Redigerer Lom (Bulgaria)

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{andrebetydninger|Lom}}
{{Infoboks geografi
| navn = Lom
| lokalt språk = Bulgarsk
| navn2 = Лом
| bilde = Lom-central-square.jpg
| bildetekst = Frihetsplassen
| land = Bulgaria
| hovedstad = Sofia
| oblast = [[Montana oblast|Montana]]
| tidssone = [[Østeuropeisk tid]]
| zoom = 6
}}
'''Lom''' (Лом) er en by i [[oblast]]en [[Montana oblast|Montana]] (Монтана) nordvest i [[Bulgaria]]. Byen er med sine 30 000 innbyggere den nest største i oblasten og dessuten forvaltningssentrum for kommunen Lom.

== Geografi ==
Lom ligger ved [[Donau]]s høyre (sørlige) bredd. Byens sentrum ligger ca. 1 kilometer fra elven Loms munning, ikke til å forveksle med [[Rusenski Lom]] ved [[Ruse (by)|Ruse]]. Lom har den nest største havnen langs Donau i Bulgaria. Bare [[Ruse (by)|Ruses]] havn er større langs den bulgarske bredden. Som følge av nærheten til hovedstaden [[Sofia]] er Loms havn av stor betydning.

Lom ligger 162 kilometer nord for Sofia og 56 kilometer sørøst for [[Vidin]]. Hovedstaden i oblasten Montana som er byen med samme navn, ligger 49 kilometer sør for Lom. Vest for Lom (49 kilometer) ligger byen Kozlodui (Козлодуй). [[Kozloduy kjernekraftverk]] har i dag to aktive atomreaktorer mot tidligere seks. Fire av dette kraftverkets reaktorer måtte stenges i forbindelse med landets inntreden i EU.

== Historie ==
Byen ble grunnlagt av [[trakerne]] og var kjent som Artanes på [[Herodot]]s tid. I år 29 bygget romerne et [[castrum]] og en skysstasjon de kalte Almus, formentlig etter elvens navn på samme tid. Byen Alums lå langs [[romersk vei|den romerske veien]] som gikk langs Donau. Byggingen av det vestlige avsnittet av Donauveien ble påbegynt allerede under [[Tiberius]]. I det første tiårene av det andre århundret hørte Almus til forvaltningsområdet under den antikke romerske byen [[Ratiaria]]. Denne tilhørte igjen provinsen [[Moesia superior]]. Provinsen Moesia superior ble i 271 oppdelt i Dakia ripiensis og Dacia mediterranea.

Navnet Lom går tilbake til det første bulgarske riket under [[Khan Tervel]] (regjeringstid [[700]]-[[721]]). Bosettingens navn ble antakelig gitt av slaverne som bodde der på den tiden. I det andre bulgarske riket utviklet Lom seg ytterligere. Ved oppdelingen av det bulgarske riket 1356 under [[tsar Ivan Aleksander]] ([[Schischmaniden]] (tysk Stratsimir) regjeringstid [[1331]]–[[1371]]) falt Lom til [[kongeriket Vidin]] (Видинското царство), som ble styrt av hans sønn Ivan Strazimir (Иван Срацимир).

Fra [[middelalderen]] finnes ingen bevis for byens eksistens.

Sannsynligvis grunnla tyrkerne ([[Kara Mustafa]] og Murad Bey) en by her i [[1695]]. Dette var etter den andre tyrkiske beleiringen av [[Wien]] i [[1683]] som foregikk under ledelse av [[storvesir]] Kara Mustafa. Deler av de beseirete osmanske troppene kom til Lom med flåter på Donau. Navnet Lom ''Palanka'' forekommer første gang i [[1704]]. Palanka betydde en bosetting av middels betydning (større enn en landsby, men mindre enn en by, i dag forekommer tilføyelsen for eksempel i [[Bačka Palanka]]). I en kort periode het byen også Lomtrad.

Under [[Det osmanske riket]] vokste byen, men sto alltid i skyggen av de nærliggende donaubyene [[Vidin]], [[Nikopol]] og [[Silistra]]. I [[1798]] led Lom under angrepene av brigantbander (røverbander) som besto av rømte tyrkiske soldater fra [[Kardschali]].

Med den økende skipstrafikken fra [[1830]] økte også den næringsmessige betydningen av havnebyen Lom. Et stort oppsving fulgte etter fullføringen av veien mellom Lom og Sofia. Havnen økte da til den viktigste eksporthavn i handelen med Wien. Handelsforbindelsene med Wien preget også byens arkitektur. I 1837 la det østerrikske dampskipet Arpad til kai i Lom, på sin vei til [[Galați]]. I løpet av årene som fulgte ble det bygget kai og åpnet et [[k.u.k.]] donaudampskipsselskap. Lom (Palanka) havn utviklet seg til et transport- og handelssentrum. Det var også av stor betydning for varetransporten til byene [[Berkovitsa]] (Берковица), [[Pleven]] (Плевен), [[Tarnovo]] (Търново) og [[Gabrovo]] (Габрово).

I [[1869]] fantes i byen ca. 120 forretninger, 148 handelskontorer, 175 kremmerlader, 34 kafeer, 6 hoteller og to møller. Byen var bygget omkring den gamle festningen med sine tre porter: Sofiaporten, Vidinporten og Belogradsjikporten. Kjøpmennene i Lom stilte ut varene sine på alle store messer og de åpnet handelskontorer i England, [[București]], [[Braila]] og [[Odessa]]. I [[1880]] hadde byen 7 500 innbyggere. 

Tollinntektene beløp seg i [[1886]] til 920 000 leva innførselstoll og 4 800 leva utførselstoll, så vel som 15 000 leva i skatt. Dermed hadde byen de største skatte- og tollinntektene i Bulgaria, nest etter [[Varna]].

Lom er stolt over byens deltakelse i [[den bulgarske renessansen]]. Innenfor rammene av denne rennesansen ble det i [[1856]] grunnlagt et bibliotek ([[tsjitalisjte]] ([[bulgarsk]]: читалище)), og i 1858 landets første kvinneforening (Добродетелно женско дружество). Like etter befrielsen fra den tyrkiske okkupasjonen i [[1878]] ble det åpnet et gymnas i byen.

Etter det osmanske nederlaget i den russisk-tyrkiske krigen fra [[1877]] til [[1878]] bosatte de tyrkiske troppene seg i områdene omkring Lom.

I 1894 åpnet tsjekkerne Malotin og Hosman et bryggeri på stedet, som eksisterer fremdeles (Ломско пиво). I den samme perioden ble det startet en tobaksfabrikk og en keramikkfabrikk i byen.

Sveitseren Lui Aier grunnla i [[1897]] Loms første turnforening.

Velstående familier oppførte på begynnelsen av nittenhundretallet sine hus i østerriksk, italiensk og tysk sen [[secessjon]], også kalt wienersecession. Særlig er dette tydelig i byens hovedgate med bygninger oppført mellom [[1915]] og [[1935]].

== Demografi ==
[[Fil:Lom 007.jpg|thumb|Utsikt over byen med Donau i bakgrunnen]]
Innbyggertallet i Lom har de siste tiårende vist en synkende tendens:

* April [[1985]]: 32.307 
* April [[1992]]: 31.133 
* Mars [[2001]]: 27.897 
* Desember [[2004]]: 26.185

Fattigdommen er utbredt og forsterkes ved høy arbeidsledighet. Den yngre del av befolkningen flytter fra stedet og gjennomsnittsalderen er derfor høy. 
 
Av de ca. 30 000 innbyggerne er 18 000 [[sigøynere]]. Det er for bulgarske forhold en relativt høy andel. Sigøynerne har i Lom opprettet en hjelpesentral for sine trengende.

== Severdigheter == 
* Grunnmuren til den antikke festningen Almus
* Lom historiske museum i det gamle rådhuset i gamlebyen
* Borunska kirke
* Statue over [[voivod]]en Zeko (1807 – 1881) som deltok i kampen for å befri Serbia fra tyrkerne
* Ruinene av Asparukgraven (4 kilometer sørøst for byen)Utsiktspunkter til Donau med muligheter for vannsport og fiske
* Plazha (bulgarsk: Плажа), en steinstrand på 500 meter, ca. tre kilometer fra sentrum
* Klosteret Hellige trefoldighet (Света Тройца) 30 kilometer fra Lom
* Ruinene av den antikke romerske byen Ratiaria 28 kilometer vest for Lom

== Religion ==
Majoriteten av befolkningen er ortodokse kristne. Forøvrig er de største trosretningene protestanter ([[adventister]] og [[baptister]]).

== Oppkalling ==
Lom Peak på [[Livingston Island]] i [[Sør-Shetlandsøyene]], [[Antarktis]] er oppkalt etter Lom.

== Klima ==
Byens beliggenhet ved Donau gir mye tåke fra oktober til mars. Om vinteren kan temperaturen synke til – 30 °C. Om sommeren er + 40 °C ingen sjeldenhet i den stillestående luften på [[Den donauske slette i Bulgaria|sletten langs Donau]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Bulgaria]]
[[Kategori:Bosetninger ved Donau]]