Redigerer Loft

{{omhandler|bygningsdelen|en tradisjonell norsk bygningstype i to etasjer|loft (bygning)}}
[[File:The Attic to House of Seven Gables, Salem, Mass (NYPL b12647398-74662).tiff|thumb|Uinnredet loft, Salem, Massachusetts.]]
'''Loft''' er den øverste delen av en bygning rett under taket.<ref>https://naob.no/ordbok/loft</ref> Loft kan fungere som egen beboelig etasje, som et lager, eller som uinnredet tomrom.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bakken, Kjell | utgivelsesår = 1991 | tittel = Byggetegning for tekniske tegnere: lærebok | isbn = 8258507826 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Yrkesopplæring | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101300116 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hauge, Tor M. | utgivelsesår = 1991 | tittel = NKI Vaktmesterskolen: byggeteknikk | isbn = 8256226560 | utgivelsessted = Bekkestua | forlag = NKI | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082200001 | side = }}</ref>
[[File:Loft Conversion by Nu Projects.png|thumb|Loft innredet til soverom.]]
I eldre [[byggeskikk]], før bolighus fikk ildsteder som [[ovn]] eller [[peis]] med lukket [[pipe]] over [[tak]], var boligdelen åpen til oppunder taket, og røyken fra åpen ild fant veien ut gjenom en [[ljore]] i taket eller en åpning i [[telt]]et.<ref name=Nesholen>{{Kilde bok|forfatter=Nesholen, Birger|år=1992|tittel=Livet på Finnskogen|utgiver=Finnetunet|isbn=82-91208-01-8}}</ref> Da fantes bare første etasje og ingen annen etasje, og heller ikke noe adskilt loft. Ordet ''loft'' betegnet da bare uoppvarmede [[loft (bygning)|bygninger i to etasjer,]] hvor underetasjen var ei [[bu]] brukt til å lagre mat, og overetasjen et sovested for gjester, helst om sommeren.  

Da byggemåten med [[Åre (ildsted)|åre]] eller [[røykovn]] ble avløst av boliger med peis eller [[jernovn]] tilknyttet [[skorstein]], ble ljoren stengt og huset fikk lys gjennom glass[[vindu]]er. Slike hus ble blant annet kalt skorsteinstuer, glasstuer eller klarstuer.<ref>[http://www.maihaugen.no/no/handverksnett/Arringdateringer/En-byggeskikk-i-endring/ Maihauge: Byggeskikk i endring]{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }} lest 3. april 2013.</ref><ref>Moe, Anne Kristin: Inne i en 1700-talls årestue. ''Museumsbulletinen'', nr 82(3), 2016.</ref><ref name="Munksgaard">Munksgaard, Jan Henrik: Byggeskikkene - litt av hvert av mange sorter. ''Møre og Romsdal'', redigert av Pio Larsen. Oslo: Gyldendal, 1977.</ref> Med skorstein kunne stuen få himling, hus få flere etasjer og et adskilt loft oppunder taket.<ref name=Vreim>{{Kilde bok|forfatter=Vreim, Halvor|år=1947|tittel=Norsk trearkitektur|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal}}</ref><ref>[http://www.kulturminnefondet.no/content/1146222420/Roykstove-Strandastove-pa-Overvoll Bilde av røykestue på Stranda hos Kulturminnefondet] {{Wayback|url=http://www.kulturminnefondet.no/content/1146222420/Roykstove-Strandastove-pa-Overvoll |date=20160304133547 }}, lest på nett 3. april 2013.</ref> Ordet ''loft'' endret betydning, særlig i byene. Øverste etasje i et bolighus kunne kalles loftsetasjen, og over loftsetasjen kunne man ha et ''overloft''. Loftet ble nå en etasje i et større hus, mens middelalderens loft var en bygning. Ofte ble loftet utnyttet som [[soverom]], gjerne ett i hver [[gavl]], og forøvrig som lager. Beboelsesloft kunne også utstyres med kvister eller [[ark (tak)|ark]]er, eller med skråstilte takvinduer. Loft uten vegger på husets langside, trengte slike løsninger for å lage beboelige rom annet enn i gavlene. Jo brattere takfall, desto større bruksmuligheter på loftet. Brukbarheten ble betydelig bedre dersom loftet fikk vegger i menneskehøyde, eller bare knevegger.

I bygårder (perioden 1850–1950) var det gjerne et stort åpent loft over boligetasjene. Loftet ble ofte benyttet til klestørk (''tørkeloft''). Her var det god gjennomlufting, og varmen fra etasjene under steg opp. Loftet kunne også brukes til boder for lagerformål (''bodloft'' eller ''roteloft''). 

Fra kunsthistorien vet vi at loftsatelier med nordvendt vindu var ønskedrømmen for kunstmalere, spesielt i sydligere land, der vinterkulda ikke var så plagsomt kald som her nord. De første [[fotograf]]ene foretrakk også atelier av denne type med store vinduer. 

Et loft over en stall eller [[fjøs]] i et uthus kalles for trevet. Stuer i noen bygder fikk i stedet for eller i tillegg til loftsrom soveplasser på en åpen hylle under stuetaket, kalt ''hjall'', ''tarr'' eller [[hems]] (av [[Hemsedal]])<ref>Flaten, Hans (1914): ''Hemsedal 1814-1914'', Hemsedal kommunes forlag, s. 169.</ref>

Nyere bolighus med liten takvinkel har ''krypeloft'' eller ''smygeloft''.

I storbyene er det blitt vanlig å innrede tidligere tørkeloft i gamle bygårder til boligformål. Dette kan komme i konflikt med [[brannforskrift]]ene.

Betegnelsen ''loft'' brukes også om [[loft (bygning)|en bygningstype]] og om tak (innvendig) i et rom. Ordet kommer av norrønt ''lopt, loft'' som også kunne bety ''[[luft]]'' eller luftlag. Ordet er i norrønt relatert til å være i høyden eller løftet opp.<ref>De Caprona, Y. (2013). ''Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet''. Kagge.</ref><ref name="Hegstad">{{ Kilde bok | forfatter = Hægstad, Marius | utgivelsesår = 1909 | tittel = Gamalnorsk ordbok: med nynorsk tyding | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110206047 | side = }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Rom}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Boligbygninger]]
[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Rom]]