Redigerer Lomme

:''For å lese om den nordfranske byen og elva Lomme, se ''[[Lomme (by)]]'' og ''[[Lomme (elv)]].'' 
[[Fil:Levi's 506 front pocket.jpg|250px|thumb|Bukselomme på en [[jeans]] (''Levi's 506'') der sømmene er synlige og forsterket med metallnagler. Bildet viser toppen på ei forlomme samt en liten klokkelomme til oppbevaring av [[lommeur]], nøkler eller mynter. Vi ser også en [[smygstol]] eller beltestropp til å fest [[belte|buksebeltet]] rundt livet.]]
'''Lomme''' er et lite, flatt, [[pose]]formet rom på [[klesplagg]], [[veske]]r og annet, som man kan nå gjennom en åpning.<!-- Lommer er særlig vanlig på [[bukser]], [[skjorte]]r, [[jakke]]r og andre ytterplagg. -->I lommene kan man oppbevare [[lommetørkler]], [[lommebøker]] og andre småting man bærer med seg. 

Lommer ble innført i den europeiske moten på [[1500-tallet|1500-]] og [[1600-tallet]], først som [[bukse]]lommer, store påsydde [[jakke]]- og [[vest (klesplagg)|vest]]elommer samt løse hengelommer under [[skjørt]]ene. Inntil da ble småting oppbevart i punger som hang i beltet.

Lomme kan også bety «lite (hul)rom».

== Ordbakgrunn ==
[[Etymologi|Opprinnelsen]] til ordet lomme er uklar, men det kunne tidligere også betegne fritthengende poser som bindes til kroppen eller sys til klærne.<ref name="Ordbog">[http://ordnet.dk/ods/ordbog?select=Lomme,1&query=lomme Oppslagsordet «Lomme» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950'' (ordbakgrunn og bruk i dansk)]</ref> Da klesplaggene i Europa ble forsynt med lommer på 1500-tallet, fortsatte man å kalle de nye innretningene for «pung», «pose» og liknende: på [[fransk]] brukte man ''poche'' og [[engelsk]] ''pocket'' (en [[diminutiv]]form av det [[frankisk]]e ''poque'', «[[veske]]»), på [[nederlandsk]] ''zack'' («[[sekk]]») og [[tysk]] ''Tasche'' («[[taske]]»). Også på [[dansk]] var betegnelsen ''Taske'' vanlig. Seinere kom ''Fik'' og ''Fikke'' <!--, visstnok fra [[Italia]],--> som er beholdt i det [[svensk]]e ''ficka''.<ref>{{Kilde www |url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/68/68.html |tittel=Oppslagsordet «ficka» i ''Svenska Akademins Ordbog'' |besøksdato=2011-06-07 |arkiv-dato=2014-02-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140221102805/http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/68/68.html |url-status=yes }}</ref> I dansk og [[norsk]] ble etterhvert ''lumme'' tatt i bruk, et ord som kanskje henger sammen med det dialektale ''lum'', «litt varm, lun», og den seinere avledede formen ''lummer'', «innestengt, trykkende, kvalmende». For øvrig var ordet for «[[lommetyv]]» på dansk opprinnelig ''Taske-Snider'', ''Pung-Snider'' og seinere ''Lumme-Søger''.<ref name="Dagligt Liv">[https://runeberg.org/dagligt/4/0066.html ''Dagligt Liv i Norden i det sekstende Aarhundrede'' om lommer i middelalderen og renessansen (på dansk)]</ref> 

=== Andre betydninger ===
Siden 1800- og 1900-tallet kan ordet lomme også brukes om andre smårom, det vil si lommeliknende hulrom, fordypninger, utbuktninger og sidefelt, for eksempel [[busslomme]]r, [[luft]]- eller [[gass]]lommer. 

=== Sammensatte ord med «lomme» ===
«Lomme» forekommer ofte i ordsammensetninger som navn på gjenstander som ofte oppbevares i lommer eller er i lommeformat eller lommestørrelse, det vil si små nok til å få plass i ei tøylomme: lommetørkle, lommebok, [[lommekniv]], [[lommekalkulator]] (lommeregner), [[lommelykt]], [[lommeur]], lommekamera, [[lommelerke]] (flat lommeflaske til sprit), [[lommeapotek]], [[lommedatamaskin]] (PDA), lomme-PC, lommeharddisk, [[lommedisko]] (walkman), [[lommealarm]] og lommehåndbok (lommeordbok, lommeparlør, lommealmanakk, lommekalender, lommeguide, lommeleksikon, lommeatlas, lommerute osv.). Også i [[engelsk]] er det vanlig å legge til ''pocket'' («lomme») om miniatyrutgaver av noe, for eksempel [[pocketbok]] og hunderasen ''[[Beagle|pocket beagel]]''. [[Lommepenger]] er penger som noen får til forskjellige småutgifter, lommeslagskip er lett [[slagskip]] og lommetennis er [[slang]] for [[onani]]. [[Plastlomme]] er ulike typer omslag av [[plast]] for å oppbevare kort og papirer.

=== Faste uttrykk med «lomme» ===
Det er ellers en rekke gamle [[idiom]]er og [[ordtak]] der ordet ''lomme'' blir brukt.<ref name="Ordbog" /> For eksempel betyr «å være lommekjent» at man kjenner et (geografisk) område like godt «som sin egen bukselomme», altså svært godt. Det tyske ''aus der Tasche spielen'', «spille ut av lomma», har gitt opphav til ordet taskenspiller om [[tryllekunstner]]e og markedsgjøglere som utførte triks ved hjelp av skjulte lommer eller poser, og seinere nedsettende om en [[sjarlatan]] eller bedrager.

== Historikk ==
[[Image:Tacuinum Sanitatis-threshing.jpg|thumb|[[Bønder]] fra seint på [[1400-tallet]] som tresker [[hvete]] med [[sliul]]. Mennene har side overdeler, trange [[hose]]r og [[pengepung|punger]] i [[belte]]t, forløpere for bukselommene som kom på 1500-tallet. Illustrasjon fra en italiensk versjon av middelaldermanuskriptet ''[[Tacuinum Sanitatis]]''.]]
[[Fil:Albrecht Dürer, The Cook and His Wife, c. 1496-1497, NGA 30838.jpg|thumb|[[Albrecht Dürer]]s kobberstikk «Kokken og kona hans» (''Der Koch und sein Weib'') fra [[1497]] viser en [[trøye]] med en mulig brystlomme. Begge bærer ellers punger og slirer i beltet.]]  
[[Fil:Trachten Kanton Zürich 18Jh Herren.jpg|thumb|«Herredrakter fra [[Zürich]] tidlig på [[1700-tallet]]: [[student]], [[borger]], [[rådsherre]] (bystyremedlem) og [[junker]] (ung adelsmann)». De kroppsnære jakkene ([[justacorps]]ene) og side vestene har tydelige lommer med dekorerte slag. Personene bærer ellers blant annet tidsriktige [[knebukser]], [[trekanthatter]], [[allongeparykker]], [[pipekrager]], [[bladkrager]] og [[kalvekryss]].]]
=== Før lommene ===
Lommer er kjent fra en [[kjortel]] i Frankrike allerede på 1000-tallet, og fra sjeldne tilfeller i [[seinmiddelalderen]]. Før lommene oppstod i herremoten på 1500-tallet, ble imidlertid mynter, nøkler og små personlige gjenstander pakket inn i et stykke tøy og dyttet inn forskjellige steder i klærne, for eksempel i [[halslinning]]a, [[struthette|hettetuppen]], [[skamkapsel]]en eller [[erme]]t.  Dette tøystykket utviklet seg til en pose med snurpelukking som deretter ble gjemt bort i klærne. 

=== Lommer i klesdrakten i Europa 1500-1800-tallet ===
{|
| 
==== Lommer i mannsklær ====

På 1500-tallet kom små lommer i form av poser sydd fast til mennenes [[hosebrok]]er, det vil si trange beinklær. Dette var små «hengelommer», løsthengende punger og tasker av tøy, skinn eller lær som også kunne henge i et belte. De runde [[pludderbukse]]ne, som ofte var stoppet ut med [[krøllhår]], fikk da lommer som gjemmesteder for småting og for å varme hendene. De fastsydde posene ble videreført til [[knebukse]]ne som kom på 1600-tallet. Jakkelommer kom først med de populære [[justaucorps]]ene, livkjoler i form av trange frakker eller jakker med vide skjøter og smale ermer med store oppslag, i [[barokk]]moten på 1600-tallet. Dette var utenpåsatte lommer først med loddrette åpninger, siden med vannrette og plassert nærmere livet. Fra sist i dette århundret fikk jakkelommene dessuten store klaffer, gjerne rikt dekorert med brede bånd og broderier. Snart fikk også de side vestene liknende lommer. I [[rokokko]]drakta brukte menn lite smykker, men [[ring|fingerringer]] og ganske store klokker i bukselommene. Ut av lommene hang også [[segl]], stempler med familiemerker og annet på. Mennene brukte dessuten små strikkede punger, [[hanske]]r, [[spaserstokk]]er, lommetørklær og [[muffe]]r som i barokken. Det ble også sydd lommer inn i klærne, både for menn og kvinner, til [[urter]] som skulle holde [[utøy]] borte.

På 1800-tallet oppstod en mengde lommetyper, først og fremst i herreklærne, som siden er beholdt i dresser, og overført og videreutviklet i moderne fritidsplagg og kvinneklær. Baklommene kom for eksempel i herrebuksene under [[historisismen]] mot slutten av århundret, sammen med oppbrett i nederkant av buksebeina. Store påsydde lommer kunne bli tatt i bruk som figurformende element på frakker og mye seinere også i kvinneklær. På liknende måte påvirket den «moderne» uniformsdrakter bruken av lommer i arbeids- og friluftsantrekk.

==== Skepsis ====
Skikken med lommer møtte først en viss motstand av frykt for at de kunne skjule gjenstander, for eksempel farlige våpen og unnagjemt tyvegods. I Tyskland kalte man lommer nedsettende for «tjuveposer» (''Diebsäcke''), mens de i Frankrike ved en forordning av [[1563]] likegodt ble forbudt av hensyn til faren for [[snikmord]]. Man tok da i bruk [[erme]]ne som lommer, men gikk snart tilbake til å ha dem i buksene. Bukselommer ble også vanlig i [[Norden]], og i [[1589]] omtales de i [[Helsingør]]s bys tingbok som noe dagligdags, selv om de ennå ble kalt pung: «''Tyven bekendte, at han saa Vippen af Pungen hænge udenfor Bukserne paa Johan Frederiksen, og som Johan skulde gaa ud af en Dør, saa samme Tyv sin Lejlighed og listede Pung og Penninge af Bukserne.''»<ref name="Dagligt Liv" />
|}
{|
|[[Fil:EighteenthCenturyPocketsSwaledaleMuseumReethEngland.jpg|left|180px|thumb|Et par rikt broderte hengelommer av [[lin]] fra England ca. 1725-1750. Slike løse lommeposer ble båret under kjolene og utviklet seg til både fastsydde lommer og [[dameveske]]r på 1800-tallet.]]

==== Lommer i kvinneklær ====
Kvinnedrakta ble utstyrt med lommer omkring 1650. Lommene bestod da av to poser under [[skjørt]]et som ble knyttet med en snor rundt livet. Skjørtet ble åpnet med splitter i sidesømmene som ga tilgang til posene. Disse løse hengelommene ble erstattet av små damevesker i perioden fra omkring 1790 til 1815 da kjolemoten ble smal og florlett og avslørte utbuktninger under tøyet. Hengelommene kom tilbake da stoffene ble tyngre og figuren videre. Fra omkring 1850 ble lommene sydd fast direkte i skjørtene. Betegnelsen lommepose om fôret i lommer stammer fra slike hengelommer. Lommer i skjørtene gjorde det for øvrig mindre nødvendig med vesker.
|}

== Typer ==
Formen og snittet på ei lomme varierer med klesmoten og hvordan man tenker seg at plagget skal brukes. Lommer kan derfor være små eller romslige, ha synlige [[søm]]mer, som for eksempel på [[jeans]], eller være skjulte innerlommer. De kan også være åpne eller lukkbare, utstyrt med [[knapp]]er, klaffer, [[glidelås|glide-]] eller [[borrelås]]. På samme måte kan et plagg ha bare én lomme eller mange, for eksempel i praktiske frilufts- og uniformsklær.

* '''Klokkelommer''' er små bukse- eller vestelommer der man kan oppbevare gammeldagse lommeur, men også [[mynt]]er eller [[nøkler]]. Ellers har noen bukser hatt tilsvarende smålommer inni høyre baklomme beregnet på mynter. 
* '''Brystlommer''' på [[skjorte]]r eller [[dress]]jakker brukes ofte til å oppbevare penner eller brettede lommetørklær. 
* '''Billettlommer''' er små lommer som tradisjonelt sitter på innsida av visse jakker. 

Dype [[frakk]]e- eller jakkelommer kan for øvrig også brukes til å varme eller beskytte hendene i kaldt eller dårlig vær.

Klær kan også ha lommer for skulderputer og liknende vattering.

[[Snekkerbukser|Snekker-]] og malerbukser kan ha mange lommer tilpasset redskap med forskjellig form og størrelse.

=== Engelske lommebetegnelser ===
[[Fil:Tailored flap pocket with labels.JPG|thumb|Skreddersydd jakkelomme med klaff]]
<gallery widths="80px" heights="100px" style="font-size:95%">
File:Patch pocket.png|''Patch pocket''
File:Patch pocket topstitching.png|''Patch pocket with topstitching''
File:Flap pocket.png|''Flap pocket''
File:Buttoned flap box pleat pocket.png|''Buttoned-flap patch pocket with box pleat''
File:Smile pocket with piping.png|''"Smile" slit pocket with piping and arrowhead reinforcements, typical of western wear''
File:Bound pocket.png|''Bound or double-welt pocket''
File:Stand pocket.png|''Stand or single-welt pocket''
File:J patch pocket with watch pocket.png|''J patch pocket with watch pocket''
</gallery>

== Annet ==
[[Fil:16 pocket squares.jpg|thumb|160px|[[Brystlommetørkle]]r, ofte i samme stoff som [[slips]] eller [[sløyfe]], kan brukes som pynt i venstre brystlomme på [[dressjakke]]r for menn. Bildet viser 16 varianter.]]
[[Fil:Mao-Anzug.svg|thumb|160px|De fire jakkelommene i [[Mao-dressen]], arbeidsuniformen for menn og kvinner i [[Kina]] i store deler av 1900-tallet, sies å symbolisere de fire hovedprinsipper for opptreden fra [[de fem konfucianske klassikere|den konfucianske klassikeren]] ''[[Forandringenes bok]]'': Anstand, rettskaffenhet, ærlighet og naturlig skamfølelse.]]
* I flere land, blant annet [[Spania]] og [[Frankrike]], blir det regnet som uhøflig å ha hendene i lommene når man prater med folk, eller når man skal [[hilse]]. Det gjelder fortsatt også i Norge.
* »[[Mao-dressen|Mao-]]» eller «Sun Yat-sen-dressen», en uniform som var vanlig drakt for menn og kvinner i [[Kina]] i store deler av 1900-tallet, har en jakke med fire synlige lommer. Disse sies å symbolisere de fire hovedprinsipper for opptreden som de er beskrevet i [[de fem konfucianske klassikere|den konfucianske klassiker]] ''[[Forandringenes bok]]'': Anstand, rettskaffenhet, ærlighet og naturlig [[Skam (følelse)|skamfølelse]].
* Under [[andre verdenskrig]] 1939-1945 ble mat og klær rasjonert over hele Europa. I England fikk en derfor bestemmelser som sa at det ikke var lov å ha folder, rynker eller lommer i klærne. Da gikk det med for mye stoff. Plaggene fikk bare ha en eller to knapper.

== Se også ==
* [[Lommetyv]]
* [[Lommemannen]]

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.bbc.co.uk/dna/h2g2/A798159 BBC om lommenes historie (på engelsk)]
* [http://www.nb.no/utlevering/nb/53baae7741704f31ff047ec29bc4ba68#&struct=DIV58 Om stikklommer i norske bunadsstakker]
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=lomme&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk:  'lomme' |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=21. mai 2012}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klesdetaljer]]
[[Kategori:Beholdere]]