Redigerer Loft (bygning)

{{omhandler|en bygningstype|bygningsdelen|loft}}
[[Fil:Gransherrad,_Bolkesjø._Uppigard_-_NB_MS_G4_0194.jpg|thumb|Loft (til høyre) og [[stabbur]] på Uppigard [[Bolkesjø]] Gnr 38 bnr 8 (nå 134/8)  i [[Gransherad]], på 1890-tallet. {{Byline|[[Marthinius Skøien]] (1849–1916) / [[Nasjonalbiblioteket]] / [[Riksantikvaren]]}}]]
'''Loft''' er en tradisjonell [[bygning]]stype i to etasjer til soverom og oppbevaring, kjent særlig i [[Norge]] fra [[middelalderen]] av. Lignende bevarte bygg fra andre land er yngre enn de norske. Ved siden av [[Stavkirke|stavkirkene]] er loftene Norges mest særpregede og eldste bevarte trebygninger.<ref name=berg>Berg 1989; side 174</ref><ref name="SNL">{{Kilde oppslagsverk|tittel=loft – bygningstype|url=http://snl.no/loft_-_bygningstype|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-03-06|besøksdato=2020-11-15|språk=nb}}</ref><ref name="Bugge" /><ref name="Brochmann" /><ref name="kulturhistorisk" /> Byggeskikken ble opprettholdt til rundt 1800. Til forskjell fra [[Stue (bygning)|stue]] var loftene vanligvis uten oppvarming i form av ildsted.<ref name="Engen1992" /> 

Mange loft har fint utformede detaljer blant annet i form av fint utskårne stolper. Trolig har bygningstypen vært mest utbredt på Østlandet, noe sjeldnere på Vestlandet.<ref name=":3">{{Kilde bok|tittel=Norsk alkunnebok. VIII bandet|utgiver=Fonna Forlag|år=1958}}</ref>
[[Fil:Kravik Mellom, Nore & Uvdal kommune.jpg|thumb|Langloft med to rom i hver etasje på gården Mellom Kravik i [[Nore og Uvdal]] kommune.<ref name="kulturhistorisk" />]]
Loftene var ofte gårdens mest staselige bygning og var vanlig i tunet på storgårder i Norge i [[middelalder]]en og senere.{{Sfn|Bugge|1990|s=19}} Det ble brukt blant annet til innkvartering av gjester og til oppbevaring av klær og kostbarheter i overetasjen. Da glassruter ble tatt i bruk var loftsrommet ofte det første som fikk vindu med glass. Underetasjen, ofte kalt ''bu'' eller ''underbu,'' ble ofte brukt til lagring av mat.<ref name="Brochmann" /><ref name="Vage" /><ref name="kulturhistorisk" /><ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092308111|tittel=Tingbøkene og byggjeskikken i Glåmdalen|forfatter=Berg, Arne|forlag=Glomdalsmuseet|utgivelsesår=1967|utgivelsessted=Elverum|side=|sider=32, 47, 56}}</ref> 

På [[Vestlandet]] var loftene som regel enklere i utforming enn på [[Østlandet]]. Loftet ble reist i [[Lafteverk|laftet]] tømmer og ofte med utstikkende [[svalgang]] av [[stavverk]] på tre eller fire sider av loftsetasjen. Den laftede kjernen hadde vanligvis ett rom i hver etasje.{{Sfn|Bugge|1990|s=19}}<ref name="Brochmann">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080704015|tittel=Arkitektur - hva er det?|forfatter=Brochmann, Odd|forlag=Yrkesopplæring|isbn=8258504150|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1986}}</ref><ref name="Vage">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022208128|tittel=Hus og tun gjennom tidene|forfatter=Våge, Jan|forlag=Landbruksbokhandelen|isbn=8255704302|utgivelsessted=Ås|side=|utgivelsesår=2000}}</ref><ref name="kulturhistorisk" /> Når underetasjen ble for liten forekom det, blant annet i Telemark, at det ble satt opp et [[Stabbur|bur]] (lagerbygning) eller en ''bu'' ved siden.<ref name=":3" /> 
[[File:Lydvaloftet001.jpg|thumb|[[Lydvaloftet]] på [[Voss]], i Vestland-stil med sammenhengende bordkledning. Fortidsminneforeningen kjøpte loftet i 1909 og flyttet det ut av gårdstunet.<ref name="vegbok" />]]

Loft blir lett forvekslet med bur (vanligvis kalt [[stabbur]]) i to etasjer, men stabburet er eller var bare til oppbevaring av mat og loftet har vanligvis utvendig trapp til overetasjen via svalgangen.<ref name="Hvattum" /><ref name="Anker1998" /> Nye stabbur ble etterhvert utvending utformet som etterligning av loft, mens stabburene fortsatt hadde innvendig trapp. Etterhvert som stuene tok over loftenes funksjon, fremsto stabburene i noen bygder, blant annet i Hedmark, som det staseligste bygget på gården.<ref name=":7" />

Loftene regnes blant de beste eksemplene på teknisk kyndighet og estetisk formgiving med laftet tømmer. Ifølge arkitektene [[Gunnar Bugge]] og [[Christian Norberg-Schulz]] er stavkirkene og loftene Norges viktigste og mest selvstendige bidrag til [[arkitekturhistorie]]n.<ref name="Bugge" /> Stavkirkene og loftene inspirerte [[dragestil]]en som vokste frem i nasjonalromantikken på slutten av 1800-tallet.<ref name="Brochmann"/>
[[File:Buildings at Norsk Folkemuseum in Oslo Norway.png|thumb|Brottveitloftet i tre etasjer (til venstre) sammen med Åmlidstua, Oseloftet og Kjellebergstua fra [[Setesdal]] på [[Norsk Folkemuseum]].]]
Bevarte loft finnes bare på bygdene, særlig i [[Telemark]], [[Numedal]], [[Setesdal]] og andre innlandsdaler i Sør-Norge.<ref name="vestnordisk" /> Landets eldste [[profan]]e bygninger av tre er loftsbygninger, og de er jevngamle med de eldste [[stavkirke]]ne. [[Vindlausloftet]] fra rundt [[1167]] og [[Haugenloftet]] fra [[1218]] er begge datert ved hjelp av årringene i laftestokkene.<ref>Jan Michael Stornes: ''Vindlausloftet''. Fortidsminneforeningens årbok 2008.</ref> Det ble bygd loft til tidlig 1800-tall som i hovedtrekk var utformet på samme måte som loft på 1200-tallet.<ref name="kulturhistorisk" /> Bygninger oppført før 1650 er automatisk fredet.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052108227|tittel=Laftehus: tømring og torvtekking|forfatter=Vreim, Halvor|forlag=Noregs boklag|isbn=8252201148|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1975}}</ref>  

Gårdsbygning med lignende funksjon og utforming er kjent fra Sverige, fra fjellområder i Sentral-Europa og i det nordlige Spania.

==Bakgrunn==
Norge er et av de land i verden som har [[Bevarte trehus i Norge fra middelalderen|bevart flest tømmerhus]] fra tiden før [[reformasjonen]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Berg, Arne  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Arne Berg: et utvalg av hans artikler om bygningshistorie samlet i anledning hans 80-års dag | isbn = 8290359616 | utgivelsessted = Øvre Ervik | forlag = Alvheim & Eide akademisk forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092103011 | side = }}</ref> Utenom Skandinavia finnes det knapt laftede hus fra før 1500, og i Skandinavia er det særlig i Norge at laftede bygg fra før 1500 er bevart. Bortsett fra i [[Alpene]] finnes det knapt laftebygg fra 1600-tallet utenom Norge. De mange fint tømrede kirkene i [[Russland]] og østområdene ellers er stort sett fra 1700-tallet eller senere.<ref name="Hauglid1980" /> 

Før lafting ble innført var [[grindverk]] eller stavverk den dominerende byggemåten i Norge. Dette er særlig dokumentert arkeologisk rundt kysten fra Sørlandet til Lofoten i form av [[Langhus (bygning)|langhus]] med lave murvegger og tak båret av grove stolper i grindverkkonstruksjon. Langhusene hadde mennesker, husdyr og andre funksjoner under samme tak. Trolig erstattet lafting grindverk og stavverk gradvis i løpet av vikingtid og middelalder. Bygninger for boligformål, ''innhus'', trolig var de første som ble laftet. Grindverk ble blant annet på [[Vestlandet]] fortsatt brukt i naust og andre enkle uthus, mens den mest utviklede stavkonstruksjonen ble bevart i [[Stavkirke|stavkirkene]]. Innføring av lafting innebar en betydelig endring av arkitektur og bebyggelse i Norge.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061906149|tittel=Byggeskikk på landsbygda|forlag=Landbruksforlaget|isbn=8252901069|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1975}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018051448066|tittel=Historisk utvikling av bygningar på gardsbruk|forfatter=Våge, Jan|forlag=Landbruksbokhandelen|isbn=8255703314|utgivelsessted=Ås|side=|utgivelsesår=1990}}</ref><ref name=":32">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120904029|tittel=Grindbygde hus i Vest-Norge. Eksempelsamling.|forlag=Norsk institutt for kulturminneforskning|isbn=8242611866|side=5, 15, 43|utgivelsesår=2000}}</ref><ref name=":6" /> 

===Trebygninger i Norge===
De fleste bevarte laftede bygg fra middelalderen er loft (omkring 100), og over halvparten av disse er i Telemark.<ref name="Berg1998">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032203006|tittel=Norske tømmerhus frå mellomalderen  Bind 6 : Hus for hus : tillegg og tidfesting|forfatter=Berg, Arne|forlag=Landbruksforlaget|isbn=8252921515|utgivelsessted=Oslo|side=293-296|artikkel=Etterkunnskap : meir om loft|utgivelsesår=1998}}</ref> Foruten stavkirker og loft finnes det noen få bevarte stuer og noen få løer fra middelalderen, men ellers ingen uthus som er sikkert datert til middelalderen. Bygningstypens høye prestisje og kvaliteten på laftingen kan være grunnen til at mange loft er bevart.<ref name="vestnordisk" /> 

[[Lafteverk]] er i Norge en yngre teknikk enn stavverket, som ble brukt både i stavkirkene og i [[Profan|profane]] bygninger. Mot slutten av [[vikingtiden]] ble [[lafteverk]] av liggende tømmer vanlig i bolighus i Norge. De tykke tømmerstokkene gir varmeisolasjon.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Brochmann" /><ref name="Vage" /><ref name="SNL" />  Lafting ble først vanlig på [[Østlandet]], mens stavbygg og grindverk ble videreført på [[Vestlandet]] særlig i uthus som naust og låver. Utbredelse av lafting følger stort sett de store [[Barskog|barskogene]] i Europa. Lafting er utbredt i Skandinavia, [[Finland]], store deler av Russland, de baltiske landene, Polen, i og omkring [[Karpatene]], i sveitsiske og østerrikske alper, samt i fjellområdene i Nord-Spania.<ref name="Hauglid1980" />

===Gårdsbebyggelse i Norge===
Det antas at skikken med å bygge mange små spesialiserte bygninger på gårdene oppsto samtidig med innføring av lafting. Fra rundt år 1900 ble nybygde uthus som regel oppført som en stor [[driftsbygning]] med de fleste funksjoner under ett tak, den såkalte [[Låve|enhetslåven]].<ref name="Hjulstad1991" /> Til omkring 1800-tallet hadde gårdene i Norge mange bygninger, ofte ett hus til hvert formål. På store gårder på Østlandet kunne det være 30 bygninger, mens det på mindre gårder var vanlig med over 10.<ref name="Tobiassen" /> 

[[Stue (bygning)|Stuen]] var bolighus med oppvarmet oppholdsrom, mens bu og loft ble brukt til både innkvartering og lager. [[Eldhus]]et fungerte som et grovkjøkken og vaskerom. Husdyrene ble holdt i egne bygninger ([[fjøs]] og [[stall]]). Dyrefôret ble ofte oppbevart i en bygning for seg ([[løe]]) og måtte bæres til fjøset hver dag.<ref name="Tobiassen">{{Kilde bok | forfatter = Tobiassen, Anna Helene | utgivelsesår = 1984 | tittel = Byggeskikk i norske bygder: et forelesningskompendium | isbn = 8255060278 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071704009 | side = }}</ref> Loft, stue og stabbur ble regnet blant «innhusene» på gården, til forskjell fra «uthus» som låve og fjøs.<ref name="Engen" /><ref name="Foreningen1929" /><ref name="Hjulstad1991" />

===Tidlige undersøkelser===
Antikvar [[Nicolay Nicolaysen]] innledet i 1848 den første målrettede dokumentasjonen av bygningshistorie på landet i Norge. Sammen med arkitekt [[P.H. Holtermann]] reiste han sommeren 1848 gjennom amtene [[Jarlsberg og Larviks amt|Jarlsberg og Larvik]] og [[Bratsberg]], over fjellet til [[Odda]] og til Bergen. Retur til Christiania gikk via [[Voss]], [[Vik i Sogn]], [[Lærdal]] og [[Hallingdal]]. Rapporten fra reisen konsentrerte seg om stavkirker og stabbur, og fremstillingen i rapporten tyder på at mye av dette var ukjent stoff. Holtermanns oppmålinger sommeren 1848 var de første. Arkitektene [[Georg Andreas Bull]] og [[Christian Christie]] gjorde reiser med samme formål på 1850-tallet.<ref name="Hegard">{{ Kilde bok | forfatter = Hegard, Tonte  | utgivelsesår = 1984 | tittel = Romantikk og fortidsvern: historien om de første friluftsmuseene i Norge | isbn = 8200070840 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082606013 | side = }}</ref>

Christie kartla både bevarte bygg fra middelalderen og senere århundrer. Bull reiste for [[Fortidsminneforeningen|Fortidsminneforeningens]] regning somrene 1853–1855, og Christie reiste fra 1858. Fra 1870 til 1900 var arkitektene [[Håkon Thorsen]], [[Henrik Thrap-Meyer]] og [[Johan Meyer]] engasjert i slikt arbeid. Thorsen gjorde omfattende undersøkelser i Telemark samt i dalførene og på flatbygdene i årene 1874–1884, med særlig interesse for stuer og loft. [[Peter Andreas Blix]] laget perspektivtegninger av [[Lydvaloftet]] og [[Finnesloftet]] på Voss i 1888. Tidligere hadde Bull laget plantegninger av Finnesloftet i 1853 og Holtermann tegnet et loft på Gavlstad i [[Lardal]].<ref name="Christie1994">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020604109|tittel=Til felts mot forfall: med målebånd og skissebok i Fortidsminneforeningens tjeneste|forfatter=Christie, Håkon|forlag=Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen|isbn=8290744323|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1994}}</ref><ref name="Hegard" />

Rolstadloftet fra [[Sør-Fron]] og Berdalsloftet fra Telemark ble sammen med [[Gol stavkirke]] og to stuer flyttet til [[Bygdøy kongsgård]] i 1881. Dette var utgangspunktet for [[Norsk Folkemuseum]].<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121308100|tittel=Fra antikvitet til kulturminne: trekk av kulturminnevernets historie i Norge|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Universitetsforlaget|isbn=8200211339|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1991}}</ref>

===== Eilert Sundts undersøkelser =====
Ifølge samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] var loftet, i form av bod eller bu i to etasjer, det første gårdshuset med mer enn én etasje. Sundt skriver at det var denne bygningstypen som nødvendigvis innførte trapper på bygdene. Svalgangen hadde ifølge ham ikke bare til hensikt å føre en trapp opp til døren i overetasjen, den skulle også beskytte klær og annet som ble oppbevart på loftet:<blockquote>«...saa Raa-Damp eller Fugtighed fra Jorden ikke kunde naa dem og faa dem til at mugne. Og fremdeles blev Svalen med dens tætte Panel bygget omkring, at ikke Solen skulde brænde paa selve Tømmervæggen og gjøre det lummert derinde; thi jo mere kjøligt det kunde holdes paa Loftet, des mindre skulde vel Møllen, den Klædesfordærver, lokkes derind.» </blockquote>Sundt la til grunn at klær og tekstiler var kostbare, og han antok at der klærne, inkludert ekstra sengetøy, ble oppbevart, var det også naturlig å sett opp gjestesenger.<ref name="eilert" /> 

Sundts hypotese var at gårdene opprinnelig hadde to hus med særskilte funksjoner: Stuen til beboelse og boden til lagerhold av matvarer (underetasje) og klær og gjesteseng i overetasje. For den [[Jæren|jærske]] stueform så Sundt for seg en utvikling der disse to byggene ble flyttet nær hverandre og koblet sammen til ett rekkebygget hus. Senere undersøkelser viser at utvikling i store trekk var omvendt av Sundts hypotese: Det rekkebygde huset var utbredt i middelalderen.<ref name="vegbok">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kulturhistorisk vegbok | isbn = 8273260267 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907726 | side = }}</ref> 

Sundt studerte norsk folkekultur og fremhevet hvordan byggestil og innredning fortalte en god del om innbyggernes livsstil. Han mente at en omfattende kartlegging med tegninger av gamle bygg ville avdekke hvordan byggeskikken hadde vokst frem. Hans banebrytende bok ''Om Bygnings-Skikken paa Landet i Norge'' kom ut i 1862. Boken inkluderte tegninger av Bull og Christie.<ref name="Christie1994" />

Sundt ble medlem av [[Fortidsminneforeningen]]s direksjon i 1858. Fra rundt 1860 var tegning og oppmåling av laftede stuer og loft en del av foreningens virksomhet. Sundt var en pådriver for å utvide foreningens virkefelt, som opprinnelig var mest begrenset til kirkebygg.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Eldal, Jens Christian  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Historisme i tre: "sveitserstil", romantikk, byggeskikks-renessanse og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = J.C. Eldal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070706036 | side = }}</ref>

==Etymologi og betegnelser==
Betegnelsen ''loft'' brukes også om øvre etasje og rommene like under taket i en større bygning, og om himling (innvendig) i et rom. Ordene kommer av [[Norrønt (språk)|norrønt]] ''lopt, loft'' som også kunne bety ''[[luft]]'' eller luftlag. Ordet er i norrønt relatert til å være i høyden eller løftet opp.<ref>De Caprona, Y. (2013). ''Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet''. Kagge.</ref><ref name="Hegstad">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110206047|tittel=Gamalnorsk ordbok: med nynorsk tyding|forfatter=Hægstad, Marius|forlag=Samlaget|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1909}}</ref> Betydningen å ''løfte'' er avledet av (luft) i betydningen «løftet høyt». Luft som et stoff (en gass) ble tidligere omtalt som ''vind''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Falk, Hjalmar  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog | isbn = 8290520166  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bjørn Ringstrøms antikvariat | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103124035 | side =472, 486 }} «Løfte».</ref> Ifølge kulturhistoriker [[Håvard Skirbekk]] betyr ''loft'' primært rom i overetasjen eller oppunder taket i hus med mer enn to etasjer. Hus med mer enn én etasje ble da kalt ''loftsbu'', ''loftbygning'' eller ''loft'', brukt sekundært om hele huset.<ref name="Skirbekk" />

I Gudbrandsdalen hadde ''aurbuloft'' en kjølig underetasje halvveis gravd inn i bakken mens overetasjen var gjesterom.<ref name="Engen" /><ref>{{snl|aurbu|aurbu}}</ref>

Trappen eller stigen fra gårdsplassen til svalen ble kalt ''rið'' på norrønt.<ref name=":2">Sundt 1862/1976; side 42</ref>
[[File:Lykrestua Christie.png|thumb|[[Lykrestua]] i 1860 etter tegning av [[Christian Christie]]. Lykrestua er en [[ramloftstue]] med en loftsetasje på tvers over kleven i en stuebygning.]]

===Beslektede bygg og betegnelser===

==== Bur og skemma ====
Små hus brukt til oppbevaring av forråd og redskaper ble i middelalderen kalt bu, bur eller ''skemma''. Betegnelsen skemma har trolig ikke vært brukt siden middelalderen og kommer av ''skammr'', som betyr ''kort'' og viser til husets korte og kvadratiske form. ''Skemma'' ble også brukt om et eget hus for ugifte kvinner (brukt i omtrent samme betydning som [[jomfrubur]]). Betegnelsen ''bu'' om kombinerte forråds- og sovehus ble brukt fra slutten av middelalderen.<ref name="eilert">Sundt 1862/1976</ref><ref name="Gjerder" /> Skemma kunne også være et bur eller bud brukt som soverom.<ref name="Hegstad" /> 

I [[Setesdal]] har etasjene i skemma blitt omtalt som ''undirskemma'' og ''skemmu-lopt'', og betegnelsene bur og skemma har til dels blitt brukt om hverandre. Nederst i Setesdal har hele bygget blitt omtalt som ''bur'', mens ''lopt'' har vært brukt lenger oppe i dalen.<ref name="Aall" /> Ifølge [[Marius Hægstad]] ble ''skemma'' også brukt i betydningen «et lite hus med brudeseng». Ifølge Hægstad ble ''lopt-skemma'' brukt i betydningen bur med loft.<ref name="Hegstad" /><ref name="Aall" /> Underetasjen har på gammelnorsk vært omtalt som ''undirskemma'', ''búð''/''undirbúð'' eller ''undirbúr.<ref name=":2" />'' På Vestlandet forekom betegnelser som sengebu, bualoft og, etter innføring av vinduslass, glasstove.<ref name=":8" />

==== Loft eller stabbur ====
[[File:Garmo Sygard, Oppland - Riksantikvaren-T124 01 0215.jpg|thumb|Aurbuloft på Garmo i Lom.{{byline|[[Halvor Vreim]]}}]]
Et loft er til natteleie og beboelse, og til oppbevaring av klær, men også til oppbevaring av mat i bua nede. [[Bur]], som regel kalt stabbur, er bare til oppbevaring av mat. Loft har likhetstrekk med stabbur i to etasjer og blir lett forvekslet. En vesentlig forskjell er at loftet vanligvis har utvendig trapp,<ref name="Hjulstad">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061906149|tittel=Byggeskikk på landsbygda: bakgrunn og utviklingstendenser|forfatter=Hjulstad, Olav m.fl.|forlag=Landbruksforlaget|isbn=8252901069|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1975}}</ref> mens stabburet har trapp inne i laftekjernen. Loftet har utvendig trapp for å kunne stenge de to etasjene hver for seg. Stabbur i to etasjer har vanligvis trapp inne i laftekjernen slik at det bare er én inngang.<ref name="Vage" /> Trappen innenfor eller utenfor tømmerkjernen er den tydeligste forskjellen på loft og bur, som ellers kan være svært like.<ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" /> Noen loft har blitt bygget om med trapp inne i huset. Enkelte stabbur (blant annet et på Nordre Kleppe i [[Vågå]]) i to etasjer har utkraget overetasje og svalgang i front med trapp på utsiden.<ref name="Engen1992" /> Utkraging innebærer at når laftingen er kommet til andre etasje brukes betydelig lengre stokker som stikker så mye ut fra veggen at de kan bære svalgangen.<ref name=":4" />

Hverken loft eller bur var opprinnelig løftet fra grunnen eller fra grunnmuren (på stolper), men mange loft ble løftet opp på stolper eller stabber på 1600- og 1700-tallet.<ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" /> [[Tveitoloftet]] fra Telemark står i dag på  [[Norsk Folkemuseum]] i Oslo, og en [[rune]]innskrift daterer dette huset til 1300. Opprinnelig sto det på bakken, og ble trolig løftet opp og satt på stabber en gang på 1700-tallet.<ref name="Bugge" /> Loftets opprinnelige funksjon som innkvartering ble etterhvert mindre og da endret bruken seg, slik at loft og stabbur ikke var så lett å skille fra hverandre.

==== Stue ====
[[File:Eltonstua (cropped).jpg|thumb|«Nattstue» i to etasjer med utvendig trapp og svalgang. Elton i [[Stange]], utstilt på [[Hedmarksmuseet]]. Eilert Sundt besøkte Elton i 1851 og beskrev bygningen.<ref name=":8">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000011017|tittel=Søvn. Ei kulturhistorie|etternavn=Haugen|fornavn=Bjørn Sverre Hol|forlag=Skald|utgivelsesår=2022|isbn=9788279592334|side=}}</ref>]]
Sundt antok at ''[[stue]]n'' var det første og på mange gårder det eneste huset med ildsted.<ref>Sundt 1862/1976; side 31</ref> De eldste stuene ble også kalt ''eldhus'',<ref name="Bjerke">{{Kilde bok | forfatter = Bjerke, Gunnar | utgivelsesår = 1950 | tittel = Landsbebyggelsen i Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = I hovedkommisjon hos Dreyers forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042204133 | side = }}</ref> senere er [[eldhus]] brukt om eget bygg brukt som grovkjøkken med særlig behov for ildsted og plassert på brannsikker avstand fra øvrige bygg.<ref name="Foreningen1929">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1929 | tittel = Årsberetning for Fortidsminneforeningen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019061781617_001 | side = }}</ref><ref name="Engen" /> Ifølge museumsmannen [[Håvard Skirbekk]] er ''stue'' (stove, stoge) et rom med ildsted, og ordet har blitt overført som betegnelse på hele huset.<ref name="Skirbekk" /> 

Da [[skorstein]]en ble innført på 1600-tallet ble det vanlig med stuebygning med mer enn én etasje. De toetasjes stuebygningene fikk flere steder svalgang med trappeoppgang som på loft.<ref name="Engen1992" /> For eksempel har stuebygget oppført i 1743 på [[Bjølstad gård]] svalgang på utkraget tømmer på tre sider og inngang til overetasjen via trapp som går opp i svalgangen.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Meyer, Johan  | utgivelsesår = 1987 | tittel = Fortids kunst i Norges bygder. B. 1 : Gudbrandsdalen, Hedalen og Kvikne | isbn = 8273650197 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Forum forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021748052 | side = }} Først utgitt 1918</ref> Innføring av rimelige jernovner gjorde det lettere å varme opp flere rom og jernovnen var renslig sammenlignet med åpne ildsteder slik at stuen lettere kunne gjøres dekorativ.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081708056|tittel=Korn og klasseskille|forfatter=Tranberg, Anna|forlag=Brøttum historielag|utgivelsesår=1993|isbn=8299175666|utgivelsessted=Brumunddal|side=}}</ref>
[[File:Bjølstad, Oppland - Riksantikvaren-T125 01 0547 (cropped).jpg|thumb|Stuebygning i to etasjer med svalgang på utkraging som et loft. [[Bjølstad gård]] i [[Heidal i Sel|Heidal]].{{byline|[[Halvor Vreim]]}}]]
Høystue, [[loftstue]] eller oppstue (Telemark: ''uppstugu'' eller ''ivigstog'') viser til loft som har ildsted i overetasjen. Betegnelsen ''loftstue'' har samtidig blitt brukt om stuer med overetasje slik det ble vanlig på 1700-tallet.<ref name="Anker1998">{{ Kilde bok | forfatter = Anker, Peter  | utgivelsesår = 1998 | tittel = Folkekunst i Norge: kunsthåndverk og byggeskikk i det gamle bondesamfunnet | isbn = 8202170001 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061020004 | side = }}</ref> Kildene omtaler i noen tilfeller ''loptstofa med búð'', som i større grad enn vanlig loft kan ha vært innredet til daglig oppholdsrom.<ref name="kulturhistorisk" /> [[Per Gynt-loftet]] på [[Maihaugen]] har utvending trapp på langsiden og svalgang.<ref name=":8" /> I Hedmark har loft, eller lignende bygg, også blitt omtalt som høystue og nattstue.<ref name=":7" /> 

En ''ram'' var en overetasje og ifølge Skirbekk bare brukt om rom over [[kove]]n der det var sengeplass og tilgang med innvendig stige/trapp; et ''[[ramloftstue|ramloft]]'' var da en overetasje i husets gavl med inngang fra svalen,<ref name="Skirbekk" /> som i [[Raulandstua]] fra Setesdal. Betegnelsen ''loft'' har i en del tilfeller vært brukt om ramloft.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Berg, Arne  | utgivelsesår = 1967 | tittel = Tingbøkene og byggjeskikken i Glåmdalen | utgivelsessted = Elverum | forlag = Glomdalsmuseet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092308111 | side = }}</ref>

I middelalderen ble svalganger kalt ''solarium'' på latin, og betegnelsen kan ha blitt brukt om rom innenfor oversvalen eller om hele bygget. I 1309 fremgår det av et brev at biskopen ved besøk i [[Ullensvang (tettsted)|Ullensvang]] bodde «in solario» – trolig i betydningen «i loftet».<ref name="Gjerder" />

==Bruk og utforming==
[[File:Bjølstad, Oppland - Riksantikvaren-T125 01 0008.jpg|thumb|Det store loftet på [[Bjølstad gård|Bjølstad]] i [[Heidal i Sel|Heidal]] har dobbel tømmerkjerne og omtales til dels som stabbur.<ref name="Bugge" /> {{byline|[[Herman Major Schirmer]]}}]]
{{sitat|...vi merker et pust av europeisk stormannskultur i disse gamle loftene....|Hilmar Stigum i ''Vår gamle bondekultur''.<ref name=kvhs>Visted og Stigum</ref>|align=right}}
[[File:5402 Oseloftet.jpg|thumb|Trapp hogd av en furustokk til Oseloftet fra Ose i Setesdal, oppført ca. 1700, nå på [[Norsk Folkemuseum]]. {{Byline|Olve Utne 2008}}]]
Overetasjen hadde ofte fastmonterte senger. I overetasjen ble klær, tekstiler, skinn og gjenstander som ikke var i daglig bruk opphengt eller pakket i kister. I underetasjen (i bua), var det vanlig å oppbevare [[korn]], [[mel]], [[flatbrød]] og andre tørre og frostsikre matvarer. Mens buret var et rent lager, hadde loftet vanligvis flere funksjoner.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Brochmann" /><ref name="SNL" /> 

I en liten kiste på loftet var det vanlig å oppbevare gårdens dokumenter. I noen områder var det vanlig at gårdens ugifte jenter i sommerhalvåret sov i loftet. Det er uklart om loftene ble brukt som soverom ved siden av eller i stedet for andre hus.<ref name="eilert">Sundt 1862/1976</ref><ref name="Gjerder" /> Loft, stue og stabbur ble regnet blant «innhusene» på gården, til forskjell fra «uthus» som låve og fjøs. <ref name="Engen" /><ref name="Foreningen1929" /><ref name="Hjulstad1991">{{Kilde bok | forfatter = Hjulstad, Olav | utgivelsesår = 1991 | tittel = Uthushistorie: driftsbygningar på norske gardsbruk frå jernalderen til idag | isbn = 8252913547 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018022007003 | side = }}</ref>
===Byggeteknikk===
Loftene er i hovedsak utført i laftet tømmer og med en utkraging som opplegg for svalgang rundt overetasjen på tre eller fire sider. Utkraging innebærer at andre etasje gjøres videre med stokker som stikker så mye ut fra veggen at de kan bære svalgangen. I tillegg kraget de øverste stokkene under taket ut for å bære sperrene i gavlen.{{Sfn|Bugge|1990|s=19}}<ref name=":4" />  

Loftstrappen var nesten alltid utenfor den laftede kjernen av bygget.{{Sfn|Bugge|1990|s=19}}<ref name=":4">{{Kilde oppslagsverk|tittel=utkragning|url=https://snl.no/utkragning|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-25|besøksdato=2024-12-22|språk=no|fornavn=Arne|etternavn=Gunnarsjaa}}</ref> Hver etasje hadde oftest bare ett rom, mens ''langloft'' hadde mer enn ett rom i hver etasje. Den laftede kjernen hadde samme størrelse i begge etasjer. Svalgangen har vanligvis vegger av lett stavverk.<ref name="vestnordisk" /> <ref name="Brochmann" /><ref name="Vage" /><ref name="SNL" /> Den utvendige trappa kunne være hogd ut av et kløyvt kjempetre, som i Oseloftet og Rygnestadloftet fra Setesdal. I svalgangen var det lysåpninger foran og på sidene, ofte var disse formet som [[Arkade|dvergarkader]] med rundbuer og dreide søyler.<ref name="kulturhistorisk" /> I enden av svalgangen har det ofte vært en [[toalett|do]].<ref name="vestnordisk" />  

Kombinasjonen av laftet tømmer i kjernen og lett stavkonstruksjon i svalgangene har vært utbredt i loft og bur på [[Østlandet]]. Bygningsteknisk er dette en krevende kombinasjon fordi trevirket krymper mer på tvers enn i lengderetningen, slik at de liggende laftestokkene har en tendens til å synke sammen med tiden.<ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" />  

De middelalderske loftene var ofte forseggjorte og laftet av grovt, tettvokst tømmer som kunne motstå vær og vind.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Johnsen, Oscar Albert  | utgivelsesår = 1936 | tittel = Norges bønder: utsyn over den norske bondestands historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041104036 | side = }}</ref> Byggeteknikken gjorde at loftene var relativt lette å demontere og sette opp igjen et annet sted. Mange loft er flyttet én eller flere ganger, og noen steder var det en skikk at bruden fikk med seg et loft som medgift.<ref name="Bugge" />  

Svillene (syllstokkene) i laftede stuer og loft fra middelalderen har ofte betydelig grovere dimensjoner enn stokkene forøvrig og har et [[trapes (geometri)|trapes]]formet tverrsnitt på samme måte som svillene i stavkirkene, mens de øvrige stokkene er høye og smale, men har avrundede sider.<ref name="vestnordisk" /> 

==== Bordkledning ====
På 1700-tallet ble det mindre vanlig med dekorativ utforming av laftetømmeret da det ble vanlig å kle lafteveggene med panel, særlig på flatbygdene. Der laftestokkene ble skjult bak panel, ble det ikke behov for å utføre laftingen så pent som tidligere, og i stedet ble utformingen av panelet med lister og profiler brukt som dekorasjon.<ref name="vestnordisk" /> Loft med slette vegger uten svalganger (slik at formen får [[kube|kubisk]] preg som [[Alfstadloftet]]) kalles i Telemark for ''stråkloft''.<ref name="Gjerder" /> I innlandsstrøk der den «klassiske» typen loft med sval var utbredt, fikk slike loft sjelden bordkledning. På Vestlandet har bordkledning av laftingen vært vanligere noe som har gitt det enkelte bygg mindre særpreg. På 1800- og 1900-tallet ble bordkledning på laftevegger mer vanlig.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030907019|tittel=Norske tømmerhus frå mellomalderen. Bind 4|forfatter=Berg, Arne|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252913806|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1993}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050603032|tittel=Norske tømmerhus frå mellomalderen. Bind 4.|forfatter=Berg, Arne|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252913814|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1995}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080600023|tittel=Stav og laft i Norge|forfatter=Bugge, Gunnar|forlag=Byggekunst|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1969}}</ref>

==== Vegger med overheng ====
I laftede loft, stuer og buer fra middelalderen skråner veggene ofte svakt utover slik at de stikker 5 til 15 cm lenger ut oppe enn nede. Det er usikkert om dette bare har vært gjort av tradisjon eller om det har vært gjort av estetiske hensyn for å gi bygget en mindre streng siluett. Slike svakt utoverhellende vegger er kjent fra Norden, Russland og Alpene. Skrå laftevegger kan medvirke til å gjøre konstruksjonen mer stabil og beskytte mot slagregn og mot at snø legger seg. Det er usikkert om den svake utoverhellingen er tilstrekkelig til å ha særlig praktisk betydning som beskyttelse og disse byggene har vanligvis utstikkende tak som i seg selv gir god beskyttelse. Svalgangenes stolper og bordkledning skråner ofte svakt utover på samme måte som lafteveggen og bidrar til loftenes spesielle profil. De utoverhellende veggene i loftene skiller seg fra de innoverlenende veggene i [[grindverk]] og i svalganger i noen stavkirker.<ref name="vestnordisk" />
=== Stil ===
Laftekonstruksjon gir bygningene et sluttet og traust preg. Loft med utkraget, stavkledd svalgang får et dristigere utseende enn de enklere laftehusene.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Brochmann" /><ref name="Vage" /><ref name="SNL" /> På enkelte loft var det fint utformede lysåpninger gjennom (bakerste) tømmervegg inn i rommet. Loftene er ofte praktbygg, og særlig kommer dette fram i utskåret dekor på stolpene i svalen, på [[beitski]]ene og med kunstnerisk utformede smijernsbeslag på dørene. Det har forekommet malte loft også i middelalderen.<ref name="kulturhistorisk" />

===Geografiske forskjeller i Norge===
{{sitat|Gjestene ble anbrakt i loftet. Der ble de også bevertet, og der skulle brudeparet sove, forteller presten Wille fra Seljord i 1786. Jentene sov der om sommeren, og gutter som var ute på lørdagsfriing, satte kursen dit.|Hilmar Stigum, ''Vår gamle bondekultur''.<ref name=kvhs/>|align=right}} 
[[Fil:Telemarkstunet Norsk Folkemuseum 0.jpg|thumb|[[Tveitoloftet]] fra Søndre Tveito i [[Hovin]] i Telemarkstunet på [[Norsk Folkemuseum]] er datert til om lag 1300. Den tydelige utkragingen til fire sider er typisk for Telemark. De tykke hjørnestolpene på svalgangen er tilføyd på 1600-1700-tallet.<ref name="Bugge" /> Det lavere bygget til høyrer er et [[bur]] fra Nedre Nisi, [[Gransherad]], datert til 1797. {{Byline|James Cridland}} ]]
Telemark, Hallingdal, Setesdal, Krødsherad og Numedal har de rikest utformede loftene, loftene i Telemark er særlig rikt dekorert. I Telemark er det vanlig med svalgang på alle fire sider, mens det i Numedal og Hallingdal ikke er vanlig med svalgang rundt hele bygningen.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" /> I [[Gudbrandsdal]] og [[Østerdal]] fantes enkelte [[ramloftstue]]r. Hustypen oppsto antagelig på 1500-tallet ved at en [[årestue]] ble påbygget med en loftsetasje over kleven og med [[møne|møneretningen]] på tvers av taket over den lavere [[stue]]bygningen. Med [[Åre (ildsted)|åre]] som ildsted og med [[ljore]] for røyken, kunne stua ikke påbygges. Ramloftstuene som eksisterer, er yngre og har [[peis]].<ref name=eilert/> En ''ram'' var en overetasje.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jahnsen, Jahn Børe  | utgivelsesår = 1983 | tittel = Bygget av levende stene: middelalderens kirkelige forhold i Valdres | isbn = 8290066546 | utgivelsessted = Aurdal | forlag = Paul T. Dreyers forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030107037 | side = }}</ref> 

====Telemark og Setesdal====
I [[Telemark]] kalles de utkragede svalgangene vinger (vengjer) og hustypen ''vengjeloft''.<ref name="Gjerder" /> I [[Setesdal]] har loftene i Valle tradisjonelt vært mer høyreiste, mens de i Hylestad og nedenfor har hatt et tyngre preg med lave og brede svaler.<ref name="Aall" /> I [[Setesdal]] ble i større grad byggemåten fra middelalderen beholdt. På [[Rygnestadtunet]] står et loft i tre etasjer, ''trihågloptet'', som var en uvanlig konstruksjon. I Rygnestadtunet er særlig loftsbygningen fra etter [[reformasjonen]]. ''Drombeganger'', overbygde gangveier mellom stuebygget og loftet i lett stavkonstruksjon, har forekommet i Telemark og Setesdal og kanskje andre deler av landet.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" /><ref> {{kulturminne|87089|Rygnestadtunet}} </ref>  

Loft og bur stilt ved siden av hverandre er typisk for mange gårdstun på Østlandet. I Setesdal har det vært vanlig at stua og det monumentale loftet står ved siden av hverandre.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" /> Loft med slette vegger uten svalganger (slik at formen blir kubisk som [[Alfstadloftet]]) kalles i Telemark for ''stråkloft''.<ref name="Gjerder" /> I Setesdal utmerker mange loft seg med kraftige materialer. I Telemark preges loftene av rik dekorasjon.{{Sfn|Bugge|1990|s=13}}

[[Vindlausloftet]] på Eidsborg i Telemark er Norges eldste profane trebygning og er datert til ca. 1167. [[Haugenloftet]] i Bygland i Setesdal <ref>[https://avtrykk.no/haugenloftet-i-setesdal-aust-agders-eldste-trebygning Haugenloftet i Setesdal - Aust-Agders eldste trebygning], Avtrykk.no, 24.04.2018</ref> er datert til 1218 og omtales som landets nest eldste profane bygning. Begge dateringene er basert på [[dendrokronologi]]. Staveloftet står på [[Hallingdalsmuseet]] i Nesbyen.<ref name=":3" /> 

====Østlandet forøvrig====
I [[Gudbrandsdalen]] har noen av de store gårdene hatt en egen likbu for døde stående bak de andre husene på gården og utformet som et enkelt loft med svalganger.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947">{{ Kilde bok | forfatter = Vreim, Halvor  | utgivelsesår = 1947 | tittel = Norsk trearkitektur | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030701013 | side = }}</ref> Gudbrandsdalen har ti bevarte loft fra middelalderen og dette er de eneste ikke-kirkelige bygg fra denne tiden. I middelalderen var tømmeret ofte rundt og sammenføyd med finndalslaft til forskjell fra senere bygg. I middelalderen var det vanlig med karakteristisk dekor på dørblad og stokkender. Loftet på Haverstad i Sør-Fron er det største loftet fra før svartedauden kom til dalen. Langloftet på nordre Marstein i Lom er et av de best holdte i Gudbrandsdalen.<ref name="Engen" /> Loftene i Gudbrandsdalen har mindre fremtredende dekorasjoner enn loft i Telemark og [[Numedal]].{{Sfn|Bugge|1990|s=13}} 

I Numedal og [[Hallingdal]] har det vært vanlig med svalganger på tre sider mens det i Telemark tradisjonelt var sval rundt hele bygningen.{{Sfn|Bugge|1990|s=19}} På Kravik i Numedal står to ''langloft'', begge skal være bygd omkring år 1300.<ref name="kvhs" /><ref>{{kulturminne|86547|Kravik søre}} </ref> På flatbygdene har loftene ofte vært rektaungulære og det har vært vanlig med trapp til svalgang på langsiden, ofte med flere innganger. I Hallingdal er ofte loftene mer kvadratiske i grunnplan, som i Setesdal og Telemark.<ref name=":8" /> 
[[File:Hanestad Vestre, Hedmark - Riksantikvaren-T115 01 0086.jpg|thumb|Loft med svalgang på en side, Hanestad i [[Rendalen]]. {{byline|Halvor Vreim, 1936}}]]
I [[Østerdalen]] ble ikke loftene brukt til matlager, bare buret eller stabburet ble brukt til mat.<ref name="Skirbekk" /> Loft med svalgang på bare én side er vanlig i [[Glåmdalen|Glomdalen]].<ref name=":0" /> [[Valdres folkemuseum]] har flere loft fra [[Valdres]] hvor [[Hoveloftet|loftet fra Uppigard Høve]] i Øystre Slidre er fra år 1200 og det eldste ikke-kirkelige trebygget i Valdres. [[Handeloftet]] var det første bygget ved museet og ble opprinnelig dokumentert i tegninger ved [[Nicolay Nicolaysen]].<ref name="Hvattum">{{ Kilde bok | forfatter = Hvattum, Harald  | utgivelsesår = 1993 | tittel = Valdres folkemuseum: førar til samlingane | isbn = 8299077982 | utgivelsessted = [Fagernes] | forlag = Valdres folkemuseum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848099 | side = }}</ref>

====Vestlandet====
Ifølge Eilert Sundt var husene på [[Vestlandet]] generelt mindre og enklere, men de forskjellige husene var av samme type og hadde samme funksjon som på [[Østlandet]].<ref name=":1">Sundt 1862/1976; side 43</ref> Loftene på Vestlandet skiller seg fra de østlandske blant annet ved at svalgangene vanligvis har bordkledning som går fra grunnen til taket, slik at bygningen fremstår som en blokk. På Vestlandet er det vanlig med svalgang i begge etasjer, og på Østlandet har det vært vanlig med svalgang i gavlen i første etasje i forbindelse med inngangsdøren.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" /> Bordkledningen helt til bakken gjør at de vestnorske loftene ikke skiller seg særlig fra øvrige bygg på gården.{{Sfn|Bugge|1990|s=13}}
[[File:Kvammetunet, Sogn Folkemuseum-3 (cropped).jpg|thumb|Kvammeloftet fra [[Borgund (Vestland)|Borgund]] i Lærdal; oppbevart på [[De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum|Heibergske Samlinger]].]]
Presten [[Hans Strøm]] skrev at på [[Sunnmøre]] hadde enhver velbygget gård både stabbur til matvarer og sengebod til gjester med vinduer og overetasje. Embetsmannen [[Hans Arentz]] skrev i 1785 at i [[Sunnfjord]] var det vanlig med stabbur og en egen sengebod; i en del tilfeller var sengeboden bygget på kjeller eller annen forhøyning og ble da kalt loft, og der ble blant annet helligdagsklærne, dokumenter, sølvtøy og andre fine metallvarer oppbevart.<ref name=":1" /> I [[Møre og Romsdal]] er det få bevarte laftebygg fra middelalderen. Det fantes en del toetasjers loft på større gårder, mens lave bygninger med soverom i første etasje ble kalt ''sengjabud'' og disse kunne et lavt lagerrom over for spekekjøtt og annen mat. Loftet på Torvikeidet i Rauma er relativt nytt og har utkraget overtasje på kortsidene samt svalgang på den ene langsiden.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019103148011|tittel=Møre og Romsdal|forlag=Gyldendal|isbn=8205091617|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1977}}</ref><ref name="SNL" /> 

På [[Voss]] er blant annet Ringheimsloftet (på indre Ringheim litt nord for [[Vossevangen]]), [[Lydvaloftet]] og [[Finnesloftet]] fra før svartedauden bevart.<ref>{{ Kilde bok | forfatter= Berg, Arne | utgivelsesår = 1989 | tittel = Norske tømmerhus frå mellomalderen | isbn = 8252913008 | forlag = Landbruksforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907671 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Arne | utgivelsesår = 1955 | tittel = Lydvaloftet på Voss i skiftande utforming | forlag = I kommisjon hos Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120108043 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kulturhistorisk vegbok | isbn = 8273260267 | forlag = Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907726 | side = 350}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjerdåker, Johannes | utgivelsesår = 1991 | tittel = Ålmenn soge for Voss | isbn = 8290622112 | utgivelsessted = xx | forlag = Voss bygdeboknemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014013105049 | side = }}</ref> Finnesloftet på Voss er datert til året 1295..<ref name=":3" /> Fjellskålnesloftet står på gården Forntun på [[Osterøy (øy)|Osterøy]] og ble flyttet dit i 1687 fra Seim i [[Lindås]] der det ble bygget i 1656. Fortidsminneforeningen demonterte og lagret loftet i 1892 og gjenreiste det på Forntun i 1950.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Strand, Odd | utgivelsesår = 1980 | tittel = Gamle hus på Vestlandet | forlag = Bergens tidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017092205017 | side = }}</ref> Fjellskålnesloftet har tre etasjer: bu under, loft og kornlem over. Det er oppført i grovt tømmer og kledd med panel utvendig.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vatle, Leif | utgivelsesår = 1981 | tittel = Forntun | forlag = Skulestyret | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020408139 | side = }}</ref> 

Kvammeloftet fra Nedre Kvamme på [[Borgund (Vestland)|Borgund]] i [[Lærdal|Lærdalen]] er et av få bevarte loft i Sogn. Det ble bygget omkring 1510 (første etasje har middelaldersk preg) og andre etasje er fra 1745. Første etasje var opprinnelig en liten sengebod og andre etasje ble tilføyd med flere veggfaste senger. Trappen til svalgangen i overetasjen er skjermet av et eget lite utstikkende tak. Kvammeloftet er flyttet flere ganger og oppbevares på [[De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum|Heibergske samlinger]]. På Hegg i Lærdal sto også et loft.<ref>{{Kilde www|url=https://misf.no/de-heibergske-samlinger/kunnskap/restaurering-av-kvammeloftet|tittel=Restaurering av Kvammeloftet {{!}} De Heibergske Samlinger|besøksdato=2025-07-12|språk=no|verk=Musea i Sogn og Fjordane}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017092205017|tittel=Gamle hus på Vestlandet|forfatter=Strand, Odd|forlag=Bergens tidende|utgivelsesår=1980|utgivelsessted=Bergen|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004050|tittel=Mellom øst og vest|forfatter=Lindstrøm, Claus|forlag=[Alvheim & Eide]|utgivelsesår=2002|isbn=8290359675|utgivelsessted=Bergen|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101008054|tittel=Lærdal og Borgund|forfatter=Laberg, Jon|forlag=Grieg|utgivelsesår=1938|utgivelsessted=Bergen|side=}}</ref>

Eilert Sundt besøkte blant annet [[Ryfylke]] i 1860, hvor bygningstypen loft hadde vært vanlig mens det fremdeles var røykstuer i bruk.<ref name=":1" />

==== Trøndelag ====
Det er få skriftlige kilder om gårdsbebyggelsen i [[Trøndelag]] i middelalderen. Trolig fantes det ikke loft med utkraget svalgang som på Østlandet, men bygningshistoriker Arne Berg antar at det fantes toetasjers laftede bygg med utvendig trapp.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060208035|tittel=Middelaldergården i Trøndelag|forlag=Stiklestad nasjonale kultursenter|isbn=8291350043|utgivelsessted=Verdal|side=|utgivelsesår=2003}}</ref> Skifteprotokoller og tingbøker fra [[Stjørdal]] på 1700-tallet nevner frittstående, toetasjes «sengestuer», som regel på store gårder, som svarer til bygningstypen loft sør for Dovre.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Berg, Arne|år=1972|artikkel=Byggjeskikken|redaktør=Leirfall, Jon|tittel=Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|bind=I, del III|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=7–18}}</ref> [[Trønderlån|Trønderlåna]] er den typen våningshus som preger Trøndelag og fremsto som bygningsform rundt år 1800, og oppsto ved at eldre, mindre bygninger har blitt satt sammen. Da [[Åre (ildsted)|åren]] eller [[Røykovn|røykovnen]] ble erstattet av ildsted med skorstein rundt 1700 ble det etterhvert vanlig med loft over stuen og med bolighus i to fulle etasjer. I tillegg til stuen med ildsted kan det ha vært frittstående toetasjers «sengestue» som senere ble knyttet sammen til lang, smal lån. Sengestuer er i eksisterende bygg en integrert del av låna; de kalles også «finstue», «nystue», «storstue» og annet.<ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102907158|tittel=Trønderlåna|forfatter=Dahle, Kolbein|forlag=Samlaget|isbn=8252165621|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2005}}</ref> Trolig skjedde utviklingen mot et stort hus med flere funksjoner så tidlig at loftene raskt ble uaktuelle som selvstendige bygg. Det var vanlig med et fint innredet rom i andre etasje i låna som i det østlandske loftene.<ref name=":8" />

==Opphav og utvikling==
[[Fil:Stabbur_in_Setesdal_abt_1890.jpg|thumb|right|Loft på en gård i Setesdal, fotografert i 1890.]]
[[Fil:Finnesloftet002.jpg|thumb|Finnesloftet på Voss har en uvanlig kombinasjon av laft i underetasjen og stavverk i overetasjen. Det har 115 m<sup>2</sup> grunnflate som er uvanlig stort for et bevart middelalderloft.<ref name="Gjerder" />{{rp|26}} {{Byline|PerPlex}}]]
[[Fil:Rygnestadtunet02.jpg|thumb|Rygnestadloftet. {{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:Kravikloftet.jpg|thumb|Loft på gården Søre [[Kravik]] i [[Numedal]].]]
Trolig er bygg i to etasjer en kulturimpuls fra utlandet, importert til norske byer som videre har spredt seg til bygdene. Bygninger med rom til oppbevaring i første etasje og beboelse med soveplasser i etasjen over eksisterte både i utlandet og i norske byer.<ref name=berg/> 

På 1200-tallet ble loftet vanlig på storgårder i Norge.<ref name="kvhs" /> Loftet som bygning var trolig fullt utviklet i [[middelalderen]]. Sagaene tyder på at det er en gammel bygningstype: For eksempel i 1183 befant [[Magnus Erlingsson|kong Magnus]] seg i Bergen i det som trolig var et loft da han ble overrasket av kong Sverre (ifølge [[Sverres saga]]).<ref name="Bugge" /><ref name="Gjerder" /> Snorres fortelling [[Fjolne]]s død i kong Frodes gård foregikk i et loft med flere rom. De var forbundet med en sval hvor det det var dør til hvert rom.<ref name="kulturhistorisk" />{{rp|673}} Ifølge [[Olav den Hellige]]s saga overnattet Olav i [[Lom]] på gården Nes der han sov i et loft.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081720007|tittel=Snorres kongesagaer|forfatter=Snorri Sturluson (ca. 1178-1241), oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1969}}</ref> [[Gulatingsloven]] nevner bur, men ikke loft.<ref name="Bugge" /><ref name="Gjerder" /> Loftets høye status bekreftes av flere dokumenter fra middelalderen, som er undertegnet og beseglet i et loft.<ref name="kvhs" /> På bakgrunn av dette antas det at bygningstypen fantes på bygdene fra rundt år 1100.<ref name="kulturhistorisk" /> 

Det største antallet bevarte loft fra middelalderen ble oppført i hundreåret før [[svartedauden]] (1300), særlig i Telemark og Numedal, samt i Setesdal, Hallingdal og Valdres. Det finnes enkelte på Vestlandet.<ref name="kulturhistorisk" /> Fra Svartedauden (rundt 1349) til midt på 1500-tallet er det ikke sikkert påvist bevarte bygg.{{Sfn|Bugge|1990|s=19}} Mange middelalderloft fikk fornyet sval på 1600-1700-tallet trolig på grunn av forfall.{{Sfn|Bugge|1990|s=21}}

Bugge og Norberg-Schulz antok at tohøyders bygg kan ha blitt vanlig da stuen ble bolig: Det ble da behov for gjesterom og rom til høytidelige bruk.{{Sfn|Bugge|1990|s=13}} Arkitekt [[Halvor Vreim]] antok at de eldste loftene er blitt til ved at en lav bygning har blitt påbygd en etasje. I middelalderen sto loftene vanligvis på steiner eller en grunnmur og ble kalt ''jarloft''. Loft bygd over en kjeller ble kalt kjellerbuloft. På 1600- og 1700-tallet ble det vanlig å sette loftene (også eksisterende) på korte stolper (stabber) i hvert hjørne, slik at de ble frie for mus og dessuten sto tørt og luftig.<ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" />

De mest forseggjorte loft og bur er fra middelalderen og fra 1600- og 1700-tallet, ifølge Vreim, men han mente at materialene og tømringen var bedre i middelalderen. I mange bygder ble både loft og bur fortsatt bygget på 1800-tallet.<ref name=":5" />

===Lafting===
Lafteteknikken ble trolig innført fra Øst-Europa og fortrengte stavbygde hus først på Østlandet i løpet av middelalderen. Lafteverk forutsetter rettvokst tømmer og var derfor mest utbredt i områder med [[barskog]]. I store deler av Europa vokser overveiende [[løvskog]], og der beholdt man det forhistoriske stavverket, men uviklet det videre til [[bindingsverk]]. I skogfattige strøk ble det hovedsakelig brukt [[murverk]] eller utmurt bindingsverk til husbygging. På de [[Storbritannia|britiske øyer]] er derfor lafteverk ukjent, som på det meste av det europeiske kontinent.<ref name="Bugge" /> 

Laftebygging ble videreført i Europas fjell- og skogsområder og ble i Norge brukt helt opp til moderne tid. Mens stavverk blir glissent når treet tørker og krymper, holder laftevegger seg tette ved at alle deler siger parallelt. Øks var stort sett det eneste verktøyet brukt ved tradisjonell lafting.<ref name="Bugge" /> Stavteknikken, særlig i stavkirkene, ble brukt i flere hundre år etter at lafting var innført i Norge. De første laftede kirkene ble oppført rundt år 1500.<ref name="Engen1992">{{Kilde bok | forfatter = Engen, Arnfinn  | utgivelsesår = 1992 | tittel = Freda hus og gardstun i Gudbrandsdalen | isbn = 8290439660 | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = Thorsrud | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071908128 | side = }}</ref>

Det er flere kjente tilfeller der underetasjen er fra middelalderen og overetasjen fra etter reformasjonen, og den yngste etasjen er da laget etter mål av den eldste. Avstanden i tid er i noen tilfeller så stor at tømrerne ikke har hatt noe med hverandre å gjøre. Underetasjen er som regel eldst, men det er også tilfeller der overetasjen er eldst. Dateringen er gjort blant annet på grunnlag av lafteteknikken i hjørnene (også kalt ''nov''). I noen tilfeller skiller de to etasjene seg ved at stokkene er grovere i den ene etasjen, som regel underetasjen. Av 178 toetasjes bygninger som bygningshistoriker [[Arne Berg (bygningshistoriker)|Arne Berg]] undersøkte, hadde om lag halvparten tydelig forskjell i tømrerarbeidet (hvordan stokkene var hogget til). Finnesloftet på Voss er særegent ved at overetasjen er gjort i stavverk (stående treverk; samme teknikk som i [[Stavkirke|stavkirkene]]) på en underetasje av liggende tømmer.<ref name="Berg1998" /><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708039|tittel=Finnesloftet på Voss: til gjestebod eller gilde?|forfatter=Berg, Arne|forlag=Fortidsminneforeningen|serie=Fortidsminner ; 34|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1951}}</ref>

===Svalgang===
Ifølge arkitekt [[Halvor Vreim]] er ordningen med svalgang kopiert fra sørlige strøk, der de tjente til å skape skygge under sterk sol. Vreim var i tvil om den praktiske nytten av en trekkfull svalgang i norsk klima.<ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" />  Historikeren [[Gerhard Schøning]] så i 1775 et loft på Gryting i [[Lom]] med tre etasjer, hvor den nederste var nesten nedråtnet. Gryting-loftet hadde svaler med dører til rommene og dørene var runde i overkant og prydet med utskjæring.<ref name="kulturhistorisk" /> 

På 1700- og 1800-tallet ble det vanlig å bygge en sval foran inngangspartiet i gavlveggen, slik at trappen kom innendørs bak en vegg i samme plan som fronten på loftssvalen.<ref name="Bugge"/><ref name="Vreim1947">{{ Kilde bok | forfatter = Vreim, Halvor  | utgivelsesår = 1947 | tittel = Norsk trearkitektur | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030701013 | side = }}</ref> På Østlandet ble det på 1700–1800-tallet vanlig å sløyfe svalgangene rundt loftet, og veggene i loftsetasjen ble i stedet utkraget. I Numedal og Hallingdal har loft fra 1800-tallet ofte fremskytende tømmervegger i overetasjen i stedet for sidesvaler.<ref name="vestnordisk" />

=== Stue og loft ===
Det var ikke mulig å ha overetasje i [[årestue]]r eller [[røykstue]]r, og før skorsteinen ble innført, var oppvarmede bygg vanligvis på én etasje. Loftet var da gårdens eneste bygning med mer enn én etasje. På slutten av 1700-tallet ble det på Østlandet vanlig med stuebygninger i to etasjer og til dels med svalgang foran begge etasjer og  trapp i svalen.<ref name="kulturhistorisk" /><ref name="Bjerke" /><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Bygdehistorie for Tingvoll og Straumsnes | utgivelsessted = Tingvoll | forlag = Bygdeboknemnda | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030648523 | side = }}</ref><ref name="Engen1992" /> Da gårdens hovedbygning fikk to etasjer eller mer, mistet loftene som særskilt hus sin funksjon.<ref name="Skirbekk" /> Det er bevart enkelte loft i Østerdalen, og de kalles der bu. Loft fantes også på gårdene på flatbygdene. På [[Romerike]] var det på 1700-tallet vanlig med både loft og stabbur, men loftene er senere forsvunnet og blitt erstattet av moderne hovedbygninger.<ref name="Hjulstad" /> 

På 1700-tallet ble det vanlig å sette loftene på stabber eller stolper, samtidig begynte bruksmåten å endre seg ved at loftene sjeldnere ble brukt som soverom eller gjesterom. Stuebygningene ble i større grad brukt som soverom og gjesterom, og loftene ble etterhvert rene lagerrom, særlig for mat, og de ble etterhvert ofte omtalt som stabbur.<ref name="Berg1998" />

Det er ikke bevart middelalderske loft med ildsted, men blant andre et loft på Oppheim ([[Voss]]) fra 1600-tallet er konstruert med tanke på ildsted i overetasjen. Skriftlige kilder tyder på at det i middelalderen fantes loft med ildsted.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600013|tittel=Norske tømmerhus frå mellomalderen. Bind 2 : Hus for hus : i Buskerud, Vestfold og Oppland|forfatter=Berg, Arne|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252913784|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> Loft med ildsted omtales også som loftstuer (loftstover).<ref name="Vage" /> I [[Romsdal]] og på Sunnmøre omtales toetasjers bolighus med ildsted og skorstein som loftstuer, i kontrast til lave røykstuer med eller uten skorstein; disse to var ofte sammenbygd til et langstrakt bygg med høy og lav del.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021004027|tittel=Byggeskikk i Romsdal|forlag=Romsdalsmuseet|utgivelsessted=Molde|side=|utgivelsesår=1999}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011900021|tittel=Hus og husbygging i Romsdalen|forfatter=Stokke, Løve|forlag=Romsdalsmuseet|isbn=8290251610|utgivelsessted=Molde|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> 

På 1700–1800-tallet forekom det (særlig på Jæren og nordover på Vestlandet) at loft og enetasjes stue ble satt sammen til et langstrakt bygg med tak i to høyder. Dette var teknisk sett to uavhengige byggverk  som kunne fornyes hver for seg. Senere (fra midten av 1800-tallet) kunne loftet (også kalt nystue) få oppvarming i form av ettermontert jernovn. Lenger nord kan [[trønderlån]] og [[romsdalslån]] ha oppstått på lignende måte ved at toetasjers bygg har blitt satt sammen i lengden.<ref name="vestnordisk" /><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112700002|tittel=Røykstova: bustad gjennom tusen år|forfatter=Lærum, Ole Didrik|forlag=Universitetsforlaget|isbn=8200210448|side=|utgivelsesår=}}</ref>

=== Loft i byene ===
En laftet bygning skadet i brannen i Bergen i 1248 er undersøkt arkeologisk og er det eldste sikkert daterte byhus i Norge. Huset var et loft med svalgang langs overetasjen (som de bevarte loftene på bygdene), men med inngang på siden fordi husene på [[Bryggen]] sto tett på rekke med gavlene mot hverandre.<ref name="Hauglid1980" /> Noen av bodene på Bryggen er beslektet med langloftet ved at det er innredet rom til beboelse i overetasjen. Rommene i overetasjen forbindes med svalganger (i stedet for dører direkte mellom rommene), og etasjene forbindes av utvendige trapper mellom svalgangene.<ref name="vestnordisk" /> Skriftlige kilder omtaler loft på [[Bryggen]] og på [[Strandsiden]] i Bergen før [[svartedauden]].<ref name="kulturhistorisk" />

[[Kunsthistoriker]] og [[riksantikvar]] [[Roar Hauglid]] antok at loftet som bygningstype utviklet seg i byene for å utnytte begrenset tomteareal, og at svalgangen i overetasjen trengtes for å få trappen under tak og som «korridor» til rommene i loftsetasjen. Han antok at buret er en eldre bygningstype blant annet fordi det til forskjell fra loftet er omtalt i de gamle lovene. Hauglid viser til at flere loft i Telemark har blitt til ved at et eksisterende bur har blitt løftet opp på en ny underbygning med utstikkende laftestokker som bæring for svalgangen.<ref name="Hauglid1980">{{Kilde bok | forfatter = Hauglid, Roar  | utgivelsesår = 1980 | tittel = Laftekunst: laftehusets opprinnelse og eldste historie | isbn = 8209018507 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyers forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071005042 | side = }}</ref> [[Per Gjærder]], professor i kunsthistorie, antok at de tårnlignende vingeloftene i Setesdal og Telemark er beslektet med kontinentale boligtårn som hadde forråd i underetasjen, beboelse i overetasjen og en omløpsgang i reisverk i en krans under takutstikket.<ref name="vestnordisk" />

===Norden===
I [[Dalarna]] og [[Uppland]] i Sverige er bygningstypen med to etasjer og svalgang omtalt som loft kjent fra sen middelalder. Betegnelsen på eldre svensk var ''lopt'' eller ''loft''. Det fortelles at kong [[Gustav Vasa]] gikk opp på en svalgang for å holde en tale under sitt besøk i Dalarna i 1528.<ref name="kulturhistorisk" /> 

I Danmark er ikke loftsbygninger bevart, men skriftlige kilder tyder på at de kan eksistert i middelalderen og særlig var knyttet til store gårder. På [[Bornholm]] fantes det bygninger av typen loft (også omtalt som trappehus), særlig på fornemme gårder.<ref name="kulturhistorisk" />{{rp|676}} 

På [[finsk]] er ordet lånt fra svensk og har blitt til ''lutti'' eller ''luhti'' (av [[Finlandssvensk|finlandsvensk]]: ''lupt''). Skriftlige kilder viser at bygningstypen fantes i senmiddelalderen i Finland (blant annet beskrevet som «sengebod med to innganger nemlig over og under samt underliggende bod uten varme»).<ref name="kulturhistorisk" />{{rp|676}}

===Europa ellers===
[[Fil:Hórreo de Las Bodas, León (España).jpg|thumb|Hórreo i León i Spania. ]]
[[File:Hda gammelgård 110803 (3).jpg|thumb|Loft med fire rom, 1600-tallet [[Dalarna]] ([[Sverige]]), nå ved [[Hedemora gammelgård]] museum.]]
[[Fil:Maria Saal Freilichtmuseum Ledererkasten West-Ansicht 13092016 4262.jpg|thumb|Stabbur eller loft på [[Kärntens friluftsmuseum Maria Saal]] i Østerrike ]]

Loft eller stabbur av lignende utforming og med samme funksjon på gården er kjent i Sentral-Europa og i de nordlige [[Spania]] og kan være en gammel germansk bygningstype (tysk: ''Speicher'', spansk ''horreo''). I [[Alpene|Alpeområdet]] (Sveits, Østerrike) samt i Sør-Tyskland har slike ''Speicher'' oppført i laftet tømmer vært i bruk til moderne tid og er påfallende like norske loft og stabbur. I Sveits finnes en del to- og tre-etasjers forrådshus av laftet tømmer med utkraget svalgang med stående bordkledning.<ref name="Hauglid1980" /><ref name="Bugge" /><ref name="Gjerder" /> 

Bortsett fra spredte eksempler i Sverige og de baltiske landene, finnes vengjeloft av samme type som i Norge først og fremst i alpeområdet. I [[Russland]] finnes, eller fantes, det lagerbygninger av lignende utforming som norske langloft.<ref name="Hauglid1980" /><ref name="Bugge" /><ref name="Gjerder" /> I [[Latvia]] finnes det forrådsbygg av vingelofttypen med laftet første etasje og stavverk i overetasjen på samme måte som Finneloftet.<ref name="Gjerder" />{{rp|25}}  

Kulturhistorikeren Per Gjærder antok at fjellområdene i Europa har dannet et slags reservat for denne hustypen. Han mente at forklaringen på at så like hus finnes på så adskilte steder, må være at de tidligere var utbredt.<ref name="Gjerder" />{{rp|15-16}} 

På kontinentet var løsningen med å sette loft og bur på stabber eller stolper i bruk lenge før den kom i bruk i Norge på 1700-tallet.<ref name="Bugge" /><ref name="Gjerder" />[[Fil:Magnus Erlingssons saga-Birkebeinarane-Werenskiold.jpg|mini|«Birkebeinane fylte garden og kringsette loftet» (fra [[Magnus Erlingsson]]s saga). [[Erik Werenskiold]]s fremstilling av hendelsen i 1899-utgaven av ''[[Heimskringla]] ''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Snorri Sturluson, Didrik Arup Seip mfl.  | utgivelsesår = 1979 | tittel = Noregs kongesoger | isbn = 8252108903 | isbn = 8252108946 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015081208069 | side = }}</ref>]]

== Stedsnavn ==
I mange gårdsnavn inngår stavelsen ''loft'' som en del av navnet, for eksempel Loftsbø, Loftstad og Lofthus. Hilmar Stigum antar at dette skyldes at gårder med loft var synlige, og loftet ble et kjennemerke for enkelte gårder.<ref name=kvhs/> Slike navn kan ha kommet til ved deling av en gård i flere bruk, der bruket med loft ble uthevet i navnet. På Voss er det gamle navnet ''Hvítheimr'' forsvunnet, mens navnene Øftshus, Lofthus og Lirhus er igjen.<ref name="kulturhistorisk" />{{rp|676}} ''Lofthus'' finnes i Oslo og i Hardanger, ifølge Norgeskart.no. ''Loftsgård'' finnes i Sel i Gudbrandsdalen og Tokke i Telemark, mens ''Loftrød'' finnes både på Nøtterøy og i Sandefjord.

== Se også ==
* [[Bygningene i friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bugge">{{ Kilde bok | forfatter = Bugge, Gunnar | utgivelsesår = 1990 | tittel = Stav og laft i Norge | isbn = 8275320038 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk arkitekturforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110120010 | side = }}</ref>

<ref name="Engen">{{ Kilde bok | forfatter = Engen, Arnfinn  | utgivelsesår = 1994 | tittel = Våre vakre hus: Gudbrandsdalen = Beautiful houses in Norway | isbn = 8291399018 | utgivelsessted = Oslo | forlag = ARFO | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122006059 | side = }}</ref>

<ref name="Gjerder">{{ Kilde bok | forfatter = Gjærder, Per | utgivelsesår = 1952 | artikkel = Norske sove- og forrådshus sett i europeisk belysning |  tittel =  Universitetet i Bergen. Årbok 1952 | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072108095 | side = }}</ref>

<ref name="kulturhistorisk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1965 | tittel = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Bind 10. | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053048004 | side =673-676 | artikkel = Loft (Norge) | forfatter = Hilmar Stigum }}</ref>

<ref name="Skirbekk">{{ Kilde artikkel | utgivelsesår = 1971 | forfatter=Skirbekk, Håvard |tittel =Loft og høgstuer. Nemningsbruk og bygningsskikk i Austlandsområdet |publikasjon= Heimen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015061682059_001   | hefte = 3 | side = 353ff}}</ref>

<ref name="vestnordisk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Vestnordisk byggeskikk gjennom to tusen år: tradisjon og forandring fra romertid til det 19. århundre | isbn = 8290215398 | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Arkeologisk museum i Stavanger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070900009 | side = }}</ref>

<ref name="Aall">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1921 |redaktør = [[Hans Aall]] mfl| serie = Norske bygder; 1 | tittel = Setesdalen | forlag = Cammermeyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061948024 | side = 142–199| forfatter = Gisle Midttun | artikkel = Gardar, hus og husbunad }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Sundt, Eilert | utgivelsesår = 1976 | serie = Verker i utvalg; 6 | tittel= Om bygnings-skikken på landet i Norge | isbn = 8205082049 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020082548500 }} Boka først utgitt 1862
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Kristofer Visted]] og [[Hilmar Stigum]] | utgivelsesår = 1971 | tittel = Vår gamle bondekultur. Bind 1 | isbn = 8202033373 | isbn = 8202077095 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120808000 | side = 115–126 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Arne Berg (bygningshistoriker)|Arne Berg]] | utgivelsesår = 1989 | tittel = Norske tømmerhus frå mellomalderen. B. 1 : Allment oversyn | isbn = 8252913008 | forlag = Landbruksforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907671 | side = 174–208}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Bugge, Gunnar og Christian Norberg-Schulz| utgivelsesår = 1990 | tittel = Stav og laft i Norge | isbn = 8275320038 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk arkitekturforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110120010 | ref={{SfnRef|Bugge1990}} }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{anbefalt}}

[[Kategori:Byggverk i Norge]]
[[Kategori:Arkitektur]]
[[Kategori:Norsk trearkitektur]]
[[Kategori:Loft| ]]