Redigerer Louise Isachsen

{{Infoboks biografi}}
'''Gusta Louise Isachsen''' (født [[11. desember]] [[1875]] i [[Drøbak]], død [[11. mars]] [[1932]] i [[Oslo]]) var en norsk [[Medisin|lege]]. Hun var Norges første kvinnelige [[Kirurgi|kirurg]].

== Familie ==
Hun var datter av skipskaptein Nils Høgh Isachsen (1838–1913) og Cecilie Marie Sivertsen (1839–1909). Hun hadde tre søstre (Benedicte Marie, gift Martens; Thora Henriette, gift Kaltenborn; og Nelly Sofie, gift Klæboe) og en bror – polarforskeren [[Gunnar Isachsen|Gunnar Ingvald Isachsen]] (1868–1939).<ref>{{Kilde avis|tittel=Louise Isachsen – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Louise_Isachsen|besøksdato=2017-04-29|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100106013|tittel=Louise Isachsen: mennesket og lægen|etternavn=Parm|fornavn=Margrethe|dato=|utgiver=Norli|år=1933|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=8|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Utdannelse ==
Hun leste [[realfag]] ved [[Fru Ragna Nielsens skole]] fra 1891 til 1893. I 1893 tok hun [[examen artium]] ved [[Gjertsens skole]]. Deretter begynte hun å studere medisin ved [[Universitetet i Oslo]], og tok medisinsk embetseksamen [[Laud|med laud]] i år 1900.<ref>{{Kilde avis|tittel=Louise Isachsen – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Louise_Isachsen|besøksdato=2017-04-29|språk=no}}</ref>

== Kvindelige Studenters Sangforening ==
Som student stiftet Louise Isachsen [[Kvindelige Studenters Sangforening]] sammen med [[Kristine Munch]] og [[Elise Holmboe]]. Etter en festkonsert i [[Universitetets Aula]] med [[Den norske studentersangforening|Den norske Studentersangforening]] høsten 1895, ble de tre medisinstudentene enige om å danne et kor for kvinnelige studenter. Stiftelsen var et faktum 8. desember 1895. Elise Holmboe døde få år senere, men Munch og Isachsen var drivkrefter i Kvindelige Studenters Sangforening i en årrekke.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071808078|tittel=Kvindelige studenters sangforening femti år: 8. desember 1895 8. desember 1945|etternavn=|fornavn=|dato=|utgiver=Kvindelige studenters sangforening|år=1945|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=7|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19201130_102_602_1|tittel=Kvindelige studenters sangforening. Et 25-aarsjubilæum|etternavn=|fornavn=|dato=1920-11-30|utgiver=Morgenbladet|år=|isbn=|utgivelsessted=Norge; Kristiania|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Studiehjem for unge piker ==
Da [[Kristine Bonnevie]] i 1915 tok initiativet til å etablere et hybelhus for kvinnelige studenter, ble Louise Isachsen en av støttespillerne. De to kjente hverandre fra før, blant annet gjennom styrearbeid i Kvindelige Studenters Sangforening. Isachsen ble medlem av Hovedkomiteen som ble nedsatt for å samle inn penger til hybelhuset.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19151119_23_290_1|tittel=Studiehjem for unge piker|etternavn=|fornavn=|dato=1915-11-19|utgiver=Stavanger Aftenblad|år=|isbn=|utgivelsessted=Norge; Rogaland; Stavanger|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> «[[Studiehjem for unge piker|Studiehjem for unge piker»]] ble åpnet på [[St. Hanshaugen]] i daværende [[Kristiania]] i 1916.

== Yrkesliv ==
Louise Isachsen og Kristine Munch ble de to første kvinnene som fikk plass som kandidater ved [[Kristiania Kommunale Sykehus]]. Det skjedde i 1901.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kristine Munch – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Kristine_Munch|besøksdato=2017-04-30|språk=no}}</ref> Isachsen var parallelt også kandidat ved Rikshospitalet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Louise Isachsen – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Louise_Isachsen|besøksdato=2017-04-30|språk=no}}</ref> Etter endt kandidattjeneste dro de begge i 1902 på studiereise til [[Edinburgh]]. Louise Isachsen studerte gynekologi under oppholdet. Da de kom tilbake til Kristiania, hadde de som kvinner problemer med å få fast ansettelse ved et sykehus, og løsningen ble at de opprettet legepraksis sammen. De etablerte sitt legekontor i [[Møllergata (Oslo)|Møllergaten]] i Kristiania i 1903. Imidlertid fikk de ikke så mange pasienter, og tjente dårlig. For å opparbeide seg mer erfaring tok de på seg ulønnet arbeid i tillegg til praksisen. I 1910 flyttet Isachsen og Munch legekontoret sitt fra Møllergaten til St. Olavs plass, og pasientene strømmet nå til.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kristine Munch – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Kristine_Munch|besøksdato=2017-04-30|språk=no}}</ref>

Fra 1908 til 1911 var Isachsen privatassistent for Norges første gynekolog, [[Emil Ferdinand Rode]]. Hun ble selv etter hvert Norges første kvinnelige spesialist i operativ gynekologi. Fra 1908 til 1912 var hun operasjonsassistent ved [[Vor Frue Hospital]] i Kristiania. Også Kristine Munch fikk ansettelse ved samme hospital i 1908; Isachsen og Munch ble dermed hospitalets første kvinnelige leger, og Munch uttalte senere at Vor Frue Hospital var «det eneste sykehuset som har åpnet sine dører på vidt gap for oss kvinnelige leger». Fra 1912 var Isachsen selvstendig kirurg samme sted, men da hun søkte på en ledig stilling som reservelege ved Kvinneklinikken, fikk hun avslag fordi hun var kvinne.<ref>{{Kilde avis|tittel=Louise Isachsen – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Louise_Isachsen|besøksdato=2017-04-29|språk=no}}</ref> Hospitalet ble drevet av den katolske nonneordenen [[St. Josephsøstrene|St.Joseph-søstrene]]. I anledning hospitalets 50-årsjubileum donerte Munch og Isachsen en hytte på [[Torpa]] til St. Joseph-søstrene ved Vor Frue Hospital.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111208013|tittel=Usynlig tilstede: en vandring langs St. Josephsøstrenes sti i kirkehistorien|etternavn=Lundh|fornavn=Gregers|dato=|utgiver=St. Josephsøstrene av Chambery, Den Norske ordensprovins|år=1993|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=30|kapittel=|sitat=}}</ref>

I 1919 dro Munch og Isachsen på studiereise til USA. Isachsen studerte gynekologi i [[Chicago]] og ved [[Mayo Clinic|Mayo-klinikken]] i [[Rochester (Minnesota)|Rochester]] i [[Minnesota]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Louise Isachsen – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Louise_Isachsen|besøksdato=2017-04-30|språk=no}}</ref>

Parallelt med arbeidet ved de ulike sykehusene drev Louise Isachsen sin privatpraksis i 30 år, frem til hun døde i 1932. 

=== Forslag til ny abortbestemmelse ===
I [[mellomkrigstiden]] ble Louise Isachsen en av de sentrale aktørene i den såkalte «abortkampen».<ref>{{Kilde avis|tittel=abortkampen – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/abortkampen|besøksdato=2017-04-29|språk=no}}</ref> Louise Isachsen hadde et kristent livssyn, men mente at i noen tilfeller måtte lovverket tillate fremprovosert abort (abortus provocatus). I 1931 fremla hun et forslag til regler om når en kvinne kunne få utført abort. Hun understreket at hun ikke var tilhenger av «fri abort», og at det heller ikke burde være legens subjektive bedømmelse som avgjorde om det skulle innvilges abort. Etter Isachsens mening måtte man legge helt objektive kriterier til grunn; for eksempel måtte svangerskap som følge av voldtekt eller incest kunne avbrytes. I sitt skriv ''Om abortus provocatus'' gjorde hun rede for den daværende ordlyden i [[Straffeloven (lovspeil)|straffeloven]] § 245, som nedla forbud mot såkalt «fosterfordrivelse», altså fremprovosert abort. Hun kommenterte andre forslag til lovendring, fremsatt av henholdsvis overlege [[Kristen Andersen (lege)|Kristen Andersen]], lege [[Tove Mohr]], og lege [[Stian Erichsen]]. Deretter gjenga hun forslaget hun selv hadde fremsatt på møte i [[Det norske medicinske Selskab|Medicinsk Selskab]] den 27. februar 1931. Hun gikk inn for at ordlyden i straffeloven § 245 skulle beholdes, men få et tillegg som hjemlet abort i visse tilfeller. Isachsen foreslo følgende bestemmelser:  <blockquote>«Abortus provocatus kan foretas:</blockquote><blockquote>1) På medisinsk indikasjon, når svangerskapets fortsettelse eller fullbyrdelse i fødsel vil være forbundet med stor fare for kvinnens ''liv'' eller ''helbred''.</blockquote><blockquote>2) Efter voldtekt. Herunder inngår også alle tilfeller av besvangring av kvinner under 16 år.</blockquote><blockquote>3) Ved blodskam.</blockquote><blockquote>4) Ved besvangring av eller ved mindreverdige individer og da i forbindelse med sterilisering av det mindreverdige individ.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052708052|tittel=Om abortus provocatus|etternavn=Isachsen|fornavn=Louise|dato=|utgiver=|år=ca. 1933|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=3-5|kapittel=|sitat=}}</ref></blockquote>Betegnelsen «mindreverdige individer» var i tråd med [[Mellomkrigstiden|mellomkrigstidens]] utbredte syn på blant annet personer med psykiske funksjonshindringer og minoritetsbefolkninger. Dette var i en tid da myndigheter såvel som de brede lag av befolkningen i Norge mente at Staten var berettiget til blant annet å sterilisere [[tatere]]. Dr. Isachsens ordbruk vil derfor neppe ha vakt oppsikt da forslaget hennes ble fremsatt i 1931. Ikke lenge etter fremsatte straffelovkomiteen av 1932 et forslag til en ny lov kalt ''Lov om adgang til sterilisering'', som skulle hjemle tvangssterilisering av «mindreverdige organismer», definert som åndssvake, sinnssyke, omstreifere, og så videre.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=UQsuAgAAQBAJ&pg=PA169&lpg=PA169&dq=mindreverdige+individ&source=bl&ots=zxDdDA37vk&sig=lV2R2-wrUyMGFTooeyj8e6aqyDI&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjWh8fazsrTAhXKJFAKHbDxAZkQ6AEIRTAF#v=onepage&q=mindreverdige%20individ&f=false|tittel=Romsdal Sogelag Årsskrift 1997|etternavn=Austigard|fornavn=Bjørn (red.)|etternavn2=Strand|fornavn2=Rolf (red.)|etternavn3=Hasle|fornavn3=Eivind|utgiver=Romsdal Sogelag|år=1997|isbn=9788290169515|utgivelsessted=|sider=169|språk=no|kapittel=|sitat=}}</ref>  

Louise Isachsen avsluttet skriftet ''Om abortus provocatus'' med følgende setning:  

«Jeg tillater meg så sterkt jeg formår det å advare mot såvel ''den begrensede abortfrihet'' som ''den hele abortfrihet''.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052708052|tittel=Om abortus provocatus|etternavn=Isachsen|fornavn=Louise|dato=|utgiver=|år=ca. 1933|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=12|kapittel=|sitat=}}</ref> Etter at dr. Isachsen var død gjenutga hennes medisinerkollega [[Kristine Munch]] skriftet i forbindelse med at spørsmålet om endring av straffeloven § 245 snart skulle opp til behandling i Stortinget.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052708052|tittel=Om abortus provocatus|etternavn=Isachsen|fornavn=Louise|etternavn2=Munch|fornavn2=Kristine (forord)|dato=|utgiver=|år=ca. 1933|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=2-3|kapittel=Forord|sitat=}}</ref>  

== Rekonvalesenthjemmet Godthaab ==
Louise Isachsen var fra 1922 styremedlem i stiftelsen som var opprettet for å etablere et «rekonvalescenthjem» i [[Bærum]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Louise Isachsen – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Louise_Isachsen|besøksdato=2017-04-29|språk=no}}</ref> Rehabiliteringsinstitusjonen [[Godthaab]] ble innviet i 1925.<ref>{{Kilde www|url=http://godthaab.no/om-oss/historien-var/|tittel=Historien vår|besøksdato=2017-04-30|språk=nb-NO|verk=godthaab.no}}</ref>

== Norsk Schäferhundklubb ==
I 1930 ble det fremmet forslag om å forby privatpersoner å holde [[Schäferhund|schäferhunder]] og [[Dobermann|dobermannhunder]] i Norge. Da hadde samfunnsdebatten pågått i noen år om at slike hunder var farlige. Norsk Schäferhundklubb nedsatte da en komité som skulle «redde klubb og rase her i landet», og oppnevnte Louise Isachsen som ett av komitémedlemmene. Komiteen lyktes i å få proposisjonen trukket tilbake, og dr. Isachsen ble tildelt klubbens hederstegn i gull.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015030208097|tittel=Norsk schäferhund klub 50 år|etternavn=Petersen|fornavn=Frank|dato=|utgiver=Norsk schäferhund klub|år=1972|isbn=|utgivelsessted=Trondheim|sider=31|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Hederstegn og æresbevisninger ==
* Norsk Schäferhundklubbs hederstegn i gull
* Minnestøtte på Louise Isachsen grav, reist i 1933<ref>{{Kilde avis|tittel=Louise Isachsen – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Louise_Isachsen|besøksdato=2017-04-29|språk=no}}</ref>

== Bibliografi ==
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052708052 Om abortus provocatus]'' (1931)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [[Margrethe Parm]]: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100106013 Louise Isachsen : Mennesket og lægen]'' Norli, Oslo (1931)
* {{Lokalhistorie}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Isachsen, Louise}}
[[Kategori:Norske kirurger]]
[[Kategori:Abort]]
[[Kategori:Personer fra Frogn kommune]]