Vis kilden til Logos

[[Fil:Logos.svg|right|thumb|Logos, [[gresk alfabet|gresk staving]] ]] 
'''Logos''' ([[gresk]]: {{polytonic|λόγος}}, av ''lego/legein'' å tale) kan bety ''ord'', ''begrep'', ''tale'', ''forhold'', ''resonnement'', ''tanke'', ''fornuft'' og ''universell verdensorden''. Begrepet har sin bakgrunn i [[Antikk gresk filosofi|gresk filosofi]] og har senere vært benyttet innenfor ulike tradisjoner og fag, blant annet i [[filosofi]], [[psykologi]], [[Kristen teologi|teologi]], [[religion]] og [[retorikk]].

==Filosofi==
[[Førsokratikerne|Førsokratikeren]] [[Heraklit]] er den første som benyttet begrepet i filosofisk forstand, og beklaget seg over at folk flest manglet evnen til å forstå ''logos'', som han brukte i betydningen «[[fornuft]]». Selv skapte han seg orden i verdens omskiftelighet ved å la motsetninger definere hverandre: Kaldt definerer varmt, godt definerer ondt osv.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Heraclitus] [[Heraklit]] med ''logos'' som «fornuft»</ref> Hos ham betegnet ''logos'' verdens evige struktur, slik den fremtrer i filosofiens forklaring. ''Logos'' er i alt og styrer, som lov, hele forandringsprosessen i verden. Den holder de motstridende krefter i tilværelsen i balanse («Ut av alt blir ett og ut av enheten alt»). Å erkjenne ''logos'' er, ifølge Heraklit, [[visdom]], og med det mener han at ''logos'' er [[prinsipp]]et for liv og intelligens.

[[Platon]] anvendte begrepet i betydningene «redegjørelse», «forklaring» og «utsagn». For ham berodde sann kunnskap på evnen til å gi en redegjørelse - ''logos'' - for det man vet. [[Sokrates]] beskrev ''logos'' som det særlige kjennetegn ved noe,det som skiller det fra alt rundt. [[Aristoteles]] forsto ''logos'' som den saklige fornuft som på [[latin]] kalles ''ratio'' og det norske ordet «[[rasjonalitet]]».<ref>[https://classicalwisdom.com/culture/language/the-concept-of-logos/] {{Wayback|url=https://classicalwisdom.com/culture/language/the-concept-of-logos/ |date=20220317184417 }} [[Platon]], [[Sokrates]] og [[Aristoteles]] om ''logos</ref>

I [[stoisisme]]n forbindes det kognitive ''logos'' med ''pneuma'' ([[ånd]] og [[ånde]]). Dette reflekteres også i [[Johannesevangeliet]]s bruk av ''logos'' i åpningskapitlet.<ref>[https://oxford.universitypressscholarship.com/view/10.1093/acprof:oso/9780198792505.001.0001/acprof-9780198792505-chapter-2 Troels Engberg-Pedersen:] Ny lesning av det fjerde [[evangelium]]</ref>
''Logos'' som verdensfornuften, dvs. universets ordnende prinsipp, er en kraft (gr. ''pneuma'' ånd) som påvirker all bevegelse, gjennomtrenger all materie (gresk ''hyle'') og styrer prosessene i universet. Det individuelle utvikler seg fra de frø (gresk ''logoi'') som alle har del i verdensfornuften (gresk ''logos'').
''Logos ''virker også den moralske sammenheng mellom menneskenes handlinger.

==Retorikk==
I [[retorikk]]en danner logos sammen med ''[[ethos|etos]]'' og ''[[pathos|patos]]'' de [[retoriske bevismidler|retoriske bevismidlene]] som skaper overbevisning hos tilhørere.

Logos-argumentasjon handler om å argumentere logisk via tale. Mens ethos etablerer argumentasjon gjennom talerens karakter og pathos skaper følelsesargumentasjon, fremsetter logos argumentasjon gjennom ytringer. På denne måten skapes håndfast argumentasjon, kanskje gjennom benyttelse av harde fakta, noe som igjen er med på å underbygge talerens ethos.

== Referanser ==
<references />
{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:Retorikk]]
[[Kategori:Greske ord og uttrykk]]