Redigerer Lommedalen

{{Objektivitet}}
{{Infoboks tettsted
| navn = Lommedalen
| bilde = uten
| bildetekst = 
| kommune = [[Bærum]]
| fylke = [[Akershus]]
| areal = {{areal norske tettsteder|0551}}
| befolkning = {{tettsted|0551}}
| befolkningsår = {{tettsted|år}}
| postnummer = 1350 LOMMEDALEN
| annet = 
| zoom = 11
}}
'''Lommedalen''' er et [[tettsted]] med {{formatnum:3154}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/valg/2017/resultat/sted/02190018|tittel=Valgresultat for Lommedalen|besøksdato=2017-09-13|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> stemmeberettigede innbyggere i 2017, som befinner seg inn mot [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]] lengst nord i [[Bærum kommune]]. Tettstedet Lommedalen, som også inkluderer blant annet Helset, [[Bærums Verk (sted)|Bærums Verk]] og Toppenhaug, har ifølge [[Statistisk sentralbyrå]] {{Tettsted|0551|ref}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år}}.

Lommedalen er en endestasjon lengst nord i Bærum, med eneste adkomstvei alment tilgjengelig for biltransport sydfra. «Isolasjonen» blir beskrevet av Carsten E. Munch, som skriver på vegne av Kultur- og kinoadministrasjonen i Bærum i forordet til ''Lommedalen – en bygd i bygda'' at «Lommedalen inntar en spesiell plass både i bæringers hjerte og i Bærums historie. Det er 'en bygd i bygda', det er noe av det opprinnelige, som vi etterhvert sårt savner andre steder, det er tradisjoner og det er ekte hjemstavnsfølelse for alle som hører hjemme der».

== Etymologi ==
Navnet er gammelt og finnes i kilder fra begynnelsen av 1300-tallet, Haug gård i diplom fra 1345 og Krysby gård i et brev fra 1304.<ref name=":0" /> Lommedalen har fått sitt navn etter elva [[Lomma]] som renner gjennom dalen og er avledet av fuglenavnet [[Lom (andre betydninger)|lom]].<ref>''Bærum - en bygds historie'' (1922), s. 443</ref>

== Historie ==
[[Fil:Lommedalen.jpg|thumb|upright=1.5|Utsikt innover i Lommedalen fra Helsetåsen. Nesten midt i bildet [[Lommedalen kirke]], til venstre for denne [[Mølladammen ungdomsskole]] og nede til høyre [[Lesterud barneskole]]. Øverst til venstre Krydsby alpinanlegg.]]
Lommedalen var opprinnelig et gårds- og jordbrukssamfunn. Sogneprest Neumann skriver i ''Budstikken'' i 1818: ''«En isoleret bygd, henhørende til vestre Bærum, gaar fra Krokskogen av nedover til Bærums jernverk og kaldes Lommedalen. Den trænger seg paa begge sidenr av en elv, fra hvilket Bærumsverket faar sit vand, langs med fjeldsiderne i en smal strækning av 1/2 mil og beboes av driftige bønder, hvis flid naturen skylder at dens forrige raahet er forsvunden, og at den nu aapenbarer seg i blidere former».''<ref>''Lommedalen, en bygd i bygda'', s 44</ref>

=== Forholdet til distriktene ===
Dalen var knyttet sammen med [[Hole]] og [[Ringerike]] via Gamleveien skapt av trekulltrafikken fra Lommedalen.<ref name="ReferenceA">''Lommedalen – en bygd i bygda'', s 8</ref> Ringerikinger og hadelendinger hadde i tidligere tider (inntil omtrent midt på 1800-tallet) tre hovedårer inn til [[Christiania]]. H. O. Christophersen skriver om alternativet over Lommedalen: ''«Den mest sagnomsuste av disse gamle ferdselsveier er den gamle kløvvei fra Lommedal til Sundvollen (Kroksund) Den er et kulturminne av rang».''<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=På gamle veier og nye stier i Oslomarka|etternavn=Christophersen|fornavn=H. O.|utgiver=Andresen & Butenschøn|år=2010|isbn=978-82-7981-064-3|utgivelsessted=Oslo|side=31-32|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

[[Magnus Lagabøte]] benyttet veien allerede i 1276, og en utfyllende beskrivelse av denne tidligere trasé ble gitt av biskop [[Jens Nilssøn]], i referat fra hans ferd til hest 2. september 1594. På den tid krysset vei Lomma fra vest til øst ved Lummebro ved Kirkeby.<ref name=":0" />

Gamleveien ble i 1791 opphøyet til [[kongevei]] til [[Bergen]].<ref name="ReferenceA"/> Veien var hovedferdselsåre mellom Ringerike og Christiania frem til 1858 da veien over [[Sollihøgda]] ble anlagt.<ref name=":0" /> Traseen ble da lagt om noe. I 1922 ble busselskapet Lommedalsbussen opprettet etter initiativ fra Lommedalens vel.<ref>''Lommedalen – en bygd i bygda'', s 56</ref> Det var da lettere å komme seg til Lommedalen med tog fra Oslo til [[Sandvika]] og bussforbindelse derfra.

Lommedølinger reiste tidligere også til Oslo for å drive handel.<ref name="Lommedær'n 1984">''Gammalt frå Lommedær'n'', Egill Bø, Novus forlag 1984, s 18</ref> I 1912 brukte en tjenestegutt med hest og slede på By gård tre kvarter fra By (i Lommedalen) til Hospitalet i Oslo, og da var det 15&nbsp;cm snø over Steinskogen.<ref>''Gammalt frå Lommedær'n'', s 28</ref> Lommedølinger var imidlertid regelmessig innom hovedstaden før etablering av busselskapet. Det var ikke uvanlig at pikene gikk barbent til Oslo for å bedrive handel. Marsjen gikk til sentrum, men pikene tok skoene på ved Frogner kirke, for det ble dårlig med salg for den barbente.<ref name="Lommedær'n 1984"/> På våren solgte pikene liljekonvall de hadde plukket og på høsten gikk de med 25 liters-spann med bær til byen.<ref>''Gammalt frå Lommedær'n'', s 18</ref>

=== Lommedalen og den store nordiske krig ===
Representanter fra Lommedalen spilte en liten, men viktig rolle, under [[den store nordiske krig]]. Svenskene var på vei over [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]] i ferd med å overta Europa, da [[Kari Hiran]] narret de blågule til å tro at nordmennene var på vei med 1.000 mann i forsterkninger. Med frykt for den møtende armeen trakk svenskene seg tilbake. Hiran har i dag fått utpekt «Benteplassen» på Krokskogen til sin ære. «Benteplassen» har sitt navn fra Hirans mann, Bent Aslesen Finne. Til minne om Hirans mann, Bent Aslesen Finne, og Hiran selv, går barneskoleelever fra naturskolen [[Lommedalen skole]], årlige nattevandringer over Krokskogen. Midtveis er det stopp ved «Benteplassen» der man minnes dette viktige krigshistoriske minnet.

=== Lommedalen under andre verdenskrig ===
Lommedalen var under annen verdenskrig representert med Lommedalstroppen i [[Milorg]]s<ref>''Lommedalen - en bygd i bygda'', utgitt av kulturutvalget i Bærum 1976, s 74-75</ref> gruppe 13313, med operasjonsområde Lommedalen og omegn. Særlig kan Erik Bye (f 15. juli 1918) nevnes for sin innsats som lagleder, troppsassistent og sabotasjeinstruktør. Bye ble skutt på [[Akershus festning]] 9. februar 1945.<ref>[http://www.specialforcesroh.com/browse.php?mode=viewiroll&rollid=15255 specialforcesroh.com]</ref> Det finnes minnesmerker over Lommedalstroppens innsats i både Trulsrudmarka (mot Rognlia) og bakom Jordbærhaugen mot Småvann. Restene av Trygve Bagåsen og Eivind Ulveruds våpenlager fra 1944, kan fortsatt skimtes på en berghylle under Åmotkollene. Lageret ble aldri funnet av tyskerne.<ref>[http://www.geocaching.com/seek/cache_details.aspx?guid=7b91d97f-3b61-4da1-bb79-b16e325fbcd2 geocaching.com]</ref> Boka ''Milorg 13313 - Gruppens historie og opplevelser'' ble utgitt i 1948 i et begrenset opplag med kun 250 nummererte eksemplarer. Boken er skrevet av gruppesjef Jens Wulfsberg og Per O. Andresen og er på 142 sider.<ref>[http://milorg13313.blogspot.com/ Milorg&nbsp;&ndash;13313&nbsp;&ndash; Gruppens historie og opplevelser&nbsp;&ndash; 1948]</ref>

=== Lommedalen i moderne tid ===
[[Carsten O. Five]] har uttalt om dagens tilstand i dalen: «Lommedalen er Norges svar på Toscana.»<ref>«min timeplan»-spalten i Verdens Gang 2. juni 2004</ref>

I løpet av [[1970-tallet|1970-]] og [[1980-tallet]] var det betydelig boligbygging, og det kom en strøm av innflyttere som arbeidet utenfor dalen, noen med akademisk utdanning som bidro ytterligere til at dalens «forrige raahet» forsvandt. Dessverre medførte innflyttingen også at «dialekten i dalen tok bussen til byen», altså en økende utvanning av dalens egenartede dialekt.<ref>Finn-Erik Vinje: Restene av den gamle Lommedalsdialekten, i ''Lommedalen – en bygd i bygda''</ref>

Til tross for betydelig utbygging gjennom det første tiåret av 2000-årene (Trulsrudmarka og Bjerkefeltet), er fortsatt den innerste delen av Lommedalen relativt uberørt. Øst i dalen finner man vannet [[Burudvann]] som blir brukt som turmål, som badevann om sommeren og til pilking om vinteren. Skiløypene er populære med gode forhold og lang vintersesong.

[[Lommedalen kirke]] er en rektangulær, særpreget betongkirke fra [[1995]] med 700 sitteplasser. Kirken har ikke opphøyet prekestol.

== Kultur ==
Ungdomslaget Lauvsprett ble dannet i 1876. Lauvsprett arrangerte i løpet av lagets første femti år, mer enn 800 møter, fester, utflukter o.l., oftest arrangert på Solhaug.<ref name="ReferenceB">''Lommedalen – en bygd i bygda'', s 62</ref> Laget tillot imidlertid ikke hva som helst, og i 1919 nektet Lauvsprett å leie ut Solhaug til trekkspillkonsert.<ref name="ReferenceB"/>

Lommedalen har også sin egen sang, «Lommedalssangen». Den er skrevet av Signora Burud og stammer fra miljøet rundt Lauvsprett, men det er uvisst når den er skrevet. I 1891 ble det som antagelig er Bærums første [[17. mai-tog]] arrangert i Lommedalen.<ref>''Gammalt frå Lommedær'n'', s 27</ref>

=== Idrett ===
[[Lommedalens Idrettslag]] (LIL) ble formelt opprettet i [[1903]] og hadde per 31. desember 2009 1683 medlemmer.<ref>Hovedstyrets årsberetning for 2009; http://idrett.speaker.no/Downloads/20107/docs/Årsregnskap_LIL_2009_med_revisjonsberetning.pdf{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Idrettslagets to komponenter, skytterklubben Blink og skilaget Njård, eksisterte imidlertid allerede på 1800-tallet, skytterlaget Blink fra 1884.<ref>{{kilde www |url=http://idrett.speaker.no/Organisation.asp?WCI=wiKlubbKassaNews&WCU=525204 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091214091430/http://idrett.speaker.no/organisation.asp?WCI=wiKlubbKassaNews |arkivdato=2009-12-14 }}</ref> Idrettslaget har en rekke tilbud til barn og ungdom som [[alpint]], [[skihopp]], [[langrenn]], [[fotball]], [[basketball]], [[håndball]] og [[orientering]]. I tillegg finnes også en tennisklubb og to golfklubber ([[Lommedalen Golfklubb]] og [[Bærum Golfklubb]]) i dalen. I 2009 spilte A-laget (fotball) opprykkskamper mot Frigg for en plass i annen divisjon.

Krydsbyløypa i Lommedalen er Bærums lengste og med sine kuler og heng også en særpreget alpinbakke. Krydsbyløypa har to skitrekk, ett barnetrekk nederst som nybegynnerbakke for de aller minste, og en T-krokheis i den store bakken. Barnebakken, eller «Fantaski»-bakken som den også er kalt, var en av landets første skibakker særskilt tilrettelagt for de yngste (og dansker). «Fantaskibakken» er antagelig den fremste i sitt slag på Østlandet.<ref>{{kilde www |url=http://www.lommedalenskisenter.no/index.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-05-26 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101206074410/http://www.lommedalenskisenter.no/index.html |arkivdato=2010-12-06 }}
</ref> Kjente heng i «voksenløypa» er Bratthenget og Vindheia, kjente hopp er Magasuget og Dracula. Skianlegget har også vært anerkjent for off-piste-mulighetene, blant annet ved løypene «Solo» (på sydsiden) og «Spøkelse» (på nordsiden). Disse løypene er i dag ødelagt av den moderne utbyggingen av Haugsåsen og Trulsrudmarka. Krydsbyløypa ble i sin tid anlagt av [[Birger Ruud]], og har i senere tid fostret toppalpinister som [[Jan Einar Thorsen]], [[Aleksander Aamodt Kilde]] og [[Leif Kristian Haugen]] som våren 2010 ble tatt ut på landslaget i alpint<ref>http://www.skiforbundet.no/Nyheter/2010/mai/Sider/Haugeninnp%C3%A5verdenscuplaget.aspx{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og som også representerte Norge under vinter-OL i Vancouver samme år.

Dalens idrettslag har i sin [[logo]] et våpenskjold med idrettslagets slagord «værg dit land». Våpenskjoldet utgjorde tidligere idrettslagets logo alene. I og med at idrettslaget formelt ble stiftet i 1903, var nok slagordet sterk inspirert av datidens gryende løsrivelse fra Sverige. Slagordet finnes også på forsvarets marsjmerke, som forøvrig også har fargene mørk blå og grønn - farger som nå er inntatt i den nye, omstridte logoen. I den originale logoen til idrettslaget gjenfinnes blinken og skiene som reflekterer historien til idrettslaget.

=== Verdensmestere og olympiske medaljevinnere ===
[[Magnus Carlsen]] er [[Verdensmesterskapet i sjakk|verdensmester i sjakk]], [[Rune Velta]] ble verdensmester i skihopping i [[Ski-VM 2015|2015]] og [[Aleksander Aamodt Kilde]] vant [[verdenscupen i alpint]] sammenlagt sesongen [[Verdenscupen i alpint 2019/20|2019/20]].

Under [[Vinter-OL 2018]] vant [[Espen Andersen (kombinertløper født 1993)|Espen Andersen]] sølv i lagkonkurransen i kombinert og [[Leif Kristian Haugen]] tok bronse i lagkonkurransen i alpint.

[[Narve Bonna]] tok sølv i kombinert i [[Vinter-OL 1924]].

== Kjente lommedølinger ==

=== Født og/eller tilbragt barndommen i dalen (inkludert Skarva) ===
* [[Narve Bonna]], (1901–1976) skihopper og kombinertløper
* [[Jan Einar Thorsen]], f. 1966 alpinist
* [[Magnus Carlsen]], f. 1990 sjakkspiller
* [[Thomas Rogne]], f 1990 fotballspiller i blant annet [[Celtic FC]] og [[Wigan Athletic FC]]
* [[Rune Velta]], verdensmester i skihopp
* [[Leif Kristian Haugen]], bronsemedaljør i verdensmesterskapet i storslalåm 2017
* [[Beate Myrvold]], serie- og cupmester i fotball med Røa
* [[Aleksander Aamodt Kilde]], verdens beste alpinist i 2020

=== Bosatt i dalen ===
* [[Birger Ruud]], (1911–1998) skihopper og alpinist
* [[Jens Arne Svartedal]], verdensmester i langrenn
* [[Anders Aukland]], langrennsløper
* [[Ari Behn]], (1972-2019) forfatter og tidligere ektemann til [[Märtha Louise]]
* [[Per Oddvar Johansen]], f. 1968, musiker og komponist
* [[Kurt Asle Arvesen]], syklist
* [[Kai Eide]], f.1949, diplomat og FN-tjenestemann
* [[Gro Holm (journalist)|Gro Holm]], f. 1958, utenrikskommentator NRK
* [[Wasim Zahid]], f. 1975, lege og dr. med

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://milorg13313.blogspot.com/ Milorg&nbsp;&ndash;13313&nbsp;&ndash; Gruppens historie og opplevelser&nbsp;&ndash; 1948]

{{Delområder i Bærum}}
{{Norges største tettsteder}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Daler i Akershus]]
[[Kategori:Bosetninger i Bærum]]
[[Kategori:Tettsteder i Akershus]]