Redigerer Lom stavkirke

{{Infoboks_katedral                                               
| bilde=        Lom stavkirke 22072022 (1).jpg
| byline=       Foto: The Soul Driver, 2022
| sted=         Lom
| dato=         2004
| byggeår=      cirka 1170<ref name="Anker (2005)"/>
| endringer=    1608, 1634, 1663–1664 (korskirke), 1933, 1973
| viettil=      [[Jomfru Maria]], [[Døperen Johannes]] og [[Olav den hellige]]<ref name="Dietrichson (1892)">Dietrichson L. (Lorentz) (1892), side 266–267.</ref>
| bispedømme =  [[Hamar bispedømme|Hamar]]<ref name="Anker (2005)"/>
| prosti =      [[Nord-Gudbrandsdal prosti|Nord-Gudbrandsdal]]<ref name="Anker (2005)"/>
| fellesråd =   [[Lom kyrkjelege råd]]<ref name="Anker (2005)"/>
| sogn =        [[Lom sokn]]<ref name="Anker (2005)"/>
| teknikk=      [[Stavkirke]]
| materiale=    [[Treverk]]
| mål=          
| tårn=         
| støpul=       
| takrytter=    Ja, med høyt spir
| portal=       
| kor=          Hevet midtrom og [[apside]]
| skip=         Opprinnelig treskipet [[langkirke]] med hevet midtrom
| prekestol=    
| døpefont=     
| alter=        altertavle fra 1669, signert «Joan:Nic:Hipinxit»
| diverse=      
| kirkegård=    Ja, med [[leggplass]]
| kategori=     Lom stavkirke
| sitteplasser= 340–350 plasser<ref name="Anker (2005)"/>
| }}
'''Lom stavkirke''' (''Mós kirkja à Lom''<ref name="Dietrichson (1892)">Dietrichson L. (Lorentz) (1892), side 266–267.</ref>) er en [[stavkirke]] som ble ifølge [[dendrokronologi]]sk datering (årringsdatering) opprinnelig reist med [[tømmer|furutømmer]] felt i årene [[1157]]/[[1158]],<ref name="Stavkirke.info Lom"/> trolig rundt 1170.<ref name="Anker (2005)"/> Koret er ikke årringsdatert og kan være litt yngre enn skipet. Kirken ligger i [[Lom]] kommune i [[Gudbrandsdalen]], i tidligere [[Oppland]], nå [[Innlandet]] fylke. Stavkirken i Lom var opprinnelig en treskipet [[langkirke]] med [[kor (arkitektur)|kor]] og [[svalgang]], som senere ble tilføyet [[apsis]]. Den er viet til [[Jomfru Maria]], [[Døperen Johannes]] og [[Olav den hellige]]<ref name="Dietrichson (1892)">Dietrichson L. (Lorentz) (1892), side 266–267.</ref> og er fortsatt i bruk for kirkelyden i bygda. 

Stavkirken ble omfattende ombygd og restaurert ved minst to anledninger på [[1600-tallet]], og den framstår i dag som [[korskirke]].<ref name="Christie (1978)"/> Svalgangen ble fjernet under den ene ombygningen. Kirken har 340–350 sitteplasser.<ref name="Anker (2005)"/> Det er gjort en rekke interessante [[arkeologi]]ske funn på kirkestedet.

== De tidligste kildene ==
[[Fil:Stave church Lom, exterior view 2.jpg|miniatyr|venstre|Lom stavkirke]]
Lom stavkirke er kanskje den stavkirken som nevnes oftest i gamle brev og diplomer. Kirken nevnes første gang i et gammelt [[pergament]]sbrev fra 1270. Brevet ble oppdaget av [[Gerhard Schøning]] på [[Lom prestegård]], på hans ferd gjennom Gudbrandsdalen i 1775.<ref name="Dietrichson (1892)">Dietrichson L. (Lorentz) (1892), side 266–267.</ref> Kirken er imidlertid også nevnt i lang rekke diplomer som gjengis i [[Diplomatarium Norvegicum]]; i så måte er den nevnt i 1312, 1315, 1343, 1356, 1368, 1375, 1376, 1379, 1380, 1382, 1384, 1386 og 1387 for å nevne årstallene på [[1300-tallet]].<ref name="Dietrichson (1892)">Dietrichson L. (Lorentz) (1892), side 266–267.</ref> Kirken er også nevnt i en rekke diplomer fra både [[1400-tallet]] og [[1500-tallet]], herunder i 1598 i [[biskop]] [[Oslo og Hamar stift 1591|Jens Nilssøns Visitasbøker]] på side 14.<ref name="Dietrichson (1892)">Dietrichson L. (Lorentz) (1892), side 266–267.</ref> Lom stavkirke skal ha vært [[kanonikus]]kirke og tilhørt [[kannik]]ene eller [[Hamar domkirke|domkirken i Hamar]].<ref name="Dietrichson (1892)">Dietrichson L. (Lorentz) (1892), side 266–267.</ref>

== Bygningsmessige detaljer ==
Et av de få, eller kanskje det eneste bevarte [[drage]]hoder fra middelalderen kommer fra Lom stavkirke. Det stod inntil 1950-årene på østgavlen av skipet, men ble da tatt ned og erstattet av en kopi. Det samme gjelder en mønekam med et kors på kortakets møne. Originalene ble sendt til [[Maihaugen]], men er nå ført tilbake til bygda og utstilt i stavkirkeutstillingen i den gamle skolebygningen ved kirkebakken.

== Ombygninger og restaureringer ==
[[Fil:Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426012-36.jpg|thumb|left|«Loms kyrka» fremstilt i ''[[Nordiska taflor]]'', 1865]]
[[Fil:Lom stavkyrkje B.jpeg|thumb|left|Lom stavkirke fotografert av Axel Lindahl i 1880-1890]]
I [[1600-årene]] gjennomgikk kirken store forandringer, som ga den det utseendet den har beholdt siden. I [[1608]] fikk koret flat himling, som ble dekorert av en ukjent kunstner. Korskillet ble også endret, til slik det framstår i dag. Under denne restaureringen fikk også kirka ny prekestol, som imidlertid i 1669 ble byttet ut med en større prekestol som ble plassert lenger fram i kirka. I [[1634]] ble skipet utvidet vestover med et laftet tilbygg med galleri.<ref name="Christie (1978)"/> I [[1663]]–[[1664]] trengtes enda mer plass, og derfor ble tverrskip av [[reisverk]] bygget til på begge langsider.<ref name="Christie (1978)"/> Kirken framstod da som en korskirke. Byggmesteren var den kjente kirke- og tårnbyggeren [[Werner Olsen Skurdal]], som opprinnelig kom fra [[Nes (Hedmark)|Nes]] på [[Hedmarken]] og gikk under tilnavnet «mester Werner». Han oppførte også [[Vågå kirke]] og bygget om Ringebu stavkirke. Samtidig foresto han oppførelsen av sakristiet på nordsiden av koret. Disse forandringene gjorde det nødvendig å rive svalgangene, og da ble det samtidig mulig å sette inn større vinduer. Omtrent samtidig fikk skipet flat himling, men den ble fjernet ved en restaurering i [[1933]].

I [[1973]] begynte en istandsettelse som også tok sikte på å forbedre varmeisolasjonen. Behovet for isolering mot grunnen gjorde at en full arkeologisk utgravning måtte gjennomføres. Utgravningene brakte for dagen en stor mengde løsfunn, blant annet {{formatnum:2270}} mynter, som delvis må være lagt ned med hensikt. Under gulvet var det også tallrike graver fra 1600- og 1700-årene, og rester etter eldre begravelser.<ref name="Christie (1978)"/>

== Arkeologiske funn ==
[[Fil:Kat nr 047 Spatserkäpp av trä, från Norge - KMB - 16000300015493.jpg|miniatyr|[[Runer|Runepinne]] med [[frieri]]tekst, funnet under restaureringen av gulvet i 1933.]]
Arkeologiske undersøkelser ble gjennomført i [[1973]] i forbindelse med reparasjon av gulvene.<ref name="Christie (1978)"/> Under tilbyggene fra 1600-årene var det tilstrekkelig å fjerne masser som hadde blitt avsatt på det gamle kirkegårdsterrenget etter at tilbyggene var reist. Ved utgravningene ble det påvist graver som var eldre enn den nåværende kirken og den eldre bygningen. Gravene i skipets midtgang er gravet ned fra et fast, urent sandlag som har dannet terreng da kirken ble bygget. Noen av gravene er berørt av senere graving av stolpegroper. Under utgravningene ble det påvist at det har stått et kirkebygg på samme sted tidligere.
 
Det viktigste funnet var [[stolpehull]] og andre spor etter en eldre bygning som har målt ca. 9,5 x 5,2 meter. Stolpene har hatt firkantet tverrsnitt. Mellomstolper fantes bare i tre vegger, mens den østre veggen kan ha vært åpen. Funnene har vært tolket som sporene etter en [[stolpekirke]], sannsynligvis med et smalere kor mot øst. Inne i det rektangulære rommet har det stått indre stolper i to parallelle rekker ca. 1 meter innenfor langveggene. Et par graver under kirken må være eldre enn stolpebygget, og siden begge er orientert etter kristen skikk, er de tolket som kristne graver. Hvis stolpebygget er reist på en kristen gravplass, har det mest sannsynlig vært en [[stolpekirke]].

Lom stavkirke er den norske kirken det er funnet flest [[mynt]]er. Under restaureringen i 1933 ble det funnet hele {{formatnum:2270}} stykker, de fleste fra 1200-tallet, men også fra periodene både før og etter.<ref name="UIO"/> Det ble også funnet et [[rune]]pinne med teksten «''Håvard sender Gudny Guds hilsen og sitt vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over ditt giftermål og la meg få vite din vilje''». Runene ble trolig risset inn på en pinne på 1300-tallet, og utgjør dermed [[Norden]]s eldste, kjente frierbrev. Den ene enden av pinnen bærer merker etter [[grus]] og [[bergart|stein]], og var trolig nederste delen av Håvards vandrestav. På vei til kirken kan han ha brukket av denne delen av vandrestaven, risset inn budskapet og stukket det i hånden på Gudny da hun var på vei inn i kirken - hun satt i den enden som var forbeholdt finere folk. Hun har så lest budskapet, og deretter stukket pinnen ned i en sprekk i gulvet, der den ble funnet igjen seks hundre år senere. Dette tyder vel på at hun takket nei til et liv med Håvard.<ref name="teponia"/> En annen runeinskripsjon sa: «''Ek hæfi varit thar to manna na granne''» («''Jeg har vært her sammen med to andre menn''»).<ref name="Hauge"/> En [[pergament]]rull fra 1200-tallet ble også funnet under kirkegulvet, med noter og tekst til [[musikk]] skrevet til ære for St. [[Thomas Becket]], [[erkebiskop av Canterbury]]. Dette ga musikeren Elisabeth Vatn inspirasjon til et stavkirkeprosjekt.<ref name="VG"/> Under en tidligere restaurering ble det også funnet gamle mynter, både norske og utenlandske, noen så gamle som fra det 11. århundre.

== Interiøret ==
Kirken har flotte malte dekorasjoner i himlingen i koret. Prekestolen fra 1669 fikk i [[1793]] akantusdekor («krillskurd») skåret av [[Jakob Sæterdalen]]. Sæterdalen skar også en korbue som han ga til kirken. Kirken har også en samling med motivtavler, malerier som er gitt til kirken «til Guds ære og kirken til prydelse». En del av disse er trolig malt av [[Eggert Munch]] tidlig på 1700-tallet.

Lom stavkirke er av typen med delvis frittstående staver rundt et forhøyet midtrom med omgang på alle fire sider, og med et smalere kor som opprinnelige var rett avsluttet. Koret ser ut til å være en senere tilføyelse til skipet. Ennå senere i [[middelalder]]en ble en [[apside]] tilbygget. I eldre tid var det svalganger rundt hele kirken, som i [[Borgund stavkirke]].

Skipets indre stavreisning var til å begynne med bare avstivet med bueknær, som sammen med stavenes [[Kapitél (arkitektur)|kapitel]]er skapte et uttrykk som minnet om [[arkade]]veggen i en [[basilika]] av stein. Senere ble det, kanskje som følge av begynnende svikt i konstruksjonen, satt inn ''tenger'' i to høyder og avstivende [[andreaskors]] i feltene mellom tenger og staver.

<gallery mode=packed>
Stave church Lom, nave.jpg|Skipet
Lom-Inside-2.jpg|Skipet har hevet midtrom
Lom-Pulpit.jpg|Prekestol
Lom Stabkirche Lom Innen Chor 3.JPG|Alteret med altertavlen
Stave church Lom chancel with altar.jpg|Koret
Lom Stabkirche Lom Innen Decke 3.JPG|Himlingen i koret
</gallery>

== Kirkegården ==
På kirkegården er det bevart flere middelalderske hjulkors av [[kleberstein]]. Det er også bevart en del gamle gravminner fra 1700-årene. Her er også forfatterne [[Olav Aukrust]] og [[Tor Jonsson]] begravet.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Anker (2005)">Leif Anker (2005) ''[https://kirkesok.no/kirke/051400101 Lom stavkyrkje]''. De norske stavkirkene, Oslo 2005. Kirkesøk. Kirkebyggdatabasen. Besøkt 2023-02-16</ref>

<ref name="Christie (1978)">Christie, H. (1978). Lom stave church. ''World Archaeology'', '''10'''(2), 192-203. doi: https://doi.org/10.1080/00438243.1978.9979730</ref>

<ref name="Hauge">{{kilde www |url=http://www.arild-hauge.com/kirker.htm |tittel=Arild Hauges runer|besøksdato= 20. april 2018 }}</ref>

<ref name="Stavkirke.info Lom">''[http://www.stavkirke.info/stolpekirker/lom/ Lom I]''. Stavkirke.info. Besøkt 2019-09-16.</ref>

<ref name="teponia">{{kilde www |url=http://www.teponia.dk/museumsposten/index.php?artikelid=235 |tittel=Nordens ældste frierbrev |besøksdato=20. april 2018 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091125155151/http://www.teponia.dk/museumsposten/index.php?artikelid=235 |arkivdato=2009-11-25 }}</ref>

<ref name="UIO">{{kilde www |url=http://www.dokpro.uio.no/umk/funn/lom.html |tittel=Lom-funnet |besøksdato= 20. april 2018 }}</ref>

<ref name="VG">{{kilde www |url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zdOvr/fyller-stavkirkene-med-musikk |tittel=Fyller stavkirkene med musikk|besøksdato= 20. april 2018}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Anker, Peter, ''Stavkirkene deres egenart og historie'', Oslo 1997, ISBN 82-02-15978-4
* Christie, Håkon, ''Lom stavkirke forteller'', i ''Fortidsminnesmerkeforeningens Årbok'' 1978, Vol. 132, s.101-112
* {{ Kilde bok | forfatter = Dietrichson, L. (Lorentz) | utgivelsesår = 1892 | tittel = De norske stavkirker: Lom stavkirke | forlag = Alb. Cammermeyers Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012508008 | side = 266–268 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.stavkirke.info/stavkirker/lom/ Lom stavkirke]. Stavkirke.info
* [http://www.stavkirke.info/stolpekirker/lom/ Lom I stavkirke (stolpekirke)]. Stavkirke.info
* [https://www.lom.kommune.no/tenester/kultur-idrett-fritid-kyrkja/kyrkja/lom-stavkyrkje/ Lom stavkyrkje] {{Wayback|url=https://www.lom.kommune.no/tenester/kultur-idrett-fritid-kyrkja/kyrkja/lom-stavkyrkje/ |date=20211209153032 }}. Lom kommune.
* {{Kulturminne|84322}}

{{Kirker i Nord-Gudbandsdal prosti}}
{{stavkirker}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stavkirker]]
[[Kategori:Religiøse bygninger fra 1100-tallet]]
[[Kategori:Kirker i Lom]]
[[Kategori:Kirker i Nord-Gudbrandsdal prosti]]
[[Kategori:Valgkirker i 1814]]