Redigerer Luísa Mahin

{{Infoboks biografi}}
'''Luísa Mahin''' (født tidlig på 1800-tallet). Navnet er også skrevet '''Luiza Mahin.''' Hun var en afrikansk kvinne som ble solgt som slave til [[Brasil]] tidlig på 1800-tallet. Hun er ikke omtalt i historiske dokumenter fra egen levetid, men gjennom muntlige overleveringer og historier om hennes bragder er hun blitt en legendarisk skikkelse, et symbol på svart motstand i kolonitidens Brasil. Etter 2000 har historikere tatt til orde for at hun, og andre personer som er blitt behandlet som myter og legender, må få sin fortjente plass i Brasils historie. 

[[UNESCO]] har omtalt henne som en frihetskjemper og inkluderte henne i sin [[UNESCOs liste over kvinner i afrikansk historie|oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie]] i forbindelse med prosjektet ''Women in African History''.

== Biografi ==
Lite er dokumentert skriftlig om hennes liv, bortsett fra sønnens korte omtale i et brev skrevet i 1880.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Luiz Gama por Luiz Gama: carta a Lúcio de Mendonça|etternavn=Ferreira|fornavn=Ligia Fonseca|år=2008|serie=Revista de Literatura Brasileira [8 19]}}</ref> Mytene og fortellingene om henne er imidlertid mange, men ettersom historiene er muntlig overlevert, har historikere i perioder sett bort fra dem.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.intercept.com.br/2019/06/03/dandara-luisa-mahin-historia/|tittel=Para a história, Dandara e Luisa Mahin não existem|besøksdato=2024-09-03|dato=2019-06-04|språk=pt-BR|verk=Intercept Brasil}}</ref> 

Hun skal ha tilhørt Nago-stammen som holdt til et område av dagens [[Ghana]]. Hun ble tidlig fanget og ført til Brasil som slave. I 1830 fødte hun sønnen [[Luiz Gama|Luiz Gonzaga Pinto da Gama]]. På den tiden hadde hun gjenvunnet sin frihet og levde av å selge frukt og grønnsaker på gatene i [[Salvador]]. Sønnen ble som voksen en anerkjent advokat og slavemotstander. Verken han eller Luísa Mahin røpet noen gang hvem som var Luiz' far, men det er kjent at han var en portugisisk adelsmann som bodde i Bahia. Luiz forklarte i brevet til Lúcio de Mendonça at han ikke turde fortelle åpent at faren var hvit, fordi utsagn om hudfarge i dette landet (Brasil) var risikable «i møte med sannheten» (portugisisk: «diante da verdade»).<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Luiz Gama: pioneer of abolition in Brazil|publikasjon=The Journal of Negro History|forfattere=Kennedy, James H.|bind=59|hefte=3|sider=255–267}}</ref> 

Sønnen omtalte Luísa Mahin som vakker og hevngjerrig. Hun hadde en sterk vilje og nektet blant annet å akseptere kristendommen, så hun tillot ikke at sønnen ble døpt. Hun kunne både lese og skrive arabisk. Ifølge tradisjonen var hun en fremragende leder og sto bak flere slaveopprør i Bahia i første del av 1800-tallet. Hjemmet hennes skal ha vært hovedkvarter for lederne av det store [[Malês-opprøret]] i 1835, og salgsboden hennes ble brukt som «formidlingssentral» for beskjeder på arabisk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.batalawashington.com/luiza-mahin/|tittel=Luiza Mahin|besøksdato=2024-09-04|språk=en-US|verk=www.batalawashington.com|arkiv-dato=2024-09-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240904083719/http://www.batalawashington.com/luiza-mahin/|url-status=yes}}</ref> De som sto bak opprøret var afrikanske slaver som hadde konvertert til [[islam]]. De gjennomførte kamper med det målet å utrydde de hvite og kristendommen i Allahs navn. Denne opprørske bevegelsen ble etter hvert undertrykt, og Luísa Mahins skjebne etter opprøret er uklar.<ref name=":0" /> Hun ble muligens deportert til [[Rio de Janeiro]] eller til Afrika, på grunn av sin rolle i slaveopprøret.<ref name=":1" /> Sønnen skrev i brevet til Lúcio de Mendonça at han lette etter henne i 1847, i 1856, i 1861 og ved hoffet, uten å finne henne. I 1862 fikk han vite at hun skulle ha oppholdt seg i et såkalt «lykkehus», hun hadde vært i fengsel, og deretter forsvant hun. Sønnens informanter var av den oppfatning at hun sikkert var blitt sendt bort av regjeringen, som på den tiden anså frie afrikanere som [[Provokatør|provokatører]] og behandlet dem strengt.<ref name=":2" />

=== Viktige hendelser i Luísa Mahins liv ===
Kilde for opplysningene er nettstedet ''enslaved.org'', der ikke annet er opplyst:<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://enslaved.org/fullStory/16-23-106163/|tittel=Enslaved: Peoples of the Historical Slave Trade|besøksdato=2024-09-02|språk=en|verk=enslaved.org}}</ref>

* Tidlig 1800-tall: Solgt som slave til Brasil.
* Før 1830 (noen kilder oppgir 1812) kjøpte hun sin frihet med penger hun tjente som gateselger.
* 21.06. 1830 fødte hun sønnen Luiz Gonzaga Pinto da Gama. Han ble som voksen en aktiv slavemotstander. 
* 1835: Mahins salgsbod og hjem fungerte som møtested for dem som sto bak slaveopprøret kjent som «Malé-opprøret».
* 1837: Dette året så hun sin sønn for siste gang, og skal ha blitt deportert til Rio de Janeiro –&nbsp;og muligens til Afrika –&nbsp;på grunn av sin rolle i slaveopprøret.
* 1838: Sønnen ble –&nbsp;ulovlig –&nbsp;solgt som slave av sin far, som måtte dekke en spillegjeld. Sønnen gjenvant senere sin frihet.

== 2000– Nytt syn på historieskrivning ==
Gjennom 1900-tallet har historikere redusert og betvilt Lúisa Mahins rolle og betydning for Brasils historie. Det ble for eksempel ikke funnet ''skriftlige bevis'' for at hun var viktig i Malês-opprøret, altså var hun ikke viktig, uansett hva tradisjonen sa.<ref name=":3" /> Etter 2000 er synet på hvem som er historiske personer endret, og flere artikler og bøker er skrevet om Luiza Mahin, som nå anses av de fleste som en person med en viktig sosiopolitisk rolle. I 2010 leverte historikeren Aline Najara da Silva Gonçalves sin mastergrad ved Universidade do Estado da Bahia, Salvador: ''Luiza Mahin entre a ficção e a história'' (Luiza Mahin mellom fiksjon og historie). I 2011 utg hun boken ''Luiza Mahin: Uma Rainha Africana No Brasil'' (Luiza Mahin: en afrikansk dronning i Brasil). I denne skrev hun blant annet, i norsk oversettelse:<blockquote>Mangfoldet av representasjoner av Luiza Mahin var et av aspektene som ble analysert av Mariele Araújo i ''Luiza Mahin: en svart 'prinsesse' i Bahia''. I dette verket tok forfatteren opp igjen definisjonen av Luiza Mahin som finnes i oppslagsverket ''Kvinner i Brasil'' og i sangtekster fra gruppene Cidade Negra og Simples, i tillegg til vitnesbyrdet fra daværende president for Unionen for svarte for likestilling (i 2000), Olívia Santana og initiativet til Coletivo e Mulheres Negras-gruppen fra São Paulo, som i 1985 innviet et torg med navnet Luiza Mahin i hovedstaden i São Paulo, til ære for den internasjonale kvinnedagen. Eksempler som disse bekrefter betydningen av navnet Luiza Mahin og den sosiopolitiske rollen hun hadde.<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Luiza Mahin: Uma Rainha Africana No Brasil|etternavn=Najara|fornavn=Aline|utgiver=CEAP|år=2011|isbn=978-85-99889-24-4|utgivelsessted=Rio de Janeiro}}</ref><ref>Teksten i portugisisk originalutgave: ''A multiplicidade das representações de Luiza Mahin foi um dos aspectos analisados por Mariele Araújo em Luiza Mahin: Uma ‘Princesa’ Negra na Bahia dos Anos 30. Neste trabalho a autora retomou a definição de Luiza Mahin presente no dicionário Mulheres do Brasil e letras de músicas dos grupos Cidade Negra e Simples, além do depoimento da então presidente da União de Negros pela Igualdade (no ano 2000), Olívia Santana, e da iniciativa do grupo Coletivo de Mulheres Negras, de São Paulo, que, em 1985, inaugurou uma praça na capital paulista com o nome Luiza Mahin, em homenagem pelo Dia Internacional da Mulher.17 Exemplos como estes confirmam a importância do nome Luiza Mahin e o papel sociopolítico assumido por ela.''</ref>
</blockquote>
Den nye interessen for Luiza Mahins liv og virke, i litteratur og forskning, har gjort at hun nå anses som en viktig skikkelse i Brasils historie.<ref name=":4" />

== Heder ==
[[Fil:Especial Herois da Pátria (52729315427).jpg|miniatyr|Livro (de Aço) dos Heróis e Heroínas da Pátria]]
Også myndighetene anerkjenner nå Luísa Mahins betydning, og i 2019, rundt 200 år etter sin død, ble hun vist den store ære å bli innskrevet i  ''Livro de Aço dos Heróis e Heroínas da Pátria'' (Stålboken over fedrelandets helter og heltinner),<ref>{{Kilde www|url=https://legislacao.presidencia.gov.br/atos/?tipo=LEI&numero=13816&ano=2019&ato=810ITQ61keZpWTd8b|besøksdato=2024-09-04|verk=legislacao.presidencia.gov.br}}</ref> som er deponert i ''Panteão da Pátria e da Liberdade Tancredo Neves,'' et monument til ære for nasjonale helter i den brasilianske hovedstaden [[Brasília]].<ref>{{Kilde www|url=http://mapa.cultura.df.gov.br/espaco/6/|tittel=Centro Cultural Três Poderes Panteão da Pátria Tancredo Neves|besøksdato=2024-09-04|forfattere=N.N.|dato=u.d.|forlag=Centro Cultural Público}}</ref>

[[UNESCO]] har omtalt henne som en frihetskjemper og inkluderte henne i sin [[UNESCOs liste over kvinner i afrikansk historie|oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie]] i forbindelse med prosjektet ''Women in African History''.<ref>{{Kilde www|url=https://webarchive.unesco.org/web/20211221153553/https://en.unesco.org/womeninafrica/|tittel=UNESCO Women in Africa History {{!}} Women|besøksdato=2024-09-01|verk=webarchive.unesco.org}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* https://www.gov.br/palmares/pt-br/08-de-marco-mulheres-quilombolas-influentes

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Mahin, Luísa}}

[[Kategori:Revolusjonære]]
[[Kategori:Brasilianere av afrikansk opphav]]