Redigerer Lucifer

[[Fil:Paradise Lost 12.jpg|thumb|Lucifers fall, [[Gustave Doré]]s illustrasjon til ''[[Det tapte paradis]]'' av [[John Milton]].]]
'''Lucifer''' er et [[latin]]sk navn som betyr «lysbærer». Navnet har blitt brukt om «Morgenstjerna», det vil si [[Venus|planeten Venus]]; i [[romersk mytologi]] ble guddommen Lucifer ofte framstilt som en ung gutt eller morgenstjerna som kan sees før daggry. Navnet brukes også i den latinske [[bibeloversettelse]]n av [[Jesajaboken]]s kapittel 14, vers 12 som navn på [[Satan]] – en fallen engel.<ref>[http://www.drbo.org/lvb/chapter/27014.htm Latinsk oversettelse av Jes 14,12]</ref><ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Jes+14%2c12&type=and&book2=-1&searchtrans= Norsk oversettelse av Jes 14,12]</ref> Lucifer er ett av flere navn på «Den onde» i [[kristendom|kristen]] tradisjon.
__TOC__ 
== Lucifer ==
Navnet Lucifer er [[latin]], sammensatt av to ord. ''lux'' (= ''[[lys]]'', genitiv ''lucis'') og ''ferre'' (=''bære, å bringe''), i betydningen «lysbæreren». Opprinnelig var navnet knyttet til planeten [[Venus]].

Lucifer opptrer i [[gresk mytologi]] som ''Phosphoros'', «den som bringer daggry», og er benyttet av poeter for representere Morgenstjernen. 

Ordet «Lucifer» finnes ikke i de fleste moderne oversettelser av [[Bibelen]]. ''Lucifer'' er [[Hieronymus]]' direkte gjengivelse i hans latinske oversettelse av Bibelen, ''[[Vulgata]]'' (på [[300-tallet]]), fra den tidligere [[Gresk språk|greske]] oversettelsen ''[[Septuaginta]]''. 

:2 Peters 1:19 "Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og '''morgenstjernen (Lucifer)''' går op i eders hjerter" 

=== Jesajas bok 14 ===
Lucifer er tradisjonelt en fallen [[engel]], opprinnelig nærmest [[Gud]], men deretter identifisert med Djevelen. 

I den sistnevnte betyr ''phosphoros'' bokstavelig «lysbæreren», en frase fra [[Jesajas bok]] 14:12. Her mener mange at det er benyttet for å referere til den [[Babylonia|babylonske]] kongen ved en av hans populære og ærbødige titler. Imidlertid har mange tolket det dithen at teksten også kan referere til Djevelen. I Peters brev og [[Johannes' åpenbaring]] brukes også ordet ''Lucifer'' om [[Jesus Kristus|Kristus]], ''Vera lucifer'', den sanne morgenstjerne. 

I henhold til perspektivet til den kristne tradisjonen på [[400-tallet]] ble Lucifer sett på som Guds nestkommanderende. Lucifer var plassert høyest i himmelens hierarkiske system, men ble motivert av stolthet og grådighet til å gjøre opprør mot Gud, og ble kastet ut av himmelen, fulgt av en tredjedel av englene. Denne tradisjonen ble tatt i bruk i middelalderens religiøse diktning, og videreført av [[Dante]] og [[John Milton]]. Som en følge av dette har populærkulturen identifisert navnet med Satan, jamfør [[Sandman]]. 

Enkelte mener at disse trosforestillingene står i motsetning til den lære som [[Jesus Kristus]] sto for ved å forfremme Satan og Lucifer til posisjoner og makt som ikke er støttet av Bibelen. Moderne konsepter av Satan og Lucifer kommer fra skjønnlitterære verk som [[Dante Alighieri|Dante]]s ''[[Den guddommelige komedie]]'' og [[John Milton]]s ''[[Det tapte paradis]]'' snarere enn fra Bibelen selv.

== Antroposofien ==
[[Rudolf Steiner]] bruker navnet Lucifer på en av de to åndskreftene som forsøker å lede mennesket bort fra den rette vei; for Steiner er Lucifer den kraft som fører mennesket '''bort''' fra det materielle; mens motstykket er [[Ahriman]] som fører ned i materien. 

== Lucifer i litteraturen ==
:''«Heller å regjere i helvete enn å tjene i himmelen» («Better to reign in Hell than serve in Heav'n».)'' — Det tapte paradis.

Lucifer er en hovedperson in John Miltons ([[1667]]) [[Protestantisme|protestantiske]] [[epikk|episke]] verk ''Det tapte paradis''. Milton presenterte Lucifer sympatisk, som en ambisiøs og stolt engel som utfordrer Gud og utløser krig i himmelen, kun for å bli beseiret av erkeengelen Mikael og kastet ned. Lucifer må deretter utnytte sin [[retorikk|retoriske]] evner til å organisere helvete. Han er støttet av [[Mammon]] og [[Beelzebub]]. Senere kommer Luicfer til paradisets port hvor han med hell frister [[Adam og Eva|Eva]], hustru til [[Adam og Eva|Adam]], til å spise frukt fra Kunnskapens tre – kunnskapen om godt og ondt.

Lucifers opptreden i fiksjoner gir en hentydning av det [[Den esoteriske tradisjon|esoteriske]].

* Lucifer opptrer i [[Joost van den Vondel]]s ''Lucifer'' ([[1654]])
* I [[Miguel Serrano]]s ''Nos, Boken om oppstandelsen'' ([[1980]]), er Lucifer identifisert som kongen av de hvite gudene
* I [[Arthur C. Clarke]]s romanserie om ''Romodysseen'' ([[1968]]–[[1997]]), er planeten [[Jupiter]] gjendøpt til Lucifer etter dens transformasjon som Jordens andre sol.
* Lucifer er en figur i tegneserien [[The Sandman]] ([[1988]]–[[1996]]) av [[Neil Gaiman]]. Opptrer også i egen serie skrevet av [[Mike Carey]]

* Lucifer er en hovedfigur i [[Catherine Webb]]s romaner ''Waywalkers'' ([[2003]]) og ''Timekeepers'' ([[2004]]), under navnet Sam Linnifer.
* Lucifer er også et dikt av poeten [[Mihai Eminescu]] fra [[Romania]], kalt for ''Luceafarul''  (Morgenstjernen)
* Lucifer er identifisert ved navnet «Memnoch» i [[Memnoch the Devil]], av [[Anne Rice]] [[1995]])
* Lucifer dukker opp i [[Margit Sandemo]]s ''[[Sagaen om isfolket]]'' ([[1982]]–[[1989]])

== Se også ==
* [[Lussi]], kvinnelig demon i norsk og svensk folketro som kan ha navn etter Lucifer 

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Engler}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk fra Vulgata]]
[[Kategori:Engler]]
[[Kategori:Johannes’ åpenbaring]]

[[ro:Luceafăr]]