Redigerer Louis Nicolas Davout

{{Infoboks militær person
| navn = Louis Nicolas Davout
| bilde = Louis-Nicolas Davout.jpg
| bildetekst = Louis Nicolas Davout 
| kallenavn = ''Le Maréchal de fer'' <br /> ''La Bête''
| født = {{Fødselsdato|1770|5|10}}
| fsted = Annoux, [[Bourgogne]] i [[Frankrike]]
| død = {{Dødsdato og alder|1823|6|1|1770|5|10}}
| dsted = [[Paris]], [[Frankrike]]
| beskjeftigelse = Offiser
| troskap = Frankrike
| tjenestetid = 1788 - 1815
| rang = Maréchal d'Empire
| enhet = [[La grande armée]]
| kommandoer = 
| slag = [[Revolusjonskrigene]]<br />[[Napoleonskrigene]]
| utmerkelser = [[Æreslegionen]] <br /> [[Kristusordenen]] <br /> [[Den hvite ørns orden]] <br /> [[Den militære Sankt Henriksordenen]] <br /> [[Sankt Stefans orden]] <br /> [[Den militære Maria Teresia-ordenen]] <br /> [[Militär-Max-Joseph-Orden]] <br /> Jernkroneordenen (Italia) <br /> [[Elefantordenen]] <br /> Duc d’Auerstaedt <br /> Prince d'Eckmühl <br /> Navn inngravert på [[Triumfbuen]]
| senere = 
}}
'''Louis Nicolas Davout''' (født [[10. mai]] [[1770]] i Annoux, [[Bourgogne]] død [[1. juni]] [[1823]] i [[Paris]]) var [[marskalk av Frankrike]]. Han kjempet under [[revolusjonskrigene]] og [[Napoleonskrigene]]. Hans naturlige talent for krigføring samt hans rykte som en streng disiplinar ga ham kallenavnet "Jernmarskalken". Han blir ofte ansett som en av Napoleons mest suverene marskalker. Hans lojalitet og lydighet mot Napoleon var absolutt. I løpet av hans levetid ble Davouts navn ofte stavet Davoust.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Louis Nicolas Davout stammet fra en ansett adelig familie. Han var medelev av [[Napoléon Bonaparte]] i [[Brienne-le-Château|Brienne]], og ble i 1788 [[fenrik|sous-lieutenant]] i et [[kavaleri]]regiment.

=== Den franske revolusjon ===
Ved utbruddet av [[den franske revolusjon]]en støttet han dens prinsipper og i 1791 ble han bataljonssjef for de frivillige i Yonne. I [[Slaget ved Jemappes]]  kjempet han med fremgang under [[Charles-François Dumouriez]], og ved bortfallet av Dumouriez sendte han ut etn energisk proklamasjon til armeen.

Han og avanserte til [[oberst]] i mars 1793, brigadegeneral i juli samme år. Han ble grunnet sin adelige familiebakgrunn suspendert en kort periode - likesom andre adelige -, men tjenestegjorde igjen i 1794 arméen ved Mosel og deltok i [[slaget ved Neerwinden]].

=== Napoleonskrigene ===
Davout fulgte deretter Napoléon Bonaparte ved felttoget i Egypt og deltok ved det andre [[slaget ved Aboukir]]. I 1800 vendte han tilbake til Frankrike og ble i 1804 utnevnt til [[marskalk av Frankrike]].

Napoléon ga ham kommando 3 korps av [[La Grande Armée|Grande Armée]] under krigen mot [[den tredje koalisjonen]] i 1805 og han utmerket seg under [[slaget ved Austerlitz]]. Året etter, i løpet av felttoget mot [[Kongeriket Preussen|Preussen]], vant han i [[slaget ved Jena-Auerstedt]] over en dobbelt så stor prøyssisk styrke. Etter hans deltakelse i [[slaget ved Eylau]], holdt Davout stillingen som guvernør i [[Hertugdømmet Warszawa]].

Davout deltok under [[Napoleons felttog i Russland 1812]] og deltok i [[slaget ved Borodino]] og [[slaget ved Krasnoje]]. I 1813 i Tyskland, sto han fast med sine tropper i Hamburg.

=== Etter Napoleonskrigene ===
Davout trakk seg tilbake ved [[Restaurasjonen i Frankrike|restaurasjonen]], sluttet seg til Napoléon da han returnerte fra eksilet på [[Elba]] under [[de hundre dagene]] og ble krigsminister. Etter nederlaget i [[slaget ved Waterloo]] trakk han seg tilbake til [[Savigny-sur-Orge]], og ble valgt til borgermester i byen i 1822.

Davout døde den 1. juni 1823 i Paris, i en alder av 53 år. Han ble begravet på gravfeltet [[Père Lachaise]] i Paris.

== Æresbevisninger ==
Hans navn er innskrevet på [[Triumfbuen i Paris]] i 13. spalte. I 1805 ble han tildelt [[Æreslegionen]]s storkors. I 1819 ble han opphøyet til ''pair av Frankrike''. Han var [[Colonel général|Colonel général des Grenadiers à pied de la Garde impériale]].

== Litteratur ==
* Paul Holzhausen: [http://resolver.sub.uni-hamburg.de/goobi/PPN634354035 Davout in Hamburg] : ein Beitrag zur Geschichte der Jahre 1813 - 1814 / von einem Freunde historischer Wahrheit. Mülheim (Ruhr) : Röder, 1892
* Karl Bleibtreu: ''Marschälle, Generale, Soldaten Napoleons I.'' VRZ, Hamburg 1999, ISBN 3-931482-63-4 (Repr. d. Ausg. Berlin 1898).
* Pierre Charrier: ''Le maréchal Davout''. Edition Nouveau Monde, Paris 2005, ISBN 2-84736-111-1.
* John G. Gallaher: ''The iron marshal. A biography of Louis N. Davout''. Greenhill Books, London 2000, ISBN 1-85367-396-X.
* Frédéric Hulot: ''Le maréchal Davout''. Pygmalion, Paris 2003, ISBN 2-85704-792-4.
* Helmut Stubbe da Luz: ''«Franzosenzeit» in Norddeutschland (1803 - 1814). Napoleons Hanseatische Departements'', Bremen 2003 ISBN 3-86108-384-1.
* Alain Felkel: ''Louis Nicolas Davout. Das Genie hinter Napoleons Siegen''. Osburg Verlag 2013, ISBN 978-3-95510-026-1.<ref>''Der ach so gute Mensch von Savigny'' i [[FAZ]] vom 12. November 2013, Seite 26</ref>
* Gabriele Hoffmann: ''Die Eisfestung. Hamburg im kalten Griff Napoleons.'' München, Piper, 2013. ISBN 978-3-492-30183-1
* {{Literatur| Autor=Louise Adélaïde de Blocqueville| Titel= Le Maréchal Davout, prince d'Eckmühl | TitelErg= Raconté par les siens et par lui-même | Verlag= Didier | Ort= Paris| Jahr=1879| OCLC= 69053646 }}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{DNB-Portal|116041749}}
* [http://www.napoleonicsociety.com/english/scholarship97/c_davout.html «Davout and Napoleon: A Study of Their Personal Relationship»] (engelsk)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Davout, Louis Nicolas}}
[[Kategori:Franske marskalker]]
[[Kategori:Franske politikere]]
[[Kategori:Franske borgermestere]]
[[Kategori:Personer fra Napoleonskrigene]]
[[Kategori:Personer fra departementet Yonne]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Kristusordenen]]
[[Kategori:Den hvite ørns orden]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Fødsler i 1770]]
[[Kategori:Dødsfall i 1823]]