1859-1861|1859–1861]] (medlem av [[justiskomite nr. 2]]), og møtte senere som en av amtets representanter på samtlige storting fra [[Liste over stortingsrepresentanter 1862-1864|1862]] til [[Liste over stortingsrepresentanter 1877-1879|1879]], da han frasa seg gjenvalg. På stortingene 1862–[[Liste over stortingsrepresentanter 1865-1867|1866]] var han sekretær i [[kirkekomiteen]], 1868–74 medlem av [[konstitusjonskomiteen]] (formann fra 1871), og 1875–79 formann i [[militærkomiteen]]. Dessuten var han medlem i [[valgkomiteen]] fra 1865 og av [[fullmaktskomiteen]] siden 1871, samt medlem av flere spesielle komiteer, nemlig stemmerettskomiteen 1868–69, jernbanekomiteen samme år, skattekomiteen, m. fl. I 1871 ble han overflyttet til [[Lagtinget]], hvor han var president i de følgende år. Han var medlem av militærkommisjonen av 1870, han var formann i amtsmatrikuleringskommisjonene for [[Søndre Bergenhus amt]] 1871 og for [[Stavanger amt]] 1872. Ikke uventet ble han i 1876  utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].

Han var utsending ved åpningen av [[Göta kanal]] i 1862 og kroningen i Trondheim i 1873.<ref name="stamtavle" />

== Armédepartementet ==
Da [[Johan Sverdrups regjering|regjeringen Sverdrup]] ble dannet 26. juni 1884, ble Daae utnevnt til sjef for [[Armédepartementet]]. Denne stillingen fratrådte han 30. april 1885, hvorpå han igjen bosatte seg på Solnør. Etter grunnlovsbestemmelsen av 1. juli 1884 ble han deretter kåret til representant på Stortinget 1886–88 for bykretsen [[Ålesund]] og [[Molde]].<ref>http://www.nsd.uib.no/polsys/ {{Wayback|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/ |date=20131113030843 }} oppslag i arkiv 16. november 2013.</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="SNL">{{Store norske leksikon|Ludvig_Daae}}</ref>
<ref name="stamtavle">Aagaat Daae: ''Stamtavle over familien Daae i Norge''. Utarbeidet efter Anders Daaes efterladte papirer av Aagaat Daae. Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}


{{Lagtingspresidenter}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dåe, Ludvig}}
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Norske forsvarsministre]]
[[Kategori:Norske statsråder 1884–1905]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Ålesund og Molde]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1859–1861]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1862–1864]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1865–1867]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1868–1870]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1871–1873]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1874–1876]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1877–1879]]
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Norske dagboksforfattere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
[[Kategori:Personer fra Skodje kommune]]
[[Kategori:Lagtingspresidenter]]