Redigerer Louis Auguste Blanqui

{{Infoboks politiker}}
'''Louis Auguste Blanqui''' (født [[8. februar]] [[1805]] i [[Puget-Théniers]] i departementet [[Alpes-Maritimes]], død [[1. januar]] [[1881]] i [[Paris]]) var en [[Frankrike|fransk]] sosialist, revolusjonær og politisk aktivist.

Blanquis form for [[kommunisme]] og hans vilje til å drive den gjennom med vold, gjorde at han havnet i konflikt med alle regjeringer i løpet av sin levetid. Han tilbrakte halve livet i fengsel. Politisk var han sterkt påvirket av [[François-Noël Babeuf|Gracchus Babeuf]],{{Tr}} som etter [[Den franske revolusjonen|revolusjonen i 1789]] agiterte for en voldsom samfunnsomveltning. 

I tillegg til store mengder [[journalistikk|journalistiske]] verk publiserte han et [[astronomi]]sk arbeid med tittelen ''L'Éternité par les astres'' 1872, og etter hans død ble hans essay om økonomi og samfunn samlet i ''Critique sociale'', som ble utgitt i 1885.

== Biografi ==
Blanqui studerte [[juss]] og [[medisin]], men var mer opptatt av [[politikk]], og han ble snart kjent for sine radikale meninger. 

Blanqui deltok aktivt i [[julirevolusjonen]] i 1830. Under [[Ludvig Filip I av Frankrike|Ludvig Filip Is]] regime holdt han fast ved de republikanske doktrinene, noe som førte til at han gjentatte ganger ble idømt fengselsstraffer.{{Tr}} Han var en av lederskikkelsene bak [[Société des Saisons]] og var delaktig i deres væpnede opprør. For dette ble han dømt til døden i 1840, en dom som senere ble omgjort til livsvarig fengsel.{{Tr}} Han ble satt fri under [[Februarrevolusjonen (Frankrike) |februarrevolusjonen i 1848]] og gjenopptok straks sine angrep på samfunnets institusjoner. 

Han grunnla [[Société républicaine centrale]], hvis voldsomme metoder gjorde at han havnet i konflikt med mer moderate republikanere, og i 1849 ble han dømt til ti års fengsel. I 1865, da han igjen ble dømt til fengsel, denne gang av keiserdømmet, greide han å rømme, og fortsatte sine propagandakampanjer fra utlandet. Etter det alminnelige amnestiet i 1869 vendte han tilbake til Frankrike. 

Blanqui fortsatte å bruke sine voldsomme metoder, og i 1870 stod han bak to mislykkede demonstrasjoner: 12. januar ved begravelsen til [[Victor Noir]] (en journalist som ble skutt av [[Pierre Bonaparte]]) og 14. august da han forsøkte å komme over våpen i en kaserne. Da keiserdømmet falt 4. september, startet Blanqui den politiske klubben og avisen ''La patrie en danger''. Han tilhørte den gruppen som midlertidig kom til makten 31. oktober, noe han igjen ble dømt til døden for 17. mars 1871. Noen dager senere utbrøt de voldsomme opprørene som førte til [[Pariskommunen]]. Blanqui satt i fengsel og kunne ikke delta i opprøret, men ble likevel valgt inn i Pariskommunens styre. I 1872 ble han dømt til deportasjon sammen med de andre revolusjonære som hadde overlevd kommunens fall. Blanquis sviktende helse gjorde imidlertid at dommen ble omgjort til fengsel. I 1879 ble han valgt til byfullmektig i [[Bordeaux]]. Til tross for at valget straks ble kjent ugyldig, ble Blanqui satt fri. Han begynte omgående å agitere igjen.

Etter en tale ved et revolusjonært møte i Paris 1. januar 1881 ble han rammet av et [[Hjerneslag|slaganfall]] og døde. Han ble begravd på [[Père-Lachaise]] i Paris.

== Påvirkninger ==
Blanquis ideer sammenfattes i det som kalles [[blanquisme]]n, og går ut på at organiserte grupper av revolusjonære med vold skal overta makten i kapitalistiske og reaksjonære regimer. De revolusjonære oppretter deretter et diktatur, og bruker siden sin makt for å innføre et regime som bygger på eiendomsfellesskap. Enkelte av Blanquis revolusjonære ideer påvirket den etterfølgende generasjonen kommunister.{{Tr}}

== Se også ==
* [[Frankrikes historie]]

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Blanqui, Louis Auguste}}
[[Kategori:Franske politikere]]
[[Kategori:Kommunister]]
[[Kategori:Personer fra departementet Alpes-Maritimes]]