Redigerer London

{{andrebetydninger2|hovedstaden i Storbritannia og England|andre betydninger}}
{{Infoboks England sted
| navn = London
| status = By (formelt en [[Englands regioner|region]])
| distrikt = Inndelt i 33 distrikter
| grevskap = [[Stor-London]]
| seremonielt = [[Stor-London]]
| bilde = TE-Collage London.png
| zoom = 8
}}
'''London''' er hovedstaden i [[Storbritannia]] og [[England]].<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/uk.html «The World Factbook»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/uk.html |date=20190107065049 }}, [[Central Intelligence Agency]], 11. mars 2014. Besøkt 16. mars 2014 {{Språkikon|en}}</ref> London er [[byregion]]en med høyeste innbyggertall i Storbritannia. Med sin beliggenhet langs elven [[Themsen]] har London vært en sentral by siden den ble grunnlagt av [[Det romerske keiserriket|romerne]] for to årtusener siden under navnet ''[[Londinium]]''. Londons opprinnelige bykjerne, [[City of London]], som i 2011 hadde {{formatnum:7375}} innbyggere på et areal på 2,9 km², er Englands minste by. Fra slutten av 1800-tallet av har ''London'' også blitt brukt om byregionen som har utviklet seg rundt denne bykjernen.<ref>Mills (2001), s. 140.</ref> Dette området utgjør [[Englands regioner|regionen London]], samt den administrative enheten [[Stor-London]],<ref>Elcock, Howard: ''Local Government: Policy and Management in Local Authorities'', London (1994): Routledge, s. 368. ISBN 978-0-415-10167-7 {{Språkikon|en}}</ref> ledet av [[borgermesteren i London]] og [[Londonforsamlingen]].<ref>Jones, Bill; Kavanagh, Dennis; Moran, Michael; Norton, Philip: ''Politics UK''. Harlow (2007): Pearson Education, s. 868. ISBN 978-1-4058-2411-8 {{Språkikon|en}}</ref>

London er i moderne tid et av verdens viktigste politiske og økonomiske og kulturelle sentre. Dette henger ikke minst sammen med at London var hovedstad for [[det britiske imperiet]] og dermed i nesten tre århundrer maktsenter for store deler av kloden.

Selve byen har omkring 9,1 millioner innbyggere (2018)
<ref>http://www.ons.gov.uk/ons/publications/re-reference-tables.html?edition=tcm%3A77-368259</ref>, men regner man hele storbyområdet [[Londons pendlerbelte]] (London Metropolitan Area) kommer man opp i cirka 15 millioner. Byen ble tidligere regnet som den største i [[Den europeiske union|EU]] etter folketall.<ref>[http://www.statistics.gov.uk/cci/nugget.asp?id=384 National Statistics Online], hentet 25. oktober 2006.</ref>

== Definisjon ==
[[Fil:England Region - London.svg|thumb|left|Stor-Londons beliggenhet i England]]
Med ''London'' mener man vanligvis området kjent som [[Stor-London]], som både er et [[grevskap]] og en [[Englands regioner|region]]. Midt inne i dette området finner man [[City of London]], som er et eget grevskap, lokalt kjent som ''the City'' eller ''the Square Mile''. Det urbane området vokste kraftig i [[viktoriatiden|viktoriansk tid]] og igjen i mellomkrigstiden. I 1940-årene førte først [[andre verdenskrig]], og deretter lovgivning omkring [[grønt belte (Storbritannia)|det grønne beltet]], til at veksten stoppet opp. 

Det finnes mange mulige definisjoner på området London, for eksempel postdistriktet, politidistriktet ([[Metropolitan Police Service|Metropolitan Police District]]), området som har London-retningsnummer og [[Londons pendlerbelte]]. Disse har sjelden vært overlappende. Omkring 40&nbsp;% av Stor-London dekkes av [[Londons postområder]].<ref>[[Office of Public Sector Information|HMSO]], ''The Inner London Letter Post'', 1980</ref> Området med London-retningsnummer dekker et omtrent like stort område som Stor-London, men grensene avviker noe. En definisjon som har blitt tatt i bruk i mange sammenhenger er området innenfor ringveien [[M25 (motorvei)|M25]], og grensen for Stor-London har i noen steder blitt flyttet for å tilpasse den til veien. 

Byens nominelle sentrum er ved [[Charing Cross]], like ved [[Trafalgar Square]], på omkring 51°30′29″N, 00°07′29″W.

== Status ==
[[Fil:Houses of Parliament.jpg|thumb|Parlamentsbygningen [[Palace of Westminster]]. London er Storbritannias hovedstad ut fra gammel sedvane.]]
Hele det urbane området kalles ofte for en ''[[Bystatus#Storbritannia|city]]'' ut fra en geografisk definisjon. Administrativt og formelt er dette ikke korrekt; Stor-London er en [[Englands regioner|region]] som blant annet omfatter to ''cities'', City of London og [[City of Westminster]], flere ''towns'' (byer av lavere status), og andre områder. I engelsk dagligtale brukes ''The City'' om den første av disse, og mer spesifikt om byens finansdistrikt i en ikke-geografisk betydning.

Londons status som Storbritannias hovedstad har aldri formelt blitt tildelt eller godkjent skriftlig, men tilhører den uskrevne, sedvanebestemte delen av [[Storbritannias konstitusjon]]. Dette fulgte av at monarken flyttet fra den tidligere hovedstaden [[Winchester (England)|Winchester]] til London; i middelalderen var hovedstaden gjerne definert som den byen monarken bodde i.

== Geografi ==
Stor-London dekker et område på {{formatnum:1579}}&nbsp;km², hvilket gjør byen til en av verdens største etter areal. Et hovedelement i byens geografi er [[Themsen]], som renner gjennom byen fra sørvest mot øst og er farbar for båter hele veien. [[Thames Valley]] er en flat dal avgrenset av slake åser som [[Parliament Hill (London)|Parliament Hill]], [[Addington Hills]] og [[Primrose Hill]]. Ettersom det ikke finnes noen naturlige begrensninger for byens vekst ut fra det historiske sentrum, har den beholdt en praktisk talt sirkulær form. 

[[Fil:Thames.barrier.5.london.arp.jpg|thumb|[[Thames Barrier]] sikrer London mot oversvømmelser{{Byline|Adrian Pingstone}}]]
Themsen var engang langt bredere og grunnere, og rant gjennom myrlandskap. Gjennom omfattende bygging av diker har den blitt smalere. Mange av de mindre elvene som renner ut i Themsen i London, er lagt i rør. Themsen er en tidevannselv, og byen er derfor sårbar for oversvømmelser.<ref>[http://webarchive.nationalarchives.gov.uk/20060215080725/http://www.environment-agency.gov.uk/yourenv/eff/1190084/natural_forces/flooding/?version=1&lang=_e "Flooding"] – [[Environment Agency]], hentet 26. oktober 2006.</ref> På grunn av en senkning av landskapet &ndash; Storbritannia stiger i nord og synker i sør &ndash; har denne faren økt over tid. I 1974 begynte man byggingen av [[Thames Barrier]] ved [[Woolwich]] for å kontrollere vannstanden. Det antas at man kan få behov for enda en demning lenger ned i elven i nær fremtid. Themsen krysses av en rekke med broer og tunneler, som [[London Bridge]].

[[Nullmeridianen]], som lengdegradene regnes ut fra, går gjennom [[Greenwich]] i London. Siden 1884 har dette stedet vært utgangspunktet for all fastsettelse av lengdegradsposisjoner.

== Geologi ==
{{Utdypende artikkel|Londonbassenget}}

I [[kenozoikum]] var England tektonisk hevet langs gamle svakhetssoner fra [[den kaledonske fjellkjede]] og [[Den herkyniske fjellkjedefolding|den varisciske fjellkjede]] lang tid i forveien. De hevede områdene ble så erodert, og mer sedimenter ble avsatt over Sør-England med bl. a. [[Londonleire|London Clay]]. Ved [[Den alpine fjellkjedefolding|alpin orogenese]] for omkring 50 millioner år siden ble [[Londonbassenget]] dannet som [[synklinal]] og med [[Weald]] [[antiklinal]] i sør. Londonområdet består som følge av denne geologiske historien av unge, myke bergarter og med avleiringer etter siste istid øverst.

== Klima ==
{{Klimakart|London
|2|8|55
|2|8|34
|4|11|42
|5|14|45
|8|18|47
|11|21|53
|14|23|38
|13|23|47
|11|20|57
|8|15|62
|5|11|52
|3|9|54
| float = right
| kilde = [http://www.weather.com/outlook/travel/businesstraveler/wxclimatology/monthly/graph/UKXX0085?from=36hr_bottomnav_business World Weather Information Service 2009-02-04]
}}
London har et temperert klima med regelmessig, lett regn gjennom hele året. Juli er varmeste måned, med gjennomsnittstemperatur ved [[Greenwich]] på 13,6&nbsp;°C til 22,8&nbsp;°C. Den kaldeste måneden er januar, med gjennomsnittlig 2,4&nbsp;°C til 7,9&nbsp;°C. Gjennomsnittlig årlig nedbør er 583,6 mm, og februar er normalt den tørreste måneden. Snø er uvanlig i selve London, selv om det regelmessig er snø i området rundt; dette skyldes at den ekstra varmen storbyen genererer gjør byen omkring 5 °C varmere enn omkringliggende områder på vinteren.

== Demografi ==
London var blant de ti største byene i Europa da folketallet passerte {{formatnum:100000}} på slutten av 1500-tallet. I 1750 var tallet nesten {{formatnum:700000}} og London hadde passert Paris. Med {{formatnum:960000}} mennesker i 1800 var London verdens største by, i et Europa der bare 23 byer hadde mer enn {{formatnum:100000}} innbyggere. Verdens mest folkerike var den inntil 1925, da den ble passert av [[New York]]. Det høyeste registrerte folketallet var {{formatnum:8615245}} i 1939. Da gjenoppbyggingen startet etter andre verdenskrig, kom ikke befolkningstallet opp til førkrigsnivå igjen, blant annet fordi mange valgte å bosette seg i forsteder og [[planlagt by|nye byer]]. 

I 2005 var beregnet antall innbyggere i Stor-London {{formatnum:7517700}}.<ref>[http://www.nomisweb.co.uk/reports/lmp/la/2038431860/subreports/pop_time_series/report.aspx Population time-series - City of London]</ref> Tar man med hele det urbane området, etter en [[tettsted]]sdefinisjon, blir tallet {{formatnum:8278251}} ved folketellingen i 2001.<ref>[http://www.statistics.gov.uk/statbase/ssdataset.asp?vlnk=8271&More=Y KS01 Usual resident population: Census 2001, Key Statistics for urban areas] www.statistics.gov.uk</ref> Tar man med hele [[Londons pendlerbelte]], et utvidet storbyområde, blir tallet mellom tolv og femten millioner avhengig av hvordan det defineres.<ref>[https://web.archive.org/web/20071001000616/http://www.world-gazetteer.com/wg.php?x=&men=gcis&lng=en&dat=32&srt=pnan&col=aohdq&va=&pt=a World: metropolitan areas]</ref><ref>[http://www.demographia.com/dm-lonarea.htm Southeast England population by area from 1891]</ref> London er rangert som verdens femtende største by både etter befolkning innenfor offisielle grenser og befolkning innenfor det urbane området. 

Regionen dekker {{formatnum:1579}}&nbsp;km², hvilket gir en [[befolkningstetthet]] på {{formatnum:4761}}/km². Dette er mer enn ti ganger så høyt som noen annen britisk region. 

London er en av verdens dyreste byer å leve i, ved siden av [[Moskva]] og [[Tokyo]].<ref>[http://money.cnn.com/2004/06/11/pf/costofliving CNN Money Worlds Most Expensive Cities 2004]</ref>

=== Nasjonalitet og etnisitet ===
{| class="wikitable"; align=right
|+
! Fødeland || Befolkning
|-
|{{Flagg|Storbritannia}} [[Storbritannia]] ||{{formatnum:5230155}}
|-
|{{Flagg|India}} [[India]] ||{{formatnum:172162}}
|-
|{{Flagg|Irland}} [[Irland]] ||{{formatnum:157285}}
|-
|{{Flagg|Bangladesh}} [[Bangladesh]] ||{{formatnum:84565}}
|-
|{{Flagg|Jamaica}} [[Jamaica]] ||{{formatnum:80319}}
|-
| {{Flagg|Nigeria}} [[Nigeria]] ||{{formatnum:68907}}
|-
|{{Flagg|Pakistan}} [[Pakistan]] ||{{formatnum:66658}}
|-
| {{Flagg|Kenya}} [[Kenya]] ||{{formatnum:66311}}
|-
| {{Flagg|Sri Lanka}} [[Sri Lanka]] ||{{formatnum:49932}}
|-
|{{Flagg|Ghana}} [[Ghana]] ||{{formatnum:46513}}
|-
| {{Flagg|Kypros}} [[Kypros]] ||{{formatnum:45888}}
|-
|{{Flagg|Sør-Afrika}} [[Sør-Afrika]] ||{{formatnum:45506}}
|-
| {{Flagg|USA}} [[Amerikas forente stater|USA]] ||{{formatnum:44622}}
|-
| {{Flagg|Australia}} [[Australia]] ||{{formatnum:41488}}
|-
| {{Flagg|Tyskland}} [[Tyskland]] ||{{formatnum:39818}}
|-
| {{Flagg|Tyrkia}} [[Tyrkia]] ||{{formatnum:39128}}
|-
| {{Flagg|Italia}} [[Italia]] ||{{formatnum:38694}}
|-
| {{Flagg|Frankrike}} [[Frankrike]] ||{{formatnum:38130}}
|-
| {{Flagg|Somalia}} [[Somalia]] ||{{formatnum:33831}}
|-
|{{Flagg|Uganda}} [[Uganda]] ||{{formatnum:32082}}
|-
| {{Flagg|New Zealand}} [[New Zealand]] ||{{formatnum:27494}}
|}
Ifølge tall fra [[Office for National Statistics]] inkluderte befolkningen {{formatnum:2288000}} utenlandsfødte i 2006, det vil si 31&nbsp;%. Dette tallet hadde steget fra {{formatnum:1630000}} i 1997.<ref>[http://www.thisislondon.co.uk/news/article-23374397-details/%27One-third+of+Londoners+born+outside+Britain%27/article.do Evening Standard: «One Third of Londoners born outside Britain»] {{Wayback|url=http://www.thisislondon.co.uk/news/article-23374397-details/%27One-third+of+Londoners+born+outside+Britain%27/article.do |date=20080109210835 }}</ref>

Tabellen til høyre viser befolkningen inndelt etter fødeland, med de landene som er hyppigst forekommende. Tabellen oppgir kun fødeland, ikke etnisitet eller statsborgerskap. En viss andel av de som er oppgitt som født utenfor Storbritannia er barn av britiske borgere, for eksempel britiske soldater som gjorde tjeneste i Tyskland. Likeledes omfatter tallet for Storbritannia barn av utenlandske borgere. Skotter og walisere utgjør til sammen omkring {{formatnum:200000}} blant de britiskfødte. 

London er en av de mest [[multikulturalisme|multikulturelle]] byer i den industrialiserte verden, med mer enn 300 morsmål og mer enn 50 etniske grupper med mer enn {{formatnum:10000}} personer. Mange av gruppene har samlet seg i visse bydeler, hvor deres tilstedeværelse er synlig blant annet i utvalget av butikker og spisesteder. 

I folketellingen i 2001 ble det spurt om etnisitet:
* 71,15&nbsp;% klassifiserte seg som hvite
** 59,79&nbsp;% hvite briter
** 3,07&nbsp;% hvite irer
** 8,29&nbsp;% «andre hvite» (særlig polakker, gresk-kyprioter, italienere og franskmenn)
* 12,09&nbsp;% klassifiserte seg som indere, pakistanere, bangladeshere eller «andre asiater» (særlig lankesere, arabere og personer fra andre steder i Sørøst-Asia)
* 10,91&nbsp;% klassifiserte seg som svarte
** 7&nbsp;% svarte afrikanere
** 4,79&nbsp;% svarte karibiere
** 0,84&nbsp;% som «andre svarte»
* 3,15&nbsp;% som av blandet rase
* 1,12&nbsp;% som kinesere
* 1,58&nbsp;% som «annet» (særlig filippinere, japanere og vietnamesere)

Denne fordelingen er basert på befolkningens egne svar under folketellingen, noe som åpner for uklare definisjoner, men da antallet svar er meget høyt, må det antas at det gir et statistisk sett riktig bilde av befolkningssammensetningen.

=== Religion ===
{| class="wikitable"; align=right
|+
!Tilhørighet ||Befolkningsandel
|-
|[[Kristendom|Kristne]] || 58,2&nbsp;%
|-
|Ikke-religiøse || 15,8&nbsp;%
|-
|[[Islam|Muslimer]] || 4,1&nbsp;%
|-
|[[Jødedom|Jøder]] || 2,1&nbsp;%
|-
|[[Sikhisme|Sikher]] || 1,5&nbsp;%
|}
[[Fil:St Pauls Cathedral from West adj.JPG|thumb|St. Pauls katedralen er Londons eldste domkirke.]]
London har tradisjonelt vært dominert av kristendom, og har et stort antall kirker; det er spesielt tett mellom kirkene i City of London. [[Den anglikanske kirke]] har to katedraler, [[St. Pauls katedral]] og [[Southwark-katedralen]]. [[Erkebiskop av Canterbury|Erkebiskopen av Canterbury]] har sitt sete i [[Canterbury (Kent)|Canterbury]] i [[Kent]], men hans offisielle residens er [[Lambeth Palace]] i London. [[Westminster Abbey]] er formelt sett et kongelig kapell, men fungerer som en «tredje katedral» for den anglikanske kirke. [[Den katolske kirke]] har også to katedraler i byen, [[Westminsterkatedralen]] og [[St. Georgs katedral (Southwark)|St. Georgs katedral]]. De fleste kristne er det først og fremst i navnet, og tallene for deltagelse i gudstjenester er lavere enn i andre deler av landet. De fleste andre kristne samfunn er også representert i London. 

London har også betydelige innslag av [[islam]], [[hinduisme]], [[sikhisme]] og [[jødedom]]. Særlig bydelene [[Tower Hamlets]] og [[Newham]] har stor andel muslimer, og den største moskeen er [[Baitul Futuh Mosque]]. Hinduene er særlig synlige i [[Harrow (distrikt)|Harrow]] og [[Brent (distrikt)|Brent]], og i sistnevnte bydel finner man [[Neasden Temple]], et av de største hinduistiske templer i Europa. Sikhene er mer spredd, men finnes særlig i østlige og vestlige bydeler. Et av de største sikhtempler utenfor India ligger i London. Flertallet av Storbritannias jøder bor i London, og det er større jødiske samfunn i [[Stamford Hill]] (som regnes som et av de mest ortodokse jødiske områder utenfor New York og [[Israel]]), [[St John's Wood|St. John's Wood]], [[Golders Green]] og [[Edgware]].

== Økonomi ==
London regnes blant et av verdens finansielle «kommandosentre» sammen med blant annet [[New York|New York City]] og [[Tokyo]].<ref>Saskia Sassen, ''The Global City: New York, London, Tokyo'', 2. utgave, Princeton University Press 2001</ref>

Byen har den største omsetningen av noen europeisk by, og står for omkring 19 prosent av Storbritannias [[bruttonasjonalprodukt]], i 2005 219 milliarder [[britisk pund|pund]].<ref>[http://www.cityoflondon.gov.uk/NR/rdonlyres/2CAE66FB-2DD5-41A5-B916-8FFC37276059/0/BC_RS_lpuk_0511_FR.pdf «London's Place in the UK Economy, 2005-6»] {{Wayback|url=http://www.cityoflondon.gov.uk/NR/rdonlyres/2CAE66FB-2DD5-41A5-B916-8FFC37276059/0/BC_RS_lpuk_0511_FR.pdf |date=20060525075622 }}, s. 8, ''Oxford Economic Forecasting'' for Corporation of London, november 2005. Hentet 2006-06-19.</ref> Tar man med hele det urbane området, med omkringliggende byer, var resultatet 345 milliarder pund i 2005, det vil si omkring 30 prosent av BNP i Storbritannia.<ref>[http://www.iaurif.org/en/doc/studies/cahiers/cahier_135/pdf/073-85.pdf «The Economic Positioning of Metropolitan Areas in North Western Europe»] {{Wayback|url=http://www.iaurif.org/en/doc/studies/cahiers/cahier_135/pdf/073-85.pdf |date=20080624195153 }}, The Institute for Urban Planning and Development of the Paris Ile-de-France Region, desember 2002</ref>

[[Fil:City of London.jpg|thumb|City of London er byens økonomiske sentrum.]]
London gikk over til en hovedsakelig tjenestebasert økonomi tidligere enn mange andre europeiske byer; denne overgangen skjedde særlig i årene etter [[andre verdenskrig]]. Det er flere faktorer som har gjort London til et så viktig økonomisk senter. Som hovedstad for det britiske imperiet hadde man et kontaktnett over hele verden som i stor grad er blitt bevart og utvidet. [[Engelsk]] er blitt et [[lingua franca]] i internasjonal handel, og engelsk [[avtalerett|kontraktsrett]] blir mye brukt i internasjonal handel. London er også en multikulturell by hvor utenlandske næringsdrivende kan finne en infrastruktur de er fortrolige med, og som har et skattenivå som er forholdsvis lavt (spesielt for utenlandske selskaper og organisasjoner). Nære og gode forhold til [[Amerikas forente stater|USA]] og mange asiatiske land spiller også inn. Lokale og nasjonale styringsorganer er innstilt på å sette næringslivets behov høyt (spesielt i City of London, hvor det er selskapene som velger medlemmer til [[City of London Corporation]]). Til slutt kan det nevnes at kommunikasjonsstrukturen er svært godt utbygd. 

Mer enn 85 prosent av arbeidstagerne i Stor-London, ca. 3,2 millioner, arbeider innen tjenesteytende næringer, mens de resterende er jevnt fordelt mellom andre produksjons- og konstruksjonsnæringer.

Det er fem spesielt viktige forretningsdistrikter i byen: City, Westminster, [[Canary Wharf]], Camden & Islington og Lambeth & Southwark.

== Transport ==
Transport i London er underlagt borgermesteren. Hans forvaltning har allikevel begrenset kontroll over økonomiske forhold, og ingen kontroll over jernbanenettverket, bortsett fra jernbanelinjene som utgjør [[London Overground]]. [[Transport for London]] (TfL) har fått ansvaret for å administrere både undergrunnsbanen, bussnettet, drosjeløyver, [[Docklands Light Railway|Docklands Light Railway (DLR)]], London Overground og annen offentlig transport i byen.

=== Oysterkort ===
[[Oyster (reisekort)|Oysterkort]] benyttes som betalingsmiddel i kollektivtrafikken i Stor-London. Alle ruter til ''Transport for London'', samt flere jernbaneselskaper som kjører lokaltrafikk innen Stor-London, godtar kortet. Med kortet blir billettprisen billigere enn ved bruk av kontanter.<ref name="tickets">[http://www.tfl.gov.uk/tickets/14836.aspx «What is Oyster?»]. ''Transport for London''</ref> På busser i London er det ikke lenger mulig å betale med kontanter.

Kortet ble introdusert i juli 2003, og i juni 2010 hadde over 43 millioner kort blitt utsted. Mer enn 80 prosent av alle reisene foretatt på ''Transport for Londons'' ruter ble da betalt med Oyster-kort.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/corporate/media/newscentre/archive/24243.aspx «Join in the celebrations across the capital this summer with a limited edition Summer Oyster card»] (Pressemelding). ''Transport for London''. 13. juni 2012.</ref>

=== Bane ===
[[Fil:London Underground Charing Cross station.jpg|thumb|Charing Cross t-banestasjon]]
London har et stort [[tunnelbane|t-banenett]], [[Londons undergrunnsbane|London Underground]]. Dette er det eldste t-banenettet i verden, grunnlagt i 1863. Det har tolv linjer, og blir stadig utvidet. Det er daglig ca. fem millioner reisende i nettverket, hvilket gir godt over en milliard passasjerer årlig.<ref>[http://www.thetravelinsider.info/britain/londonundergroundtravelinfo.htm «How to Best Use the London Underground»] {{Wayback|url=http://www.thetravelinsider.info/britain/londonundergroundtravelinfo.htm |date=20101224110958 |df=iso }}, ''The Travel Insider'', 4. juli 2004, hentet 2006-06-03.</ref> Undergrunnsbanen er spesielt godt utbygget i sentrum og i de nordlige bydelene, mens man sørover er mer avhengig av jernbanenettet.

Jernbanetrafikken er fordelt på fjorten terminalstasjoner som er spredd rundt i det sentrale London. Det har siden begynnelsen av 1990-årene blitt arbeidet med en jernbaneforbindelse ([[Crossrail]]) som skal krysse byen mellom øst og vest, slik at passasjerene slipper å flytte seg med andre transportmidler mellom stasjoner for å krysse byen.

[[Docklands Light Railway|Docklands Light Railway (DLR)]] er et metrosystem med små, lette, førerløse togsett som særlig betjener det østlige London. I 2007 tok byens transportmyndigheter over kontrollen av et antall jernbanelinjer, som i dag er kjent som [[London Overground]]. Dette nettverket vil omsider kunne avlaste undergrunnsnettet ved hjelp av ruter som går i ring rundt de sentrale områdene. Utover pendler- og intercitytog er det også togforbindelse til [[Frankrike]] og [[Belgia]].

En undersøkelse av pendlingsmønstre basert på utsjekkingsstasjoner for Oyster-kortene, viste at visse stasjoner har særlig mye innpendling. I ytre vest dominerer Hammersmith, Paddington, West Hampstead, Camden Town og Finsbury Park innpendlingen. I sentrum er Victoria, Waterloo, London Bridge og Liverpool Street de fire klart største stasjonene, men også Oxford Circus, Euston, Charing Cross, Elephant and Castle, Moorgate og Fenchurch Street har mye innpendling. I ytre øst dominerer Canary Wharf, Stratford og Barking, mens i syd har Wimbledon mest innpendling.

=== Trikk ===
Syd for Themsen har man siden år 2000 bygget opp et sporveisnett fra [[Wimbledon]] via [[Croydon]] til [[Beckenham Junction]]. Det består av i alt fire linjer som betjener 39 holdeplasser totalt og er ca 28 km lang.

=== Buss ===
[[Fil:Acton Depot March 2002 2.JPG|thumb|London er kjent for de røde toetasjesbussene, her i den klassiske utformingen. {{Byline|Michael Pead}}]]
Bussnettet er svært omfattende, med mer enn 700 ruter. Det er over seks millioner passasjerer daglig, og i regnskapsåret som endte i mars 2005 var det blitt fraktet 1,79 milliarder passasjerer på Londonbussene.<ref>[https://web.archive.org/web/20060925001302/http://www.tfl.gov.uk/buses/cib_about.asp Transport for London – Buses], hentet 2007-02-07.</ref>
De første bussene i London kom i 1905.

=== Luft ===
Byen har åtte lufthavner, hvorav de fem største er [[London City lufthavn|London City Airport]], [[London Stansted lufthavn|Stansted]], [[London Luton lufthavn|Luton]], [[London Gatwick lufthavn|Gatwick]] og den største, [[London Heathrow lufthavn|London Heathrow Airport]], som er en av verdens travleste lufthavner. De tre mindre flyplassene, [[London Ashford lufthavn|Ashford]], [[London Biggin Hill lufthavn|Biggin Hill]], [[RAF Northolt|Northolt]], har langt mindre trafikk. Ashford og Northolt har bare innenrikstrafikk, mens de andre seks er internasjonale flyplasser.

=== Vei ===
[[Fil:London Congestion Charge, Old Street, England.jpg|thumb|Rushtrafikkavgiften ''Congestion Charge'' skal minske personbiltrafikken i det sentrale London.]]
Mens de fleste velger kollektivtilbud i det sentrale London, er det i ytre bydeler biler som dominerer. Byen har flere ringveier: en indre ring som går rundt sentrum, [[A406 (Storbritannia)|North]] og [[A205 (Storbritannia)|South Circular Road]] i forstedene og [[M25 (motorvei)|M25]] rundt Stor-London. Det var i 1960-årene planer om å forlenge flere motorveier inn i sentrale områder, men man gikk bort fra det meste av dette i 1970-årene. I 2003 ble det innført en [[Londons rushtrafikkavgift|rushtrafikkavgift]], ''Congestion Charge'', som skal minske personbiltrafikken i sentrum.

== Administrasjon ==
London består av 32 [[Londons bydeler|bydeler]], hver styrt av sitt eget valgte bydelsstyre. I perioden 1986–2000 var det bydelene som styrte London, hver på sitt område, uten et felles bystyre. Det er fortsatt et visst lokalt selvstyre i bydelene. Hver bydel er for eksempel ansvarlig for renovasjon og en del andre offentlige tjenester. De er delt i to grupper, [[indre London]] og [[ytre London]]. 

City of London er ikke en bydel på lik linje med de øvrige, men en selvstendig by beliggende midt i London. City of Westminster har også egen bystatus, men administreres som en vanlig bydel.

Den sentrale administrasjonen, [[Greater London Authority|Stor-Londons myndigheter (Greater London Authority)]], består av [[borgermesteren i London|borgermesteren]] og [[Londonforsamlingen]]. Den ble innført i 2000.

== Utdanning og forskning ==
[[Fil:RoyalHolloway FrontEntrance.jpg|thumb|Royal Holloway, et av [[University of London]]s kollegier]]
London har et stort tilbud innen høyere studier, med en rekke universiteter og høyskoler. Det er omkring {{formatnum:378000}} studenter i byen,<ref>[http://www.londonhigher.ac.uk/about_ls.htm «About the London Sector»] {{Wayback|url=http://www.londonhigher.ac.uk/about_ls.htm |date=20061209093115 }}</ref> og byen er også et sentrum for forskning innenfor mange områder. Grunnskolesystemet er praktisk talt det samme som i resten av England, med en blanding av offentlige og private skoler.

[[University of London]] er med {{formatnum:125000}} studenter det største universitetet i Europa ut fra antall studenter.{{tr}} Det består av tyve kollegier og flere mindre institutter som har en høy grad av autonomi, og studentene knyttes direkte til en av disse mindre enhetene. Noen av dem, som [[University College London|University College London (UCL)]], [[London School of Economics]] og [[London Business School]], er blitt regnet med blant verdens beste læresteder; blant annet ble UCL rangert som nummer 8 og LSE som nummer 56 i ''QS World University Rankings 2023'' <ref>{{Kilde www|url=https://www.topuniversities.com/university-rankings/world-university-rankings/2023|tittel=QS World University Rankings 2023: Top Global Universities|besøksdato=2023-02-08|språk=en|verk=Top Universities}}</ref>. Financial Times rangerte London Business School's MBA og EMBA-programmer som nr 1 i verden i 2009.<ref>[http://www.ft.com/cms/s/0/5861b6de-eb4a-11dd-bb6e-0000779fd2ac.html Financial Times]</ref> 

Det finnes også andre universiteter, som [[Brunel University]], [[City University (London)|City University]], [[London Metropolitan University]], [[Middlesex University]], [[University of East London]], [[University of Westminster]] og [[London South Bank University]]. Noen av dem er svært gamle, mens andre er høyskoler som i 1992 fikk universitetsstatus. 

Mange av museene i London er i tillegg til å være turistattraksjoner også sentrale innen forskning. Dette gjelder ikke minst [[Natural History Museum]], [[Science Museum (London)|Science Museum]], [[Victoria and Albert Museum]] og [[British Museum]]. [[British Library]] er landets nasjonalbibliotek, med 150 millioner bind.

== Historie ==
{{Hoved|Londons historie}}
[[Fil:Tower of london from swissre.jpg|thumb|right|Med [[Tower of London]] sikret [[Vilhelm I av England|Vilhelm Erobreren]] seg kontroll over byen{{Byline|Adrian Pingstone}}]]
[[Fil:OldLondonBridge.JPG|thumb|right|Den forrige London Bridge (bilde fra 1890) ble demontert og sendt til USA, der den ble gjenoppbygd i Lake Havasu City i Arizona i 1971]]

Da [[Romersk Britannia|romerne]] kom til De britiske øyer, var det som skulle utvikle seg til London en liten landsby i [[trinovantere|trinovantenes]] område. Byen regnes gjerne som grunnlagt av romerne, ca. år 50 e.Kr., da under navnet ''Londinium''. I 61 ble byen brent ned av [[ikenere|ikenerne]], men den ble raskt gjenoppbygget. Den eldste delen av byen lå nord for Themsen, særlig i dagens City of London. Byen ble tidlig 100-tallet hovedstad for provinsen [[Romersk Britannia|Britannia]]. 

Fra 800-tallet og utover ble byen gjentatte ganger herjet av danske og norske [[viking]]er. I 846-848 var det faktisk vikinger som kontrollerte og patruljerte London. Den siste invasjonen fant sted i 1066, da [[Vilhelm I av England|Vilhelm Erobreren]] vant slaget ved [[Hastings]] og overtok makten.

I 1078 ble [[Tower of London]] påbegynt. På 1100-tallet ble [[Westminster]] sete for regjeringen og senere for [[Det britiske parlamentet|parlamentet]]. Tower of London er Englands best bevarte middelalderfestning. Den mest sentrale delen av festningen, ''The White Tower'', sto ferdig i 1097. The White Tower har opp gjennom årene vært kongebolig, fengsel, våpenlager og oppbevaringsted for kronjuveler.

I 1665 ble byen [[Pesten i London 1665|rammet av pest]] og {{formatnum:70000}} mennesker døde. Året etter rammet den store [[Bybrannen i London 1666|bybrannen]] London, og bare en femtedel av byen sto igjen etter at over {{formatnum:13000}} hus og 84 kirker var brent ned. 

På slutten av 1800-tallet var London verdens største by, som senter for det britiske imperiet var den verdens ledende handels-, industri-, finans- og havneby. 

Under [[den andre verdenskrig]] ble London hardt rammet av bombing. Store områder ble lagt i grus; både industri, offentlige bygg og boligområder ble rammet under ''[[Slaget om Storbritannia#Blitzen|Blitzen]]'', da London og andre britiske byer ble bombet 57 netter på rad. Med skiftende intensitet varte bomberaidene helt til krigens sluttfase. Dette har bidratt sterkt til å forme dagens London. Tett befolkede slumområder i det østlige London ble hardt rammet på grunn av nærheten til industri og havner, og mange av de evakuerte som hadde mistet alt ble gitt nye hjem i offentlige boligområder i forstedene. 

I 1965 ble byens område kraftig utvidet, ved at Stor-London, som er både grevskap og region, ble opprettet. Størsteparten av [[Middlesex]] og deler av [[Essex]] og [[Surrey]] ble da inkludert i byen. 

6. juli 2005 ble et nytt kapittel innledet i Londons historie, ved at byen ble utpekt til å arrangere [[Sommer-OL 2012|de olympiske sommerlekene for 2012]]. Det ble lagt ned et omfattende arbeid for å legge til rette for arrangementet. London har tidligere arrangert OL i 1908 og 1948.

Dagen etter, 7. juli 2005, ble London rammet av [[Terrorangrepet i London 7. juli 2005|det største bombeangrepet]] siden andre verdenskrig. I angrepet mistet 52 mennesker livet og mer enn 700 ble skadet.

== Byplanlegging og byutvikling ==
Det romerske Londinium var liten i forhold til dagens London. Den omfattet et område som omtrent svarer til City of London. Dette ble omgitt av en bymur, og på romersk vis ble det anlagt et tilnærmet rettvinklet gatenett. Den mest dramatiske hendelsen i denne perioden var nedbrenningen av byen i 61. Gjenoppbyggingen ser ut til å ha fulgt omtrent samme mønster. På denne tiden var det kun ett krysningssted over Themsen i London, en bro som ble bygget omkring år 46. 

Med romernes tilbaketrekning fra [[Romersk Britannia|Britannia]] på begynnelsen av det [[5. århundre]] kom [[angelsaksere|angelsakserne]] til makten i området. Hvor raskt forfallet av den romerske byen og fremveksten av det angelsaksiske London foregikk er uklart, men det synes klart at gatenettet ble stadig mer uregelmessig. Det kom etterhvert, særlig fra 800-tallet og utover, til mange kirker i byen. Det er verdt å merke seg at London ennå ikke hadde blitt rikets hovedstad. Med erkebispesetet i [[Canterbury (Kent)|Canterbury]] og [[Winchester (England)|Winchester]] som kongens sete var London først og fremst et handelssentrum på grunn av Themsen, og ikke maktens by. 

Etter [[normannere|normannernes]] erobring av England i 1066 endret dette seg. Tower of London ble et viktig kongelig slott, og Westminsterpalasset ble sete for regjeringen. Dermed begynte en ny fase i utviklingen av byen, med flere palasser, administrasjonssentre og kraftigere befolkningsvekst. Denne utviklingen foregikk ikke etter noen plan. De sentrale områder av London ble sterkt fortettet, med smale gater og høy befolkningstetthet. Utviklingen omfattet i liten grad de ytre deler av dagens London; inntil jernbanen kom var det fortsatt en dagsreise til [[Watford Gap]] som i dag ligger rett utenfor byens grenser. Områdene utenfor sentrum forble derfor stort sett landsbygd med noen spredte byer inntil det 19. århundre. 

[[Fil:London Plan - John Evelyn.jpg|thumb|John Evelyns plan for gjenoppbygging av London etter brannen i 1666.]]
Etter at store deler av byen brant ned i 1666 begynte man straks å legge planer for en kontrollert gjenoppbygging. Det skulle bli rette gater for å lette trafikkpresset &ndash; allerede i hestekjerrenes tid hadde London store trafikkorker &ndash; og husene skulle ha større avstand og være bygget av mindre brennbart materiale for å hindre en ny storbrann. Det skulle også gjøres noe med sanitærforholdene, det hadde pesten året før vist nødvendigheten av. Men planleggingen dro ut, og på en tid hvor reguleringslover var vage eller ikke-eksisterende begynte befolkningen å bygge opp byen etter eget forgodtbefinnende. Gatenettet i City of London er derfor like uregelmessig som det hadde vært i middelalderen, og det er ikke få smug med kort avstand mellom husene som har overlevd. Det var naturlig at det ble slik; tomtegrensene var bestemt av det gamle veinettet, og så lenge myndighetene ikke grep inn i tide med virkemidler for å rette ut grensene bygde folk på sine branntomter. 

[[Fil:Old London Bridge, River Thames, 1745.jpg|thumb|London Bridge i 1745, mens den fortsatt var eneste bro over Themsen i London.]]
Først i 1750 kom en ny bro over Themsen på plass, etter at London Bridge hadde vært enerådende siden romersk tid. På andre steder hadde man blitt rodd over av en av de mange ferjene som lå langs elvebredden. Flere broer skulle følge slik at byen ble knyttet tettere sammen. 

Den neste store utviklingen kom i det 19. århundre, da jernbanen kom. Avstander betydde plutselig mindre, og man begynte å anlegge jernbanelinjer som kunne brukes av pendlere. [[Londons undergrunnsbane]] åpnet som verdens første i 1863, og selv om rutenettet var bare en ørliten del av dagens, betød det at pendlernes tid hadde kommet. London begynte å spre seg utover, utenfor [[Middlesex]] og inn i [[Surrey]], [[Kent]], [[Essex]] og [[Hertfordshire]]. 

Etter første verdenskrig kom en ny fase i byens utvikling. I de ytre bydelene begynte man å anlegge store boligområder. Dette ble gjort særlig for å fjerne slumområdene på Londons østkant. Enkelte boligområder ble også anlagt spesifikt for å gi hjem til veteraner fra krigen. Folk ble også trukket inn til byen fra andre områder, og London vokste dermed både i areal og folketall. Denne utviklingen ble fornyet og forsterket etter andre verdenskrig, da behovet for gjenoppbygging var stort etter bomberaidene. Det er i det 21. århundre få områder innenfor Stor-Londons grenser som minner om landsbygd; inntil 1930-årene hadde man hatt flere gårdsbruk der det nå er moderne boligområder og handlegater. 

I etterkrigstiden kom også de nye byene, byer som ble grunnlagt for å avlaste eksisterende, fortettede byer. I 1965 kom [[Milton Keynes]], omkring en times kjøring nord for London, og en betydelig andel av befolkningen der har flyttet fra London. Man har også fått vekst i andre byer i takt med utflytting fra London. London hadde i den siste halvdelen av det 20. århundre et fall i befolkningstallet på omkring en million som følge av denne utviklingen. 

I sentrum har man lenge vært tilbakeholdne med å bygge i høyden, fordi man ønsket å bevare byens profil. Stort press på eiendomsmarkedet, spesielt i City, har ført til at det har blitt lempet på disse restriksjonene. Flere skyskrapere har blitt reist siden 1970-årene, og det er planer om flere. Det har også blitt utført fornyelsesprosjekter flere steder, med det tidligere havneområdet [[Docklands]] som et av de mest kjente eksemplene.

== Kultur ==
=== Underholdning og uteliv ===
I City of Westminster finner man [[West End (London)|West End]]. Dette området, som ligger rundt [[Leicester Square]] og [[Piccadilly Circus]], er Londons viktigste underholdningsdistrikt med blant annet teatergaten [[Shaftesbury Avenue]] og kultursenteret [[Covent Garden]]. London regnes som en av de fremste [[musikal]]- og teaterbyer i verden. På østkanten, særlig i [[Shoreditch]] og [[Hoxton]], finner man et underholdningsdistrikt med en noe mindre eksklusiv karakter. Den to kilometer lange [[Upper Street]] i [[Islington (distrikt)|Islington]] har flere barer og restauranter enn noen annen gate i Storbritannia. 

[[Fil:Portobello.market.london.arp.jpg|thumb|London er kjent for sine gatemarkeder, her [[Portobello Road Market]]. {{Byline|Adrian Pingstone}}]]
[[Oxford Street]] regnes gjerne som Europas travleste handlegate. Med en lengde på nesten to kilomenter kan den også sies å være verdens lengste handlegate. Mer eksklusive butikker finner man særlig i [[Knightsbridge]], med [[Harrods]] som den mest kjente. Det er også en rekke gatemarkeder, som [[Camden Market]], [[Portobello Road Market]] og [[Borough Market]].

Den store etniske spennvidden i byens befolkning betyr at man finner mat fra de fleste av verdens land. Noen områder er blitt gastronomiske sentre, som [[Chinatown (London)|Chinatown]] med sine mange kinesiske restauranter, [[Brick Lane]] med mange bangladeshiske og [[Edgware Road]] med mange libanesiske og arabiske spisesteder. London har også svært mange indiske restauranter, med mattradisjoner fra alle deler av landet representert. Mange steder avslører restauranter og butikker hvilke etniske grupper som dominerer i området. 

Tradisjonelle engelske [[pub]]er finner man overalt i byen. Flere av dem er kjente og tradisjonsrike steder, som [[Ye Olde Cheshire Cheese]] hvor [[Samuel Johnson]] var stamgjest og [[Pillars of Hercules]] som [[Charles Dickens]] nevner i en av sine bøker.

Det er mange årvisse festivaler og hendelser. Karnevalet i [[Notting Hill]] er den karibiske befolkningens største fest. I november holdes [[Lord Mayor's Show]], en flere århundrer gammel seremoni i forbindelse med utnevnelsen av ny overborgermester i City of London. [[Trooping the Colour]] i juni er en militær parade med mye pomp og prakt i forbindelse med monarkens offisielle fødselsdag.

=== Litteratur og film ===
[[Fil:Charles Dickens - Project Gutenberg eText 13103.jpg|thumb|left|Charles Dickens er en av forfatterne som har satt London på det litterære verdenskartet.]]
London har vært scenen i mange litterære verker. Blant de forfatterne som sterkest forbindes med byen er [[Samuel Pepys]], som i sin [[dagbok]] blant annet gir en øyevitneskildring av bybrannen i 1666, og [[Charles Dickens]] som beskrev skyggesidene i det viktorianske London. I [[James Boswell]]s biografiske ''Life of Johnson'' foregår handlingen i London, og boken er kilden til et kjent sitat om byen: [[Samuel Johnson]] sa at «Når en mann er trett av London, er han trett av livet; for i London finnes alt livet kan ønske». [[Daniel Defoe]] var også fra London, og skrev i sin ''Journal of the Plague Year'' en skjønnlitterær beretning om [[pesten i London 1665]]. [[William Shakespeare]] tilbrakte store deler av sitt liv i byen, noe også hans samtidige kollega [[Ben Jonson]] gjorde. [[Arthur Conan Doyle]]s romaner om [[Sherlock Holmes]] har satt tydelige spor, blant annet er adressen 221b i [[Baker Street]] hvor den fiktive hovedpersonen bodde innredet som museum. [[Tor Åge Bringsværd]] sin roman ''[[Den som har begge beina på jorda står stille]]'' foregår også i London. 

Den britiske filmindustrien har vært sentrert omkring London, med større studioer i [[Pinewood Studios|Pinewood]], [[Shepperton Studios|Shepperton]], [[Elstree Studios|Elstree]] og [[Leavesden Film Studios|Leavesden]] kort vei utenfor byen. Svært mange filmer har handling lagt til London. [[London filmfestival|London Film Festival]] holdes hvert år i oktober.

Det er også en rekke skoler innen teaterkunst, som [[Central School of Speech and Drama]], [[London Academy of Music and Dramatic Art]] og [[Royal Academy of Dramatic Art]]. Mange av de mest kjente britiske skuespillerne er utdannet ved en av disse høyskolene.

=== Musikk ===
[[Fil:RoyalAlbertHall.jpg|thumb|[[Royal Albert Hall]] er en av verdens mest kjente konsertsaler.{{Byline|A. Brady}}]]
London er en av verdens musikkhovedsteder, både innen [[klassisk musikk]] og moderne musikkformer. Et av verdens fem største musikkforlag, [[EMI]], har sitt hovedkvarter i byen. 

Innen klassisk musikk har byen har flere verdenskjente konsertsaler og orkestre:
* [[Barbican Centre]] ([[London Symphony Orchestra]])
* [[Cadogan Hall]] ([[Royal Philharmonic Orchestra]])
* [[Royal Albert Hall]] ([[BBC Promenade Concerts]])
* [[Royal Festival Hall]] ([[Philharmonia Orchestra]], [[London Philharmonic Orchestra]], [[London Sinfonietta]])
* [[Wigmore Hall]]
* [[Fairfield Halls]]

Det er to store [[opera]]hus i London: [[Royal Opera House]] og [[Coliseum Theatre]]. Man finner også [[Royal Ballet]] og [[English National Ballet]], som opptrer på Royal Opera House, [[Sadler's Wells Theatre]] og Royal Albert Hall. 

De største konsertarenaene innen moderne musikk er [[Earls Court Exhibition Centre]] og [[Wembley Arena]]. Det er også flere kjente, mer intime saler, som [[Carling Academy Brixton|Brixton Academy]] og [[Hammersmith Apollo]]. Området rundt [[Charing Cross Road]] er kjent for å ha mange butikker som selger moderne instrumenter og lydutstyr. 

Byen har, som landets største urbane område, vært sentral i utviklingen av britiske musikkstiler som [[drum and bass]], [[UK garage]], [[Grime (musikk)|grime]] og [[dubstep]]. 

Ifølge en undersøkelse foretatt blant 600 internasjonale DJ-er av ''DJ Magazine'' i 2006 hadde London tre av verdens beste nattklubber: Fabric, The End og Turnmills. I 2007 hadde Fabric falt til annenplass og The End til fjerdeplass. Seks andre klubber i London var med blant de femti beste.

=== Idrett ===
[[Fil:2012_Summer_Olympics_opening_ceremony_(11).jpg|thumb|Fra åpningsseremonien for Sommer-OL 2012]]
[[Fil:Stamford Bridge (6804129639).jpg|thumb|[[Stamford Bridge (stadion)|Stamford Bridge]], [[Chelsea FC|Chelseas]] hjemmebane]]
London har vært vertskap for [[Olympiske leker|sommer-OL]] tre ganger, i [[Sommer-OL 1908|1908]], [[Sommer-OL 1948|1948]] og i juli 2005 ble byen tildelt [[sommer-OL 2012]], og London ble den første byen som har arrangert OL tre ganger. I forbindelse med sommer-OL 2012 ble det bygd et nytt sportskompleks, [[Olympiaparken i London]] i [[Stratford, London|Stratford]] i Øst-London. London var også stoppested for [[fakkelstafetten til sommer-OL 2008]], og også vertskap for [[Samveldelekene|British Empire Games]] i 1934.

[[Fotball]] er Londons mest populære idrett med seks klubber i [[Premier League]] ([[Arsenal FC|Arsenal]], [[Chelsea FC|Chelsea]], [[Crystal Palace FC|Crystal Palace]],[[Tottenham Hotspur FC|Tottenham Hotspur]], [[Fulham FC|Fulham]] og [[West Ham United FC|West Ham]]), og fem klubber i de lavere divisjonene i [[The Football League]] ([[Brentford FC|Brentford]], [[Millwall FC|Millwall]], [[Queen's Park Rangers]], [[Charlton Athletic FC|Charlton Athletic]], [[AFC Wimbledon]]). En undersøkelse av Twitter-meldinger etter geografisk område viser at byen er svært delt hva gjelder favorittlag. I vest dominerer Chelsea, i nord Arsenal og i sør Crystal Palace. I øst er det svært delt, med blant annet bitter rivalisering mellom Millwall og West Ham. Men også Charlton har mange fans i øst.

Fotball har vært spilt i London siden middelalderen; den første dokumentasjonen for dette er fra 1314, da spillet ble forbudt. I det 16. århundre skal [[Richard Mulcaster]], rektoren på St Paul's School, ha organisert den tidlige mobbfotballen til et regulert spill med lag og dommere. Londonborgeren [[Ebenezer Cobb Morley]] var i 1863 blant grunnleggerne av [[The Football Association|Football Association]], og var en av de første som foreslo et styrende organ innen idretten. Han skrev de første moderne fotballreglene i sitt hjem i [[Barnes]]. 

London har også fem [[rugby (sport)|rugbyklubber]] i [[Aviva Premiership]] ([[Harlequins FC|Harlequins]], [[London Irish]], [[London Wasps]], [[London Welsh]] og [[Saracens FC|Saracens]]); riktignok er det bare Harlequins og Saracens som har egen hjemmebane i Stor-London mens de andre tre leier baner av fotballag utenfor London: London Irish spiller i [[Reading (Berkshire)|Reading]], London Wasps spiller i [[Wycombe]] og London Welsh spiller i [[Oxford]]. Byen har flere rugbylag i lavere ligaer. 

[[Wembley Stadium]] er den nasjonale fotballarenaen, og er også finalebane for [[FA-cupen|FA-cup]], [[den engelske ligacupen|Ligacup]], [[Football League Trophy]] og [[FA Trophy]]. [[Twickenham Stadium]] er den nasjonale rugbyarenaen, med en kapasitet på {{formatnum:82000}} tilskuere. 

De viktigste [[cricket]]banene er [[Lord's Cricket Ground|Lord's]] i [[St John's Wood]] og [[The Oval]] i [[Kennington]]. 

[[Wimbledon (tennis)|Wimbledon Tennis Championships]] er et av de mest kjente årlige idrettsarrangementene i London. Andre årvisse arrangementer er [[London Marathon]] med rundt {{formatnum:35000}} deltagere og [[Oxford vs. Cambridge Boat Race]] på Themsen mellom [[Putney]] og [[Mortlake]].

== Attraksjoner ==
* [[Palace of Westminster]], som huser [[Det britiske parlamentet|parlamentet]] og omfatter det berømte klokketårnet med klokken [[Big Ben|«Big Ben»]].
* [[St. Pauls katedral]], fullført i 1708, er domkirken til det [[Den anglikanske kirke|anglikanske]] bispedømmet London.
* [[City of London]], med sine finansinstitusjoner. 
* [[Tower Bridge]], en av verdens mest karakteristiske broer.
* [[Tower of London]], tidligere kongelig residens, også fengsel; en rekke henrettelser fant sted her, blant annet to av [[Henrik VIII av England|Henrik VIIIs]] dronninger. 
* [[Buckingham Palace]], nåværende residens for det britiske kongehus.
* [[British Museum]], et av verdens mest berømte museer.
* [[Imperial War Museums]], et stort militærmuseum.
* [[Madame Tussauds]], vokskabinett med en rekke verdensberømtheter.
* [[Piccadilly Circus]], sentral plass og gatekryss med lang historie. 
* [[Trafalgar Square]], stor plass i byens midte, til minne om [[slaget ved Trafalgar|sjøslaget ved Trafalgar]] i 1805. 
* [[Westminster Abbey]], tradisjonell kroningskirke og siste hvilested for landets monarker.
* [[London Zoo]], dyrehage.
* [[Portobello Road Market]], et av mange utendørs markeder i byen.
* [[Tate Gallery]], Storbritannias nasjonalgallerier for kunst.
* [[The London Dungeon]], en attraksjon som skremmer.
* [[London Eye]], pariserhjul som strekker seg hele 135 meter opp i luften.
* [[Big ben]], det store klokketårnet i byen.

== Litteratur ==
* [[Tor Åge Bringsværd]]. ''London''. 2003 {{ISBN|82-430-0250-2}}
* Richard Collier. ''Byen som ikke ville dø''. 1960 (''Om andre verdenskrig'')
* [[Richard Herrmann]]. ''Paradisveien''. 1968 {{ISBN|82-02-10702-4}}
* [[Richard Herrmann]]. ''Bak den svarte døren : Historie, mennesker og politikk i Downing Street''. 1970
* [[Richard Herrmann]]. ''Mine gleders by : historien om London gjennom to tusen år''. 1983 {{ISBN|82-02-16164-9}}
* Evy Hvidsten og Erik Gabrielsen. ''100 gode puber i London : real ale, real people and real atmosphere''. 2002 {{ISBN|82-02-21442-4}}
* ''London på en annen måte''. Henry Notaker (red.). 1988 {{ISBN|82-02-10894-2}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikivoyage}}
* [http://arquivo.pt/wayback/20160518175758/http://www.toweroflondontour.com/crnjewel.html Kronjuvelene]
* [https://web.archive.org/web/20041015215753/http://www.toweroflondontour.com/armour.html Rustningskammeret]
* [http://www.parliament.uk/works/palace.cfm#paweshal Palace of Westminster]
* [http://www.westminster-abbey.org/ Westminster Abbey]
* [http://www.stpauls.co.uk/page.aspx?theLang=001lngdef&pointerid=169345dwprEOVViTRLd8xXbHBDHGbzge St. Pauls katedral]
* [http://www.officiallondontheatre.co.uk/ Teater]
* [http://www.capital-calling.com/london-areas/london/trafalgar-square.htm Trafalgar Square]
* [https://web.archive.org/web/20041207040446/http://www.thebritishmuseum.ac.uk/index_f.html British Museum]
* [https://web.archive.org/web/20060411181649/http://www.londontransport.info/ London transport information]
* [http://www.londonnet.co.uk/ln/guide/about/londoneye.html London Eye]


{{Hovedsteder i Europa}}
{{Sommer-OLs arrangørbyer}}
{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:London| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]